Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Biologisk Psykologi > Nerveceller og hjerneanatomi > Flashcards

Nerveceller og hjerneanatomi Flashcards

1
Q

Nervesystemets celler

Hva gjør nevroner?

A

Kommuniserer med hverandre, er koblet til flere nevroner, og danner store
og kompliserte nettverk (mottar informasjon og overfører den til andre celler)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Nervecellens struktur:

Hva gjør motornevroner?

A

Tar imot signaler fra hjernen og sender dem til musklene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Nervesystemets celler

Hva gjør giaceller?

A

Støtteceller for nevroner, har funksjoner der de skal støtte, for eksempel gi
næring, blod og skinn.

Gliaceller innebærer:
• Astrocytter – Isolerer forbindelsen mellom nevroner fra andre kjemikalier,
resirkulerer og gir blod til blodårene
• Mikroglia – Del av immunforsvaret
• Oligondendrocytter (SNS) ‑ Lager myelinlag
• Scwann celler (PNS) ‑ Lager myelin lag
• Radal glia – Leder nevroner, aksoner og dendritter til embryonisk utvikling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Nervecellens struktur:

Hva gjør internevroner?

A

Bindeledd mellom nevroner, en nevron til neste

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Nervecellens struktur:

Hva gjør de sensoriske nevronene?

A

Tar fra omgivelsene og sanseorganene og sender opp til

hjernen. Svært sensitiv i den ene enden for en bestemt type stimulering, som lys, lyd eller berøring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Dendritter

A

Har spesialiserte synaptiske reseptorer på overflaten, og det er der dendrittene mottar informasjon fra andre nevroner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Akson

A

Tynt og langt fiber som transporterer en impuls til andre nevroner, organer eller muskler. Lengden varierer i stor grad.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Myelin

A

Isolerende material og noder av ranvier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Presynaptisk terminal

A

På enden av et akson, der aksonen slipper ut kjemikalier ved møtestedet mellom nevron og en annen celle

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Afferent

A

Bringer informasjon til en struktur (sensoriske nevroner)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Efferent

A

Bærer på informasjon fra strukturen (motoriske nevroner)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvorfor kan nevroner enten være aktive + eller hvile ‑?

A

Dette forklares med at ioner (atomer med ladning) har enten positiv eller negativ ladning, og energi har potensial energi, kinetisk energi og hvile

  • Eksempel: Penn som ligger på bakken (hviler), tas opp og holdes oppe (potensialt energi) og slippes (kinetisk energi)
  • Når ladete partikler skilles fra hverandre, vil det derimot føre til potensial (balanse)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilepotensial etableres ved hjelp av Natrium/Kalium‑pumpen. Forklar polariseringen.

A

‑ Forskjell i elektrisk ladning mellom innsiden og utsiden av
cellene, på grunn av separasjon mellom de ulike nevronene.

  • Ladningene holdes separert for å bygge opp til et potensial
  • Hvilepotensial ‑ Oppstår for å forberede nevronene til å respondere fort
  • Opprettholdelse av konsentrasjonsforskjellen av natrium, vil føre til at cellen reagerer kraftigere til en stimuli
  • Ved hvilepotensialet er innsiden mer negativ enn utsiden, hovedsakelig på grunn av negativladete ioner på innsiden
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er “Aksjonspotensialet”?

A

Aksjonspotensialet er den kortvarige (noen millisekunder) skarpe forandringen i membranpotensial.

Tre viktige prinsipper ved aksjonspotensial:

1) I begynnelsen er natriumionene hovedsakelig utenfor cellemembranen, mens kaliumionene er på innsiden
2) Når membranen depolariseres, åpnes natrium‑ og natriumportene i membranen
3) På toppen av aksjonspotensialet, lukkes natriumkanalene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Saltatorisk konduksjon

A
  • At signalet hopper fra node til node nedover aksonet

xtra:
• Aksoner med myelin har lag med fett og proteiner rundt seg, som skal være isolerende material.
• Ved aksonspotensial har ikke myenlinlaget fornyet seg, ettersom det er mangel på natriumkanaler med
innsnevringene.
• Ved innsnevringene kommer natrium inn i aksonen og sprer seg, og presser en kjede av positiv ladning fra et akson til
enste
• Istedenfor å slippe inn natriumioner på hvert punkt av aksonen og deretter pumpe dem ut ved hjelp av en natrium‑
kalium pumpe, slipper myelin inn natrium kun ved innsnevringene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Synapse

4 krav til nevrotransmittere:

