Stump og skarp vold Flashcards
Hva er den vanligste drapsmetoden i Norge?
Drap ved skarp vold. Kniv er det vanligste drapsvåpenet.
Hvordan beskriver man utvendige skader?
Lokalisasjon
Størrelse
Form
Særegenheter (farge, overflate, konsistens…)
Evt. dybde
Hva er stump vold?
Sammenstøt med stump/hard gjenstand.
en stump/hard gjenstand i bevegelse treffer kroppen, eller en kropp i bevegelse treffer en stump/hard gjenstand eller flate.
Hvordan klassifiseres utvendige stumpvoldskader?
Hudavskrap: skrubbsår, kloremerker
Underhudsblødning: blåmerke, hematom, kontusjon
Knusningsskade: underhudsblødning + overflatebristning
Stempelskade
Rift (bristning)
Hva kjennetegner en hudavskrapning?
De oppstår ved tangentiell kontakt mellom huden og en ujevn/hard overflate. Rammer hornlaget, eller epidermis. Man kan identifisere skrap-retningen ved at løse overhudsfliker henger igjen i enden der skrapet sluttet.
Hva er underhudsblødninger? Hva påvirker størrelsen på blødningen?
Blodansamling av bløtvev etter skade på blodkar i underhud eller underliggende bløtvev. Ofte med intakt overflate, evt med samtidig hevelse.
Faktorer som påvirker blåmerkets størrelse
- traumets intensitet
- blodkartetthet på treffstedet
- om underlaget er mykt (buken) eller fast (hodet)
- evt. karskjørhet/blodlevringsforstyrrelse
- tidsintervall fra skadetidspunkt
Datering av blåmerker? Hva påvirker farge-utviklingen?
blåfiolett -> blåbrun -> grønnbrun -> grønn -> gul
- Ved “ferskt” utseende: under to døgn siden skaden
- Begynnende gulaktig misfarging: vanligvis over 2 døgn
Fargeutviklingen over tid varierer med:
- avstand til hudoverflaten
- blodforsyning til området
- skadens størrelse
- den skaddes alder
- individuelle forskjeller
Hvordan oppstår en stempelskade?
Oppstår ved at en gjenstand blir presset mot huden. Etterlater mønstrede skrap, evt. underhudsblødning.
Eksempler: munning av skytevåpen, bilhjul, negler, snørefure etter renneløkke, bittmerker, slag med hammer, planke etc.
Hva kjennetegner en knusningsrift?
- Hudavskrap og blødning inntil sårkanten
- Uregelmessige og flikete sårkanter
- Vevsbroer i dypet mellom sårkantene
- Ujevn dybde
- Ofte stjerneformet og underminert (større anslag, så huden har løsnet i en større lomme under skaden)
Hvordan oppstår rifter/bristninger?
- Støt/slag av fast gjenstand mot hud med underliggende ben
- Tangentielt anslag av ujevn eller halvskarp gjenstand mot huden
- Kombinasjon av press og drag mot huden (f.eks. ved overkjørsel)
- Forsert inntrengning i kroppsåpning
- Benfragmenter ut gjennom huden
Hva kjennetegner skarp vold?
- Det er alltid fremkalt av redskap/gjenstand
- Det er alltid synlig på kropps-overflaten
- Det blør alltid hos levende
- kan blø fra lavtliggende kropps-områder hos døde
Hvilke skader kan oppstå etter skarp vold?
- Stikksår: skarpe, jevne kanter. Skaden er dypere enn den er lang. Enegget kniv med bred rygg kan gi fiskehale.
- Skjæresår: kan ha ujevne, taggete kanter, og er oftest bredest og dypest på midten og spissere og grunnere mot endene.
- Huggsår: skarpe kanter, ofte hudavskrap ved kanten, ofte dype med knusning/skjelettskade
- Risp: fremkalt av spiss, ikke egg. Overflatisk
Hva kjennetegner avvergeskader?
De er ofte på underarmer og hender, evt. på lår.
Ved stump vold: hudavskrap, blåmerker og brudd av fingre/håndrot.
Ved skarp vold: skjæreskader på hender/underarm
