Eksamens spørsmål Flashcards
Hva forstår vi med begrepet ”irregulære blodtype antistoff”?
Antistoff som er dannet etter immunisering (eks. transplantasjon, transfusjon med allogene RBC,
svangerskap)
Kan irregulære antistoff være et problem ved ABO-typing? Begrunn svaret.
Ja, antistoffene kan være et problem i ABO-typing dersom de er i pasientens serum og av klasse IgM
og rettet mot de RBC som tilsettes serum-brønnene under ABO-typing
Forklar begrepet ”Sensibiliserte erytrocytter”
Sensibiliserte RBC er RBC der cellemembranen er dekket med antistoff. Kan være alle typer
antistoffklasser
sensibiliserte celler benyttes i enkelte tester som utføres ved en blodbank. Hvilke tester er det? Beskriv
hvilken rolle «sensibiliserte celler» har i laboratorietester.
Sensibiliserte RBC benyttes som kontroll ved alle tester der IAT-teknikk benyttes. Dvs.
Kontroll ved bruk av AHG, skiller en falsk negativ reaksjon fra en sann negativ reaksjon. det blir tilsatt AHG slik at det skjer en agglutinasjon som beviser at dette er en sann negativ resultat. hvis det ikke skjer en agglutinasjon etter tilsetting av kontroll vil det si at det er fritt antistoff tilstedet i prøven som binder seg til AHG og hindrer dannelse av agglutinater. det vil blant annet si at prøven ikke har blitt vasket godt nok
Forklar prinsippet for testen ”Direkte antiglobulin teknikk (DAT)”.
Når utføres vanligvis denne analysen? Hva indikerer et positivt resultat (agglutinasjon) på analysen DAT?
DAT er en test for å detektere om pasientens RBC er blitt sensibilisert (dvs dekket med IgG) in-vivo DAT
utføres ved at pasientens RBC, i avstemt konsentrasjon, tilsettes Anti-humant-globulin (AHG) i
romtemperatur. Etter sentrifugering avleses resultatet direkte.
DAT utføres ved mistanke om transfusjonsreaksjoner, og ved mistanke om Hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt.
En positiv DAT-reaksjon (agglutinasjon) indikerer at pasientens RBC er dekket av IgG in-vivo.
Ved blodbanker utføres gjerne laboratorietesten ”Utvidet forlik”.
I hvilke situasjoner er det aktuelt å uføre ”utvidet forlik”?
Forklar prinsippet for analysen
Hva kan årsakene være til at et utvidet forlik gir synlig agglutinasjon (blir positivt)?
«Utvidet forlik» utføres der pasienten har testet positiv for antistoff, eller der Antistoff screening
testresultatet er ukjent. Der pasienten tidligere er testet positiv på blodtypeantistoff. Spesielt der pasienten
tidligere har fått påvist anti-Kidd (anti-Jk)
Årsaken til at testen «utvidet forlik» gir positivt resultat må alltid undersøkes. Dette er tegn på at noe
alvorlig har skjedd. Ikke alltid så innlysende å finne ut av årsaken. Noen mulige årsaker er:
• Menneskelige feil, forveksling av pasientprøve eller donorblod.
• Biologisk forklaring: Pasienten har antistoff mot donors RBC. Antistoff som ikke er fanget opp på
screening. Dette er den viktigste årsaken til at pasienter som er positive på screening alltid skal få
blod som er testet ved «Utvidet forlik».
• Biologisk forklaring; Auto-antistoff. Disse pasientene vil alltid teste positivt på «utvidet forlik».
Blodbanken tester mot mange givere og velger de «minst positive». Dette blodet gis til pasienten som
«Biologisk forlik». Pasienten overvåkes under transfusjonen (egen prosedyre)
• Biologisk forklaring: Antistoff som har vært nesten fraværende i ett serumglass fra pasienten, for så
å være til stede i en nyere prøve (eks anti-Kidd).
Forklar begrepet ”Enzymteknikk” i blodbank sammenheng. Når er det mest vanlig å benytte denne
teknikken?
Forklar hvordan enzymteknikken utnyttes i analyse-sammenheng, fokuser på prinsippet.
