Tings Flashcards

1
Q

Ved varemerkeinngrep: Hvilke momenter har jeg for vurdering av forvejkslingsrisiko?

A
  • Gjennomsnittforbruker, jf. Pascal
  • SKille mellom direkte og indirekte forvekslingsfare, jf. pascal
  • Vurderingen gjøres ikke med de to merkene side om side, men hvordan det fremtår i den enkeltes minne, jf. Pascal.
  • Konkret skjønnsmessig helhetsvurdering med utgangspunktet i vareslagslikhet, kjennetegnslikhet og helhetsinntrykket dette skaper.
  • Dominerende element, jf. Thomson
  • Fonetikk, jf. ZHIR-dommen
  • Graden særpreg hos det eldste merket. Et svakt merke må tåle at andre legger seg nært opptil
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Om “urimeleg kostand” i saml. § 4 sier forarbeidene at vilkåret knytter seg til å …

A

Hindre ufornuftige spekulasjoner og overkostnader

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

“stride i mot lova her” i saml. § 4: Hva gjør jeg?

A

Ordlyden omfatter brudd på rpdighetsbegrensningene i § 3, men systembetrakninger tilsier at vilkåret ikke omfatter rådighetsbegrensningene i § 3.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Ordlyden “etla til”

A

partenes opprinnelige og subjektive formål med opprettelsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

ordlyden av “ulempe”?

A

negativ konsekvens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva sier forarbeider om “ulempe”?

A

At vilkåret favner bredt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva sier forarbeidene om “tida og tilhøva” i servl. § 2

A

Partene skal ha “frie hender til å utnytte seg av de tekniske og andre framsteg” utviklingen har medført.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er strandretten:

A

En rett til å uforstyrret kunne nyte de fordeler som følger av at eiendommen ligger til vannet, jf. Rugsund-dommen

Tilflodsrett og flytebrygge omfattes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke momenter har jeg for avtaletolkning i tingsrett?

A

Orldyd, formål, etterfølgende forhold, naturgitte forhold, uklarhetsregel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan avgjøres hovedsaklig eiendomsgrenser?

A

Tolkning av stiftelsesgrunnlaget, jf. Vorma-dommen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er gjeldende rett for eiendomsgrenser i luft?

A

Eiendomsretten gjelder så langt opp eier har interesse i å utnytte eiendommen, og så langt eier har interesse i å nekte aktivitet eller tiltak over egen grunn, jf. Voss Gondol

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Gjeldende rett for yttergrense i undergrunn?

A

Avgjørende er hvor langt ned grunneier objektivt sett har interesse i å gjøre eiendomsretten gjeldende, jf. Telnes-dommen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Eiendomsgrensen for eiendommer som ligger på hver sin side av elv eller bekk?

A

Vassdragsloven § 2: når en elv eller bekk danner skillet mellom eiendommer, skal grensen gå etter djupålen i Vassfaret.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Eiendommer på hver sin side av innsjø: Hvor går grensen?

A

Vassdragsloven § 3: “Hvert sted på bunnen tilhører den landsside som den nærmest er en fortsettese av”. Ordlyden tilsier at innsjøen deles der den er dypest (i praksis samme som djupål”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva om bunnen i en innsjø er flat? Hvor går eiendomsgrensen?

A

Midt i innsjøen, jf. Rt-1988-1345

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva skal til for at en servitutt “ligg til eiendommen” og følgelig er en reell servitutt?

A

Om den avhjelper en mangel eller svakhet ved servitutthaverens eiendom.

Dette kan tolkes ut av Rt-1922-484, og er i dag lagt til grunn i juridisk teori.

17
Q

Ordlyd av “uturvande”?

A

Tiltak som ikke har et legitimt eller fornuftig formål.

18
Q

Hva sier forarbeidende om “uturvande” i saml. § 3?

A

At vilkåret omfatter hovedsaklig to typetilfeller. Det første er der tiltaket i seg selv har et ufornuftig eller sjikanerende formål. Det andre er der et tiltak har et fornuftig formål, men hvor tiltaket kunne vært gjennomført på en annen måte for å begrense eller hindre naboens ulempe.

19
Q

Risiko for direkte og indirekte forveksling tar utgangspunkt i

A

Gjennomsnittsforbrukeren for de aktuelle varer og tjenester, jf. Pascal avsnitt 44

20
Q

Hvilke momenter finnes det i risiko for forveksling?

A

Forvekslingsfaren bedømmes ut fra en helhetsvurdering der vareslagslikhet og kjennetegnslikhet er de sentrale momentene, jf. Pascal 46

21
Q

Hva er ekvivalenslæren og hva er vilkårene?

