vær og klima Flashcards
hva er forskjellen på vær og klima?
Været er det vi opplever av tamperatur, skydekke, nedbør, og vind på et bestemt tidspunkt, mens klimaet er det typiske værmønsteret eller gjennomsnittsværet.
Hvordan oppstår nedbør? konvektivt, orografisk, frontnedbør
- Nedbør kommer fra skyer i atmosfærens nedre del (troposfæren)
- All luft inneholder noe fuktighet (vanndamp) – varm luft kan holde på mer vanndamp enn kald luft
- Når varm, fuktig luft avkjøles, kondenseres noe av dampen til ørsmå dråper
- Når flere slike dråper kolliderer og smelter sammen, får vi regndråper som kan falle ned til bakken
- Høyt oppe i atmosfæren, eller når det er kuldegrader, dannes små iskrystaller som kan trekke til seg vanndamp og bli til snø eller hagl
Vi har tre typer nedbør: konvektiv nedbør, ortografisk nedbør og front nedbør. Orografisk nedbør er et resultat av at vind møter fjell. Konvektiv nedbør er kortvarig og kraftig, slik det ofte er i syden på ettermiddagene. Frontnedbør er langvarig nedbør slik det ofte er i Norge, og varer til fronten har passert området.
- Konvektiv nedbør: Varmeledning: Sola varmer opp bakken, som varmer opp lufta. Varm luft stiger, og blir da avkjølt. Vanndamp i lufta kondenserer til dråper
- Orografisk nedbør: Vinden presser fuktig sjøluft opp mot fjellene. Lufta avkjøles, og vanndamp kondenserer. Lufta som kommer ned på andre siden av fjellet, er tørr (fønvind)
- Frontnedbør: En front av kald luft beveger seg inn mot en front av varm luft. Den varme lufta er lettest, og presses til værs. Vanndamp i den oppstigende lufta avkjøles, og kondenserer
globale havstrømmer, golfstrømmen
Havstrømmer er vannmasser som blir påvirket av ulike krefter og presset rundt i verdenshavene. De ulike kreftene kan skyldes jordrotasjon, vanntemperatur, vind, saltholdighet (salinitet) og påvirkning fra månen. Havstrømmene fungerer som et transportbelte som frakter store mengder varme rundt om på kloden vår, og sørger for å opprettholde mange av jordas klimasoner. Golfstrømmen er en varm havstrøm som med utgangspunkt i Mexicogolfen går nordover i Atlanterhavet. En arm av Golfstrømmen og nordover mot Svalbard. Sammen med varme vinder fra sørvest er denne varme havstrømmen en stor betydning for temperaturforholdene i Norge.
* Overflatestrømmer: Vind
* Dyphavsstrømmer: Vannet synker ved polene hvor det avkjøles (fungerer som et «sluk» som trekker på overflatevannet)
Hva lager vind?, Lufttrykk, globalae luftstrømmer, «trade winds», polarfronten, Cavioliseffekten, solgangsbris / mons
Vind er luft i bevegelse fra høytrykk til lavtrykk. Når lufta varmes opp vil molekylene i lufta bevege seg raskere. Dermed utvider lufta seg, det blir det færre molekyler i samme mengde luft, og tettheten blir mindre. Lufta blir dermed lettere enn lufte i omgivelsene den stiger derfor til værs, og da blir det mindre luft ved jordoverflata, et underskudd av luft. Det gir lavtrykk ved jordoverflata. Luft som avkjøles og blir kaldere enn omgivelsene, er tyngre. Luftmolekylene beveger seg mindre, og lufta synker ned mot bakken. Det blir flere luftmolekyler eller et «overskudd» av luft, og høyere lufttrykk. Luft strømmer fra et område med høytrykk til et område med lavtrykk for å jevne ut forskjellene
- «trade Winds»: også kalt for passatvindene er da luft fra den subtropiske høytrykkssonen blåser langs jordoverflata og tilbake mot lavtrykksområdene ved ekvator. Hvor man burde ligge for å få med vind. Nordøstpassaten, sørøstpassaten, vestavind, polare østavinder, monsunvinder.
