teori spørsmål

Question 1

beskriv reaksjonsmønsteret i forward og revers blodtyping og forklar hvorfor du får agglutinasjon

Answer 1

i forward teknikk vil man bruke erytrocyttene til pasienten for å detektere antigen på dems erytrocytter. gelkortene vil ha tilsatt antistoffer (lgM) fra før slik at om man har det riktige antigene så vil det skje en agglutinasjon på toppen av brønnen, har man ikke antigene vil det skje en agglutinasjon på bunnen av brønnen.

ved revers teknikk vil pasientens antistoff bli tilsatt med kjente løsninger av antigen a og b i hvert sitt brønn. slik som på forward vil en agglutinasjon på toppen av brønnen indikere positiv resultat derav på bunnen av brønnen negativ.

Question 2

hva er zeta potensiale på erytrocytter og hvorfor er dette viktig innen blodtyping?

Answer 2

det er avstanden mellom erytrocytter pga ladning mellom dem. er denne stor nok vil ikke lgG kunne binde seg mellom erytrocyttene, da er det bare lgM som kan føre til agglutinasjon mellom erytrocyttene

Question 3

hva ligger i begrepet penge ruller?

Answer 3

det er at erytrocytter klebrer seg sammen og gir “pengerulle” former

Question 4

hvorfor oppstår pengeruller?

Answer 4

noen proteiner fører til mindre ladning mellom erytrocytter

eks: immun globuliner og fibrinogen. dette fører til at erytrocyttene klumper seg sammen

Question 5

hvordan kan pengeruller elimineres?

Answer 5

kan tilsette mer S-albumin eller tilsette saltvann.

Question 6

hva vil du gjøre hvis du får agglutinasjon i 3 brønner? hva kan årsaken være?

Answer 6

årsaken kan være penge rulle dannelse eller fibrinogen. dette kan løses ved å fortynne prøven med NaCl.

en annen årsak kan være at det er andre irregulære antistoff av klasse lgM i pasientens serum som binder seg til de kommersielle erytrocyttene

Question 7

hva vil du gjøre om du får agglutinasjon i kun 1 brønn? hva kan årsaken være?

Answer 7

kan være feil konsentrasjon eller svak versjon av et antigen. løser dette ved å tilsette mere prøve

Question 8

hvorfor må RhD negative prøver svak D /variant D) types?

Answer 8

man gjør denne testen for å sjekke om pasienten er sann D negativ eller om de har en svak variant av D. har man en variant av D kan dette føre til anti D produksjon hos en mottaker som er RhD negativ

Question 9

hvorfor er det nødvendig å svak D type blodgivere, mens det strengt tatt ikke er nødvendig å svak D type blod mottakere?

Answer 9

blod mottakere som er D negative vil bare få D negativt blod, blodgivere derimot må svak d types siden de kan ha en variant av D som kan føre til immunisering av D negative pasienter,

Question 10

forklar prinsippet for indirekte anti globulin teknikk (IAT) og feilkilder ved denne teknikken

Answer 10

ved IAT sjekker man om pasienten har dannet antistoffer mot et spesifikt antigen. man inkubere serum med erytrocytter med de spesifikke antigenene. har man dannet irregulære antistoff vil man få agglutinasjon etter at man har tilsatt AHG (coombs reagens) da denne fører til at erytrocytter med lgG binder seg til hverandre. feilkilde kan være pengerulledannelse eller fibrinogen som også kan se ut som/føre til agglutinasjon. man kan få falsk negativ resultat hvis en ikke har vasket godt nok da AHG vil binde seg til fritt antistoff og ikke gi agglutinasjon

Question 11

hvordan og hvorfor skal et negativt testresultat ved IAT kontrolleres?

