Veiledning og arbeidsforhold Flashcards
Etiske retningslinjer for veiledere - 1 a
Grunnenhetene må kvalitetssikre veiledningen gjennom opplæring og/eller bevisstgjøring om det å veilede.
Etiske retninglinjer for veieldere, appendiks VIII
Involvering av tredjepart ved konflikter
Begge parter i et veiledningsforhold bør være innstilt på å gjennomføre samarbei det tross vansker som måtte oppstå og ta ansvar for at samarbeidet skal fungere. Å kontakte en tredjeperson som kan bistå partene i å rydde opp i eventuelle konflikter og få til en enighet omform og innhold på det videre samarbeidet, kan ha avgjørende effekt.
En konfliktmegling kan hindre at veilederforholdet bryter sammen med de eventuelle problematiske følger det kan få. I de tilfellene der slike anstrengelser ikke lykkes eller at partene i utgangspunktet er enige om å bryte veilederforholdet, bør det være udramatiske prosedyrer for avbrytelse/skifte av veileder.
(Det vises til veiledningsavtale for masteroppgaven og standardavtalen for forskerutdanning når det gjelder prosedyrer i forbindelse med avbrytelse og skifte av veileder.)
Involvering av tredjepart ved konflikter
Dersom veileder eller kandidat finner en veiledningsrelasjon så vanskelig at et videresamarbeid virker umulig, bør veileder/kandidat vurdere å involvere en tredjeperson i avklaringen av hvorvidt veiledningsforholdet bør opphøre eller reforhandles.
Etiske retningslinjer for veiledere - 8
Etiske retningslinjer for veiledere - 3
Asymmetri i veiledningsrelasjonen
Veilederen må være bevisst den asymmetri som eksisterer i veiledningsrelasjonen. Faglig kunnskap og autoritet skal ikke utnyttes til å vinne faglige/personlige fordeler på bekostning av andre eller utnyttes til å krenke eller undertrykke andre.
Informasjon til kandidater
Grunnenheten må informere kandidaten om innholdet i de yrkesetiske retningslinjene for veiledere når et veiledningsforhold etableres. Kandidaten bekrefter ved undertegnelsen av veiledningsavtalen at de har lest retningslinjene.
Etiske retningslinjer for veiledere - 9
Etiske retningslinjer for veiledere - 2 a
Respekt for kandidatens personlige og faglige integritet
Veilederen må utvise respekt for kandidatens personlige og faglige integritet og avstå fra enhver handling eller uttalelse som kan innebære angrep på hans/hennes verdighet.
Veilederen må utvise respekt for veiledning som kompetansefelt. Veilederen må vise respekt overfor de særegne utfordringene som veiledning representerer og føle en forpliktelse til å utvikle sin egen kompetanse på dette feltet.
Etiske retningslinjer for veiledere - 1 b
Etiske retninglinjer for veiledere - appendiks II A
Respekt for kandidatens personlige og faglige integritet
Samarbeidet med kandidaten skal bygge på omtanke, respekt og gjensidig tillit og være på en måte som sikrer hans/hennes rett til selvbestemmelse.
Asymmetri i veiledningsrelasjonen
Veiledning er basert på formell, faglig og personlig autoritet, og ingen parter er tjent med at asymmetrien i veiledningsrelasjonen blir forsøkt visket ut. Samtidig gir autoriteten makt, og den enkelte veileder må derfor utvise stor forsiktighet med ikke å misbruke denne.
Etiske retningslinjer for veiledere, appendiks III
Etiske retningslinjer for veiledere, appendiks IV
Doble relasjoner
Med doble relasjoner menes at veileder inngår i minst en annen rolle ved siden av den profesjonelle. Et eksempel på slike relasjoner er at veileder ved siden av den profesjonelle rollen har et kjærlighets/slektskapsforhold til kandidaten. Det kan også forekomme tilfeller der veileder har et økonomisk interesseforhold til kandidaten.
