Utvalgsteknikker

Question 1

Hvilke utvalgsteknikker har vi?

Answer 1

Sannynlighets- og ikke-sannynlighetsutvalg

Question 2

Hvilke sannsynlighetsutvalg har vi?

Answer 2

1. (Rent) Enkel tilfeldig utvelging
2. Systematisk utvelging
3. Stratifisert utvelging
4. Klyngeutvelging

Question 3

Hvilke ikke-sannsynlighetsutvalg har vi?

Answer 3

1. Bekvemmelighetsutvelging
2. Selvutvelgelse
3. Skjønnsmessig utvelging
4. Kvoteutvelging

Question 4

Hva kjennetegner sannsynlighetsutvalg

Answer 4

Enheter er tilfeldig trukket og det er lik og kjent sannsynlighet for å bli utvalgt, noe som øker representativiteten
Man har sannsynlighetsteori som fører til statistisk generalisering
og at usikkerhet og feilmarginer kan beregnes nøyaktig
Dette er et deduktivt design (teori til empiri)

Question 5

Hva kjennetegner ikke-sannsynlighetsutvalg?

Answer 5

”Rimelig” representativitet, så man velger de man tenker vil være representative i sitt tilfelle. Man bruker ikke sannsynlighetsteori til å beregne nøyaktig usikkerhet
Formålet er ikke hypotesetest og generalisering, men hypotesegenerering.
Dette er et induktivt design (empiri til teori)

Question 6

Enkel tilfeldig utvelging

Answer 6

Man velger mellom alle enheter i populasjon og det er lik og kjent sjanse/sannsynlighet for å komme med i utvalget. Alle utvalgene er av en gitt størrelse (alle kombinasjoner av enheter), så det er lik sjanse/sannsynlighet for å bli trukket, for eksempel loddtrekning.
Forutsetter tilgjengelig populasjonsliste

Question 7

Systematisk utvelging

Answer 7

Man velger mellom alle enheter i populasjonen og det er lik og kjent sjanse/sannsynlighet for å komme med i utvalget. Ikke alle utvalgene er av en gitt størrelse (alle kombinasjoner av enheter). For eksempel hver 10. på lista
Forutsetter tilgjengelig populasjonsliste

Question 8

Stratifisert utvelging

Answer 8

Man vil hindre tilfeldige avvik. Det er en ”oppskrift” for å øke representativitet og presisjon. Enheter stratifiseres (grupperes)
Stratifiseringsvariabler:
proporsjonaltog tilsvarende populasjon, eller disproporsjonalt (overrepresentasjon).
Tilfeldig utvelging innen strata

Question 9

Klyngeutvelging

Answer 9

Populasjonsliste ofte vanskelig/umulig. Man velger ikke enheter direkte, men har en to-trinns utvelging:
1. Velger ut ”klynger” – eks kommuner, skole, bydeler
2. Enheter trekkes tilfeldig fra ”klyngene”
(NB - Må være tilfeldig eller systematisk utvelging på begge trinn)
Fordeler: Praktisk gjennomførbart, lave kostnader
presisjon/representativitet

Question 10

Bekvemmelighetsutvalg

Answer 10

De som er lettest å få tak i. Hvilke enheter bestemmes fullstendig verken av forsker eller enheter. Ikke-tilfeldig utvalg, så en risiko er systematiske avvik fra populasjonen. Det er ikke et representativt men et skjevt utvalg. Det vil si at noe/noen er overrepresentert (vi vet ikke…) Eksempel: ”fem på gata”

Question 11

Selvutvelgelse

Answer 11

Ikke forsker men enhetene avgjør. Alle har lik mulighet, men bare noen benytter seg av den. Fører ofte til «polarisering». Eksempel: ”Frivillige” og ”Ring inn”

Question 12

Skjønnsmessig utvelging

Answer 12

Ikke overlatt til tilfeldighetene. Forskeren velger ut ”typiske” enheter, enheter som er teoretisk interessante.
Sikre variert utvalg (forsker «tror» det er representativt)

Question 13

Kvoteutvelging

Answer 13

På forhånd fastsatt hvor mange enheter med visse egenskaper/karakteristika. Dette er en ”forseggjort form for slump..”
Man trenger folk til å ”fylle opp kvotene”.
Kvoteinndelingsvariabler: representativitet på visse variabler og
proporsjonalt eller disproporsjonalt