Answer 11

den kontrolleres fordi vi skal sjekke om det vi har funnet er en sann eller om det er en falsk negativ test. det vil bli brukt sensibiliserte erytrocytter som tilsettes prøven. siden det allerede har blitt tilsatt AHG vil det skje en agglutinasjon som beviser at dette er en sann negativ resultat. hvis det ikke skjer en agglutinasjon etter tilsetting av kontroll vil det si at det er fritt antistoff tilstedet i prøven som binder seg til AHG og hindrer dannelse av agglutinater. det vil blant annet si at prøven ikke har blitt vasket godt nok

Question 12

forklar prinsippet for Rh-fenotyping ved bruk av enzymteknikk og Gel-kort

Answer 12

i gel kort har man antistoff mot spesifikke Rh antigen. Man tilsetter erytrocytter fra pasienten og sjekker om det skjer noen agglutinasjoner. Avhenge av hvilke områder som får agglutinasjon kan man bestemme fenotypen til pasienten.
i enzymteknikk vil det bli brukt screenings celler som omfatter de viktigste antigenene. disse er enzym behandlet slik at de spesifikke antigenene man er på utkikk etter blir mer tilgjengelig og lettere å binde seg til. Avhenge av hvilke screenings celler som reagerer med pasientens serum får man en agglutinasjon og utfra hvilke celler som får en reaksjon kan man bestemme fenotypen til pasienten.

Question 13

hva menes med irregulært antistoff?

Answer 13

det er antistoff dannet etter immunisering for antigenet.

EKS: at man har dannet antistoff mot kell eller rhesus D

Question 14

hva forstås med blodtype antistoff screening og hvorfor utføres denne undersøkelsen?

Answer 14

utføres for å se hvilke irregulære antistoff man har dannet for deretter å gi riktig blodprodukt til pasienten. man blir screenet for de klinisk viktigste antigenene.

Question 15

hva er kriteriene for valg av screenings celler?

Answer 15

• Screeningcellene må dekke alle klinisk viktige
antigener
• Rh(C,D,E,c,e), Fy(a,b), Jk(a,b), MNSs antigenene bør være homozygot. minst en av cellene må være homozygot.
• Det må brukes lav ione styrke (LISS)
→ indirekte antiglobulinteknikk

Question 16

forklar prinsippet for irregulært antistoff screening i gelkort

Answer 16

LISS=low-ionic-strength saline. Denne reduksjonen svekker det positive elektriske feltet rundt de
negativt ladede erytrocyttene → fører til bedre antigen/antistoff binding. LISS fører også til et isotont miljø der erytrocyttene vil svelle opp, dette vil i sin tur føre til at antigene blir mer “synlig” og letter å binde til.

aller først vil vær screeningcelle sammen med serum fra pasienten bli blandet i en brønn. denne blir inkubert i 37 grader (siden vi jobber med lgG). siden det allerede er tilsatt antiglobulin (AHG) vil om testen er positiv for irregulær antisstoff det bli dannet agglutinat på toppen av brønnen, er den negativ blir det dannet agglutinat på bunnen av brønnen. testen kontrolleres med pasientens egne blodceller, denne skal da danne agglutinat på bunnen, altså bli negativ.
dette er bare for å påvise om pasienten har irregulært antistoff, for å finne ut av hvilket antistoff det er blir det brukt flere paneler, vanligvis 11-12 screeningceller som blandes med pasientens serum. avhenge av hvilke celler som blir agglutinert kan man konkludere med hvilke antigen som pasienten har antistoff mot

Question 17

hva er alloantistoff og autoantistoff?

Answer 17

alloantistoff: det er antistoff som reagerer på antigen fra andre individer i samme art, eksempel: antistoff for blodtype A
autoantistoff: er antistoff som reagerer på individets egne antigener

Question 18

Når er det aktuelt å titrere et blodtype antistoff?

Answer 18

hvis blodtype antistoffet i en gravid kvinne i svangerskap kan ha betydning for fosteret skal dette antistoffet titreres.
Finne ut om en blodgivers blod kan brukes som kriseblod og som fullblod

Question 19

hva er hensikten med blodtype antistoff titrering?

Answer 19

 Undersøke mengden antistoff hos en gravid kvinne da dette kan påvirke fosteret
 Blodtransfusjon
 Finne ut om en blodgivers blod kan brukes som kriseblod og som fullblod, da mye antistoff i blodet kan føre til immunhemtologiske reaksjoner i blodmottaker

Question 20

hva kan skje med fosteret om mor har dannet irregulær antistoff mot det?