- Polarfronten: varm fuktig luft fra sør møter kjølig luft fra nord. Den varme luften presses opp. Polarfronten
- Caroliseefekten. havstrømmer bøyes av mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige. Når vinden beveger seg fra områder med høytrykk til områder med lavtrykk, vil retningen vinden får, også påvirkes av at jorda roterer. Vinden går ikke direkte fra områder med høytrykk til områder med lavtrykk. På den nordlige halvkula bøyes vinden av mot høyre, mens den på den sørlige halvkula bøyes av mot venstre.
- Solgangsbris/mons: Solgangsbris er når vinden dreier seg med sola, og navnet kommer også herfra. Vi deler monsunklima hovedsakelig inn i to; sommermonsun og vintermonsun, og er mest fremtredende i Sørøst-Asia. En monsun er et vindmønster som skifter retning med årstidene. Monsunen oppstår som følge av at landområde blir oppvarmet om sommeren, slik at det danner seg et stabilt lavtrykk over kontinentet.
Om vinteren blir landmassene avkjølt, slik danner det seg et høytrykk, og da blir det vintermonsun.
ekstremvær konsekvenser
Ekstremvær er vær som medfører fare for liv og verdier, som kan være sterk ving, mye nedbør eller høye temperaturer. Konsekvenser av ekstemvær kan være fare for at liv og verdier kan gå tapt, at veier kan bli stengt og og avganger med båt, fly og annen transport bli kansellert. Ekstremvær oppstår via klimaendringer, som igjen også har mange konsekvenser
- naturlige årsaker til klimaendringer, klimafornektere
- Astronomiske årsaker
Astronomiske endringer fører jorden inn og ut av istider. Milankovic-syklusen er regelmessige forandringer jordas bane rundt sola og jordens rotasjonsakse. de tre forholdene som endres er: Jordas bane rundt sola, helning av jordaksen og jordrotasjon. - Platedrift
Platedriften har ført kontinentene omkring på jorda. Her ser vi hvordan kontinentet som Norge er en del av, har vandret fra sør for ekvator og nordover til der vi befinner oss i dag. - Vulkanutbrudd
Utbruddet i vulkanen Pinatubo på Filippinene i 1991. I perioden 1991-1993 sank den globale temperaturen som følge av utbruddet. - Asteroider
Et asteroidenedslag i Mexicogulfen for 65M år siden – drepte dinosaurene? - Solaktivitet
de periodiske fluktuasjonene i solflekktallet de siste 400 år har enret seg. Maunder Minumum og Dalton Minimum er to lengre perioder med få eller ingen flekker.
- konsekvenser, matproduksjon, drikkevann, havnivå, smelting av innlandsis, klimatilpasning, tiltak, 1,5 gradersmålet, karbonbudsjett, krig og konflikt, flyktninger
1,5 graders mål er et mål om å ikke overstige 1,5 grader for å holde konsekvensene av klimaendringene så lave som mulig. Noen av konsekvensen vil bli:
- 99% av korallrev forsvinner (70-90 prosent med 1,5°C)
- Permafrosten tiner mer (28-53 prosent med 2°C i forhold til 17-44 prosent med 1,5°C)
- Mer ekstremvarme – mer intense varmebølger
- Flere skogbranner, som dem vi så i California høsten 2018
- Kraftigere nedbør der nedbøren øker, spesielt i forbindelse med tropiske stormer
- Lengre og mer intense tørkeperioder, slik vi så i Norge sommeren 2018
- Økt risiko for at innlandsisen på Grønland og Antarktis kollapser – og veldig stor sannsynlighet for isfritt Arktis om sommeren
- Høyere risiko for varmerelaterte sykdommer og dødsfall
- Havforsuringen øker betraktelig, og dermed sårbarheten for mange arter i havet
Karbonbudsjett: Karbonbudsjetter er en forenklet fremstilling av hvor mye CO2 (justert for utslipp av andre klimagasser) verden kan tillate seg å slippe ut og samtidig ha mulighet til å holde oppvarmingen under 2 eller 1,5 grader.
Konsekvenser av klimaendringer:
* Ekstremvær: Orkaner, flom, tørke, ras, skogbrann, hetebølger, styrtnedbør
* Issmelting
* Havstigning (pga smelting av innlandsis)
* Mangel på drikkevann
* Problemer med matproduksjon
* Fiskestammer vil flytte på seg
* Havforsuring (pga opptak av CO2)
* Tining av permafrost gir økte CH4-utslipp
* Svekking av Golfstrømmen(?)
* Klimaflyktninger
* Krig og konflikt
* Selvforsterkende effekter
- Krig og konflikt som følge av klimaendringene: I dag forverres flere av konfliktene i verden på grunn av klimaendringene. Konflikter om vann og dyrkbart område preger store deler av Afrika i dag. Som følge av både konflikten som oppstår av klimaendringen og klimaendringen selv, øker antallet flyktninger i verden. I dag har vi et begrep på de som flykter fra klimaendringen nemlig klimaflyktninger. Mennesker blir nødt til å flykte på grunn av flom, ekstremvær og tørke. Dette har gjort at deler av verden er ubeboelige for mange.
- Matproduksjon: En alvorlig konsekvens av klimaendringen er at matproduksjonen blir svekket. Grunnet ekstremvær som regn og tørke, hetebølger, varmere hav, skadedyr og sykdommer gjøre det vanskeligere å produsere mat. Klimaendringen vil gi mindre avlinger og dårligere kvalitet i jordbruket. Dette kan igjen bidra til at antall flyktninger vil stige drastisk.
- Drikkevannet: Klimaendringene kan føre til endring i temperatur og nedbørsmønster, gjerne i form av mer styrtregn. Det kan påvirke hvordan planter og annet organisk materiale brytes ned i grunnen rundt innsjøene. Det påvirker også hvordan materiale fra nedbørsfeltet transporteres til innsjøen og hvordan dette omsettes og påvirker vannmassene.
Et nedbørsfelt er et område med felles avrenning til et hav, en elv, en innsjø eller en bekk.
Vannet i nedbørsfeltet siger ned til innsjøen, slik det alltid har gjort, men nå tar det med seg betydelig mer og annerledes sammensatt organisk materiale enn tidligere. - Havnivået: En annen konsekvensen av klimaendringene er at havnivåene vil stige såpass mye at noen land vil forsvinne under vannet. Når jorda blir varmere, øker temperaturen i havet. Ettersom varmt vann tar mer plass enn kaldt, må havnivået stige når vannet varmes opp. I tillegg: Isbreer og innlandsis smelter som en konsekvens av at temperaturen på jorda øker. Når smeltevannet renner ut i havet, stiger havnivået enda mer.
- selvforsterkende effekter/ tilbakekoblingsmekanismer
Det handler om at klimaendringene får ting til å skje som får klimaendringene til å gå enda raskere - f.eks. at når isen smelter så absorberer bakken mer solstråling, eller at når tundraen tiner så slippes det ut mer metan, eller at når temperaturen øker får vi mer vanndamp i atmosfæren (og derved forsterket drivhuseffekt)
- klimagasser, karbonets kretsløp, hvor store er norges utslipp, oljeindustrien, utvinning, forbrenning, norges ansvar?, utvikling av CO2- innhold i atmosfæren (ppm), hvordan måles dette?
En klimagass er en type gass i atmosfæren som fanger varmen fra sola, og skaper drivhuseffekten. Uten klimagassene hadde det vært veldig kaldt på jorda. Et eksempel på klimagassene er karbondioksid som også er viktig for alt liv på jorda. Karbonet går også i kretsløp ved feks det lille karbonkretsløpet med fotosyntese og celleånding og det store karbonkretsløpet som får i kretsløp over lengre tid, feks ved vulkanutbrudd.
Hvor store er norges utslipp?
I Norge er utvinning av olje og gass den aktiviteten som gir de største utslippene av klimagasser. Vårt forbruk av importerte varer gir utslipp av klimagasser i andre land. Motsatt selger Norge mye olje og gass og produkter fra f.eks. metallindustrien. Produksjonen gir utslipp i Norge, men bruken av olje og gass gir også utslipp i de andre landene vi selger til. Utslippene fra veitrafikk har økt, og det skyldes varebiler og tyngre kjøretøy som driver godstransport.
Utvikling av CO2 innhold i atmosfæren (ppm), hvordan måles dette?
