Visuel Kommunikasjon

Question 1

Gjengi deres problemformulering

Answer 1

I overgangen til digitale løsninger har Midttrafik mangler på kommunikasjon av de nye billettordningene, og særlig i formidlingen av informasjon til turister og folk utenfor Aarhus.

Strekningen ut mot turistattraksjonen Moesgaard Museum (buss 18) ble vårt hovedfokus i prosjektet.

Question 2

Forklar hvordan dere kvalifiserte det visuelle problemet

Answer 2

Ved bruk av kvalitative og kvanitative forskningsmetoder

Vi kvalifiserte problemet gjennom en feltundersøkelse.

Vi samlet deretter inn kvantitative data fra en spørreundersøkelse for en generell oversikt av problemet, og kvalitative data fra kommentarfeltet.

Question 3

Evaluering: Finnes det alternative løsninger for prosjektet?

Answer 3

Avgrense problemet til billettsystemet i seg selv. Videre ville det vært relevant, med informasjonen vi har nå om kommunens finansiering, og utelukke Moesgaard.

Vi kunne brukt interessentene mer, slik som 7eleven, som har fått et nytt ansvar med å selge de fysiske billettene og gjort et intervju.
Visit Aarhus hadde vært relevant som representant for turisternæringen.

Question 4

Hvilken teori har dere brukt i analysen av problemet?

Answer 4

Stuart Hall om encoding/decoding

Sturken og Cartwright, Practices of Looking om aktiv mottaker, og flere aktører som påvirker hverandre

Question 5

Hva har dere gjort av datainnsamling for deres analyse (av den visuelle problemstillingen)?

Answer 5

En feltundersøkelse og en kvantitativ spørreundersøkelse (og en organisasjon og en interessantanalyse)

Question 6

Hvordan har dere behandlet dataen (for deres analyse av den visuelle problemstillingen)?

Answer 6

I etterkant av feltundersøkelsen skrev vi notater/en rapport der vi beskrev erfaringer fra reisen. En kvalitativ metode?

Vi undersøkte kommentarfeltet på spørreundersøkelsen for mer utdypende informasjon om mer generelle forhold. Dermed kom vi fram til at det var mer nyansert en den informasjonen som fant sted i vår kvantitative undersøkelse.

Question 7

Hvilket løsningsforslag presenterte dere for Midttrafik?

Hvilken respons fikk dere?

Answer 7

Løsning: Reklameplakater og klistremerker for MOMU med QR-kode som linkes opp mot Midttrafiks digitale billettsystem.

Respons: De er et initiativ for kommunen så de har ikke ansvar for markedsføring(?) KOMMUNEN finansierer

Question 8

Tittel og innhold

Sturken & Cartwright

Answer 8

Practices of Looking: An Introduction to Visual Culture

Viewers make meaning vs Producers intended meaning
Det er ulike oppfatninger av visuelle representasjoner. Bevisst og underbevisst.

The Art-Culture System: The Machine for making Authenticity: Authentic vs Inauthentic

Maktdynamikker skaper dominerende narrativer og virkelighetsforståelser.

Encoding and decoding
Encoding = produksjon
Decoding = mottakelse

m.m

Question 9

Boktittel og innhold

Tufte

Answer 9

The Visual Display of Quantitative Information

Boken omhandler den visuelle framstillingen av kvantitativ informasjon - representative oversikter over generelle forhold.

I vårt prosjekt er teoriene relevante for vår visuelle framstilling av resultatet fra spørreundersøkelsen i Aarhus Internationals.

Kvantitativ (metode) = Forskningsmetode. Tall og andre mengdetermer. En motsetningen til kvalitativ informasjon som vanligvis er uttrykt via tekst.

Question 10

Nettside og innhold

Finn Frandsen

Answer 10

Medie og Kommunikationsteori

(Kommunikation, af lat. communicatio, betyder at meddele eller at delagtiggøre og er et ord, som anvendes inden for en lang række sammenhænge.)

