Utvalgsstr

Question 1

Hvorfor må vi finne utvalgsstørrelse?

Answer 1

Finne antallet som vi må inkludere i et utvalg for å kunne påvise forskjell mellom gruppene, forutsatt at det finnes en forskjell.

Question 2

Argument for å ikke inkludere mange?

Answer 2

• økt ressursbruk
• etiske grunner: eks smertestudie, eller der du må avgi personlig informasjon som genetikk.
• større dataanalyser kan komplisere analysen
• Tidsbruk

Question 3

Hva er kontinuerlig data?

Answer 3

Data som kan ha flere tallverdier innenfor et gitt intervall.
Kan ha desimalverdier
Kan For eksempel være høyde, alder, BT

Question 4

Hva er kategorisk data?

Answer 4

Dette er data som representerer grupper eller kategorier, og de kan ikke måles i numerisk verdi på samme måte som kontinuerlig data. Kategorisk data kan være enten nominelle (ingen naturlig rekkefølge, som farger eller kjønn) eller ordinale (hvor det er en naturlig rekkefølge, som utdanningsnivå eller rangeringer).

Kort sagt, kontinuerlig data handler om målinger med tallverdier, mens kategorisk data handler om grupp

Question 5

Hvilke studiedesign finnes?

Answer 5

• Kohort
• kasus - kontroll
• RCT, cluster randomisering, overkrysningsstudier. (non-inferiority studier).

Question 6

Hva er en kohorte studie?

Answer 6

Det er en observasjonsstudie der en gruppe mennesker (kohort) følges over tid for å undersøke sammenhengen mellom eksponeringer (for eksempel livsstil eller miljø) og utfall (som sykdom).

Kohortstudier kan være prospektive (fremadskuende) eller retrospektive (tilbakeskuende).

Question 7

Hva er en kasus-kontroll studie?

Answer 7

Dette er også en observasjonsstudie, men her sammenlignes en gruppe personer med en bestemt tilstand (kasus) med en gruppe uten tilstanden (kontroll) for å identifisere risikofaktorer. Det er en effektiv metode for å studere sjeldne sykdommer.

Question 8

Hva er en RCT?

Answer 8

En eksperimentell studie hvor deltakerne blir tilfeldig fordelt i enten en behandlingsgruppe eller en kontrollgruppe. Dette er gullstandarden for å teste effekten av medisinske inngrep, fordi randomiseringen minimerer bias.

Question 9

Overkrysningsstudie

Answer 9

Her mottar deltakerne begge behandlingene i en tilfeldig rekkefølge, der de bytter fra én behandlingsform til en annen (overkrysning). Deltakerne fungerer dermed som sin egen kontroll, noe som kan gi mer pålitelig data.

Question 10

Non-inferiority studier

Answer 10

designet for å teste om en ny behandling ikke er dårligere enn en eksisterende standardbehandling med mer enn en akseptabel margin. Det brukes ofte når det er ønskelig å vise at den nye behandlingen er tilstrekkelig lik den gamle, men kanskje har andre fordeler som færre bivirkninger.

Question 11

når bør man gjøre styrkeberegning?

Answer 11

Når man vil undersøke mindre grupper eller bruke utvalgsdarta fra register.

• i registerstudie som omfatter store deler av populasjonen så har man statstisk styrke nok.

Question 12

hva er konfidensintervall?

Answer 12

Et konfidensintervall er et intervall som estimerer området der en ukjent parameter, som en gjennomsnittsverdi, sannsynligvis ligger.

Det uttrykkes med en viss sikkerhet, ofte 95 %, som betyr at man er 95 % sikker på at den sanne verdien ligger innenfor dette intervallet. Konfidensintervaller brukes for å vurdere usikkerheten rundt en estimert verdi i statistisk analyse.

Question 13

Hva betyr stort konfidensintervall?

Answer 13

jo større konfidensintervallet er, desto større er usikkerheten i estimatet. Et bredere konfidensintervall indikerer at det er større spredning i de mulige verdiene som den sanne parameteren kan ta, noe som tyder på mindre presisjon i estimatet. Smalere konfidensintervall antyder derimot at estimatet er mer presist, med mindre usikkerhet.

Question 14

Hva er signifikansnivå?

Answer 14

Signifikansnivå er grensen for å gjøre en type I-feil i en hypotesetest. En type I-feil betyr at man feilaktig forkaster nullhypotesen (altså at man konkluderer med at det er en effekt når det egentlig ikke er det).

Hvis signifikansnivået er satt til 0,05, betyr det at vi aksepterer en 5 % sjanse for å begå denne feilen. Med andre ord er det 95 % sannsynlighet for at resultatet ikke skyldes tilfeldigheter hvis vi forkaster nullhypotesen. Dette nivået brukes ofte som en standard i forskning.

