Uke 1, Støkiometri, Kjemiske reaksjoner og Grunnleggende tema

Question 1

Hva har kjemi fokus på? Og på hvilke 3 måter utarter dette seg på?

Answer 1

Kjemi har fokus på vekselvirkning mellom atomer, der vekselvirkning er effekten av krefter, altså: hvordan krefter mellom atomer påvirker systemet. Hvilke krefter det er snakk om kommes til senere.

Denne vekselvirkingen mellom atomer utarter seg på 3 måter

• Elektronopptak
• Elektronavgivelse
• Fordeling av elektroner

Dette er grunnlaget for alle kjemiske reaksjoner.

Question 2

Hvilke to lover brukes ofte i kjemi? Hva beskriver de?

Answer 2

1. Massebevaringsloven -> All masse er bevart i uansett reaksjon.
2. Loven om konstante forhold -> I kjemi antas det at atomene ikke endrer seg. Har man to oksygenatomer før reaksjonen, har man også to oksygenatomer etter reaksjonen.

Question 3

Hva er den nyligste mest korrekte atommodellen?

Answer 3

Tidligere bruktes blant annet Bohr’s atommodell, med forskjellige energinivåer. I midlertid er Schrødinger statistiske sannsynlighetsmodell, elektronskymodellen, mer presis.

Question 4

Hva er en nuklide?

Answer 4

En nuklide er et atom med et bestemt atomnummer (Z) og massetall (A), _Z^AX eller ^AX. Alle grunnstoff med atomnummer Z har nuklider med forskjellig antall nøytroner i kjernen, og derfor anderledes massetall A.

Question 5

Hva er et isotop?

Answer 5

Atomer der atomnummeret ikke er likt nøytrontallet.

Question 6

Hva er et molekyl?

Answer 6

Den minste enheten av en forbindelse med samme atomforhold.

Question 7

Hva er en forbindelse?

Answer 7

Stoff som består av et eller flere atomer bundet sammen

Question 8

Hva er formelenhet?

Answer 8

Den minste enhetscellen i en struktur. Alternativt: minste repeterende struktur. For eksempel i salt, NaCl, Ser man ikke på antall Na- og Cl-atomer, men på antall NaCl molekyler.

Question 9

Hva er et grunnstoff?

Answer 9

Et unikt atom, men det kan ha forskjellige isotoper.

Question 10

Hva er atommasseenheten? Hva er dets størrelse?

Answer 10

Atommasseenheten (atomic mass unit), amu, u.

1u = ¹²C/12 = 1,660*10^-27 kg

Question 11

Hvorfor er atommassen til karbon, C, lik 12.01 u og ikke 12.00 u? Hvordan representeres dette i andre atomer?

Answer 11

Det er 3 stabile isotoper av C. Disse er C-12, C-13 og C-14. Mens C-12 utgjør 98.89% av karbonatomer, utgjør C-13 1.109% og C-14 1 per 1 milliard. Pga. dette, når man gjør beregninger på større skala, må man ta gjennomsnittsmassen til disse for å ikke få feil. Denne er 12.01 u.

Derfor er attommassen til atomer ikke likt atomnummeret * 2.

Question 12

Hva er notasjonen som brukes om atomer? Hva heter de forskjellige variablene?

Answer 12

Notasjonen er _Z^AX_N, med atomnummer Z, massetall A og nøytrontall N. X er hvilket atom det er snakk om.

Question 13

Hvilke 5 hovedgrupper kan periodesystemet deles inn i? Hvor er de på tabellen? Og hva kjennetegner hver av dem?

Answer 13

Alkalimetaller (lilla) - Myke (kan skjæres med kniv), sølvhvite og veldig reaktive.

Jordalkalimetaller (gul) - Hvite, blanke og relativt reaktive.

Edelgasser (oransje). Gasser ved romtemperatur, ureaktiv.

Halogener (blå). Ikke-metaller, giftig, reaktiv og sterkt oksiderende. Finnes ofte som salter.

Overgangsmetaller (grønn). Ofte høye smeltepunkt og veldig harde.

Question 14

Hva er stoffmengde? Hvorfor brukes det? Og hva er tallet presisert til 5 siffre?