A

1) Må syntetiseres i nevronen, eller være til stede i den presynaptiske nevronen
2) Må frigjøres når nevronen er aktivert og produsere en funksjonell endring i målcellen
3) Den samme endringen må skje in vivo (levende) og in vitro (i glass, eller på lab) for å bli godkjent som
nevrotransmittere
4) En mekanisme må finnes for å fjerne det fra synapsen etter bruk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Synapse

4 krav til nevrotransmittere:

A

1) Må syntetiseres i nevronen, eller være til stede i den presynaptiske nevronen
2) Må frigjøres når nevronen er aktivert og produsere en funksjonell endring i målcellen
3) Den samme endringen må skje in vivo (levende) og in vitro (i glass, eller på lab) for å bli godkjent som
nevrotransmittere
4) En mekanisme må finnes for å fjerne det fra synapsen etter bruk

16
Q

Synapse

4 krav til nevrotransmittere:

A

1) Må syntetiseres i nevronen, eller være til stede i den presynaptiske nevronen
2) Må frigjøres når nevronen er aktivert og produsere en funksjonell endring i målcellen
3) Den samme endringen må skje in vivo (levende) og in vitro (i glass, eller på lab) for å bli godkjent som
nevrotransmittere
4) En mekanisme må finnes for å fjerne det fra synapsen etter bruk

17
Q

Et begrep for “enzymer/proteiner som bryter ned

nevrotransmittere”

A

Degradering

‑ For eksempel dopamin (monoaminer) blir brutt ned av monoaminooksidase.

18
Q

Hva er Temporal summasjon?

A

Flere impulser fra et nevron over tid (repetert stimuli innenfor en gitt tid)

19
Q

Hva er Spatial summasjon?

A

Impulser fra flere nevroner på samme tid

(FUN FAKKT: Sherrington fant ut at flere svake stimuli som
oppstår i nærheten (enten i form av sted eller tid),
produserer en sterkere refleks enn det en stimuli
kan alene. Kombinasjon av spenninger fører til at
terskel overgås og produserer aksjonspotensial)

20
Q

Forklar forholdet mellom EPSP, IPSP og aksjonspotensialet

A

Mange nevrotransmittere har begge funksjonene

EPSP ‑ Øker frekvensen (sjansen for) av
aksjonspotensial
IPSP ‑ Minker sjansen for et aksjonspotensial

Når nevron 1 påvirker nevron 3, blir også nevron 2
påvirket og er med på å hemme nevron 3. Resultatet
blir at nevronen blir fremmet, men også raskt stanset
igjen. Mange nevroner har spontan fyrerate, en
periodisk produksjon av aksjonspotensial uten
synaptisk innputt.

21
Q

Sentralnervesystemet (CNS)

A

Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen.

Beskyttet av bein, hodeskallen og benet i ryggen.

22
Q

Det perifere nervesystemet

A

Omfatter hjernenervene og ryggmargsnervene. Aka kobler hjernen og ryggmargen til resten av kroppen

23
Q

Det somatiske nervesystemet

A
  • Viljestyrt.
    Aksoner sender beskjeder fra sanseorganene til SNS og fra SNS til muskler.
  • Sensorisk – Informasjon fra miljøet oversettes og overføres til hjernen
  • Motorisk – Fra hjernen til kroppen, særlig muskler

(SNS - sympatiske nervesystemet)

24
Q

Det autonome nervesystemet

A

Har ansvar for ting som ikke er viljestyrt, altså det som skjer automatisk. Det
innebærer kontroll av blant annet hjerte, tarmer og andre organer.

25
Q

Det sympatiske nervesystemet

A

For å hjelpe, fasiliterer energi, fordøyelsessystemet stopper ettersom det bruker energien som en egentlig trenger for å eks springe. Systemet aktiveres når man møter en tiger. Forbereder organene til “fight or flight”. Mange bruker noradrenalin.

(dette er best når du stresser)

26
Q

Det parasympatiske nervesystemet

A

Øker fordøyelsesaktiviteter, fremmer seksuell opphisselse, og inneholder
kranienevroner og nevroner fra korsbensmargen.

(dette er best når du chiller)

27
Q

Forebrain er den viktigste delen av hjernen og er delt i to.
Nevn de to hjernehalvdelene til forebrain

A

Hver hjernehalvdel kan motta sensorisk
informasjon og kontrollere muskler.

Thalamus – Mottar sensorisk informasjon fra kroppen og
sender de videre til hjernebarken. Unntaket er lukt som
går gjennom lukteorganet og deretter direkte til
hjernebarken. Prosesserer også bestemte innputt og
fokuserer på oppmerksomheten rundt et bestemt
stimuli.

