Substantiv med og uten artikkel Flashcards
Substantiv, kjønn
Norske substantiver har tre kjønn (genus).
Ulik ubestemt artikkel blir brukt ved de ulike kjønnene.
Hankjønn: en gutt, en mann, en bil, en by
Hunkjønn: ei jente, ei klokke, ei dør*
Intetkjønn: et barn, et sted, et land
Det er ikke mange regler for hvilket kjønn et substantiv har. Man må lære den ubestemte artikkelen sammen med ordet.
*Hunkjønnsord kan ha ubestemt artikkel en slik som hankjønn, særlig i formelt språk.
et hus
et bord
en hage
et bad
et rom
en komfyr
et sted
et vindu
et værelse
et barn
en vegg
en ting
Substantiv, kjønn
Norske substantiver har tre kjønn (genus).
Ulik ubestemt artikkel blir brukt ved de ulike kjønnene.
Hankjønn: en gutt, en mann, en bil, en by
Hunkjønn: ei jente, ei klokke, ei dør*
Intetkjønn: et barn, et sted, et land
Det er ikke mange regler for hvilket kjønn et substantiv har. Man må lære den ubestemte artikkelen sammen med ordet.
- Hunkjønnsord kan ha ubestemt artikkel en slik som hankjønn, særlig i formelt språk
ei dør klokke seng lampe hytte jente
Ubestemt artikkel Noen endelser (suffikser) bestemmer kjønn. For eksempel:
Ord som slutter på suffiksene under er hankjønn (en):
-sjon
-het
-else
-dom
Ord som slutter på suffiksene under er intetkjønn (et):
- em
- gram
- tek
- eri
- mål
et problem system program bakeri apotek spørsmål en kjærlighet fattigdom vanskelighet
Substantiv med og uten artikkel
Vi bruker ikke artikkel når substantivet forteller hva subjektet er eller vil bli:
Jeg er lærer.
Han er amerikaner.
Hun vil bli journalist.
Når substantivet beskriver en annen person enn subjektet, har vi artikkel:
Jeg kjenner en lege.
Vi møtte en amerikaner.
Hun snakket med en journalist.
Når substantivet er subjekt, skal vi ha artikkel:
En lege hjalp meg.
En amerikaner fikk jobben.
En journalist ringte henne.
Maria er lege.
Pablo vil gjerne bli lege.
Han er gift med en lege.
Hun vil spørre en lege.
En lege sa at det ikke var farlig.
Flertall
De fleste substantiv slutter på (e)r i ubestemt form, flertall:
Hankjønn: en bil - mange biler
Hunkjønn: ei dør - mange dører
Intetkjønn: et eple - mange epler
Navn på personer som slutter på er, får e i flertall:
en lærer - mange lærere
en inder - mange indere
Ord som slutter på el, får sammentrekning:
en sykkel - to sykler
Han har en venn. - Hun har to venner.
Han har et eple. - Hun har to epler.
Han har ei lue. - Hun har to luer.
Han har en telefon. - Hun har to telefoner.
Han har ei veske. - Hun har to vesker.
Han har en sønn. - Hun har to sønner.
Han har en lærer. - Hun har to lærere.
Han har en sykkel. - Hun har to sykler.
Flertall
Noen substantiv får ikke endelse i ubestemt form flertall. Det gjelder intetkjønnsord med én stavelse:
et år - mange år
et ord - mange ord
Det gjelder også en del andre ord med én stavelse:
en feil - mange feil en ting - mange ting en sko - mange sko en ski - mange ski ei mus - mange mus Det gjelder også mange ord for valuta og mål:
en euro - mange euro
en liter - mange liter
et glass - Vi må ha tre glass.
et hus - Det er mange fine hus her.
et fjell - Det er høye fjell i Sveits.
et år - Han er fem år.
en feil - Jeg gjør mange feil.
en ting - De kjøper mange ting.
en dollar - Det koster ti dollar.
en meter - Huset er tolv meter høyt.
Flertall
Noen substantiv har en spesiell form i flertall. Den formen må bare læres.
Substantiv med uregelmessig bøyning
Noen mønstre:
a - e
ei natt - netter ei and - ender en hovedstad - hovedsteder ei strand - strender ei tang - tenger ei tann - tenner en mann - menn ei hand - hender en far - fedre o - ø
ei mor - mødre en bror - brødre ei bok - bøker en fot - føtter ei rot - røtter en bot - bøter en bonde - bønder å - e
ei hånd - hender
a - ø
ei datter - døtre
e - æ
et kne - knær
et tre - trær
et håndkle - håndklær
et lommetørkle - lommetørklær
en bok bøker
ei hånd hender
en far fedre
ei mor mødre
en bror brødre
ei datter døtre
ei natt netter
en mann menn
Bøyning av substantiv, bestemt form Entall Flertall ubestemt bestemt ubestemt bestemt en bil bilen biler bilene ei jente jenta jenter jentene et fjell fjellet fjell fjellene et barn barnet barn barna en baker bakeren bakere bakerne et rom rommet rom rommene Hankjønnsord får vanligvis -en i entall og -ene i flertall.
Hunkjønnsord får vanligvis -a i entall og -ene i flertall.
Intetkjønnsord får vanligvis -et i entall og -ene i flertall.
Hvis et ord slutter på -e, blir den borte før endelsen (ei jente jenta).