«Enzymteknikk» benyttes i flere laboratorietester. Boka omtaler de proteolytiske enzymene papain, ficin og bromelin som fjerner negativt ladede sialinsyrer på antigenene.
Kun bromelin benyttes til å forsterke antigenuttryk innen immunhematologi. Bromelin spalter bort deler av antigenene MNS og Duffy. Dette reduserer Zetapotensialet og øker Rhesus, Kidd og Lewis antigenenes evne til å binde antistoff.
Laboratoriekurset inneholdt enzymet bromelin som kutter spesifikke RBC-antigen (MNS og Duffy)
Metoden kan benyttes ved:
1) Rh-fenotyping (utført i lab.kurset): enzymet bromelin kutter bort antigene strukturer som kan delvis
dekke noen Rh-antigen. Dermed blir ulike rhesus antigen lettere tilgjengelig for sine respektive
antistoff og kan påvises enklere
2) Antistoff identifisering når det er mer enn ett irregulært blodtype allo-antistoff i sitt serum (teoretisk
gjennomgått i lab.kurset).
Metoden ved 2 går ut på at man først ved Ab-identifisering benytter panelceller som er ikke-enzym
behandlet. Resultatene leses av. Her vil avlesningsmønsteret ikke være identisk med noe avlesningsmønster for et enkelt antistoff. Deretter benyttes panelceller som er behandlet med et enzym (bromelin som spalter blodtypeantigener Duffy og MNS). Serumet fra samme pasient testes mot de enzymbehandlede panelcellene.
Resultatet leses av og sammenholdes med første avlesning. Ved å studere endringer i styrken på
agglutinasjonene ved de to avlesningene, vil man kunne få en pekepinn på hvilke antistoff som er i
pasientens serum.
Analysen kan om nødvendig gjentas med et utvidet sett av panelceller. Pasientens egne antigen må
selvfølgelig identifiseres som en kontroll på antistoff-funn.
I enkelte analyser benyttes reagenset LISS (low ionic salt solution). Hvordan fungerer LISS? Hva er
hensikten med å benytte LISS?
LISS fungerer ved at væske diffunderer inn i RBCs ved osmose. RBC sveller opp og antigene epitoper på
celleoverflaten vil «sprike» lett og dermed gjøre seg lettere tilgjengelige for antistoff (IgG). Zetapotensialet
vil reduseres pga lavere ionestyrke i løsningen. Totalt vil IgG antistoff øke sin mulighet til å binde eventuelle
blodtype-antigen på RBC membran overflaten. Analysens reaksjonsbetingelser bedres.
Linda 34 år, er gravid og dette er hennes 2.svangerskap.
Når hun kommer til svangerskapskontroll i 8.svangerskapsmåned, finner behandlende lege ut at
fosterlyden ikke er normal. Det blir bestemt at barnet skal forløses ved keisersnitt neste dag.
Det blir tatt blodprøve av Linda som leveres til blodbanken og det rekvireres:
• 2 enheter SAGMAN-erytrocytter
Hvilke pretransfusjonsanalyser må utføres før transfusjonen kan finne sted? Begrunn svaret
De vanligste Pretrasnsfusjonsanalyser er:
ABO-typing forward av mottaker
RhD-typing av mottaker
ABO-typing rewese av mottaker
Antistoff Screening av mottaker
Antistoff identifisering av mottaker dersom Ab-screening positiv
Utvelgelse, og «enkelt forlik» med kompatibel blodgiver
Utvidet forlik med kompatibel blodgiver dersom pasienten tester positivt på Blodtypeantistoff
screening.
Begrunnelsen for å gjøre disse testene er at de i størst mulig grad sikrer at pasienten får trygge
blodprodukt. I tillegg er dette satt som minstekrav i «veilederen for blodbanker»,
Forklar kort hvordan blodtype antistoff-screening av pasienten utføres, fokuser på prinsippet.