Answer 20

lgG antistoff fra mor kan krysse placenta og føre til at erytrocyttene til fosteret blir ødelagt, dette fører til hemolytiske sykdommer hos barnet, slik som gul sot pga høye bilirubin nivå og kernicetur mental retardation av samme grunn.

Question 21

hva er kriteriene for valg av titreringsceller?

Answer 21

• burde bruke erytrocytter som er homozygot for det aktuelle antigenet
• velger O erytrocytter

Question 22

hvorfor benyttes det homozygote celler i immunhematologike tester?

Answer 22

homozygote celler må brukes for å finne/oppdage lave nivåer av et antistoff. i homozygote celler har man dobbel så mye av det aktuelle antigenet på overflaten til erytrocyttene slik at man vil få en sterkere antistoff reaksjon
har man hetrozygote celler kan man ha Ee og man er da usikker på om antistoffet har bundet seg til e eller E

Question 23

når benyttes heterozygote celler?

Answer 23

• kan brukes når man skal teste ut om antistoff som man har laget (eks i reagenser) er godet nok. hvis de binder seg til heterozygote vil de også binde seg til homozygote da heterozygote har halvparten mengde av antigener på sin overflate i forhold til homozygote.
• for anti k er det nesten umulig å finne homozygote celler så man må bruke heterozygote

Question 24

Et barn er født med erytroblastose. Barnet har blodtype A Rh+ (pos) og moren
har blodtype B Rh – (neg).
Hos moren er det påvist et Rh-antistoff (Anti-D) med titer 512 med indirekte
Coombs’ teknikk.
Direkte Coombs’ reaksjon er positiv på erytrocytter fra navlestrengsblodet.

det skal overføres blod til barnet. hvilke ABO og Rh typer vil du velge for erytrocytter og plasma?

Answer 24

• erytrocytter av type O-
Siden mor er B, dvs. anti-A ( i lgG form) fra mor er fortsatt i barnets plasma kan ikke barnet få type A blod
Siden mor er Rh(D)+, dvs. anti-D IgG fra mor er fortsatt i barnets plasma kan barnet ikke få Rh(D)+ blod

for plasma er det best å ta AB+ blod da AB plasma ikke inneholder noen antistoffer og + blod ikke inneholder anti D

Question 25

Et barn er født med erytroblastose. Barnet har blodtype A Rh+ (pos) og moren
har blodtype B Rh – (neg).
Hos moren er det påvist et Rh-antistoff (Anti-D) med titer 512 med indirekte
Coombs’ teknikk.
Direkte Coombs’ reaksjon er positiv på erytrocytter fra navlestrengsblodet.

Vil du utføre forlikelighetstest, og i tilfelle hvordan?

Answer 25

• DAT er positiv, derfor må det gjøres forlik
• Når barnet er yngre enn 1 uke skal man gjøre forlik mot mors serum
• Barnets serum bør ikke inneholde antistoff (bortsett for IgG fra moren), derfor trengs ikke forlikelighetstest ved bruk
av barnets serum mot donors erytrocytter

Plasma transfusjon:
• Man bør utføre forlikelighetstest ved bruk av barnets erytrocytter. Dette for å undersøke om det finnes blodtypeantigener som kan gjenkjennes av blodtypeantistoff som finnes i den mulige donors plasma.

Question 26

Barnet legges inn på sykehus igjen når det er 6 uker gammelt fordi det er anemisk.
Det bestilles 100 ml SAGMAN-blod. Hvilke blodtyper velges?
Skal det utføres forlikelighetstest?

Answer 26

Man bør velge O- RBC
• O-type fordi barnet kan ha gjenværende anti-A fra mor i plasma sitt
• Rh(D)neg fordi barnet kan ha gjenværende anti-D fra mor i plasmas sitt

Det skal også utføres forlikelighetstest fordi barnet har allerede fått blodtransfusjon og kan dermed ha dannet antistoff mot irregulære blodtype antigener. Derfor bør man utføre forlikelighetstest ved bruk av barnets serum mot den mulige donors erytrocytter.
Dersom barnet ikke hadde fått blodtransfusjon tidligere: Barnet er under 3mnd, og DAT-positiv, dermed skal forliket gjennomføres på mor sitt serum mot den mulige donors erytrocytter

Question 27

Hvorfor vil du velge ny-tappet blod til barnet? Hvor nytt er ny-tappet?
Er det andre pasientgrupper som bør få ny-tappet blod?