A

Ekvivalenslæren gir patentvern der det foreligger stor likhet mellom en patentert oppfinnelse og inngrepsgjenstand.

vilkåren kommer frem i Rt-2009-1055

vilkår er at:
- løser samme problem
- modifikasjonene som er gjort må være nærliggende for en fagmann
- Inngrepsgjenstanden må ikke tilhøre den frie teknikk

22
Q

Hva gjør jeg i vurderingen av om et merke er beskrivende?

A
  • § 14 (2): “et merke kan ikke registreres om det angir varens eller tjenestens art”, osv osv.
  • God morgen
  • Superlek
  • Jazze på
23
Q

Hva gjør jeg om det er anført at et merke mangler særpreg?

A
  • § 14 (1) “særpreg”.
  • Utgangspunkt i gjennomsnittforbruker, jf. Procter and gamble og Route 66
  • Gule sider: Merke må ha evne til å tiltrekke seg oppmerksomheten, og være egnet til å feste seg i erindringen til den den som møter våren i handel.
  • Gule sider: Et merke kan få særpreg gjennom innarbeidelse.
24
Q

Hva er kodakvern?

A

Kodakvern kan beskytte merker, fra inngrep, selv om det ikke foreligger noen risiko for forveksling. For å få kodakvern må merke være “velkjent her i riket”, jf. § 4 (3)

det må være tale om enten:
-urimelig utnyttelse
-skade på anseelse (goodwill)
-skade på særpreg

25
Q

Forskjell på direkte og indirekte forvekslingsfare?

A

direkte: tro at en vare kommer fra en produsent den ikke kommer fra

Indirekte: Tro at det foreligger en kommersiell forbindelse eller samarbeid

skillet er forklart i pascal avsnitt 42 og 43

26
Q

Hva er greia med innarbeidelse?

A

Fremgår av § 3 (3) at et varemerkerett kan oppnås uten registrering om det er innarbeidet. Merket er innarbeidet når og så lenge det er kjent for omgangskretsen som produsentens merke.

er det bare innarbeidet et sted, gjelder eneretten bare der.

fyll inn med dommer: tror Stortorvet gjengiveri

27
Q

Hva sier birckenstock-avgjørelsen om registrering av tredimisjonale merker i forbindelse med kravet til “særpreg”?

A

At tredimisjonale merker bare kan registerres om det skiller seg fra normen eller den sedvanlige utformingen av produkter i bransjen

28
Q

For å få kodakvern må merket være “velkjent her i riket”, jf. § 4 (2). Hva ligger i dette?

A

Kjent av en vesentlig del av den relevante omsteningskretesen, jf. C-375/97 Chevy.

sml. “god kjent” for innarbeidelse, jf. § 3 (3)

29
Q

Hva skjer om et varemerke ikke blir brukt?

A

Et varemerke som ikke er brukt i mer enn 5 år i sammenheng kan miste registreringen, jf. vml. § 37

30
Q

Teknisk og økonomisk mogleg i gl. § 2 andre ledd:

A

Ordlyden tilsier at dersom en en ulempe enkelt kan reduseres eller elimineres.

forarbeider legger til grunn at det avgjørende er “hvilke tiltak som med rimelighet kan forlanges”.

31
Q

strandrettens yttergrense:

A

I Skjærhalden rakk den ut 230 meter. I samme dom sa HR at om det foreligger reguleringsplan i havneormdrådet rekker strandretten i alle fall ut til reguleringsplanen.

32
Q

forarbeider om vilkåret “urimeleg”:

A

Ugagnet for tolaren må aldri være større enn gagnet for valdaren.

33
Q

Bybro-dommen om “urimeleg” i gl. § 2

A

Tålegrensen er fastlagt å ligge høyt.

34
Q

ventelighetsvurdering i gl. § 2 tredje ledd: hvilket tidspunkt gjelder

A

som utgangspunkt: etableringstidspunkt, jf.
unntak: Flesland-dommen: uttaler at kan tenkes unntak om “særlige grunner” talte for det. I et slik tilfellet må det være erververen ha faktisk og økonomisk tilknytning som innebærer at han faktisk har drevet eiendommen.

dommen handlet om tre stykker:
- nr. 1 arving hadde bodd og arbeidet på eiendommen: ikke tilstrekkelig

  • nr 2 hadde faktisk og økonomisk tilknytning til at han faktisk drev eiendommen: tilstrekkelig
  • nr 3 hadde påbegynt utdanning for med sikte på å ta over gården: ikke tilstrekkelig
35
Q

nemndande om å gjera i gl. § 3 om trær:

A

ordlyd: om det ikke er viktig for eieren.
forarbeid: objektiv vurdering.