Validitet Flashcards
Hva er validitet?
Styrker:
Stor nasjonal kohort: Studien inkluderer en stor kohort på 410 555 barn født i Norge mellom 2004 og 2010. Dette gir et bredt og representativt utvalg av barn, noe som øker studiens eksterne validitet og generaliserbarhet til den norske barnepopulasjonen.
Bruk av nasjonale helseregistre: Dataene er hentet fra pålitelige nasjonale registre som det norske reseptregisteret og pasientregisteret. Dette sikrer høy datakvalitet og reduserer risikoen for seleksjons- og rapporteringsbias. Registerdataene sikrer også at det ikke er frafall under oppfølging, noe som styrker intern validitet.
Kontinuerlig datainnsamling: Fordi dataene er samlet inn kontinuerlig fra fødsel til 11 års alder, unngår studien recall-bias, som ofte er en utfordring i retrospektive studier der deltakerne må huske tidligere hendelser.
Justering for viktige konfunderende faktorer: Forskerne har justert for foreldrenes ADHD og utdanningsnivå, som er kjente risikofaktorer for ADHD. Dette reduserer risikoen for at resultatene er påvirket av disse viktige konfunderende faktorene.
Robust statistisk analyse: Studien benytter Cox-regresjon for å analysere sammenhengen mellom bruk av hypnotika og ADHD, noe som tar hensyn til variasjon i oppfølgingstid. Vektede analyser ble også utført der forutsetningene for Cox-regresjon ikke var oppfylt, noe som styrker resultatets pålitelighet
Hva er intern validitet?
Det referer til hvor pålitelig konklusjonene er innenfor en studie. Høy intern validitet betyr at resultatene ikke er påvirket av eksterne eller forstyrrende faktorer.
Hva er ekstern validitet?
Hvorvidt funn fra studie kan generaliseres til andre situasjoner.
Hva er tilfeldige feil?
Det er feil som oppstår pga tilfeldige variasjoner som ikke er forutsigbare. For eksempel feil i variasjon i måleinstrument.
Hva betyr konfundering?
Skjer når tredjefaktor påvirker både den uavhengige og avhengige variabelen. Skaper en falsk assosiasjon mellom dem.
Hva gjør en DAG-modell?
- forklarer hvordan en har tenkt
- kontrollerer for relevante konfundere
- får sett hva forsker mener anses som årsaksfaktorer.
Hva er prosentpoeng?
Prosentpoeng beskriver direkte forskjellen mellom to prosentverdier, mens prosentvis endring uttrykker hvor mye noe har økt eller minket i prosent relativt til den opprinnelige verdien.
Hva er ARR
ARR for Absolutt risikoreduksjon. Dette er forskjellen i risiko mellom to grupper, vanligvis en behandlingsgruppe og en kontrollgruppe.
Eks ARR= 3,3%. Dette betyr at behandlingen reduserer risikoen for død med 3,3 prosentpoeng.
Hva er NNT?
NNT står for Number Needed to Treat (Antall som må behandles). NNT er antallet personer som må få behandlingen for å forhindre én ekstra hendelse (for eksempel dødsfall eller sykdom). Det beregnes som 1 delt på ARR. I eksempelet er NNT = 1 / 0,033 ≈ 30. Dette betyr at 30 personer må behandles for å forhindre ett dødsfall. Jo lavere NNT, desto mer effektiv er behandlingen.
Hva er systematisk feil?
Kommer når en faktor systematiskpåvirker en prosess eller en måling slik at målingen blir gale.
Hva er reaktiv effekt på målinger?
Her refereres det til at respondenter kan påvirkes av selve målingen eller observasjonen.
For eksempel, hvis en respondent vet at de blir observert eller målt, kan de endre atferden sin.
Hvis noen vet at de blir observert når de fyller ut et spørreskjema om trening, kan de overdrive hvor mye de trener fordi de ønsker å gi et bedre inntrykk.
Hva er sosiale forventninger som kan påvirke resultat og gi bias?
Dette innebærer at respondenter er mindre villige til å innrømme sosialt uakseptable holdninger eller praksiser. Det er en tendens til å svare på en måte som er sosialt akseptabel.
Eksempel: Når det gjelder alkoholforbruk, kan respondenter undervurdere sitt faktiske inntak fordi de ønsker å unngå å fremstå som noen som drikker for mye.
Forklar selsksjonsbias?
Dersom valget om å delta/ikke delta er assosiert med eksposisjon og eller helsestatus.
- De med dårlig helse vil ikke delta(eks ikke trening), mens de eksponerte er mer motiverte til å delta (en som trener mye).
- deltakere vil ike være representative for assosiasjon i kildepopulasjonen
Hva kan gi seleksjonsbias?
- valg om å delta vs ikke eksemplet
- inklusjonskrierier, dersom de er feil: Hvis en studie kun inkluderer deltakere med en viss alder, ikke representativ for større befolkning.
