Stress Flashcards
Hals Selye identifiserte “General adaption syndrome” (GAS, en ikke‑spesifikk respons til stressorer), med tre stadier:
1) Alarmfase ‑ Generell alarmreaksjon som oppstår i løpet av de første 6‑48 timene og er karakterisert av flere fysiologiske endringer (fight/flight) (er en
umiddelbar reaksjon)
2) Motstandsfase ‑ Oppstår 48 timer etter stressor, og dersom den fortsetter i en mild form, kan kroppen tilpasse seg til den der det nesten ikke er noe
forskjell (Vedvarende alarmfase)
3) Utmattelsesfasen ‑ Dersom stresset fortsetter, fører det til utmattelse og det er ikke lenger noe motstand (fremdeles er i en alarmfase uten å ha
ressurser)
Den fysiologiske reguleringen av stressrespons
• Hypothalamus: Kontrollsenter i hjernen og har hovedansvar for det autonome nervesystemet, det endokrine systemet, sentralnervesystemet. I tillegg til
regulering av stressrespons og informerer om tilstander i kroppen (blod, cerebrospinal væske)
• Reguelring av spiseatferd, drikkeatferd, søvn, døgnrytmer, stressrespons
• Hypofysen: Med på å regulere utskillelse av hormoner
• Binyrene: Sentral for aktivering og stressrespons av nevrotransmittere og hormoner
• Kan deles inn i rask og saktere aktivering
Rask aktivering ‑ Binyremargen
Den raske aktiveringen av “fight/flight respons” eller “alam respons” skjer via
det sympatiske nervesystemet og sympathomedullary pathway (SAM).
SAM: Består av binyremargen og skiller ut noradrenalin og adrenalin som
blant annet aktiverer musklene, og øker mengden glukose, slik at energi blir
tilgjengelig i kroppen. Det å bruke mer energi (mer glukose i blodet), legger til
rette for at musklene kan utrette bevegelser av kroppen. Andre sympatiske
kjennetegn er svette, større pupiller og økt puls.
“Fight or flight” ‑ økning i hjerterate og blodtrykk, økt blodtilstrømming til
musklene, dilaterte pupiller, frigjøring av energi (frigjør glukose i blodet),
stimulering a
Sakte aktivering – Hypothalamus, hypofyse og binyrene
Hypothalamus‑hypofyse‑binyre‑aksen (heretter HPA‑aksen) er ansvarlig for densaktere aktiveringen og består av hypothalamus, hypofyse og binyrene.
• Utskillelse av CRH fra hypothalamus fører til utskillelse av hormonet ACTH fra
hypofysen til blodet.
• ACTH: Med på å stimulere binyrebarken, slik at den skiller ut kortisol
• Kortisol fører til frigjøring av energi, ettersom lagret energiform blir
konvertert til tilgjengelig energiform
• Skjer økt konsentrasjon av blodsukker, aminosyrer og fettsyrer, ettersom
nedbrytning av proteiner og fett blir stimulert
• Kortisol er med på å hemme blant annet fordøyelse, reproduktive organer,
immunsystemet og vektshemmede hormoner (ved en langvarig aktivering,
kan dette ses på som helsemessige konsekvenser)
• Til slutt vil kortisol binde seg til reseptorer på hypothalamus, dersom
stressoren er borte (for eksempel når en huleboer har klart å løpe fra løven)
Diskuter likheter mellom nervesystemet
og det endocrine systemet
- Begge består av et kjemisk
kommunikasjonssystem - NS bruker nevrotransmittere:
holde vitale organer i funksjon, få kroppen
til å bevege seg rundt, utløse sultfølelser,
årvåkenhet, søvnighet og mye mer. - ES: sett med kjertler (glands) som skiller
ut hormoner i blodstrømmen (betraktes
som like, og noen ganger kjemisk
identiske med nevrotransmittere) - NS og ES er like i måten de produserer
kjemikalier som fester seg til visse
reseptorer
Diskuter forskjeller mellom nervesystemet og det endocrine systemet
FORSKJELL: HASTIGHET OG TILKOBLING
- ES anses å være et tregere kjemisk
kommunikasjonssystem - CNS bruker hurtigvirkende nevroner som
leverer meldinger til spesifikke celler og
organer, MEN, er mer kortvarige, og
lokaliserte. - ES er også trådløs, og skiller ut
langsommere hormoner som beveger seg
via blodstrømmen som retter seg mot
bredere områder. - I tillegg til dette produserer de også en
utbredt effekt som varer lenger enn et
aksjonspotensial
Hvilke deler an ES og CNS er involvert i stress responsen?
HYPOFYSEN (ES) OG HYPOTHALAMUS (CNS)
Hva skjer fysiologisk når en stressende stimulus er tilstede i miljøet?
En relativt normal stressrespons anses å være kort for å
opprettholde kroppens homeostase.
- Amygdala som identifisere trusselen og starter en fight or flight -respons via
hypothalamus - Hypothalamus sender signal via the sympathetic nervous system:
alarmreaksjonen som vil stimulere binyremargen til å frigjøre epinefrin
(adrinalin), som fører til en rekke fysiologiske endringer.
Hjertet slår raskere og skyver mer blod til musklene og andre vitale organer.
Samtidig øker pulsen og pusten, og det ekstra oksygenet hjelper med å øke visse sanser, og gjør hjernen mer våken.
Adrenalin utløser også frigjøring av blodsukker eller glukose og fett som
kroppen hadde lagret i celler.
Ting som ikke er viktig i øyeblikket blir nedprioritert: som fordøyelse.
Hvilken stressrespons kicker inn om stresset vedvarer? Fortell om dennn:))))
HPA-aksen !!!!!!!!!
Dette nettverket består av hypothalamus, hypofysen og binyrene.
HPA-aksen er avhengig av en rekke hormonelle signaler for å holde det sympatiske nervesystemet - “gasspedalen” - nede.
Det er nerveceller i hypothalamus som frigjør corticotropin-releasing hormone (kortikotropin-frigjørende hormon, CRH) som igjen trigger ACTH-frigjøring fra hypofysen. ACTH transporteres via blodbanen til binyrebarken der det stimulerer til produksjon og frigjøring av kortisol.
Kroppen holder seg dermed oppe og i høy beredskap.
HPA-aksens respons når en topp omtrent 20–30 minutter etter stresseksponering.
Hva skjer når stress er over?
Alle stresshormonene vil til slutt signalisere hypothalamus via en så kalt “negative feedback loop” om at balansen i kroppen er gjenopprettet.
- Hypothalamus slutter å skille ut sitt hormone –> fører til at andre hormone også slutter (f.eks., kortisolnivået går ned).
- Det parasympatiske nervesystemet vil så komme inn, og fungere som en “bremse” som demper stressresponsen.
