Tema 4: Tradisjonalisme Flashcards
tradisjonalisme i krigen og etterkrigstiden
form
strofisk - jevn stoffer og fast enderim universielle symboler klar språk sentral lyrikk kamplyrikk (startsett under 2.verdenskrig)
Sentral lyrikk
forfatterens egen følelser eller personlige opplevelser
tradisjonalisme i krigen og etterkrigstiden
Innhold
Felleskap
Fred
Atomtrussel
krigmotsatnd
politisk innhold
På slags realisme tok over i 1970?
Sosial realisme
Sosial realisme
literaturretning som dominerte i 1960-70 årene. Retningen regnes som en tendensliteratur som forsøker å få til politisk og sosialmescig endringer. Det finnes to hovedretningen innenfor sosial realisme:
- Feministisk litteratur
- Marxistisk litteratur
Tendensliteratur
er litterære tekster som bevisst søker å formidle sosiale, politiske, moralske eller religiøse synspunkter og oppfatninger
Sosialrealisme: trekk
- helter i problematiske situasjoner
- problemene skyldes samfunnsorganisering
- heltene kritiserer samfunnet
- Løsning, eller konkret handling som kan forbedre problemet
femininstisk litteratur
viser at maktstruktur i samfunnet holder kvinner nede. feminisksk forfatter var inspirert av forfattere som Camilla Collet.
Eksempel på feministiske forfattere
Bjørg Vik
Liv Køltzow
Gerd Brantenberg
Marxist litteratur
står solidaritet og støtter arbeiderklassen. Mange av fofatterne var medlem av Arbeidernes kommunistiske parti (AKP)
Eksempel på marxistisk forffatere
Dag Solstad
Hvorfor forlot mange sosial realisme i 1980
Arbeiderklassen var ikke interessert i det hele tatt om sosialrealisme. Mange var derfor skuffet og forlot sosialrealisme. Målet var at litteratur skulle motivere arbeiderklassen ved at de skulle lære å lese og så skrive. Det skjede ikke. Sosialrealismen førte ikke til noen endring de fleste tilfeller.
Sosialmodernist
Kjartan følgstad
Han var imot sosialrealismen og kjente arbeiderklassen fra innenfra. Følgstad ble en viktig representant for “post modernisme”
tilførte innslag av magisk realisme og popkultur.
- innslag av fantasi
- mente at det var stor avstand mellom arbeidere og arbeiderromantikken.
- han var like opptatt av arbeidersaiken men kritisk til sosialrealisme
Samnorsk
et stort prosjekt på 1900-tallet som prøvde å slå sammen det to skriftspråkene i landet for å danne et målform
- utviklet seg ved innslag fra Ernest Sars og Halvdan Koht
- oppvurdering av bydialeten, ble ikke lengre sett som tenkte og mindre verdt ved siden av bygdemål
Ernest Sars
vestrepolitikker og historiker som mente at Norge var delt i to nasjoner: de ekte som er det Norsk og det danske som er importert og fremmed. Han mente at det danske var mer avansert. Løsningen var å smelte de sammen og danne en ny norsk kultur. Dette var et viktig ledd i samnorsk prosjektet
samnorsk: hovedformer
de ordformene som skulle brukes i skolen og lærebøkene
samnorsk: Jamstilte form
dersom to former var tillat på skolen og i lærebøkene - likestilte
Samnorsk: side former
de formene som ikke kunne brukes på skolen eller i lærebøkene eks. ei jente mot en jente. først er riktig
Rettskrivingsreformen i 1917
- første forsøk på samnorsk
- Dette inkluderte reform av både bokmål og nynorsk.
- Stort sett valgfri men noen få obligatorisk
eks. nul - null
mand - mann
Valfrie endringer skulle føre til jamstilte former blir felles
Polikerne i samnorskdebatten
AP, bondepartiet, og venster samarbeidet for samnorsk
Høyre var mot
Språkkamp var en klassekamp
- var det arbeiderne eller borgerne som skulle vinne
Reformen i 1938
Hensikt: mer feles former
gjaldt for begge bokmål og nynorsk. de valgfrie endringer fra 1917 blir obligatorisk. tanken var at utviklingen av samnorsk skulle virkelig settes i gang. Dette skjede ikke
Etterkrigstiden
Krigen hadde satt pause på språkspørsmålet. Partiene var opptatt av andre ting.
I 1950 begynner det igjen men en sterk motstand mot samnorsk.
Årsak til motstand mot samnorsk på 1950-tallet
- folket var ikke lengre opptatt av nasjonalitet. alle språkene ble ansett som samme verd.
- modernisering av samfunnet
- økning i velferd av arbeiderklassen gjøre at de var uavhengig av språk - ikke klassekamp
Foreldre reaksjonen på samnorsk reformen
Foreldrene reagerer sterkt på samnorsk reformen og korrigerer skole bøkene til ungene. De strøk over ordene og rette de på en møte som er mer like rettskringen før 1938
dette resulterer i en ny reform: læreboknormalen
Læreboknormalen i 1959
I praksis justerte av 1938-refome. dempere på det radikale bokmålsordene
Riksmål 1952
riksmålforbundet gir ut egen ordbok uten spor av radikalt bokmål. Dette gjør at nynorsk folka er misfornøyd og det fører til Vogtkomiteen
Vogtkomiteen 1960
komite som skulle skape ro i språkkampen. Dette fører til endring i språkpolitikken:
Norsk språkråd
Norsk språkråd 1972
mistet håp på en samnorskningspolitikk
nå skulle rådet bare fremme samarbeid (ikke samling) og tilføre tiltak som skulle minske avstanden
1981 bokmål
a-endringer kommer inn i bokmål fra 1917 rettskrivingen. Dette ga optiminsmed til samnorsk men strekk aldri til
2002 samnorsk
samnorsk blir offisielt død, i følge språkrådet
Hvorfor klarte samnorsk ikke å dominere
Fordi språk er ikke kun rettskriving men har også med identitet og følelser å gjøre