1. Transmissionparadigmet (prosessorientert)
2. Interraktionparadigmet (dynamisk)

Kommunikationsmodeller
Hensikt å visualisere kommunikative prosesser, og aktører i kommunikasjonskjeden.

Question 11

Hva kjennetegner den første generasjonen av kommunikasjonsmodeller?

Answer 11

De er lineære, funksjonalistiske, og ser kommunikasjon som en enveiskommunikasjon fra avsender til mottaker.

Question 12

Hva er Harold D. Lasswells kommunikasjonsformel fra 1948?

Answer 12

En lineær modell formulert som spørsmålene: “Who? Says what? In which channel? To whom? With what effect?” kalt Lasswell formula.

Inkluderer kontekst!

Question 13

Hva introduserte Shannon og Weavers kommunikasjonsmodell fra 1949?

Answer 13

Begrepene “støy” og “tilbakemelding” i kommunikasjonsprosessen, men modellen forble lineær.

Question 14

Hva kjennetegner den andre generasjonen av kommunikasjonsmodeller?

Answer 14

De er sirkulære, ser mottakeren som en aktiv deltaker, og betrakter kommunikasjon som en dynamisk, interaktiv prosess. Modellen kaldes cirkulær, fordi kommunikationen cirkulerer mellem parterne.

Interaksjonparadagimet.

Question 15

Hva er Stuart Halls encoding/decoding-modell?

Answer 15

En modell som fremhever mottakerens rolle i tolkningen av mediebudskap, og deres frihet til å skape mening ut fra sine kommunikative repertoarer.

Question 16

Hvorfor har lineære modeller blitt kritisert?

Answer 16

For å forenkle kommunikasjonsprosessen (en enveisprocess), ignorere mottakerens aktive rolle og overse konteksten.

Question 17

Hvorfor brukes (lineære) kommunikasjonsmodeller fortsatt til tross for kritikk?

Answer 17

De appellerer til mange menneskers intuitive forståelse av kommunikasjon, spesielt sett fra avsenderens perspektiv (i følge Finn Frandsen)

Question 18

Hvilken tidlig modell regnes som “verdens første kommunikasjonsmodell”?

Answer 18

Aristoteles’ retoriske modell, som skiller mellom avsender, budskap og mottaker.

Question 19

Hva er Karl Bühlers organon-modell?

Answer 19

En kommunikasjonsmodell fra 1934 som beskriver budskapet (det språklige tegnet) som et uttrykk for avsenderen, en appell til mottakeren, og en representasjon av forholdet.

Transmissionparadigmet.

Question 20

Hva bidro Schramm og Osgood med i utviklingen av kommunikasjonsmodeller?

Answer 20

Wilbur Schramm, sammen med C.E. Osgood, utviklet på 1950-tallet en av de første sirkulære kommunikasjonsmodellene. Denne modellen betrakter kommunikasjon som en interaktiv prosess og inkluderer en psykologisk kontekst (for tolkning) for både avsender og mottaker.

Question 21

Stuart Hall: Tre (hypotetiske) afkodningspositioner

Answer 21

1. Den dominerende-hegemoniske position (dominant-hegemonicreading). Man identificerer med den hegemoniske position og modtager billedets eller tekstens foretrukne betydning (preferredreading) uden spørgsmålstegn. Den foretrukne betydninger typisk i overensstemmelse med den dominerende ideologi.
2. Den forhandlede position (negotiatedreading). Man forhandler en fortolkning fra billedet og dets foretrukne betydning
3. Den komplet modsatte position(oppositionalreading).

Påvirker vår avkoding. Ofte forhandling av dominerende betydninger. Personlige og kulturelle meninger kan transformere eller tilsidesætte betydninger pålagt af producenten. Forbrugere er ikke passive modtagere, men tager aktivt stilling. (Sturken and Cartwritght, s. 72-73)

I denne sammenhengen vår tolkning av Midttrafiks digitale løsninger.