Hypothalamus – Bindeledd mellom nervesystemet og det
endokrine systemet via hypofysen, regulerer spising,
drikking, temperaturkontroll og reproduktiv atferd. Skade på hypothalamus fører til abnormalitet i motivert atferd,
seksuell atferd, vold og aktiveringsnivå.

(Hypofysen er hormonproduserende og koblet til
hypothalamus)

28
Q

Midbrain

A

Tectum – Visuell og auditiv prosessering, på grunn av
oppsvulmingene på hver side: superior colliculus
(viktig for syn) og inferior colliculus (viktig for hørsel)

Tegmentum – Mellomste nivået av midbrain, dekker
flere andre strukturer i midbrain, som for eksempel:

• Substania nigra – En del av hjernens belønning
og nytelsessystemer. Mange dopaminergiske
nevroner og kan knyttes til avhengighet og
rusmidler, sensitiv for odpamin og fasiliterer
bevegelse

• Ventral tegmental område (VTA) ‑ Belønning og
nytelsessystemer, involvert i kjærlighet, glede
og avhengighet

29
Q

Hindbrain

A

Pons – Involverer kranienevroner, venstre
hjernehalvdel kontrollerer høyre siden av kroppen
og omvendt, ettersom aksoner fra hjernehalvdel
krysser den motsatte siden av ryggmargen. Tar imot
informasjon om bevegelse, og overfører informasjon
til lillehjernen

Medulla oblongata – Utvidelse av hjernestammen og
er ansvarlig for autonomiske funksjoner/reflekser
(pusting, hjerte, puls, refleks som hosting og
oppkast)

Lillehjerne – Bidrar til å koordinere og kontrollere
bevegelse og balanse. Dersom man mangler lillehjernen fører det til at man mister balansen, får problemer med å bytte mellom auditorisk og visuell
stimuli, i tillegg til å beregne tid, læring og betinging

30
Q

Det limbiske systemet

A

○ Hippocampus – Konsolidering av informasjon fra korttids til langtidsminner. Viktig for minne, særlig minner for enkelte hendelser, i tillegg koordinere hvor du er, og hvor du skal gå

○ Amygdala ‑ Involvert i frykt/fryktrespons og emosjonell prosessering

31
Q

Hva er basal ganglia sin oppgave?

A

Skader på basal ganglia kan påvirke bevegelse, er sentral når det gjelder motivasjon og emosjonell atferd for å øke bestemte aktiviteter og er kritisk for
læring og vaner

32
Q

Hva er nucleus basalis (basal forebrain) sin oppgave?

A

Mottar innputt fra hypothalamus og basal ganglia. Sentral for opphisselse, våkenhet og oppmerksomhet

33
Q

Sensoriske/motoriske hjernebarken

A

Alle kroppens muskler er representert

34
Q

Hva gjør “Brocas område”?

A

Område i venstre frontal cortex. Hjerneskade i dette området kan føre til at man ikke kan gjenkjenne ansikt, persipere, bevegelse, oppmerksomhet,
endring i motivasjon og komplikasjoner i hukommelse

35
Q

Storhjernen er delt opp i fire lapper. Hva heter de?

A

frontal lobe (pannelappen), parietal lobe (isselappen), occipital lobe (bakhodelappen) og temporal lobe (tinninglappen)

36
Q

Occipital lobe (bakhodelappen)

A 
Ansvarlig for visuell informasjon, og
skade kan føre til at en blir blind på det
motsatte feltet. Selv om noen får
øyeskader som kan føre til blindhet, kan
de likevel ha visuelle drømmer.
37
Q

Parietal lobe (isselappen)

A 
Mottar sansninger fra følelsesreseptorer
og muskelreseptorer. Består av fire
områder, der to av de mottar
informasjon fra lett berøring (viktig for
visuell og auditorisk informasjon), et fra
dypere informasjon, og et som er en
kombinasjon. Kontrollerer informasjon
om øye, hode og kroppens posisjoner og
sender videre til hjerneområder som
kontrollerer bevegelse.
38
Q

Temporal lobe (tinninglappen)

A 
Viktig for auditorisk informasjon,
emosjonell og motivasjonsatferd, og
venstre delen er viktig for å forstå
språk. Bidrar til å forstå komplekse
aspekter ved visjon, inkludert
persepsjon av bevegelse og
gjenkjennelse av ansikt.
39
Q

Frontal lobe (pannelappen)

A 
Består av:
Motor cortex/motorisk bark ‑
viljestyrke og bevegelse
Prefrontal cortex:
• Bakdel – bevegelse
• Midtdelen – arbeidshukommelse,
kognitiv kontroll og emosjonell
reaksjon
• Fremste del – viktig for å ta
avgjørelser og evaluere
handlingers konsekvenser

Biologisk Psykologi (5 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions