Vold i nære

Question 1

Hva er viktig å vite om vold i nære etter strl. §282?

Answer 1

• Prioriteres av politiet og påtalemyndighet
• Et særtrekk ved slike saker er at lovbryter og fornærmede ofte har tett og langvarige relasjoner
• Seksuelle krenkelser kan ha betydning i vurderingen av om det foreligger et mishandlingsregime. Mishandlingsregime kan også ha betydning for vurderingen om det foreligger seksuelle overgrep.
• De fleste partnerdrap skjer etter ett eller flere forvarsler, derfor viktig å identifisere slike saker som forvarsel om drap eller alvorlig skade, slik at etterforskning og beskyttelsestiltak iverksettes

Question 2

Hva slags informasjon er nødvendig å innhente for å avklare relasjon?

Answer 2

• Partenes egen benevnelse av forholdet kan ikke uten videre legges til grunn
• Kjæresteforhold omfattes ikke, men kan være en glidende overgang mot samboerskap og husstandsalternativet
• Innhente informasjon om bla bo- og eierforhold, samliv, økonomi, praktisk organisering av hverdagen, formell registrering av status, adressehistorikk fra folkeregisteret

Question 3

Hvilke handlinger kan utgjøre mishandling?

Answer 3

• Tvang, trusler, frihetsberøvelse, vold
• Andre krenkelser: favner et vidt spekter, også handlinger som i seg selv ikke er kriminelle
• Psykiske krenkelser
• Seksuelle krenkelser
• Brudd på besøksforbud
• Unnlatelse av å skaffe nødvendig helsehjelp

Question 4

Hva menes med alvorlig og gjentatt i §282?

Answer 4

Kjernen er den vedvarende og gjentakende krenkelsen og mishandlingen av den nærstående.
- Enkeltstående hendelser rammes dersom den er alvorlig og egnet til å skape frykt for nye krenkelser. Karakteren og omfanget av mistenktes atferd, og hvordan den påvirker fornærmede tas med i bedømmelsen
- Om handlingene samlet sett danner et mønster som resulterer i at fornærmede må leve under et mishandlingsregime. Evnt om en enkeltstående handling er egnet til å etablere slikt regime

Question 5

Hva er viktig å belyse i tillegg til selve krenkelsene?

Answer 5

Hvilke konsekvenser de konkrete handlingene har hatt for fornærmede, altså hvordan krenkelsene har påvirket fornærmede både under, etter og mellom hendelsene. De må avklares om og hvordan fornærmede har tilpasset seg eller endret sin atferd for å unngå fremtidige krenkelser.

Mistenktes forsett om hvordan handlingene påvirker fornærmede må belyses.

Elementer av provokasjon og retorsjon kan ha betydning for om grensen for mishandling er overskredet, må derfor belyses

Question 6

Hva er straffeansvaret for psykisk mishandling?

Answer 6

Straffeansvaret er forbeholdt kvalifiserte tilfeller, og enhver kritikkverdig atferd vil ikke være straffbar selv om den er gjentatt. Om det kun foreligger psykiske krenkelser, skal det en god del mer til for at det foreligger mishandling, enn der det også er tilfeller av fysiske krenkelser

Question 7

Hva er viktig å tenke på dersom barn har vært tilstede under mulige §282 tilfeller?

Answer 7

• Å la et barn være vitne til vold eller andre alvorlige krenkelser kan være en selvstendig krenkelse av barnet (§266 eller §282)
• Må belyse hva barnet har fått med seg, herunder hørt og observert. Hvordan det har påvirket barnet
• Relevant å avhøre vitner som står barnet nært eller har mye kontakt med barnet (barnehageansatte, lærer), dette fordi barnet kan ha fått med seg mer av det som har skjedd enn den mistenkte/mishandlede forklarer
• Belyse mistenktes forsett om hva barnet har fått med seg
• Tilfelle av passiv medvirkning

Question 8

Hva innebærer passiv medvirkning?

Answer 8

Medvirkning på grunnlag av utilstrekkelig motvirkning. Når den som har omsorgsansvar for barnet, ikke griper inn og gjør noe som er egnet til å motvirke lovbruddet. Det er ikke et krav om at det lykkes å avverge lovbruddet, men at det forsøkes

Question 9

Hvilke informasjonsbehov har vi i forbindelse med passiv medvirkning?

