Tema 2: Knapphet og økonomiske valg

Question 1

Hva betyr knapphet i økonomi?

Answer 1

Knapphet i økonomi refererer til forholdet mellom begrensede ressurser og ubegrensede ønsker og behov, noe som tvinger individer og bedrifter til å gjøre valg om hvordan de skal bruke sine begrensede ressurser.

Question 2

Hvorfor er tid en kritisk knapp ressurs?

Answer 2

Tid er en kritisk knapp ressurs fordi hver person har kun et begrenset antall timer per dag, og må velge hvordan denne tiden skal fordeles mellom ulike aktiviteter som arbeid, studier, fritid, og hvile.

Question 3

Hva menes med arbeidstilbud i økonomi?

Answer 3

Arbeidstilbud i økonomi refererer til summen av hvor mye alle i økonomien ønsker å jobbe, og dette påvirker tilgjengeligheten av arbeidskraft i markedet.

Question 4

Hvilken rolle spiller lønnen for enkeltpersoners arbeidstilbud?

Answer 4

Lønnen spiller en sentral rolle for enkeltpersoners arbeidstilbud, da den påvirker beslutningen om hvor mye tid man ønsker å vie til arbeid sammenlignet med fritid, og bestemmer også muligheten for konsum.

Question 5

Hvordan kan bedrifter påvirke arbeidstilbudet?

Answer 5

Bedrifter kan påvirke arbeidstilbudet ved å gi insentiver til arbeid. Disse insentivene kan inkludere lønn, jobboppgaver, og arbeidsmiljø.

Question 6

Hvorfor er individets ønske om å jobbe viktig i økonomi?

Answer 6

Individets ønske om å jobbe er viktig i økonomi fordi det bestemmer arbeidstilbudet i økonomien, som igjen har stor betydning for samlet produksjon og levestandard

Question 7

Hvorfor jobber vi færre timer nå sammenlignet med tidligere?

Answer 7

Selv om arbeidsproduktiviteten har økt og vi får bedre betalt per arbeidstime, jobber vi færre timer nå. Dette skyldes at verdien av fritid har økt med stigende inntekter, noe som fører til at folk velger å jobbe mindre for å nyte mer fritid.

Question 8

Forklar denne figuren:

Answer 8

• På aksene har man antall timer fritid (horisontalt) og sluttkarakter (vertikalt). - Den røde linjen viser det mulige området, og den høyeste mulige karakteren i bytte mot fritid.
• Ved å velge pkt. A ved å ha 13 timer fritid (studere 11 timer) å oppnå karakteren 84.
• Pkt. B er ikke mulig under normale forhold.
• Pkt. D er gjennomførbart siden det er innenfor det mulige område, men man kaster bort både karakterpoeng og tid.
• I pkt. A kan han få én ekstra time fritid ved å gi fra seg 3 karakterpoeng. Da blir alternativkostnaden for 1 time fritid i A 3 karakterpoeng.
• Jo mer fritid man vil ha, jo større blir marginalproduktet av å studere (gi fra seg karakterpoeng) og dermed vil alternativkostnaden øke.

Question 9

Forklar denne figuren:

Answer 9

• Forholdet mellom fritid og karakter
• Rød linje representerer høyest mulig karakter mot mest mulig fritid.
• På hver IC linje så er det likegyldig hvor på linjen man er.
• På IC1 så er alle kombinasjonene mulig siden de ligger i det mulige området.
• I det “øye”-formede område mellom IC1 og den røde linjen gir høyere nytte enn alle kombinasjonene på IC1.
• Man kan derfor flytte seg fra IC1 til pkt. C eller pkt. B til pkt. D.
• Man kan videre øke nytten ved å bevege seg i det “øye”-formede område mellom indifferensekurven helt til man kommer til pkt. E.
• Pkt. E har 19 timer fritid og 57 karakterpoeng og maksimerer nytten.
• Pkt. E tangerer det mulige området.
• MRS (hellningen til indifferensekurven) er her lik MRT (hellningen til det mulige området).

Question 10

Forklar denne figuren:

Answer 10

• Viser forholdet mellom konsum og fritid.
• Den nederste rette linjen det maksimale konsumet for hvert nivå med fritid (altså hvor mye man jobber)
• Stigningen til linjen er her lik 15 som er lønnen (MRT) og den illustrerer for mer konsum så ofrer man fritid. 15 er da alternativkosten for fritid.
• Område under denne linjen er mulighetsområdet.
• Indifferensekurvene viser alle mulige kombinasjoner personen er likegyldig til.
• Pkt A er det punkten der helningen på indifferensekurven er lik MRT (helningen på lønnen)
• Dersom man av en eller annen grunn har mer penger vil mulighetsområdet flytte seg oppover. Den faste lønnen endrer seg ikke (alternativkosten).
• Dermed vil en ny ideel jobb være på pkt. B der indifferensekurven er lik helningen på lønnen.
• Siden man av en eller annen grunn har mer penger, men lønnen forblir den samme vil konsumet øke, men konsumet øker med mindre enn det man har og man tar dermed ekstra fritid.

Question 11

Forklar denne grafen:

Answer 11

• Viser forholdet mellom konsum og fritid.
• Det kommer en ny lønn som tilbyr 25 så for hver time fritid du gir bort øker det med 25.
• Det nye mulige området økes, og man oppnår dermed høyest nytte ved pkt. D
• Alternativkosten er høyere fordi hver time fritid man velger koster 25.
  Høyere alternativkost gir insentiv til å jobbe mer. Dette kalles substitusjonseffekten.
• Den stripplede linjen viser hvis du har nok inntekt til å nå den indifferensekurven som tangerer ny inntekt UTEN at det endrer alternativkosten for den første inntekten (15).
• Da hadde man heller valgt pkt. C fordi da har man mer fritid.
  Skiftet fra A til C kalles inntektseffekten.
• MEN alternativkosten har økt for fritid som gjorde MRT brattere som fører til at man velger D foran C (mindre fritid)
• Ser man på den samlede effekten av lønnsøkning er substitusjonseffekten større som vil si konkludere med at med høyere lønn tar man mindre fritid.