Vurderingskriterier Flashcards
Hva er troverdighet i kvalitativ forskning?
Troverdighet (credibility) referer til om funnene i en studie er sanne og nøyaktige, sett fra perspektivet til forskeren, deltakerne og leseren. Det handler om i hvilken grad funnene gjenspeiler virkeligheten og fanger essensen av fenomenet som studeres.
For å styrke troverdigheten kan forskere bruke teknikker som langvarig engasjement i felten, vedvarende observasjon, triangulering av kilder og metoder, peer debriefing (diskusjon med kolleger), negativ case-analyse (søke etter tilfeller som motbeviser funnene), og medlemssjekk (la deltakerne gi tilbakemelding på funnene). Troverdighet krever også at forskeren er refleksiv og transparent om sin egen rolle og påvirkning på studien.
Hva betyr overførbarhet i kvalitativ forskning?
Overførbarhet (transferability) handler om i hvilken grad funnene fra en kvalitativ studie kan anvendes eller overføres til andre kontekster eller grupper.
I motsetning til kvantitativ forskning, hvor målet ofte er statistisk generalisering til en større populasjon, er målet i kvalitativ forskning ofte analytisk eller teoretisk generalisering. Dette innebærer at funnene kan bidra til teoretisk forståelse eller ha relevans i lignende situasjoner.
For å muliggjøre overførbarhet må forskeren gi rike, detaljerte beskrivelser av konteksten, deltakerne og funnene, slik at leseren kan vurdere om funnene er anvendelige i deres egen setting.
Overførbarhet avhenger også av utvalgsstrategien - et strategisk eller hensiktsmessig utvalg kan øke sannsynligheten for at funnene er relevante i andre kontekster.
Hva innebærer pålitelighet i kvalitativ forskning?
Pålitelighet (dependability) referer til konsistensen og stabiliteten i funnene over tid og på tvers av forskere og metoder. Det handler om i hvilken grad studien kan replikeres med samme resultater.
I kvalitativ forskning er fullstendig replikasjon ofte ikke mulig eller ønskelig, da konteksten og forskeren selv er en integrert del av studien. I stedet vektlegges transparent og grundig dokumentasjon av forskningsprosessen, slik at en ekstern revisor kan følge beslutningene som er tatt og vurdere om de er fornuftige og konsistente. Dette inkluderer dokumentasjon av rådata, feltnotater, transkripsjoner, kodingsskjemaer og analytiske notater.
Pålitelighet kan også styrkes gjennom triangulering av forskere (bruk av flere forskere for å analysere dataene) og gjennom refleksivitet rundt forskerens rolle og beslutninger.
Hva betyr bekreftbarhet i kvalitativ forskning?
Bekreftbarhet (confirmability) handler om i hvilken grad funnene i en studie er formet av deltakerne og dataene, heller enn av forskerens forutinntatthet, motivasjon eller interesser.
Det er parallelt til objektivitet i kvantitativ forskning. Mens fullstendig objektivitet ikke er mulig i kvalitativ forskning, da forskeren er det primære “instrumentet” for datainnsamling og analyse, kan bekreftbarhet styrkes gjennom flere strategier.
Disse inkluderer refleksivitet (å være bevisst på ens egen bakgrunn, antakelser og påvirkning på studien), transparens (detaljert dokumentasjon av metoder og beslutninger), triangulering (bruk av flere datakilder, metoder eller forskere), og revisorspor (en ekstern revisor følger forskningsprosessen og bekrefter at funnene er forankret i dataene).
Bruk av direkte sitater fra deltakerne kan også hjelpe leseren å vurdere om tolkningene er rimelige.
Hva er refleksivitet, og hvorfor er det viktig i kvalitativ forskning?
Refleksivitet er en kontinuerlig prosess hvor forskeren kritisk reflekterer over sin egen rolle, bakgrunn, antakelser, handlinger og potensielle påvirkning på alle aspekter av studien.
Det innebærer å være bevisst på hvordan forskerens egne erfaringer, verdier, kunnskap og sosiale posisjon kan forme forskningsspørsmålene, datainnsamlingen, analysen og tolkningen av funnene.
Refleksivitet er viktig i kvalitativ forskning fordi forskeren er det primære “instrumentet” for kunnskapsproduksjon, og deres subjektivitet er uunngåelig til stede i hele prosessen. Ved å være åpen og transparent om denne subjektiviteten, kan forskeren styrke troverdigheten og bekreftbarheten av funnene.
Refleksivitet hjelper også forskeren å være oppmerksom på maktforhold, etiske dilemmaer og potensielle skjevheter i studien.
Forskere kan vise refleksivitet gjennom å skrive refleksive notater eller dagbøker, diskutere med kolleger, og inkludere en refleksiv redegjørelse i forskningsrapporten.
Hva er triangulering, og hvordan kan det styrke kvaliteten i kvalitativ forskning?
