Tema 4: Tradisjonalisme

Question 1

tradisjonalisme i krigen og etterkrigstiden

form

Answer 1

strofisk - jevn stoffer og fast enderim
universielle symboler
klar språk
sentral lyrikk
kamplyrikk (startsett under 2.verdenskrig)

Question 2

Sentral lyrikk

Answer 2

forfatterens egen følelser eller personlige opplevelser

Question 3

tradisjonalisme i krigen og etterkrigstiden

Innhold

Answer 3

Felleskap
Fred
Atomtrussel
krigmotsatnd

politisk innhold

Question 4

På slags realisme tok over i 1970?

Answer 4

Sosial realisme

Question 5

Sosial realisme

Answer 5

literaturretning som dominerte i 1960-70 årene. Retningen regnes som en tendensliteratur som forsøker å få til politisk og sosialmescig endringer. Det finnes to hovedretningen innenfor sosial realisme:

1. Feministisk litteratur
2. Marxistisk litteratur

Question 6

Tendensliteratur

Answer 6

er litterære tekster som bevisst søker å formidle sosiale, politiske, moralske eller religiøse synspunkter og oppfatninger

Question 7

Sosialrealisme: trekk

Answer 7

1. helter i problematiske situasjoner
2. problemene skyldes samfunnsorganisering
3. heltene kritiserer samfunnet
4. Løsning, eller konkret handling som kan forbedre problemet

Question 8

femininstisk litteratur

Answer 8

viser at maktstruktur i samfunnet holder kvinner nede. feminisksk forfatter var inspirert av forfattere som Camilla Collet.

Question 9

Eksempel på feministiske forfattere

Answer 9

Bjørg Vik
Liv Køltzow
Gerd Brantenberg

Question 10

Marxist litteratur

Answer 10

står solidaritet og støtter arbeiderklassen. Mange av fofatterne var medlem av Arbeidernes kommunistiske parti (AKP)

Question 11

Eksempel på marxistisk forffatere

Answer 11

Dag Solstad

Question 12

Hvorfor forlot mange sosial realisme i 1980

Answer 12

Arbeiderklassen var ikke interessert i det hele tatt om sosialrealisme. Mange var derfor skuffet og forlot sosialrealisme. Målet var at litteratur skulle motivere arbeiderklassen ved at de skulle lære å lese og så skrive. Det skjede ikke. Sosialrealismen førte ikke til noen endring de fleste tilfeller.

Question 13

Sosialmodernist

Answer 13

Kjartan følgstad

Han var imot sosialrealismen og kjente arbeiderklassen fra innenfra. Følgstad ble en viktig representant for “post modernisme”

tilførte innslag av magisk realisme og popkultur.

• innslag av fantasi
• mente at det var stor avstand mellom arbeidere og arbeiderromantikken.
• han var like opptatt av arbeidersaiken men kritisk til sosialrealisme

Question 14

Samnorsk

Answer 14

et stort prosjekt på 1900-tallet som prøvde å slå sammen det to skriftspråkene i landet for å danne et målform

• utviklet seg ved innslag fra Ernest Sars og Halvdan Koht
• oppvurdering av bydialeten, ble ikke lengre sett som tenkte og mindre verdt ved siden av bygdemål

Question 15

Ernest Sars

Answer 15

vestrepolitikker og historiker som mente at Norge var delt i to nasjoner: de ekte som er det Norsk og det danske som er importert og fremmed. Han mente at det danske var mer avansert. Løsningen var å smelte de sammen og danne en ny norsk kultur. Dette var et viktig ledd i samnorsk prosjektet

Question 16

samnorsk: hovedformer

Answer 16

de ordformene som skulle brukes i skolen og lærebøkene

Question 17

samnorsk: Jamstilte form

Answer 17

dersom to former var tillat på skolen og i lærebøkene - likestilte

Question 18

Samnorsk: side former

Answer 18

de formene som ikke kunne brukes på skolen eller i lærebøkene eks. ei jente mot en jente. først er riktig

Question 19

Rettskrivingsreformen i 1917

Answer 19

• første forsøk på samnorsk
• Dette inkluderte reform av både bokmål og nynorsk.
• Stort sett valgfri men noen få obligatorisk
  eks. nul - null
  mand - mann

Valfrie endringer skulle føre til jamstilte former blir felles

Question 20

Polikerne i samnorskdebatten

Answer 20

AP, bondepartiet, og venster samarbeidet for samnorsk

Høyre var mot

Språkkamp var en klassekamp
- var det arbeiderne eller borgerne som skulle vinne

Question 21

Reformen i 1938

Answer 21

Hensikt: mer feles former

gjaldt for begge bokmål og nynorsk. de valgfrie endringer fra 1917 blir obligatorisk. tanken var at utviklingen av samnorsk skulle virkelig settes i gang. Dette skjede ikke

Question 22

Etterkrigstiden

Answer 22

Krigen hadde satt pause på språkspørsmålet. Partiene var opptatt av andre ting.

I 1950 begynner det igjen men en sterk motstand mot samnorsk.

Question 23

Årsak til motstand mot samnorsk på 1950-tallet

Answer 23

• folket var ikke lengre opptatt av nasjonalitet. alle språkene ble ansett som samme verd.
• modernisering av samfunnet
• økning i velferd av arbeiderklassen gjøre at de var uavhengig av språk - ikke klassekamp

Question 24

Foreldre reaksjonen på samnorsk reformen

Answer 24

Foreldrene reagerer sterkt på samnorsk reformen og korrigerer skole bøkene til ungene. De strøk over ordene og rette de på en møte som er mer like rettskringen før 1938

dette resulterer i en ny reform: læreboknormalen

Question 25

Læreboknormalen i 1959

Answer 25

I praksis justerte av 1938-refome. dempere på det radikale bokmålsordene

Question 26

Riksmål 1952

Answer 26

riksmålforbundet gir ut egen ordbok uten spor av radikalt bokmål. Dette gjør at nynorsk folka er misfornøyd og det fører til Vogtkomiteen

Question 27

Vogtkomiteen 1960

Answer 27

komite som skulle skape ro i språkkampen. Dette fører til endring i språkpolitikken:
Norsk språkråd

Question 28

Norsk språkråd 1972

Answer 28

mistet håp på en samnorskningspolitikk

nå skulle rådet bare fremme samarbeid (ikke samling) og tilføre tiltak som skulle minske avstanden

Question 29

1981 bokmål

Answer 29

a-endringer kommer inn i bokmål fra 1917 rettskrivingen. Dette ga optiminsmed til samnorsk men strekk aldri til

Question 30

2002 samnorsk

Answer 30

samnorsk blir offisielt død, i følge språkrådet

Question 31

Hvorfor klarte samnorsk ikke å dominere

Answer 31

Fordi språk er ikke kun rettskriving men har også med identitet og følelser å gjøre