Av ovennevnte eksempler er det spesielt de relasjoner hvor veileder og kandidat har utviklet et kjærlighetsforhold, at særskilte problemer kan oppstå. Kjærlighetsforhold mellom veileder og kandidat kan forekomme. Hovedregelen i en slik situasjon er at veilederforholdet brytes. Dersom det av ulike grunner er umulig å bryte veilederforholdet, må partene forsøke å finne andre egnede løsninger. Partene må da være bevisst på at hovedregelen brytes og dermed utvise stor aktsomhet i det videre samarbeidet.
I kjølvannet av doble relasjoner kan det oppstå et habilitetsproblem ved bedømming av kandidatens arbeid. Det er ikke bare kandidatens integritet som skal beskyttes. Ingen skal kunne reise tvil om grensene mellom det private og det yrkesmessige, ei heller om veilederes upartiskhet og uhildethet.
Involvering av tredjepart ved konflikter
Begge parter i et veiledningsforhold bør være innstilt på å gjennomføre samarbei det tross vansker som måtte oppstå og ta ansvar for at samarbeidet skal fungere. Å kontakte en tredjeperson som kan bistå partene i å rydde opp i eventuelle konflikter og få til en enighet omform og innhold på det videre samarbeidet, kan ha avgjørende effekt.
En konfliktmegling kan hindre at veilederforholdet bryter sammen med de eventuelle problematiske følger det kan få. I de tilfellene der slike anstrengelser ikke lykkes eller at partene i utgangspunktet er enige om å bryte veilederforholdet, bør det være udramatiske prosedyrer for avbrytelse/skifte av veileder.
(Det vises til veiledningsavtale for masteroppgaven og standardavtalen for forskerutdanning når det gjelder prosedyrer i forbindelse med avbrytelse og skifte av veileder.)
Etiske retninglinjer for veieldere, appendiks VIII
Respekt for kandidatens personlige og faglige integritet
Veilederen må utvise respekt for kandidatens personlige og faglige integritet og avstå fra enhver handling eller uttalelse som kan innebære angrep på hans/hennes verdighet.
Etiske retningslinjer for veiledere - 2 a
Etiske retningslinjer for veiledere, appendiks III
Asymmetri i veiledningsrelasjonen
Veiledning er basert på formell, faglig og personlig autoritet, og ingen parter er tjent med at asymmetrien i veiledningsrelasjonen blir forsøkt visket ut. Samtidig gir autoriteten makt, og den enkelte veileder må derfor utvise stor forsiktighet med ikke å misbruke denne.
Etiske retningslinjer for veiledere - 9
Informasjon til kandidater
Grunnenheten må informere kandidaten om innholdet i de yrkesetiske retningslinjene for veiledere når et veiledningsforhold etableres. Kandidaten bekrefter ved undertegnelsen av veiledningsavtalen at de har lest retningslinjene.
NESH retningslinjer, punkt 23
Kravet om uavhengighet
Forskeren må unngå å komme i et avhengighetsforhold til informanter.
Utforskning av samfunnsproblemer kan avdekke kritikkverdige eller ulovlige forhold som for eksempel planer om voldelige handlinger, eller omsorgssvikt overfor barn - noe som kan bringe forskeren i en lojalitetskonflikt, spesielt på grunn av kravet om konfidensialitet. (…)
Også utover det som følger av denne rettslige plikten, kan det i enkelte tilfeller være riktig at forskeren lar hensynet til vern om enkeltindivider - for eksempel barn - veie tyngre enn kravet om konfidensialitet overfor informanter. Men dette kravet tilsier at eventuell vitenskapelig rapportering om kritikkverdige forhold skjer i en generell form, uten henvisning til enkeltpersoner.
Hvor formuleres det følgende kravet om uavhengighet?
Forskeren må unngå å komme i et avhengighetsforhold til informanter.
