Indre krefter

Question 1

Hva er en midthavsrygg?

Kom med eksempel(er)

Answer 1

En midthavsrygg er en lang undersjøisk fjellrygg som reiser seg 1–3 km over den omgivende havbunnen, for eksempel i Atlanterhavryggen i Atlanterhavet.

Question 2

Hva menes med “bergartenes kretsløp”?

Answer 2

Bergartenes kretsløp beskriver hvordan bergarter, og løsmasser, endres og omdannes over tid gjennom prosesser som erosjon, forsteining, temperatur, trykk og smelting. Det finnes tre hovedtyper bergarter: magmatiske, sedimentære og metamorfe, og de kan transformeres mellom disse tilstandene gjennom naturlige prosesser.

Question 3

Hva er jordskorpa?

Answer 3

Jordskorpa er den ytterste, faste delen av jorden. Den består av kontinentalskorper og havbunnsskorper, og utgjør det ytterste laget av planeten vår.

Question 4

Hva er mantelen?

Answer 4

Mantelen består av bergarter som ligger mellom jordskorpen og jordens ytre kjerne. Den deles inn i to hovedsoner:

Den øvre mantelen, som inkluderer den stive delen av litosfæren og den myke astenosfæren, hvor bergartene er delvis smeltet og beveger seg sakte.
Den nedre mantelen, som er mer fast på grunn av høyt trykk, men som fortsatt er varm nok til at materialene kan flyte sakte.

Question 5

Hva er magma?

Answer 5

Magma er bergartsmelte som befinner seg under jordens overflate. Når magma bryter ut på overflaten gjennom vulkaner, kalles det lava.

Question 6

Hva er et magmakammer?

Answer 6

Et magmakammer er et underjordisk hulrom fylt med magma, som ligger under en vulkan. Magmaet kan stige opp til overflaten under et vulkanutbrudd.

Question 7

Hva er litosfæren?

Answer 7

Litosfæren er den faste, ytre delen av jorden, som inkluderer både jordskorpa og den øvre delen av mantelen. Den er delt opp i plater som beveger seg over astenosfæren.

Question 8

Hva er astenosfæren?

Answer 8

Astenosfæren er det øverste laget av mantelen som ligger under litosfæren. Den er myk noe som gjør det mulig for litosfæreplatene å bevege seg.

Question 9

Hva var Pangea?

Answer 9

Pangea var et superkontinent som eksisterte for rundt 300–200 millioner år siden. Det besto av alle jordens nåværende kontinenter samlet i én stor landmasse.

Question 10

Hva betyr konveksjon?

Answer 10

Konveksjon er overføring av varme gjennom væske eller gass. I jordens mantel skjer konveksjonsstrømmer når varmere, materialer med lavere tetthet stiger, mens kaldere, materialer med høyere tetthet synker. Dette er en av grunnene til platebevegelsene.

Question 11

Hva er en subduksjonssone?

Kom med eksempel(er)

Answer 11

En subduksjonssone er et område hvor en tektonisk plate synker ned under en annen plate og inn i mantelen. Når den gjør dette trekker den resten av platen ned med seg. Dette er en annen grunn til platebevegelsene. Dette kan danne vulkaner og fjellkjeder. Eks. Andesfjellene.

Question 12

Hva er en søylestrøm/hot spot?

Kom med eksempel(er)

Answer 12

En søylestrøm (hot spot) er en strøm av varmt materiale fra mantelen som kan danne vulkaner midt på en tektonisk plate, ikke bare langs plategrensene. Hawaii-øyene er et eksempel på vulkaner dannet over en søylestrøm.

Question 13

Forklar vulkanisme.

Answer 13

Vulkanisme er prosessen der magma, faste stoffer og gasser fra jordens indre når overflaten gjennom vulkanutbrudd.

Question 14

Hva er et krater?

Answer 14

Et krater er et sirkulært hull i bakken med bratte sider. Et krater kan dannes etter et vulkanutbrudd når magmaen er sluppet ut, eller av et meteornedslag.

Question 15

Hva er en skjoldvulkan?