- Hvis en studie undersøker effekten av en ny kreftbehandling, men kun de pasientene som har en mildere form for sykdommen deltar, vil resultatene ikke nødvendigvis gjelde for de med alvorligere sykdom. Dette skaper problemer med intern og ekstern validitet, hvor intern validitet refererer til hvor nøyaktig studien måler det den er ment å måle, mens ekstern validitet handler om hvor godt resultatene kan generaliseres til en bredere populasjon.
Hva er henvisningsbias/referral bias?
- Henvisningsbias oppstår når det er ulik sannsynlighet for at forskjellige grupper av mennesker henvises til videre behandling eller diagnostisering, noe som kan føre til skjevheter i registerstudier. Denne typen bias kan oppstå fordi henvisningen er påvirket av faktorer som kanskje ikke direkte har noe med den faktiske sykdommen eller tilstanden å gjøre, men heller er relatert til andre faktorer.
- personer som bruker NSAID (en type smertestillende) og opplever magesmerter, har større sannsynlighet for å bli henvist til en lege med mistanke om magesår enn personer som ikke bruker NSAID, selv om begge grupper har de samme symptomene.
Hva er publikasjonsbias?
Publikasjonsbias oppstår når studier med positive, statistisk signifikante eller forventede resultater har større sannsynlighet for å bli publisert enn studier med negative eller ikke-signifikante resultater. Dette skaper en skjevhet i den tilgjengelige forskningslitteraturen, fordi det gir et feilaktig bilde av hva forskningen faktisk viser.
Hva menes med at studier inkluderer prevalente kasus istedenfor insidente?
Inkluderer prevalente kasus istedenfor insidente:
Dette betyr at studier ofte inkluderer prevalente tilfeller (personer som allerede har sykdommen), i stedet for insidente tilfeller (nyoppståtte sykdomstilfeller). Dette kan føre til skjevheter i resultatene fordi prevalente tilfeller kan være personer som har levd lenge med sykdommen, noe som påvirker utfallet..
- LM kan være avhengig av sykdommens varighet eller prognose.
- å måtte overleve en viss tid før man får behandling av LM vil gi automatisk positiv assosiasjon mellom lM bruk og endepunkt.
kan gi seleksjonsbias i registerstudier.
Hva er protopathic bias?
- Når Lm behandling startes pga symptomer av sykdommen, og sykdom er udiagnostiserte.
–> kan gi dårlig assosiasjon mellom legemiddelbruk og det å få sykdommen. - kan gi utfordringer når man skal vurdere kausalitet.
Hva går under systematiske feil?
- seleksjonsbias
–> Protopathic bias
–> sosial forventning
–> reaktiv effekt
–>inklusjonskrierier
–> refferal bias
–> inkludering av prevalente kasus enn insidente
–>protopathic bias - informasjonsbias
Hva er informasjonsbias?
oppstår når det er systematiske feil i innsamlingen, målingen eller registreringen av data i en studie. Dette kan føre til unøyaktig eller feilaktig informasjon om variablene som undersøkes, og kan skje både i eksponering (f.eks. behandling) og utfall (f.eks. sykdom). Informasjonsbias kan svekke gyldigheten av resultatene i en studie.
To vanlige former for informasjonsbias?
- recall bias: retrospektive studier
- Feilklassifiseringsbias: Når personer eller data blir feilaktig plassert i feil gruppe (f.eks. syke klassifiseres som friske eller omvendt).
Hvordan håndteres tilfeldige feil og systematiske feil?
- tilfeldige håndteres med statistikk.
–> utføre mange målinger eller observasjoner og deretter beregne et gjennomsnitt.
-Tilfeldige feil har ofte en tendens til å nulles ut når antallet målinger øker, fordi de kan være positive eller negative og derfor balansere ut.
–> kan forstå tilfeldige feil med spredning og varians
–>Konfidensintervaller gir et estimat for hvor mye tilfeldige feil kan påvirke resultatene. For eksempel, et 95 % konfidensintervall viser det området hvor vi med 95 % sikkerhet kan si at den sanne verdien ligger, og det tar hensyn til tilfeldige feil i målingene.
Jo større konfidensintervall, jo større påvirkning fra tilfeldige feil
- systematiske gir bias.
Hva er harde vs surrogate endepunkter?
-Harde endepunkter er kliniske mål som direkte reflekterer pasientens helseutfall. som død, hjerteinfarkt
- Surrogate er indirekte mål som brukes i kliniske studier som er antatt å ha en sammenheng med de harde endepunktene. Ofte lettere og raskere utfall. som BT, kolesterolnivå, Bs.
Hva er assosiasjonsmål?
-RR , OR
Begge assosiasjonsmål fordi de kvantifiserer forholdet mellom eksponering og utfall i epidemiologiske studier. Disse målene brukes til å uttrykke styrken på sammenhengen mellom en risikofaktor (eller behandling) og en sykdom eller et utfall.
Hva er assosiasjonsmål?
De kalles assosiasjonsmål fordi de måler hvor sterkt to variabler (f.eks. en eksponering og et utfall) er assosiert med hverandre. De viser om, og i hvilken grad, en eksponering (som bruk av et legemiddel, røyking) er knyttet til en økt eller redusert risiko for et bestemt utfall (f.eks. sykdom eller død) sammenlignet med en kontroll- eller referansegruppe.