Ab-Screening utføres i den hensikt å teste pasientens serum med hensyn på tilstedeværelse av
IgG-antistoff. Serumet vil testes (blandes med LISS i optimale konsentrasjoner, tid og temperatur på 37 grader Celsius) med et utvalg blodgiver-RBC av blodtype O hvor alle blodgiverne i sum har alle tenkelige antigen på sine RBC-membraner. Alle de mest immunogene antigener skal i sum
finnes homozygot på RBC fra blodgiverne. Indirekte anti-globulin teknikk benyttes. Positiv
screeningkontroll tas med i oppsettet
Hvilke biologiske reaksjoner kan en pasient få om de blir utsatt for blod med en Rh-type som ikke er kompatibel med dems blodtype-antistoff?
pasienten vil mest sannsynlig oppleve en
transfusjonsreaksjon i form av ekstravaskulær hemolyse etter noen dager siden irregulære antistoffer vanligvis er av klassen IgG. Erytrocyttene vil bli sensibiliserte, men vil ikke aktivere hele
komplementsystemet, kun til C3. Erytrocyttene vil først bli destruert/ hemolysert via Fc-reseptor på
makrofagene i lever og milt. Dette er mindre alvorlig enn en intravaskulær hemolyse.
Hvilke biologiske reaksjoner vil pasienten kunne oppleve om du gir henne blod med en ABO-type
som ikke er kompatibel med hennes egen ABO-type?
Intravaskulær hemolyse pga reaksjon mellom givers RBC-antigen og IgM antistoffer hos
mottaker → aktiverer komplementsystemet fullstendig og kan gi DIC (små trombi dannelse) med total utvidelse av blodårer av mottaker og økt permeabilitet av årer i hele sirkulasjonssystemet. Væske ut i vev→ Uttalt blodtrykksfall –> redusert oksygen transport til vitale organ, og mulig fatalt utfall etter 30-50 ml transfundert blodmengde
pga trombi dannelse blir det lite koagulasjonsfaktorer igjen, dette kan føre til generell blødning
Prøve fra mor, Linda: Bl.t. A, RhD-(neg) cde/cde, anti-E.
Blodprøve fra navlestreng. Bl.t. O, RhD +(pos), DAT+(pos) → mest sannsynlig E+(pos)
Generelt: Hensikten med å gi Rh(D)profylakse (anti-D-gammaglobulin) er å fjerne RhD +(pos) foster-RBC
fra mors sirkulasjon når mor er RhD -(neg) for å unngå immunisering av mor. Unngå at mor danner anti-D
(IgG)
trenger Linda anti D behandling?
Spørsmålet blir om Linda trenger å få tilført anti-D-gammaglobulin for å fjerne eventuelle foster-RBC som er kommet i mors sirkulasjon i løpet av fødselen og helt til siste del av svangerskapet.
Må vurdere
Hvilke blodtypeantistoff har Linda? Kan Lindas blodtypeantistoff fjerne foster-RBC?
Anti- B: kan ikke sensibilisere foster-RBC
Anti-E: kan sensibilisere foster RBC
Anti-E (klasse IgG) er ikke kvantitert
Prøve av Linda tatt i forbindelse med fødselen viste ikke målbare nivå av anti-D.
Er det nok anti-E i Lindas sirkulasjon til å fjerne alle foster- RBC?
Besvarelsen kan argumentet:
Ja, Linda skal få anti-D-gammaglobulin for sikkerhets skyld (velges av de fleste blodbanker)
Nei, Lindas anti-E vil fjerne foster-RBC, som DAT+ viser
Begge svar aksepteres som likeverdige for oppgave
Alt fullblod som blir tappet ved St.Olavs hospital blir fraksjonert i ulike blodkomponenter. Nevn de
3 mest vanlige blodkomponenter som fremstilles fra en pose fullblod
Nevne Erytrocyttkonsentrat (SAGMAN blod), Trombocyttkonsentrat, Plasma (Octaplas)
Forklar hensikten med å fremstille blodkomponenter fremfor å beholde blodet som fullblod.
Hensikten: a) en pose fullblod kan hjelpe flere pasienter, b) man slipper å gi unødvendige
komponenter med bivirkninger dette kan ha, c) ikke overbelaste pasientens sirkulasjonen, (unngå
TACO), d) optimale lagringsbetingelser tilpasset de ulike blodkomponentene, e) bedre logistikk i
blodbanken -> raskere ut til pasienter, f) mindre blod går ut på dato, g)reduserer det totale
blodforbruket, h) god helseøkonomi – bærekraftig,