Kom med eksempel(er)

Answer 15

En skjoldvulkan dekker ofte store arealer, men blir som regel ikke høye. De er ganske flate ettersom at utbruddene sjeldent er eksplosive og at lavaen er såpass tyntflytende. Eks. Island

Question 16

Hva er en stratovulkan?

Kom med eksempel(er)

Answer 16

En stratovulkan er en høyt, bratt vulkan bygd opp av vekslende lag av lava og vulkansk materiale. Disse vulkanene er typiske for subjunksjonssonene. Eks. Etna på Sicilia i Italia.

Question 17

Hva menes med begrepet landform?

Kom med eksempel(er)

Answer 17

Landform er formen på et område av jordoverflaten som enten er dannet på naturlig måte av geologiske prosesser eller kunstig etter større menneskelige inngrep.

Eks. sletter, fjorder og fjell el. hauger, daler og skråninger.

Question 18

Hva menes med havbunnsspredning?

Answer 18

Havbunnsspredning er prosessen der ny havbunn dannes ved midthavsrygger når tektoniske plater beveger seg fra hverandre, og magma stiger opp og størkner til ny havbunn.

Question 19

Hva er en forkastning?

Answer 19

En forkastning er en sprekk eller brudd i jordskorpen der to deler av berggrunnen har beveget seg i forhold til hverandre. Denne bevegelsen kan være horisontal, vertikal eller en kombinasjon, og det er ofte langs forkastninger at jordskjelv oppstår når spenninger i jordskorpen frigjøres.

Question 20

Hva er et episenter?

Answer 20

Et episenter er det punktet på jordoverflaten som ligger rett over hyposenteret.

Question 21

Fortell om landhevingen etter siste istid.

Answer 21

Landhevingen etter siste istid refererer til at landmasser som tidligere var trykket ned av vekten av isbreer, gradvis har hevet seg etter at isen smeltet. I Norge for eksempel er det deler av landet som stiger mer enn andre dette gir oss jordskjelv i Norge.

Question 22

Hva er mineraler?

Answer 22

Mineraler er faste stoffer som er bygd opp av ett eller flere grunnstoffer.

Question 23

Hva er størkningsbergarter /magmatiske bergarter?

Kom med eksempel(er)

Answer 23

Størkningsbergarter eller magmatiske bergarter dannes når magma størkner eller krystalliseres. Dette skjer enten i jordskorpen i magmakammer (dypbergarter), på vei til overflaten i ganger (gangbergarter) eller på jordoverflaten (dagbergarter). Disse bergartene kan variere i tekstur og kjemisk og mineralogisk sammensetning, men de kjennetegnes ofte ved korn og prikker i steinen. De vanligste magmatiske bergartene er gabbro, granitt og syenitt.

Question 24

Hva er avsetningsbergarter/ sedimentære bergarter?

Kom med eksempel(er)

Answer 24

Avsetningsbergarter eller sedimentære bergarter dannes ved at løsmasser avsatt i havet eller land blir kittet sammen til faste bergarter. Eks. Leire blir til leirestein og skifer, sand blir til sandstein.

Question 25

Hva er omdannede/ metamorfe bergarter?

Kom med eksempel(er)

Answer 25

Omdannede eller metamorfe bergarter er sedimentære eller magmatiske bergarter som har blitt utsatt for lavere eller høyere trykk- og/eller temperaturforhold. Nye mineraler dannes av de gamle, og bergartene kan bli seende ut på en helt annen måte med annen farge og annen struktur. Eks. marmor, kvartsitt og gneis.

Question 26

Hva er en dypbergart?

Kom med eksempel(er)

Answer 26

En dypbergart er en type magmatisk bergart som har størknet dypt under jordoverflaten i magmakamre. Dypbergarter har større og synlige mineralkorn i forhold til dagbergarter som er finkornet. Eks. Granitt, gabbro og syenitt

Question 27

Hva er en gangbergart?

Kom med eksempel(er)

Answer 27

En gangbergart er en magmatisk bergart som størkner i “ganger” i jordskorpen på vei opp mot overflaten. Eks. diabas

Question 28

Hva er en dagbergart?

Kom med eksempel(er)

Answer 28

En dagbergart er en magmatisk bergart som har størknet på jordens overflate etter et vulkanutbrudd. Disse bergartene er ofte finkornete og glassaktige på grunn av hurtig avkjøling på overflaten. Eks. pimpstein, obsidian

Question 29

Hva er det “Det grønne skiftet”?