Answer 27

Når blodcellene blir lagret over tid vil Kalium lekke ut. For mye kalium kan føre til muskelsvakhet
og rytmeforstyrrelser i hjerte som kan være dødelig for spesielt barn, og eldre med hjertefeil.
Ny-tappet blod: helst mindre enn 5 dager, kan godta under 10.
Under lagring av erytrocyttene kan det også oppstå morfologiske, enzymatiske, biokjemiske,
funksjonelle og strukturelle endringer.
Eldre mennesker med hjertefeil og nyfødte burde ikke få blod som er eldre enn fem dager

Question 28

Når barnet er 7 måneder er det fortsatt anemisk og trenger igjen blodoverføring –
også denne gang 100 ml SAGMAN-blod.
Hvilke blodtyper velger du denne gangen?
Skal det utføres forlikelighetstest?

Answer 28

Man bør velge A+ RBC (samme type som barnet), men A-, O+ og O- kan også gis til barnet. Det er såpass
lenge siden det ble skiftet blodtype, så barnet skal ha begynt å produsere sin egen blodtype igjen.
Det skal utføres forlikelighetstest fordi barnet har fått flere blodtransfusjoner og kan dermed ha dannet
antistoff mot irregulære blodtypeantigener. Derfor bør man utføre forlikelighetstest ved bruk av barnets
serum og den mulige donors erytrocytter.

Question 29

Hos en gravid kvinne i 8.svangerskapsmåned er det påvist et sterkt anti-Fya i serum. På grunn av høy Bilirubin verdi i amnionvæsken blir det besluttet å foreta keisersnitt umiddelbart.
Den gravide er blodtypet til O Rh D + (pos), C +, e +, c +, E -, og Fya –
Barnefaren er blodtypet til AB Rh D + (pos), C -, E +, c +, e +, Fya + og Fyb –
Blodbanken blir bedt om å gjøre klart blod for en eventuell utskiftingstransfusjon på barnet.
Hvilke blodtypesystemer må det her tas hensyn til?

Answer 29

• ABO-systemet, faren kan ha gitt gen for enten A eller B antigeen
• Rhesus-systemet, i dette tilfellet for E da barn kan ha arvet det fra far, og mor kan ha antistoffer mot det
• Duffy systemet, barnet kan ha arvet Fya
fra far og dette har mor-antistoffer, som betyr at de finnes i barnets serum også.

Question 30

Hva indikerer et positivt resultat på DAT-analysen? I hvilke sammenhenger utfører blodbanken vanligvis en DAT-analyse?

Answer 30

• Direkte Antiglobulin Teknikk → DAT
• gjøres ved bruk av et gelkort med brønner med anti-A, anti-B, anti-AB, anti-DVI+, ctr, DAT. Brønnen med DAT inneholder AHG (Coombs reagens)
• Vise om pasientens erytrocytter er dekket med antistoff (IgG) eller komplement komponent (C3d eller C3c) in vivo.
• Utfører DAT ved vurdering av barn født av mor som er Rh(D)-neg, ved utredning for hemolytisk sykdom - HDFN, og ved mistenkt transfusjonsreaksjon - HTR

Question 31

Et nyfødt barn er gult og anemisk, det bestilles blod til transfusjon.
Mor er O Rh+(pos), barnet er A Rh+(pos), DAT +(pos).
Hva kan være årsak til denne positive DAT reaksjonen? Hvilken type blod vil du gi barnet?

Answer 31

•Årsaken til den positive DAT reaksjonen kan være mors anti-A, IgG, som dekker barnets A-antigener. Dette fører til en
immunreaksjon der erytrocyttene til barnet blir hemolysert, noe som igjen fører til hemolytisk gulsott.
•Gruppe O individer har høyere IgG ABO antistoff titer enn andre ABO grupper, dermed er antistoff fra en kvinne med O type mer sannsynlig til å angripe barnets blod (hvis barnet er A eller B).
•Barnet bør få type O+ (evt O-) blod for å unngå at gjenværende anti-A fra mor angriper de nye erytrocyttene.