Answer 14

Stoffmengde er et antall partikler. Tidligere var dette definert som antal atomer i 12 gram ¹²C. I et mol vann, for eksempel, er det snakk om 1 mol med vannmolekyler.

1 mol = 6.0221*10²³

Enhet: ingen

Skrives ofte som “n”

Question 15

Hva er definisjonen til molar masse (mol vekt)? Hvilken formel brukes for å regne med molarmasse?

Answer 15

Den molare massen til et stoff er massen til et mol av stoffet.

M_m = m/n, der M_m er molar masse (g/mol), m er massen (g) og n er stoffmengden (mol).

NB! m er ikke i kg!

M_m ≈ atommasse (amu).

Question 16

Hva beskriver molekylformelen? Hvilken struktur har den? Hva beskriver den ikke?

Answer 16

Molekylformelen beskriver hvor mange and hvert atom er det i et molekyl.

Formel eksempel: C₂H₂

Den sier ingenting om strukturen til molekylet.

Question 17

Hva beskriver empirisk formel?

Answer 17

Empirisk formel beskriver forholdet mellom antall mol av atomer i et stoff. Mer spesifikt, den enkleste formelen i minste heltall. Eks: NaCl -> For hvert natriumatom er det et kloratom.

Question 18

Hva beskriver strukturformel?

Answer 18

Strukturformel viser hvordan atomer er bundet sammen, rekkefølge og hvilke typer bindinger.

Question 19

Hva er sammensetning basert på vektprosent (vekt%)? Når er det nyttig? Hva er formelen?

Answer 19

Vekt% er masseprosenten et gitt stoff utgjør i en forbindelse. For eksempel 10g salt i 90g vann, da er vekt% til saltet 10%.

Det gir informasjon om den empiriske formelen til stoffet (forholdet mellom atomer), og kan brukes til å analysere ukjente stoffer.

Question 20

Hvordan regner man sammensetning basert på vekt%?

Answer 20

Question 21

Hvor mange signifikante siffer er vanlig å bruke?

Hva telles som signifikante siffer i tallet 0.004004500? Hvorfor?

Hvor mange signifikante siffer skal være med ved

• Addisjon
• Multiplikasjon
• Logaritmer

Answer 21

I dette faget er det vanlig med 4 signifikante siffer, ettersom det er nøyaktigheten SI-boka oppgir atommassen med.

Alle tallene etter det første 4-tallet er signifikante.

Addisjon: færrest antall siffer etter komma
Multiplikasjon: antall siffer i det minst presise tallet
Logaritmer: antall siffer etter komma

Question 22

Hvilken usikkerhet kan antas ved målinger?

Answer 22

Usikkerhet: anta +-1 i siste siffer

Question 23

Hva er de 7 grunnenhetene? Hvilke 5 av dem brukes i kjemi? Og hvilke tegn har de?

Answer 23

Brukes i kjemi:
Masse kg
Lengde m
Tid s
Temperatur k (k = celsius + 273
Stoffmengde mol

Brukes ikke i kjemi:
Ampere A
Lys-styrke cd

Question 24

Hvilke regler ang. enheter og regning bør vi følge for å ikke få trekk på eksamen i kjemi?

Answer 24

1. Omgjør alt til SI-enheter før utregning
2. Ha med SI-enheter gjennom hele utregningen

(Ekstra: I kjemi brukes ofte liter. 1L = 1dm³. 1dm³ = 1m³/10³)

Question 25

Hvorfor har de definerte konstantene ingen usikkerhet?

Answer 25

Det trengs offisielle definisjoner av hva grunnenhetene er. I et nøtteskall er enhetene definert basert på fysiske fenomener som kan observeres og måles. I 2019 ble disse revidert, der kelvin og kg ble endret fundamentalt, ampere endret betydelig og de andre endret etter disse (bit.ly/3rhFXjf).

Et sekund er definert som hvor lang tid Cs bruker på å vibrere 9 192 631 770 ganger (for større detalj, se link). På måte som det ER sekundet, er de andre konstantene definert som at beskrivelsen ER den konstanten.

Fordi disse er definert som det grunnenhetene har de ingen usikkerhet.