- Utforskning av samfunnsproblemer kan avdekke kritikkverdige eller ulovlige forhold som for eksempel planer om voldelige handlinger, eller omsorgssvikt overfor barn - noe som kan bringe forskeren i en lojalitetskonflikt, spesielt på grunn av kravet om konfidensialitet. (…)*
- Også utover det som følger av denne rettslige plikten, kan det i enkelte tilfeller være riktig at forskeren lar hensynet til vern om enkeltindivider - for eksempel barn - veie tyngre enn kravet om konfidensialitet overfor informanter. Men dette kravet tilsier at eventuell vitenskapelig rapportering om kritikkverdige forhold skjer i en generell form, uten henvisning til enkeltpersoner.*
NESH retningslinjer, punkt 23
Asymmetri i veiledningsrelasjonen
Veilederen må være bevisst den asymmetri som eksisterer i veiledningsrelasjonen. Faglig kunnskap og autoritet skal ikke utnyttes til å vinne faglige/personlige fordeler på bekostning av andre eller utnyttes til å krenke eller undertrykke andre.
Etiske retningslinjer for veiledere - 3
Doble relasjoner
Med doble relasjoner menes at veileder inngår i minst en annen rolle ved siden av den profesjonelle. Et eksempel på slike relasjoner er at veileder ved siden av den profesjonelle rollen har et kjærlighets/slektskapsforhold til kandidaten. Det kan også forekomme tilfeller der veileder har et økonomisk interesseforhold til kandidaten.
Av ovennevnte eksempler er det spesielt de relasjoner hvor veileder og kandidat har utviklet et kjærlighetsforhold, at særskilte problemer kan oppstå. Kjærlighetsforhold mellom veileder og kandidat kan forekomme. Hovedregelen i en slik situasjon er at veilederforholdet brytes. Dersom det av ulike grunner er umulig å bryte veilederforholdet, må partene forsøke å finne andre egnede løsninger. Partene må da være bevisst på at hovedregelen brytes og dermed utvise stor aktsomhet i det videre samarbeidet.
I kjølvannet av doble relasjoner kan det oppstå et habilitetsproblem ved bedømming av kandidatens arbeid. Det er ikke bare kandidatens integritet som skal beskyttes. Ingen skal kunne reise tvil om grensene mellom det private og det yrkesmessige, ei heller om veilederes upartiskhet og uhildethet.
Etiske retningslinjer for veiledere, appendiks IV
Etiske retningslinjer for veiledere - 1 b
Veilederen må utvise respekt for veiledning som kompetansefelt. Veilederen må vise respekt overfor de særegne utfordringene som veiledning representerer og føle en forpliktelse til å utvikle sin egen kompetanse på dette feltet.
Etiske retningslinjer for veiledere - 8
Involvering av tredjepart ved konflikter
Dersom veileder eller kandidat finner en veiledningsrelasjon så vanskelig at et videresamarbeid virker umulig, bør veileder/kandidat vurdere å involvere en tredjeperson i avklaringen av hvorvidt veiledningsforholdet bør opphøre eller reforhandles.
Dersom forskningsdeltakeren kan anses å være i et slikt avhengighetsforhold til den som ber om samtykke, at forskningsdeltakeren vil kunne føle seg presset til å gi samtykke, skal det informerte samtykket innhentes av en annen som forskningsdeltakeren ikke har slikt forhold til.
Helseforskningsloven § 13 tredje ledd
Grunnenhetene må kvalitetssikre veiledningen gjennom opplæring og/eller bevisstgjøring om det å veilede.
Etiske retningslinjer for veiledere - 1 a
Veiledningskontrakt - anmodning om å bli løst fra kontrakten
En anmodning om å bli løst fra veiledningsavtalen skal stiles til Det humanistiske fakultet, men sendes via grunnenhet. Beslutningen om å løse doktorgradskandidat og veileder fra veilederavtalen tas av det organ som fakultet utpeker.
