Tema 6: Språkhistorie

Question 1

Hvordan var situasjonen for skriftspråkene helt i begynnelsen av 1900-tallet?

Answer 1

I utgangspunktet var det to skriftspråk men det var uro om hvilke skriftspråk skulle dominere:

1. Landsmål (nynorsk)
2. Riksmål (bokmål)
3. Samnorsk (blanding)

Question 2

Språkhistorie: 1905

Answer 2

etter selvstendighet 1905, begynte dannelse av mer nasjonalfølelse. Dette ga plass for positivt fremvekst av nynorsk.

Samtdig var det utvikling av arbeiderklassen i byen som følge av industrialiseringen. Arbeiderne får politisk makt og gir rom for samnorskprosjektet

Question 3

Hva mente partiene om skriftspråkene?

Answer 3

Politisk var partiene splittet

Venstre - bønder og liberale, støttet nynorsk og samnorsk

Høyre - borgerskapet, støttet riksmål

AP - arbeiderne, støttet samnorsk

Question 4

Framvekst av nynorsk i 1900-1945

Answer 4

Nynorsk fikk stor vekst på tidlig til midten av 1900-tallet. Hovedsaklig forsaket av den nasjonal følelsen som ble til i de årene. mange viktige personer både politisk og sosialt støttet nynorsk. Dette førte til en rekke språklige reformer .

Question 5

Konsekvenser av reformene

Answer 5

• nye skolebøker
• en del skoler begynner å bruke nynorsk som hovedmål
• sidemål eksamen til vgs avgangselever
• lærererstudenter måtte lære seg nynorsk
• mållova

Question 6

Mållova

Answer 6

kom i 1930

regulerer den offentlige språkbruken

Question 7

Nynorsk I 1945

Answer 7

Tilbakegang og stabilitet av nynorsk

Question 8

Årsaker til nynorskens tilbakegang

Answer 8

1. 2. verdenskrig
      ideologisk skille. Nynorsk sin kopling til det nasjonale ble plutselig sett på som negative
2. politikken
   Venstre fikk mindre velgere til AP
3. AP mindre interessert i nynorsk: ny tid med nye utfordringar
4. Mangla ein nynorsk urban identitet. for at nynorsk skulle være dominerende måtte den ha tatt over byene. Norsk var alltid assosiert med landsbygda.
5. ingen nynorsk i rikspressen

Question 9

Tidslinje: reformene

Answer 9

Rettskrivingsreform 1917
Reformen 1938
Foreldre opprør 1950
Riksmål Ordbok 1952
Læreboknormalen 1959
Vogtkomiteen 1960
Norsk språkråd 1972
Bokmål endringer 1981
Samnorsk slutt 2002