Answer 9

• Om omsorgspersonen visste om krenkelsene og hvordan de påvirket barnet
• Hvor utsatt eller sårbart barnet var
• Styrkeforholdet og relasjonen mellom gjerningsperson og mulig medvirker
• Hva ble gjort for å avverge mishandlingen
• Hvilke handlingsalternativer forelå
• Om omstendighetene tilsier at medvirkeren støttet, stilte seg bak eller på annen måte solidariserte seg med gjerningspersonens handlinger

Question 10

Hva er greit å vite om krenkelser som foregår i utlandet?

Answer 10

Viktig å avklare hvor krenkelsene startet
- Påbegynt i utlandet: Kreves dobbel straffbarhet for å få domfellelse + det må innhentes dokumentasjon på regelverket i det aktuelle landet
- Påbegynt i Norge og fortsatt i utlandet: Hele forholdet anses å være underlagt norsk jurisdiksjon

Question 11

Hvilke beskyttelsestiltak har vi?

Answer 11

• Besøksforbud
• Kontaktforbud
• Kontaktforbud med elektronisk kontroll
• Varetektsfengsling på grunn av gjentakelsesfare

Question 12

Hva er viktig i forbindelse med beskyttelsestiltak?

Answer 12

• Behovet skal vurderes fortløpende i etterforskningen
• Notoritet om vurderingene og beslutningene
• God samhandling med dedikert personell for risikohåndtering
• Etterforskningen må innrettes slik at retten kan ta stilling til behovet for og nødvendigheten av beskyttelsestiltak
• Alltid undersøke om mistenkte har tilgang til skytevåpen i saker som gjelder vold i nære, tilbakekalling av våpentillatelse/inndragning av våpen må vurderes

Question 13

Hva er generelle informasjonsbehov og etterforskningsskritt i vold i nære saker?

Answer 13

• Alle relevante alternative hendelsesforløp må vurderes og eventuelt etterforskes
• Gjennomføre etterforskningsskritt som kan være egnet til å bekrefte mistenktes versjon
• Innrette etterforskningen med tanke på at det kan være vanskelig å sikre bevis
• Ta høyde for at fornærmede og vitner kan komme til å endre forklaringen underveis, trekke samtykke til fritak for taushetsplikt eller be om at beskyttelsestiltak oppfører (pga. lojalitetsbånd, press og trusler)
• Enkeltstående hendelser kan være del av et repeterende mønster med langvarige og gjentatte overgrep av ulik karakter.
• Må handles raskt for å sikre bevis

Question 14

På hvilke måter får politiet oftest kunnskap om vold i nære?

Answer 14

• I forbindelse med akutte hendelser etter meldinger fra fornærmede, naboer eller andre
• Ved anmeldelse fra fornærmede eller andre nærstående
• Ved melding fra annen myndighet, fx barnevern, skole, krisesenter og helsepersonell

Question 15

Hva er viktige informasjonsbehov i forbindelse med akutte hendelser i vold i nære?

Answer 15

• Enkeltstående krenkelse eller en del av et repeterende mønster med langvarige og gjentatte overgrep av ulike karakter?
• Er det behov for umiddelbare beskyttelsestiltak?
• Hvem er fornærmet, mistenkt, vitner, nærstående?
• Hvem kan tenkes å vite noe om hendelsen og eventuelle foregående hendelser?
• Hvilke bevis må sikres omgående?
• Hva er de involvertes versjon?
• Eventuell ruspåvirkning eller fravær av dette?

Question 16

Hva er viktige etterforskningsskritt i forbindelse med akutte hendelser i vold i nære?

Answer 16

• Sporsikring og dokumentasjon av skader på fornærmede, mistenkte og åsted
• Adskilte avhør av mistenkt og fornærmet, viktig med prosessuelle rettigheter
• Avklare eventuell ruspåvirkning
• Fremstille fornærmede for lege
• Konformere med FSI, OPS, jurist, Kripos
• Innhente samtykke til fritak fra taushetsplikt
• Vurdere sakkyndig undersøkelse av fornærmede
• Avhør av vitner, melder, nærstående, naboer, lærer
• Iverksette beskyttelsestiltak

Question 17

Hva innebærer avvergingsplikten?

Answer 17

Alle har en straffesanksjonert avvergingsplikt etter strl. §196 for nærmere angitte straffbare forhold (mishandling i nære, grov kroppsskade, voldtekt, drap) Plikten inntrer når man holder det som sikkert eller mest sannsynlig at det vil skje et fremtidig lovbrudd. Denne plikten går foran taushetsplikten.