Answer 29

“Det grønne skiftet” refererer til omstillingen til et bærekraftig samfunn med lavere utslipp, fornybar energi og mer miljøvennlig teknologi for å motvirke klimaendringer.

Question 30

Hva er “Den kaledonske fjellkjeden”?

Answer 30

Den kaledonske fjellkjeden er en forhistorisk fjellkjede som eksisterte for rundt 400 millioner år siden. Den strakte seg fra Irland og Skottland nordøstover gjennom Skandinavia og Spitsbergen, med de høyeste fjellene på nordvestlandet. Denne fjellkjeden er nå slitt ned, men rester finnes i Norge, Skottland og Grønland.

Question 31

Hva er et skyvedekke?

Kom med eksempel(er)

Answer 31

Et skyvedekke er en stor blokk av bergarter som er blitt skjøvet horisontalt over en annen blokk langs en svakhetssone i jordskorpen, kjent som en forkastning. Skyvedekker dannes ofte som følge av sterke tektoniske krefter, typisk i kollisjonsområder mellom kontinentalplater. Dette fører til at eldre bergarter kan bli skjøvet over yngre bergarter. Skyvedekker kan dekke store områder, og de er vanlige i fjellkjeder som den kaledonske fjellkjeden og Alpene.

Question 32

Gjør rede for teorien om platedrift, og si litt om hvilke fenomener den hjelper oss å finne en forklaring på.

Answer 32

Teorien om platedrift forklarer hvordan jordskorpen er delt opp i flere store plater, kalt litosfæreplater, som beveger seg over astenosfæren. Teorien hjelper oss å forstå fenomener som jordskjelv, vulkanisme, fjelldannelse og havbunnsspredning.

Question 33

Hvordan kan teorien om platedrift forklare at Sør-Amerika og Afrika en gang har hengt sammen?

Answer 33

Teorien om platedrift kan forklare at Sør-Amerika og Afrika en gang var sammenhengende, fordi kontinentene lå samlet i superkontinentet Pangea for ca. 200 millioner år siden. Da Pangea sprakk opp, begynte platene som disse kontinentene lå på, å drive fra hverandre, og dette kan sees i likhetene mellom fossiler og ved på se på de nåværende kystlinjene.

Question 34

Gi en kort forklaring på hva som gjør at litosfæreplatene beveger seg.

Answer 34

Litosfæreplatene beveger seg av to grunner. En av disse grunnene er konveksjonsstrømmer i mantelen, hvor varmt materie beveger seg opp mot overflaten for så å synke når det kjøles ned. I tillegg til dette så vil tunge og kalde havbunnsskorper synke ned og dra med seg resten av platen nedover i mantelen.

Question 35

Gi noen viktige eksempler på landformer som er dannet gjennom platebevegelser.

Answer 35

• Fjellkjeder som Himalaya, som dannes ved kollisjon mellom kontinentalplater.
• Rift-daler som Øst-Afrikas riftdal, dannet ved at plater trekkes fra hverandre.
• Dyphavsgroper som Marianergropen, skapt ved subduksjon av havbunnsplate under en annen plate.
• Midthavsrygger som Midtatlantiske ryggen, dannet av havbunnsspredning.
• Øybuer med vulkaner som i Indonesia.

Question 36

Hvordan kan man forklare at man på toppen av Mount Everest faktisk kan finne kalkstein som ble dannet i havet?

Answer 36

Da kontinentalplatene som dannet Mount Everest kolliderte forsvant et hav, og kalksteinen som ble dannet i havet ble løftet oppover under kollisjonen.

Question 37

Beskriv hvordan jordskjelv oppstår.

Kom med eksempel(er)

Answer 37

Jordskjelv oppstår der jordskorpen er i bevegelse, altså langs plategrensene. Platene beveger seg i rykk og napp etter hvert som spenningen bygger seg opp. Når spenningen plutselig frigjøres forårsaker det vibrasjoner i bakken, som vi opplever som skjelv, eks. California. Jordskjelv kan også oppstå ved at to kontinentalskorper kolliderer og danner fjell.