Question 15

hva er statistisk signifikans vs klinisk signifikans?

Answer 15

brukes til å vurdere resultatene av en studie.

Statistisk signifikans: Dette refererer til hvor sannsynlig det er at et funn i en studie skyldes tilfeldigheter. Hvis resultatet er statistisk signifikant, betyr det at det er en lav sannsynlighet (ofte satt til 5 % eller mindre, altså p-verdi < 0,05) for at forskjellen eller effekten som er observert, bare har skjedd ved en tilfeldighet.

Klinisk signifikans: Dette handler om hvorvidt effekten eller forskjellen som er funnet i en studie, er praktisk eller meningsfull i en klinisk sammenheng. Selv om noe er statistisk signifikant, betyr det ikke nødvendigvis at effekten er stor nok til å ha reell betydning for pasientbehandlingen eller helseutfall.

• Klinisk signifikans vurderer om resultatene har en faktisk effekt på pasientens helse, velvære eller behandling, uavhengig av om de er statistisk signifikante.

Question 16

Superiority?

Answer 16

Brukes til å sammenligne behandlinger eller medisinske intervensjoner.
- Målet her er å vise at en ny behandling er bedre enn en eksisterende behandling
- Prøver å vise at den nye behandlingen gir en forbedring i resultater, For eksempel høyere effekt eller færre bivirkningen.

Question 17

non-inferiority?

Answer 17

Brukes til å sammenligne behandlinger eller medisinske intervensjoner.
- Denne prøver å vise at en ny behandling ikke er dårligere enn en eksisterende behandling, men den trenger ikke å være bedre. Målet er å vise at den nye behandlingen er god nok sammenlignet med etablert behandling. Den nye behandlingen kan ha andre fordeler.

Question 18

Forklar superiority studies, non-inferiority og equvialence studies:

Answer 18

Studier som skal vise at en prosedyre er mer effektiv enn en annen (kalles på engelsk gjerne superiority studies)

Studier som skal vise at en prosedyre ikke er vesentlig mindre effektiv enn en annen (non-inferiority studies)

Studier som skal vise at en prosedyre er like effektiv som en annen (equivalence studies)

Question 19

Hva betyr det hvis konfidensintervallet for forskjellen mellom den nye behandlingen og standardbehandlingen overskrider non-inferiority marginen?

Answer 19

Hvis konfidensintervallet for forskjellen mellom den nye behandlingen og standardbehandlingen overskrider non-inferiority marginen, kan den nye behandlingen betraktes som inferior. Hvis intervallet holder seg innenfor marginen, kan det konkluderes med at den nye behandlingen er “non-inferior.”

Konfidensintervallene gir en mål på usikkerhet rundt et estimat (for eksempel et gjennomsnitt eller en relativ risiko). Når vi har et stort utvalg, er vi mer sikre på at estimatet vårt er nær den sanne verdien for hele populasjonen. Men med et lite utvalg:

Det er mer variasjon i dataene.
Estimatet kan være mer tilfeldig påvirket av hvilke spesifikke individer som tilfeldigvis ble inkludert i utvalget.
Derfor må konfidensintervallet være bredere for å reflektere den større usikkerheten vi har om estimatet.

Question 20

Er det lite eller stort utvalg som gir bred konfidensintervall? Forklar eventuelt hvorfor

Answer 20

jo mindre utvalg man har, jo bredere blir konfidensintervallet. Dette skjer fordi et mindre utvalg gir mindre informasjon om populasjonen som helhet, noe som gjør at estimatene blir mer usikre.

Konfidensintervallene gir en mål på usikkerhet rundt et estimat (for eksempel et gjennomsnitt eller en relativ risiko). Når vi har et stort utvalg, er vi mer sikre på at estimatet vårt er nær den sanne verdien for hele populasjonen.

med stort utvalg: Det er mer variasjon i dataene.
Estimatet kan være mer tilfeldig påvirket av hvilke spesifikke individer som tilfeldigvis ble inkludert i utvalget.
Derfor må konfidensintervallet være bredere for å reflektere den større usikkerheten vi har om estimatet.

Question 21

Hva er en retrospektiv kohorte studie?

Answer 21

En retrospektiv kohortstudie er en type observasjonsstudie der forskerne identifiserer en kohort (en gruppe individer) basert på tidligere eksponeringer eller risikofaktorer og deretter undersøker utfallene som allerede har skjedd. Både eksponeringen og utfallet har funnet sted før studien starter. Dataene hentes ofte fra medisinske journaler, registre eller andre databaser som inneholder historisk informasjon.