Væskestrukturar

Question 1

Korleis blir væskestrukturar danna?

Answer 1

Det blir danna som følgje av migrasjon av vann, olje eller gass opp igjennom sedimentsøyla. Når veska penetrerar igjennom havbunnen blir det danna strukturar som: Slamdiapirer, slamvulkanar eller havbunnsforsenkingar.

Question 2

Korleis kan ein identifisere desse strukturarne? (få auge på dei)

Answer 2

Det kan ein gjere med blandt anna seismiske profiler, bathymetriske data og ved havbunnsinspeksjon (rov).

Question 3

Kva er slamvulkanar?

Answer 3

Det er ein positiv topografisk struktur, som kan forekomme på land og i marine miljøer. Form som ein vulkan, kan bli 3-400 meter høge, med ein diameter på 3-4 km.

Question 4

Kvifor er slamvulkanar viktig?

Answer 4

Det er viktig fordi det er ei kjelde til metanfluks til atomsfæra. Det er ein indikasjon på at det er hydrokarbonreservoar i nærleiken. Dei kan påverke installasjonar på havbotnen.

Question 5

Kan det nevnast eksempel på slamvulkanar?

Answer 5

Napoli slamvulkan, håkon mosby slamvulkan.

Question 6

Kva er slamdiapirer?

Answer 6

Det er positive topografiske strukturar, som vanligvis er samansatt av finkorna sedimenter som periodevis eller kontinuerlig bevegar seg igjennom sedimentsøyla og opp på overflata (havbunnen).

Question 7

Korleis er slamdiapirar danna?

Answer 7

• Finkorna sedimenter blir avsatt først (feks ooze på havbunnen).
• Dei finkorna sedimenta blir deretter begravd under eit sediment med høgare tettheit enn underliggande sedimentlag.
• Dette gjev ustabile forhold, og kan sette igang mobilisering av dei finkorna sedimenta som ligg underst. (gjerne via sprekker/forkastingar eller andre svakheitsoner i sedimenta).

Question 8

Kva er pockmerker?

Answer 8

Det er grunne krater/forsenkingar i havbunnen, som er danna som følgje av utblåsing av gass og eller vann frå sedimenta.
Dei fins på alle vanndjubder i hava.
Dei kan være fleire titalls meter i diameter og være nokon få meter djupe.

Question 9

Korleis blir pockmerker danna?

Answer 9

Dei blir danna av opphopning av gass under havoverflata. Dette kan føre til at sedimenta blir pressa opp til ein domestruktur.
Høgt trykk fører til at domen blir blåst ut av grunnen.
Fine sedimenter blir drive vekk av havstrømmar, større partiklar fell ned igjen.

Question 10

Kvar finn vi pockmerker?

Answer 10

For eksempel ved norskerenna eller ved nyegga.

Question 11

Korleis ser pockmerker ut på seisimikk?

Answer 11

Det ser nesten ut som ein tråd som går nedover i dei underliggande laga. Som ein kanal ned til eit underliggande lager.

Question 12

Ein kan klassifisere pockmerker ut ifrå korleis dei opptrer. Kva måtar er dette ?

Answer 12

Det er samansatte pockmarks. 
Asymetriske 
Elongerte 
Pockmerkestrenger 
Enheitspockmerker 
Gigantiske pockmerker.

Question 13

På kva måte har pockmerker, slamvulkanar og diapirer betydning for oss?

Answer 13

Dei kan medføre skader og utløyse geofarer.

Vi kan også dra nytte av dei, ved at dei kan indikere kjelder til fossile brennstoff.

Question 14

Korleis skjer blowouts?

Answer 14

Ved at det blir bora inn i grunne gasslommer.