Question 38

Hvordan kan man forklare at det av og til oppstår jordskjelv i Norge?

Answer 38

Som et resultat av landhevingen etter siste istid er det deler av Norge som stiger mer enn andre noe som fører til spenninger i jordskorpen som videre vil føre til jordskjelv når de utløses.

Question 39

Hvordan kan en tsunami oppstå?

Answer 39

Tsunamier oppstår ved jordskjelv under bakken når forkastningene beveger seg på en måte som danner en trykkbølge som som forplanter seg i vannet fra episenteret og videre utover.

Question 40

Gjør rede for noen ulike måter vulkaner kan oppstå på.

Kom med eksempel(er)

Answer 40

Vulkaner kan oppstå ved at litosfæreplater divergerer (som på Island), ved at en plate synker under en annen (Andesfjellene) eller ved søylestrømmer.

Question 41

Gi eksempler på to ulike typer vulkaner og si litt om hva som påvirker hvordan en vulkan oppfører seg.

Answer 41

• En skjoldvulkan dekker ofte store arealer, men blir som regel ikke høye. De er ganske flate ettersom at utbruddene sjeldent er eksplosive og at lavaen er såpass tyntflytende. Eks. Island
• En stratovulkan er en høyt, bratt vulkan bygd opp av vekslende lag av lava og vulkansk materiale. Disse vulkanene er typiske for subjunksjonssonene. Eks. Etna på Sicilia i Italia.

En vulkan med magma som inneholder mye gass vil ha mer eksplosive utbrudd enn en som ikke gjør det. Det samme gjelder for vulkaner med mer seigflytende magma.

Question 42

Hva slags utslipp kan man ha ved et vulkanutbrudd, og hvordan kan disse føre til skader på mennesker eller menneskeskapte strukturer?

Answer 42

Vulkanutbrudd slipper ut karbondioksid, svoveldioksid og askepartikler.
* Karbondioksid er en gass som kan være veldig skadelig for livet på jorda med tanke på hvordan det påvirker miljøet vårt. Mennesker slipper allerede ut for mye CO2, noe som gjør det mye mindre attraktivt med vulkanutbrudd.
* Svoveldioksid påvirker strålingsbalansen i atmosfæren. Dette kan føre til at mer sollys reflekteres tilbake til verdensrommet og at jordoverflaten kjøles ned. Dette kan påvirke klimaet i flere år.
* Askepartikler kan ripe opp glass og ødelegge flymotorer.

Question 43

Nevn hvordan mennesker kan ha nytte av vulkansk aktivitet.

Answer 43

Vulkansk aktivitet kan gi fruktbar jord, mineralforekomster gjennom magmatiske bergarter og muligens turisme.

Question 44

Hva er forskjellen på et mineral og en bergart?

Answer 44

Mineraler er faste stoffer som er bygd opp av ett eller flere grunnstoffer, mens bergarter er en fast samling av mineraler og materiale fra eldre forvitrede bergarter.

Question 45

Hvilke hovedtyper bergarter har vi? Gi et par eksempler på hver.

Answer 45

Vi har tre hovedtyper:
* Magmatiske bergarter (f.eks. granitt, basalt) dannes ved størkning av magma.
* Sedimentære bergarter (f.eks. sandstein, kalkstein) dannes ved sammenpressing av sedimenter.
* Metamorfe bergarter (f.eks. marmor, gneis) dannes når eksisterende bergarter utsettes for høyt trykk og temperatur.

Question 46

Forklar kort hva som menes med bergartenes kretsløp.

Answer 46

Bergartenes kretsløp beskriver hvordan bergarter endres over tid mellom de tre hovedtypene, og løsmasser, gjennom prosesser som erosjon, forsteining, temperatur, trykk og smelting.

Question 47

Forklar kort forskjellen mellom de tre hovedområdene for geologi i Norge.