Ordet barn skal ha -a i bestemt form, flertall.
Andre intetkjønnsord kan ha -a i flertall (fjellene eller fjella).
Hunkjønnsord kan ha -en som hannkjønnsord (boka eller boken).
Personbetegnelser på -er får -e i ubestemt form og -ne i bestemt form, flertall.
Ord som slutter på kort vokal + m, har mm når det kommer vokal etter.
en bil bilen biler bilene
en gutt gutten gutter guttene
en sofa sofaen sofaer sofaene
ei jente/en jente jenta jenter jentene
ei klokke klokka klokker klokkene
et år året år årene
et bord bordet bord bordene
et barn barnet barn barna
en baker bakeren bakere bakerne
et rom rommet rom rommene
et vindu vinduet vinduer vinduene
Bruk av ubestemt og bestemt form
Vi bruker ubestemt form når vi introduserer noe nytt:
Vi har et fint kjøkken.
Det er et fint kjøkken i leiligheten.
Vi bruker bestemt form når det er klart hva vi snakker om:
Kjøkkenet er fint. (Man skjønner at det er kjøkkenet i leiligheten.)
Noen ganger er et ord nevnt først i ubestemt form:
Leiligheten har tre rom. Rommene er små.
Men det er ikke nødvendig:
Jeg liker best kjøkkenet. Utsikten fra vinduet er så fin. (Vi forstår at det må være utsikten fra vinduet i kjøkkenet.)
(en) leilighet - Vi har fått ny leilighet.
(et) rom - (et) bad - Leiligheten har tre rom, kjøkken og bad.
(et) kjøkken - Jeg liker best kjøkkenet.
(et) vindu - Utsikten fra vinduet er så fin.
(et) bad - Badet er ikke så stort.
(ei) stue - Vi har en sofa og to stoler i stua.
(en) sofa - (en) stol Sofaen er hvit, og stolene er brune.
Bruk av ubestemt og bestemt form
Noen ganger bestemmer ordene foran eller etter substantivet om substantivet skal ha ubestemt eller bestemt form, for eksempel:
Ubestemt form: Bestemt form:
Pers hus er stort. Huset til Per er stort.
Mitt hus er lite. Huset mitt er lite.
Hvilket hus er det? Dette huset er fint.
De har tre sønner. To av sønnene bor hjemme.
Vi har mange oppgaver. Mange av oppgavene er lette.
(en) bil - Det er så mange biler her. Naboen har tre biler. Hvor er bilen din?
(ei) kone - Du må hilse på kona mi. Kjenner du kona/konen til Hassan? Han har ei veldig hyggelig kone.
(et) år - Hvilket år er han født? Har dere bodd her i mange år? Dette året har gått fort.
Bestemt og ubestemt form
mange + flertall, ubestemt form
noen + flertall, ubestemt form
mange av + flertall, bestemt form
alle + flertall, bestemt form (i en bestemt gruppe)
alle + flertall, ubestemt form (generelt)
hvilken + entall, ubestemt form
hvilke + flertall, ubestemt form
vår + entall, ubestemt form
disse + flertall, bestemt form
denne + hankjønn/hunkjønn, entall, bestemt form
gutt - gutten - gutter - guttene
Det er mange gutter i vår klasse.
Mange av guttene i klassen er hyggelige.
Noen gutter er litt bråkete.
Hvilken gutt liker du best?
Alle guttene/gutter er hyggelige.
oppgave - oppgaven - oppgaver - oppgavene
Vi har mange oppgaver i hjemmearbeid.
Denne oppgaven er ikke så vanskelig.
Disse oppgavene er lette.
Vår oppgave er viktig.
Hvilke oppgaver skal vi gjøre.
Genitiv
Vi danner genitiv ved å sette -s til et substantiv:
Norges hovedstad
Lærerens bok
Tors kone
NB! Substantivet etter genitiven står i ubestemt form.
Bestemt: Ubestemt:
boka til Hamid Hamids bok
barna til læreren lærerens barn
(hovedstaden i Norge) - Hva heter Norges hovedstad?
(hovedstaden i Iran) - Hva heter Irans hovedstad?
(boka til Hamid) - Hvor er Hamids bok?
(barna til læreren) - Hva heter lærerens barn?
(oppgaven til rektor) - Hva er rektors oppgave?
(mobilnummeret til Liv) - Har du Livs mobilnummer?
(foreldrene til Tor) - Kjenner du Tors foreldre?
(det største landet i verden) - Hva heter verdens største land?
Sammensatte substantiv
Substantiv er ofte satt sammen av to eller flere ord. Det siste ordet er hovedordet. Det første forteller mer om hovedordet.
Ei bok kan være:
ei skolebok ei lesebok ei skrivebok ei kriminalbok ei grammatikkbok ei fotballbok osv. Noen ganger har vi en -s- eller en -e- mellom ordene: ei ungdomsbok, ei barnebok.
Ei bok med grammatikk er ei grammatikkbok.
En genser av ull er en ullgenser.
Ferie om sommeren kalles sommerferie.
Et skjørt til å bruke om sommeren er et sommerskjørt.
Et bord som står i stua, er et stuebord.
En film for barn er en barnefilm.
En skole for ungdom er en ungdomsskole.
Klær for barn er barneklær.
