Sediment i hava

Question 1

Kva tyder bentisk?

Answer 1

Kjem av det greske ordet “benthos” som tyder havdyp, er ein felles betegnelse for organismar som lev på botnen av hav eller innsjø.

Question 2

Kva legg ein til grunn når ein skal klassifisere sedimenter?

Answer 2

Kva er opphavet, kva er kornstørrelsen.

Question 3

Kva opphav kan sedimenta i havet ha?

Answer 3

Terrigent, biogent, hydrogent, kosmogent og vulkansk.

Question 4

Kva for type sediment, med bakgrunn i opphav står for mesteparten av sedimenta i hava?

Answer 4

Det er biogent som står for bortimot 55%, terrigent kjem opp mot 45%, dei tre andre opphava står altså for under 1 av det totale volumet av sediment.

Question 5

Kva er ein tektitt?

Answer 5

Smeltet rundt glasslegeme med opphav frå meteorittnedslag.

Question 6

Biogent materiale kan delast inn i to undergruppe (med bakgrunn i størrelse) kva er desse gruppene og kva type fragment er det vi finn her?

Answer 6

Fordi biogent materiale er døde planter og dyr kallar vi sedimenta for fossil. Vi har makrofosil som er skjell og molluscar, og mikrofossil som er knytta til det som er igjen av plankton som dør og fell til bunns.

Question 7

Mikrofossil som er eit biogent sediment kan delast inn i to typar, kva er desse typane?

Answer 7

Det er karbonater og silikater.

Question 8

Vis til eit eksempel på karbonatpartikkel

Answer 8

kokkolittar

Question 9

Vis til eksempel på silicatpartiklar

Answer 9

Diatomer og Radiolarier

Question 10

Vis til eksempel på sedimentansamlingar med hydrogent opphav.

Answer 10

Evaporittar
Mangannodular
Metallsulfider 
Oolitter 
Fosfater 
Karbonitter

Question 11

Kva hovedtypar består pelagiske sediment av?

Answer 11

ooze frå karbonat og silkat, samt aluminiumsilikatavsettingar (også kalla pelagisk leire).

Question 12

Kva kan vulkanske sedimenter delast inn i (tefra)?

Answer 12

Aske, mindre enn 2 mm i diameter
Lapili, mellom 2 og 64 mm i diameter.
bomber/blokker, over 64 mm i diameter.

Question 13

Kva sedimentasjonsrater er vanlig på kontinentalhylla?

Answer 13

15-40 cm/1000 år.

Question 14

Sedimentasjonsrate på kontinentalskråningen?

Answer 14

20cm/1000 år.

Question 15

Sedimentasjonsrate på kontinentalskråningen under deglasiasjon?

Answer 15

2000cm/1000 år.

Question 16

Sedimentasjonsrate i fjordar (eks british columbia)

Answer 16

400cm/1000år

Question 17

Sedimentasjonsrate i fraser river delta ?

Answer 17

700 000cm/1000år

Question 18

I djuphava, typiske pelagiske utfellingsporsessar td pelagisk slam.

Answer 18

nokre mm pr 1000 år, ser ein fleire prosessar saman.

Question 19

Kva for langsgåande erosive prosessar har vi eksempel på?

Answer 19

Eksempel på dette er kanalar gravd ut av havstraumar.

Question 20

Kvar finn vi konturittar?

Answer 20

På kontinentalhyller, kontinentalskråningar og i innsjøar.

Question 21

Kva kornstørrelsar er typisk for konturittavsettingar?

Answer 21

Silt og leire.

Question 22

Kva faktorar er kontrollerande for korleis konturittar blir til?

Answer 22

• Kor lengehar havstraumen eksistert?
• Korleis er bathymetrien.
• Kva for sediment er tilgjengelig for havstraumen på vegen.
• Kva for hastigheit har havstraumen.

Question 23

Kva fart bør ein havstraum ha for at forholda ligg best til rette for danninga av konturittar?

Answer 23

15/20 cm/s.

Question 24

Nevn tre eksempel på sedimentasjon som følge av vertikalfluks prosessar,

Answer 24

1. Hemipelagisk sedimentasjon.
2. Glasimarin sedimentasjon
3. Plumitter