Answer 47

• Det første området er områder med bergarter fra den kaledonske fjellkjedefoldingen. En plate som besto av dagens Grønland og Nord-Amerika kolliderte med Vest-Europa og Skandinavia for 430 millioner år siden. Dette dannet en av de største fjellkjedene som har eksistert på jorda. I dag kan vi finne mange av disse bergartene i ulike deler av Norge.
• Oslofeltet er et geologisk område som omfatter store deler av det sentrale Østlandet, og som er verdensberømt for sin interessante berggrunn. For mellom 300 og 250 millioner år siden var Oslofeltet preget av jordskjelv, forkastninger og høye, eksplosive vulkaner. Grunnet dette kan man finne og studere alle de tre hovedbergartstypene, inkludert de tre variantene av størkningsbergarter.
• Grunnfjellene består av bergarter som ble dannet så langt tilbake som i jordas urtid. Disse bergartene er veldig gamle og forvitrer svært langsomt. I tillegg til det så er gunnfjellene stabilteog har gjennomgått fåndringer de siste hundre millioner årene.

Question 48

Si litt om Oslofeltets geologi og hva som har skjedd her, og gi noen eksempler på bergarter som finnes i våre nærområder.

Answer 48

Oslofeltet er et geologisk område som omfatter store deler av det sentrale Østlandet, og som er verdensberømt for sin interessante berggrunn. For mellom 300 og 250 millioner år siden var Oslofeltet preget av jordskjelv, forkastninger og høye, eksplosive vulkaner. Grunnet dette kan man finne og studere alle de tre hovedbergartstypene, inkludert de tre variantene av størkningsbergarter. Eks. magmatiske bergarter som basalt, larvikitt og rombeporfyr.

Question 49

Diskuter kort hvordan mineral- og metallforekomster eller bergarter vi har i Norge kan være nyttige for mennesker.

Answer 49

• Byggematerialer: Norge har store forekomster av stein og bergarter som granitt, gneis, larvikitt, skifer og kalkstein, som brukes til bygging, veibygging og som dekorativ stein.
• Metallutvinning: Norge har rike forekomster av metaller som jern, kobber, sink, nikkel, titan og aluminium. Disse brukes i alt fra industriproduksjon til elektronikk, konstruksjon og transportsektoren. Titan, som utvinnes fra ilmenitt, er særlig viktig for luftfartsindustrien på grunn av sin styrke og lettvekt.
• Energiressurser: Mineraler som kvarts, grafitt og silisium brukes i produksjon av solcellepaneler og annen fornybar teknologi, noe som er viktig for «det grønne skiftet» og overgangen til mer bærekraftig energiproduksjon.
• Mineraler til industri: Norge har betydelige forekomster av kalkspat og dolomitt som brukes i industrien, blant annet til produksjon av sement, kalk, stål, glass og papir. Mineraler som feldspat og nefelin-syenitt er viktige i keramikk- og glassindustrien.

Question 50

Gi eksempler på hvordan indre krefter skaper ressurser for mennesker, og på konkrete naturressurser i Norge som kan bidra til norsk økonomi og til å løse fremtidige utfordringer knyttet til «det grønne skiftet».

Answer 50

Eksempler på ressurser skapt av indre krefter:
* Mineralforekomster: Indre krefter, som vulkanisme og trykk fra jordskorpen, fører til dannelse av mineralforekomster. For eksempel oppstår kobber, nikkel og jern gjennom magmatiske prosesser og mineralisering i dype deler av jordskorpen.

• Olje og gass: De dannes over millioner av år under jordens overflate gjennom nedbrytning av organisk materiale, trykk, og varme.

Naturressurser i Norge som kan bidra til det grønne skiftet:
* Silisium og kvarts: Norge har rike forekomster av kvarts og silisium, som er essensielle for produksjon av solcellepaneler. På denne måten kan vi erstatte fossil energi med solenergi.

• Vannkraft: Selv om dette ikke direkte er en ressurs skapt av indre krefter, er fjellformasjonene som danner de norske fjordene og innsjøene et resultat av tidligere tektoniske prosesser. Vannkraft står for en stor del av Norges elektrisitetsproduksjon og spiller en viktig rolle i overgangen til grønn energi.

Question 51

Hva er et hyposenter?

Answer 51

Et hyposenter er sonen under bakken hvor et jordskjelv oppstår.

Question 52

Hva er erosjon?

Answer 52

Erosjon er en prosess hvor bergarter, mineraler, jord eller andre løsmasser slites løs og flyttes til et annet sted av vind, vann eller is.