Respekt for kandidatens personlige og faglige integritet
Samarbeidet med kandidaten skal bygge på omtanke, respekt og gjensidig tillit og være på en måte som sikrer hans/hennes rett til selvbestemmelse.
Etiske retninglinjer for veiledere - appendiks II A
NESH retningslinjer, punkt 33
Forholdet mellom student og veileder
Veilederen plikter å ha studentenes beste for øye, og ikke utnytte deres avhengighet til egen fordel. Det gjelder både faglige resultater og personlige forhold.
Viktige punkter:
- Bevissthet om assymmetri, og forbud mot å utnytte studentens avhengighetsforhold
- Bestemmelse om veielders bruk av studentens materiale
- Bestemmelse om doble forhold
Veiledningskontrakt - bestemmelse for situasjon der én part ikke etterlever sine forpliktelser
Hvis en doktorgradskandidat eller veileder finner at den annen part ikke etterlever sine forpliktelser, plikter den part som hevder at det foreligger brudd på forpliktelser å ta dette opp med den annen part. Kandidat og veileder skal i fellesskap søke å finne en løsning på den situasjonen som er oppstått.
Hvis en doktorgradskandidat eller veileder finner at den annen part ikke etterlever sine forpliktelser, plikter den part som hevder at det foreligger brudd på forpliktelser å ta dette opp med den annen part. Kandidat og veileder skal i fellesskap søke å finne en løsning på den situasjonen som er oppstått.
Veiledningskontrakt - bestemmelse for situasjon der én part ikke etterlever sine forpliktelser
En anmodning om å bli løst fra veiledningsavtalen skal stiles til Det humanistiske fakultet, men sendes via grunnenhet. Beslutningen om å løse doktorgradskandidat og veileder fra veilederavtalen tas av det organ som fakultet utpeker.
Veiledningskontrakt - anmodning om å bli løst fra kontrakten
Retningslinjer for veiledning av masteroppgaver ved HF, punkt 7
(Vedtatt av studiedekanen 17.1.2006.)
Opphør av veiledningsavtalen
Veiledningsavtalen opphører når studenten:
(a) leverer masteroppgaven
(b) ikke oppfyller veiledningsavtalen og har blitt varslet om dette skriftlig, og ikke har fått godkjent ny plan for innlevering, jf. punkt 5 og 6
(c) mister eller sier fra seg studieretten til masterstudieprogrammet.
Opphør av veiledningsavtalen
Veiledningsavtalen opphører når studenten:
(a) leverer masteroppgaven
(b) ikke oppfyller veiledningsavtalen og har blitt varslet om dette skriftlig, og ikke har fått godkjent ny plan for innlevering, jf. punkt 5 og 6
(c) mister eller sier fra seg studieretten til masterstudieprogrammet.
Retningslinjer for veiledning av masteroppgaver ved HF, punkt 7
(Vedtatt av studiedekanen 17.1.2006.)
Hvor formuleres følgende bestemmelse om forholdet mellom student og veileder?
Veilederen plikter å ha studentenes beste for øye, og ikke utnytte deres avhengighet til egen fordel. Det gjelder både faglige resultater og personlige forhold.
Viktige punkter i underteksten:
- Bevissthet om assymmetri, og forbud mot å utnytte studentens avhengighetsforhold
- Bestemmelse om veielders bruk av studentens materiale
- Bestemmelse om doble forhold
NESH retningslinjer, punkt 33
NESH retningslinjer, punkt 24
Veileder og prosjektleders ansvar
Veileder og prosjektleder må ta ansvar i forhold til de forskningsetiske problemer som deres studenter eller prosjektmedarbeidere stilles overfor.
- Veiledere og prosjektlederes ansvar gjelder i forhold til deltakere som berøres av prosjektet, dvs. dem som utforskes.
- De må også ta ansvar for de problemer som kan oppstå for den eller de som utfører prosjektet, dersom forskningen kan antas å bli spesielt belastende for disse.