Triangulering er bruk av flere datakilder, metoder, forskere eller teorier for å studere et fenomen. Hensikten er å få en dypere og mer helhetlig forståelse av fenomenet, og å øke troverdigheten og bekreftbarheten av funnene. Ved å se et fenomen fra flere vinkler, kan forskeren identifisere mønstre, motsigelser og nyanser som kanskje ikke ville vært synlige fra ett perspektiv.
Triangulering kan styrke kvaliteten i kvalitativ forskning ved å kompensere for svakheter ved enkelte metoder eller kilder, og ved å gi en mer robust og nyansert forståelse av fenomenet. Det kan også hjelpe forskeren å identifisere skjevheter eller feil i sin egen tolkning.
Triangulering er imidlertid ikke et mål i seg selv, og bør brukes hensiktsmessig og gjennomtenkt, ikke som en mekanisk sjekkliste.
Hva er tykke beskrivelser, og hvorfor er de viktige i kvalitativ forskning?
Tykke beskrivelser (thick descriptions) er detaljerte, kontekstuelle og meningsfulle redegjørelser for deltakernes erfaringer, handlinger og konteksten de befinner seg i.
Begrepet ble introdusert av antropologen Clifford Geertz, som argumenterte for at kultur ikke bare bør beskrives, men også fortolkes.
Tykke beskrivelser går utover en tynn, faktabasert rapportering av hva som skjedde, og søker å fange den dypere meningen og betydningen av hendelsene for de involverte.
De inkluderer rike detaljer om settingen, deltakerne, interaksjonene og den kulturelle konteksten, samt forskerens egne refleksjoner og tolkninger.
For å skape tykke beskrivelser må forskeren være en god observatør, lytter og skribent. De må fange detaljer, nyanser og underliggende meninger, og presentere dem på en levende og engasjerende måte. Tykke beskrivelser krever også refleksivitet, da forskeren må være bevisst på sin egen rolle i å forme fortellingen.
Hva er medlemssjekk, og hvordan kan det styrke troverdigheten i kvalitativ forskning?
Medlemssjekk (member checking), også kalt deltagervalidering eller respondentvalidering, er en teknikk hvor forskeren deler sine foreløpige funn, tolkninger eller til og med transkripsjoner med deltakerne for å få deres tilbakemelding.
Hensikten er å sjekke om forskerens forståelse stemmer overens med deltakernes egne erfaringer og meninger. Det gir deltakerne mulighet til å korrigere feil, utfordre mistolkninger, og gi ytterligere informasjon.
Medlemssjekk kan skje på ulike stadier i forskningsprosessen, fra umiddelbart etter et intervju til etter at den endelige analysen er fullført.
Medlemssjekk kan styrke troverdigheten av funnene på flere måter.
Medlemssjekk har imidlertid også noen begrensninger og utfordringer
Hva er analytisk generalisering, og hvordan skiller det seg fra statistisk generalisering?
Analytisk generalisering er en form for generalisering som ofte brukes i kvalitativ forskning.
I motsetning til statistisk generalisering, som innebærer å trekke slutninger fra et tilfeldig utvalg til en større populasjon basert på sannsynlighet, handler analytisk generalisering om å trekke konseptuelle slutninger fra empiriske observasjoner til teori. Det innebærer å bruke funnene fra en spesifikk studie til å utvikle, styrke eller utvide teoretiske konsepter som kan ha relevans utover den spesifikke konteksten som ble studert.
I analytisk generalisering ser forskeren på studien som et spesifikt tilfelle av et mer generelt fenomen. Gjennom dybdeanalyse av dette tilfellet, søker forskeren å identifisere nøkkelprosesser, mønstre eller mekanismer som kan belyse eksisterende teori eller danne grunnlag for ny teori. Disse teoretiske innsiktene kan da anvendes eller testes i andre kontekster for å vurdere deres overførbarhet.
Mens statistisk generalisering er opptatt av populasjoner, er analytisk generalisering opptatt av teoretiske proposisjoner. Det er ikke et mål i seg selv, men heller et middel til teoretisk utvikling og raffinering.
Kvaliteten på analytisk generalisering avhenger av kvaliteten på dataene, analysen og argumentasjonen, samt studiens teoretiske betydning og relevans
Hva er rike, detaljerte data, og hvorfor er de viktige i kvalitativ forskning?
Rike, detaljerte data er en hjørnestein i kvalitativ forskning. De referer til data som er fyldige, nyanserte, kontekstuelle og multidimensjonale, og som fanger kompleksiteten og dybden i deltakernes erfaringer.
Rike data går utover enkle fakta eller kategorier, og inkluderer detaljer om settingen, interaksjonene, følelsene, betydningene og nyanser i språket som brukes. De tillater tykke beskrivelser og gir et solid grunnlag for tolkning og analyse.
For å samle rike data bruker kvalitative forskere ofte metoder som dybdeintervjuer, deltakende observasjon, og dokumentanalyse. De stiller åpne spørsmål, oppmuntrer til fortellinger og eksempler, og er oppmerksomme