Question 22

Hva er hovedfokuset i Edward Tufte’s bok “The Visual Display of Quantitative Information”?

Answer 22

Boken fokuserer på hvordan man kan presentere kvantitative data klart, presist og estetisk tiltalende gjennom effektiv datavisualisering.

Question 23

Hva betyr “data-ink ratio” i Tufte’s terminologi?

Answer 23

“Data-ink ratio” refererer til forholdet mellom mengden data som vises og mengden blekk eller pixler brukt til å vise det. Målet er å maksimere data som presenteres og minimere unødvendig dekorasjon.

Question 24

(Hva advarer Tufte mot i begrepet “chartjunk”?)

Answer 24

“Chartjunk” refererer til unødvendige grafiske elementer i en visualisering som ikke tilfører verdi til dataprinsippet, og som kan distrahere eller forvirre betrakteren.

Question 25

Hva er Tufte’s syn på viktigheten av nøyaktig datavisualisering?

Answer 25

Tufte fremhever viktigheten av å presentere data nøyaktig og effektivt. God visualisering hjelper med å avsløre komplekse sammenhenger og forhindre feilrepresentasjon av data.

Question 26

Hvordan anbefaler Tufte å håndtere multidimensjonalitet i datavisualisering?

Answer 26

Tufte anbefaler å vise flere dimensjoner av data samtidig for å gi en mer fullstendig forståelse av komplekse sammenhenger.

Question 27

Hva er et nøkkelprinsipp Tufte fremhever for god datavisualisering?

Answer 27

Et nøkkelprinsipp er å redusere unødvendige grafiske elementer og fokusere på det som virkelig er viktig for å forbedre forståelsen av data.

Question 28

Hva mener Tufte med “show data variation, not design variation”?

Answer 28

Variasjoner, eller endringer i designet kan tolkes som endringer i dataene

Question 29

Hva mener Tufte med “The number of information-carrying (variable) dimensions depicted should not exceed the number of dimensions in the data.)”?

Answer 29

Tufte mener at effektiv datavisualisering skal matche antallet dimensjoner i dataene med antallet dimensjoner i visualiseringen. Ved å holde antallet informasjonsbærende dimensjoner lik antallet dimensjoner i dataene, unngår du å overkomplisere visualiseringen.

Dette prinsippet hjelper til med å unngå overflødig kompleksitet og sikrer at visualiseringen gir en klar, presis representasjon av dataene, noe som gjør det lettere for betrakteren å forstå og analysere informasjonen.

Question 30

Hva mener Tufte med dette? “Clear, detailed, and thorough labeling should be used to defeat graphical distortion and ambiguity

Answer 30

Henvis til hva hver dimensjonen representerer. Dette tydeliggjør hva f.eks stolpen i stolpediagrammet representerer

Question 31

Lars Pynt Andersen

Answer 31

“Markedskommunikation – metoder og modeller i mediaplanlægning og reklamestyring”, “Reklamens form og innhold”

Lars Pynt Andersens tekst anvender retoriske begreber på reklamer.

Etos, patos, logos

Question 32

Meyer, Guerilla-markedsføring

Answer 32

(Martin Meyer I gorilladrakt)

Hovedfokus: Æstetisering av økonomien gjennom bruk av kunstens strategier i guerilla-markedsføring.

Kontekst: Kryssfelt mellom kritisk kunst, æstetiske relasjoner og strategisk markedskommunikasjon.

Hovedpoeng: Hvordan avantgardestrategier og subkulturer blir absorbert og brukt av kapitalen.

Struktur: Teksten er delt inn i tre underkategorier: subkultur, deltagelse og avantgarde, analysert gjennom begrepet om det oppositionelle.

Metode: Teksten starter med teoretisk og metodisk redegjørelse, etterfulgt av analyser av konkrete eksempler.

Viktige sider: Forstå André Janssons oversikt over ulike forbrukstyper på s. 176 og Meyers egen tilføjelse på s. 177.