* Gloabalt gjennomsnitt i ppm i 2022 var 417,2 men før industrielt nivå var på 278. dvs at mengden CO2 ppm har nesten fordoblet seg siden førindustrielt nivå. De siste rapportene fra forskerne sier at hvis vi skal kunne nå 1,5-gradersmålet, må CO2-innholdet i atmosfæren ikke overstige 430 ppm. ……..
- Påvirkning, grønne ressurser i norge (ulike landsdeler), landbruk, skogbruk, havbruk og fiske.
Redusere klimagassutslipp med 80-90 prosent innen 2050 for å bli et lavutslippssamfunn (klimagassutslipp per innbygger skaper ingen videre menneskeskapt global oppvarming)
BBB- biff (hva vi spiser), bil (transport), bolig (størrelse på bolig, materialvalg og energiforbruk): BBB er ting kommunen kan gjøre noe med
Hvilke tiltak må vi som samfunn treffe dersom vi skall nå 1,5-gradersmålet? Bruk magasinet <2 grader celsius og lag en liste.
- FN’s bærekraftsmål
- Fornybar energi
- Velge produkter som kan gjenbrukes eller resirkuleres
- Batteridrevende fremkomstmidler
- Bioenergi
- Bruke mer hydrogen
- Karbonfangst og lagring
- Bruke så få ressurser som mulig ( og gjenbruke mest mulig!)
- Endre matsystemet
- Holde batteriet i live så lenge som mulig
- Bruke gamle batterier til å lage nye
- Energieffektivisering
Landbruk: omtrent 3% av Norge er jordbruksareal. Store deler av Norge har for lav temperatur eller for kort vekstsesong til å dyrke korn. Jordbruksareal i drift i i prosent av landareal: Rogaland (11,65%), Viken (9,10%), Trøndelag (4,22%), Innlandet (4,04%)
Skogbruk: mye skog i Norge, mest barskog. Ikke mye produktiv skog (den er ikke lønnsom å utnytte grunnet store avstander og terreng). I Vestfold og Telemark er det mye produktiv skogsareale (tabell i boka fra 2018). Østlandet har over halvparten av den produktive skogen. Gran-viktigste treslaget. Bioenergiindustrien bruker blant annet råvarer med opphav i skogen
Havbruk og fiske: verdens største eksportør av oppdrettslaks, en av de viktigste norske eksportnæringene. Kysten langs Nord-Norge og Vestlandet. I 2018 var laks 15% av norsk eksport utenom olje og gass. Lakseoppdrett langs vestkysten fra Rogaland til Finnmark.
Klimasoner, globalt, i norge, hvorfor så store temperaturer
Globalt:
1. Tropisk (våtest og varmest)
2. Subtropisk (tørt og varmt)
3. Temperert (våtere og kaldere)
4. Polart (tørrere og kaldest)
klimasoner i norge:
1. Temperert kystklima
‒ Langs kysten fra Oslofjorden til Troms
‒ Relativt små temperaturvariasjoner pga Golfstrømmen (den nordatlantiske havstrømmen)
‒ Polarfronten kan gi mye ekstremvær med nedbør og sterk vind langs kysten mot vest
‒ Mildt, fuktig klima
2. Temperert innlandsklima
‒ Østlandet og dalstrøka innafor – ligger i regnskyggen fra Vestlandsfjellene
‒ De atlantiske vestavindene gir tørr fønvind
‒ Kalde vintre og varme somre
3. Polart klima
‒ Høyfjellet, Finnmark og Svalbard
‒ Kalde vintre og somre, men kystnære områder påvirkes også sterkt av Golfstrømmen
Hvorfor så store temperatur forskjeller?
Grunnen til at det er så store temperaturforskjeller i de ulike klimasonene er på grunn av hvordan sola treffer jorden. Rundt ekvator treffer solstrålene direkte mot jorden. Dette gjør at det blir veldig varmt i disse områdene året rundt. Rundt polene treffer solen mer skrått på jorden og flere av disse solstrålene blir da reflektert videre. Dette er grunnen til at det er så mye varmere rundt ekvator en ved polene.
- I tillegg:
- Luft- og havstrømmer
- Kyst- og innlandsklima
- Skyer og fuktighet
