Thermokjemi

Question 1

Gjør rede for System og omgivelse r i kjemi.

Answer 1

System: er det vi velger å fokusere på. I kjemien er det ofte en beholder med kjemikalier.

Omgivelser: er rommet som omgir systemet der det utveksles energi eller stoffer.

Question 2

Indre energi

Answer 2

(U) er den totale energien i et system. Alle stoffer haar indre energi. Det skyldes på tiltrekkningskreftene som binder - bindingene

Question 3

Entalpi

Answer 3

(H) er det samme som indre energi med hensyn den ekstra energimengden å skyve vek luften omkring dersom det blir laget luft i systemet. Entalpi er energi endringen i en kjemisk reaksjon.
∆H = H prod−H rek

Question 4

Dannelses entalpi

Answer 4

(∆H f) - for et kjemisk stoff, er entalpi endringen når det lages ett mol av stoffet ut fra grunnstoffene i sin normaltilstand. For rene stoffer er dannelsesentalpi O f.eks. O_2 er den lik 0.
Benevning: kJ/mol

Question 5

Reaksjons entalpi

Answer 5

i en kjemisk reaksjon er entalpiendringen for reaksjonen med de koeffisientene som er oppgitt. Reaksjonsentalpien i en reaksjon er summen av dannelsesentalpiene til produktene minus summen av dannelsesentalpien til reaktantene.
Benevningen kJ

Question 6

Absolute Temperatur

Answer 6

(T) er temperatur målt med utgangspunkt i det absolutte nullpunkt -273oC.
Benevningen: kelvin (K)
T=t+273

Question 7

Spontan reaksjon

Answer 7

en reaksjon som skjer av seg selv uten at vi trenger å tilføre noe ekstra energi. Eksoterme reaksjon

Question 8

Fri energi formel

Answer 8

∆G=∆H−T·∆S

Question 9

Regler for spontanitet og fortegn i fri energi formelen.

Answer 9

Eksoterme reaksjon: ∆H er negativ → produktentalpien lavere enn reaktant entalpien.
Endoterme reaksjon: ∆H er postitiv → produktentalpien høyere enn reaktant entalpien.

∆G<0 → spontan reaksjon
∆G>0 → ikke spontan reaksjon

Question 10

Entropi

Answer 10

(S) er et mål på graden av uorden, Dersom vi lar et system være, vil den alltid prøve å nå en større grad av uorden.
Benevningen J/(mol·K)

Question 11

Endring i entropi i et reaksjon (størrelse)

Answer 11

S fast stoff < S væske &laquo_space;S gass

Question 12

Når øker entropien?

Answer 12

→ Et fast stoff går over til væske eller gass
→ Et fast stoff løses i et løsningsmiddel
→ Temperaturen øker
→ Molekyler blir mer komplisert bygd
→ En heterogen blanding blir homogen

Question 13

Reaksjonsfart

Answer 13

er konsentrasjonsendringen per tidenhet . Benevningen (mol/(L*s). Reaksjonsfart er påvirket temperatur f.eks. reaksjonen mellom Hydrogen og Oksygen er spontan, men det er så lavt reaksjonsfart at vi ikke merker en forskjell. Dersom vi tenner på vil reaksjonen kome i gang og temperaturen øker.

Question 14

Kollisjonsteorien

Answer 14

For at en reaksjon skal skje må:

1) Molekylene kollidere
2) Kollisjonen må være geometrisk gunstig
3) Molekylene må ha energi over et vist nivå - aktiveringsenergi.

Question 15

Hvilke faktorer påvirker Reaksjonsfart?

Answer 15

• Konsentrasjon
• Temperatur
• Overflate
• Katalysator

Question 16

Temperatur

Answer 16

Når temperaturen øker, vil farten og energien øke og det fører til mer kollisjoner per tidsenhet. Dermed mer geometrisk gunstige støt og større sannsynlighet for at det skal skje et reaksjon.

Eksempel
reaksjonen mellom Hydrogen og Oksygen er spontan, men det er så lavt reaksjonsfart at vi ikke merker en forskjell. Dersom vi tenner på vil reaksjonen kome i gang og temperaturen øker.

Question 17

Geometrisk günstig

Answer 17

Eksempel 2 2NOCl ⟶ 2NO + Cl₂
I reaksjonen mellom to 2 molekyler NOCl vil klor-atomene rives løst fra molekylene og danner Cl₂.
Dette kan bare oppnår dersom molekylene treffer på et bestemt måte.
aka cl siden, ikke dersom n og cl siden treffer.

I den første tilfeller molekyler bommer på hver andre uten at det skjer en reaksjon, men på en andre vil klor atomene treffer hverandre og det oppstår et geometrisk gunstig støt som gjør at det er mulighet for å danne et klor molekyl.

Question 18

Katalysator

Answer 18

Er et stoff som øker reaksjonsfart i en reaksjon ved å redusere aktiveringsenergien uten at den blir selv brukt opp. Brukes ofte i bil

Question 19

Hvor kommer energien som bryter ned molekylene fra?

Answer 19

Energi kommer fra den kinetisk energi som ligger i molekylene.

Question 20

Definer aktiviseringsenergi

Answer 20

er den minste energien som trenges for å starte et kjemisk reaksjon.

Question 21

Hva skjer etter at to molekyler har kollidert H₂ og O₂

Answer 21

⥤ Molekylene står stille i et øyeblikk der den kinetisk energi inni molekylene omgjøres til potensiell energi.
⥤ Energien brukes for å bryte ned bindingene.

NB! dersom det er ikke nok energi for å bryte ned bindingene, vil molekylene gå av hver og ingen reaksjon tar plass. Dermed må molekylene ha energi over et viss størrelse for at et reaksjon skal skje ⟶ Aktiviserings energi

Question 22

Hva skjer etter at to molekyler har kollidert?

(H₂ og O₂)

Answer 22

⥤ Molekylene står stille i et øyeblikk der den kinetisk energi inni molekylene omgjøres til potensiell energi.
⥤ Energien brukes for å bryte ned bindingene.

NB! dersom det er ikke nok energi for å bryte ned bindingene, vil molekylene gå av hver og ingen reaksjon tar plass. Dermed må molekylene ha energi over et viss størrelse for at et reaksjon skal skje ⟶ Aktiviserings energi

Question 23

Aktiviseringskompleks

Answer 23

er navnet på det ustabile partikkelen som dannes i tidsrommet der bindingene brytes ned og nye bindinger dannes. Her vil det oppstå en reaksjon dersom den potensielle energien som lages er høyere enn aktiviserings energi.

Question 24

Temperatur

Answer 24

Reaksjonsfart er påvirket temperatur f.eks. reaksjonen mellom Hydrogen og Oksygen er spontan, men det er så lavt reaksjonsfart at vi ikke merker en forskjell. Dersom vi tenner på vil reaksjonen kome i gang og temperaturen øker.

Question 25

Hvordan fungere en katalysator?

Answer 25

2H₂O₂ + I- ⟹ H₂O + IO-
H₂O + IO- ⟹ H₂O + O₂ + I-

TOTAL REAKSJONEN : 2H₂O₂ ⟹ 2H₂O + O₂