Tore Hansen kap 5 og 6 Flashcards
Hva er det rasjonelle beslutningsidealet?
Forutsetter at målsettingene for en beslutning er klare og entydige, og at ulike sosiale tilstander kan rangeres i forhold til hverandre langs en entydig verdiskala. Man velger det alternativet som gir høyst mulig måloppnåelse innenfor de ressursbegrensningene som alltid vil kjennetegne både privat og offentlig virksomhet.
Hvorfor er budsjettprosesser lukket for innsyn for andre enn de saksforberedende organene, mens andre typer politiske vedtak er preget av åpenhet overfor ulike interesser og den generelle befolkning?
Ikke noe godt svar her. Linket til at politikerne ofte står overfor mange valg og tvetydlige alternativer, og man sikrer da fra ytre påvirkning (??)
Hvilke to typer forslag dominerer Stortingets dagsorden?
Representantforslag og proposisjoner.
Hvorfor blir det alltid framlagt flere saker for Stortinget rett før et valg, deretter reduseres antallet drastisk det første året av en ny valgperiode?
To grunner:
- Kan ta tid for ny regjering å utforme forslag de ønsker behandlet i Stortinget
- Mengden saker og forslag kan være uttrykk for representantenes og partienes ønske om å markere seg overfor velgerne foran nytt valg.
Hvordan markerer regjeringen seg, og hvordan markerer opposisjonen seg?
Regjeringen gjennom meldinger og proposisjoner, opposisjonen gjennom representantforslag.
Hva er NOU?
Norges offentlige utredninger - en serie rapporter som representerer kunnskapsoversikt og faglig baserte analyser av problemet til behandling. Utvalgene består av fageksperter på området som skal utredes, og representanter fra interesser/interessegrupper. MÅL: analysere konsekvensene av de ulike handlingsalternativene.
Hvorfor har man høringer?
Departementene skal sende utredninger på høring til ulike berørte offentlige myndigheter og org. Skal sikre legitimitet for de forslagene som fremmes, de representerer en meningsmålling over synspunkt.
Hva har man gjort for å unngå stiavhengighet i de offentlige budsjettbeslutningene? (preget av inkrementalisme)
Det foregår omfattende utredningsarbeid som grunnlag for å utforme norsk politikk (NOU). Avstanden til full rasjonalitet i beslutningsfattingen kan være stor, men utredningsarbeidet bidrar til å supplere og dels endre denne stiavhengigheten.
INNVENDING: hvis utredningenes makt fortsetter i samme takt, kan politikere lett gjøres til fanger av et faglig administrativt nett der mer ideologiske hensyn må vike plassen for et regelverk og prosedyrer som gir lite rom for politisk fleksibilitet
Hvorfor har Norge hatt en nedgang i valgdeltakelse, spes. i forbindelse med lokale valg?
Velgerne velger ulike former for exit framfor voice og loyalty i sitt forhold til politiske partier. Egeninteressen står i forgrunnen for de valene man tar. Atferd i mindre grad styres ut fra sosial og økonomisk posisjon i samfunnet.
Hvilke to hovedperspektiver/modeller har man for demokratisk praksis?
Kommunitære - legger velt på borgeren og deltakeren og velger et politisk fellesskap. De sivile og rettighetsorienterte sidene ved borgerrollen blir understreket (forpliktelser vi har som produsenter av offentlige eller kollketive goder og tjenester)
Liberalistiske - vektlegger brukerroller, det å delta er i seg selv en verdi. (knyttes ofte til NPM - representerer et alternativ til bruken av et marked i ytelsen av en tekke tjenester av individuell karakter, og rettighetene som konsumenter blir understreket her)
- Sistenevnt representerer en motvekt tilog kontroll med det tjenesteytende byråkratiet, men det er også hensynet til effektivitet som begrunner en slik brukermedvirkning
Hvilke tre borgerskapformer er det, og hva kjennetegner dem?
Det politiske borgerskapet - stemmerett og retten til likeverdig deltakelse
Det sosiale borgerskapet - er for så vidt bare et produkt/konsekvens av utviklingen av offentlige velferdstjenester.
Den individuelle friheten - og uavhengigheten, men med de avgrensningene som ligger i at det er legale eller prosedyremessige begrensninger i hva den enkelte borger kan benytte sin frihet til
hva kjennetegner de sosiale rettighetene sammenlignet med de sivile og politiske rettighetene?
Imøtekommelsen v dem vil være avhengig av økonomiske ressurser og årlige politiske budsjettvedtak - forutsetningen er t tildelingen av goder innenfor rammen av et velferdstiltak ikke skal være gjenstand for politisk skjønnsutøvelse eller politiske vedtak (derfor samsvarer denne modellen med forestillingene innen NPM)
Hva er det sivile borgerskapet?
Rettsvesenet/domstolene skal utgjøre den institusjonelle overbygningen for å ivareta rettighetene.
Hvordan er målsettingene forskjellig for den politiske borgerrollen fra den sosiale borgerrollen?
Den politiske har som mål å etablere tiltak som gjelder kollektivet av borgere, mens den sosiale har som mål å ivareta sine individuelle rettigheter.
Hva kjennetegner Marshalls framstilling av utviklingen av borgerrettighetene?
Antakelse om kausalitet, der utvikling av universelle sivile borgerrettigheter var en drivkraft for framveksten av de politiske rettighetene, som igjen bidro til å utvikle de sosiale borgerrettighetene.