- Veiledere og prosjektledere har også et medansvar ved formidling fra prosjektene.
- Ansvaret omfatter også avklaring av forskningsetiske utfordringer. (Se også del E og F.)
Hvor finnes følgende formulering?
- Oppdragsgiver har rett til å påvirke tema og problemstillinger, men ikke metodisk gjennomføring og resultater.
NESH retningslinjer, punkt 36: Styring av forskningsoppdrag
NESH retningslinjer, punkt 3
Betydningen av fri forskning
Forskningsinstitusjoner og forskningspolitiske instanser skal legge forholde til rette for frihet og uavhengighet i forskning. Institusjonene må sikre at forskning som tilfredsstiller vitenskapelige kvalitetskrav ikke forhindres fordi temaet er kontroversielt.
Hvor finnes følgende formulering om betydningen av fri forskning?
Forskningsinstitusjoner og forskningspolitiske instanser skal legge forholde til rette for frihet og uavhengighet i forskning. Institusjonene må sikre at forskning som tilfredsstiller vitenskapelige kvalitetskrav ikke forhindres fordi temaet er kontroversielt.
I NESH retningslinjer, punkt 3: Betydningen av fri forskning.
Hvor finnes følgende formulering om akademisk frihet?
“UiOs faglige virksomhet bygger på prinsippet om akademisk frihet. Dette skal også ligge til grunn for samarbeid med eksterne aktører.”
På UiO’s samlete oversikt over etiske retningslinjer ved institusjonen
Hentet fra: http://www.uio.no/om/regelverk/etiske-retningslinjer/ (7. mai 2013)
Universitets- og høyskoleloven § 1-5 (1)
Faglig frihet og ansvar
Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid (…) utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.
Universitets- og høyskoleloven, § 1-5 (5) og (6)
Faglig frihet og ansvar
(5) Den som er ansatt i stilling hvor forskning (…) inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning (…) innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.
(6) Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. (…)
Hvorfra er følgende bestemmelse om faglig frihet og ansvar hentet?
Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.
Universitets- og høyskoleloven § 1-5 (1)
Hvorfra er følgende to bestemmelser om faglig frihet og ansvar hentet?
Den som er ansatt i stilling hvor forskning (…) inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning (…) innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.
Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. (…)
Universitets- og høyskoleloven, § 1-5 (5) og (6)
Hvor finnes følgende bestemmelse om veileder og prosjektleders ansvar?
Veileder og prosjektleder må ta ansvar i forhold til de forskningsetiske problemer som deres studenter eller prosjektmedarbeidere stilles overfor.
- Veiledere og prosjektlederes ansvar gjelder i forhold til deltakere som berøres av prosjektet, dvs. dem som utforskes.
- De må også ta ansvar for de problemer som kan oppstå for den eller de som utfører prosjektet, dersom forskningen kan antas å bli spesielt belastende for disse.
- Veiledere og prosjektledere har også et medansvar ved formidling fra prosjektene.
- Ansvaret omfatter også avklaring av forskningsetiske utfordringer. (Se også del E og F.)
NESH retningslinjer, punkt 24
Hvor finnes følgende bestemmelse om veileder og prosjektleders ansvar?
Veileder og prosjektleder må ta ansvar i forhold til de forskningsetiske problemer som deres studenter eller prosjektmedarbeidere stilles overfor.
- Veiledere og prosjektlederes ansvar gjelder i forhold til deltakere som berøres av prosjektet, dvs. dem som utforskes.
- De må også ta ansvar for de problemer som kan oppstå for den eller de som utfører prosjektet, dersom forskningen kan antas å bli spesielt belastende for disse.
- Veiledere og prosjektledere har også et medansvar ved formidling fra prosjektene.
- Ansvaret omfatter også avklaring av forskningsetiske utfordringer. (Se også del E og F.)
NESH retningslinjer, punkt 24
Når trådde endringene i bestemmelsene om varsling i kraft?
- januar 2007.