Question 18

Hva er viktig å huske under avhør med fornærmede?

Answer 18

Avhør av fornærmede og mistenkte er som regel det mest sentrale beviset i vold i nære saker
- Kan være ambivalent og fremstå motvillig i møte med politiet, enkelte trekker tilbake sine forklaringer eller neker å forklare seg i retten
- Avhøret må gjennomføres prosessuelt riktig for å sikre adgangen til bruk i retten
- Formalia, herunder strpl. §122 (fritak fra forklaringsplikt) er viktig å gi
- Gjøres kjent med retten til bistandsadvokat
- Tiltroperson under avhøret (som ikke selv er vitne i saken)
- Innhente samtykke til fritak fra taushetsplikt
- Info om voldserstatning
- Fornærmede må avhøres grundig og etter en plan, det er ikke til hinder for å gjennomføre avhør på stedet

Question 19

Hva er sentrale informasjonsbehov i avhør med fornærmede?

Answer 19

• Behov for beskyttelsestiltak
• Konkrete hendelser med vold, trusler, tvang o.l må belyses
• Krenkelsens karakter, omfang og varighet. Som så langt som mulig konkretiseres, sted- og tidfestes og dokumenteres
• Hvordan krenkelsene påvirker og har påvirket fornærmede
• Hvordan fornærmede har hatt det i tiden også etter og mellom krenkelser
• Stille spørsmål om fornærmede har vært utsatt for seksuelle krenkelser (forteller det ofte ikke uoppfordret)
• Fornærmedes økonomiske selvstendighet, bevegelsesfrihet og frihet til sosial kontakt
• Psykiske og fysiske skader, eventuelle sykemeldinger og foto av skader
• Om fornærmede har opplysninger om vitner eller andre bevis som kan bidra til å oppklare saken, samt beskrive hvordan de kan belyse saken

Question 20

Hva er viktig å huske under avhør av mistenkte?

Answer 20

• Rett til å la seg bistå av forsvarer på ethvert trinn av saken
• God planlegging
• Ivareta mistenktes rett til kontradiksjon og reell mulighet til å forsvare seg og imøtegå anklagene
• Avhøres raskt for å sikre bevis for skyld og uskyld best mulig

Question 21

Hva er sentrale informasjonsbehov i avhør av mistenkte?

Answer 21

• Mistenktes versjon av hendelsen
• Forespørres hvilke etterforskningsskritt vedkommende ønsker gjennomført, herunder vitner eller andre bevis som kan belyse mistenktes hendelsesforløp
• Avklares hva slags virkning ulike beskyttelsestiltak vil få for mistenkte, mtp strpl. §170a
• Hva ønsket mistenkte å oppnå hos fornærmede?

Question 22

Hva er øvrige etterforskningsskritt i vold i nære saker?

Answer 22

• Sikre bevis for skyld og uskyld, dette da fornærmedes og mistenktes forklaringer ofte står opp mot hverandre
• Dokumentere negative funn og fravær av spor
• Innhente lydlogger fra nødanrop så fort som mulig
• Gjennomføre åstedsundersøkelse
• Identifisere og sikre gjenstander som er brukt til straffbare forhold, ødelagte klær eller møbler osv.
• Dokumentere spor og skader på fornærmede ved klinisk rettsmedisinsk undersøkelse (sakkyndig). Skadens alder, omfang, alvor/varighet og skademekanisme dokumenters. Innhente journaler og uttalelser fra lege, psykolog, krisesenter etc.
• Spor og skader på mistenkte som kan opplyse saken må dokumenteres (enten kriminalteknisk eller ved kroppslig undersøkelse)
• Ruspåvirkning hos de involverte
• Vitner med kjennskap til mulige krenkelser/øvrig info som kan belys saken, må identifiseres og vurderes avhørt
• Sikre elektroniske spor som anrop, meldinger, bilder, video, kommunikasjon på SOME og epost. God notoritet er viktig
• Innhente notater, dagbøker, kalender eller andre nedtegnelser som kan bidra til tidfesting av hendelser
• Historikk til begge parter i politiets registre
• Vurdere rekonstruksjon av hendelsen
• Statusrapport i ettertid, om endringer i relasjon, boforhold, omsorg for barn, evnt fysiske/psykiske skadevirkninger