Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Naturfag > Stråling og verdensrommet > Flashcards

Stråling og verdensrommet Flashcards

1
Q

Hva er kjernestråling?

A

Det samme som radioaktiv stråling. Det er stråling fra atomkjerner (alfa, beta, gamma)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er elektromagnetisk stråling? Nevn et eksempel.

A

Stråling som består av bølger som ikke har masse. Det er altså ingenting, men har energi. Eksempel: synlig lys.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er forskjellen mellom elektromagnetisk stråling og kjernestråling?

A

Forskjellen er at elektromagnetisk stråling er stråling som kommer ved elektroneksitasjon, mens kjernestråling kommer fra en ustabil atomkjerne som prøver å stabiliere seg til et stabilt atom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er ioniserende stråling? Hvor stor må energien på strålene være? Hva er et annet navn på ioner?

A

Radioaktiv og/eller elektromagnetisk stråling med stor nok energi til å slå løs elektroner fra atomer og molekyl, noe som gjør atomet til et ion (dvs. ladde partikler). Strålingen må ha kortere bølgelengder enn synlig lys.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Nevn noen eksempler på ioniserende stråling, forklar hvilke av disse som har størst ioniseringsevne og gjennomtrengelighetsevne og hvorfor.

A

UV-, røntgen og gammastråling. Gammastråling fordi det har mest energi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er partikkelstråling?

A

Stråling med masse. Eks. elektron, vanndråper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva består kjernestråling/radioaktiv stråling av?

A

Alfa, beta, gamma

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Forklar energi, bølgelengde og farge ved bruk av det elektromagnetiske spekteret

A

Ulik energi sender ut ulik bølgelengde på strålene som sendes ut av et atom. De ulike strålene er f.eks. ulike synlige lys, og disse forskjellige lysene kan vi se når vi varmer opp gassen på et elektromagnetisk spekter gjennom en prisme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er bølgelengde og hva måles det i?

A

Avstanden mellom to bølgetopper eller mellom to andre tilsvarende punkter på bølgen i en elektromagnetisk stråling. (tegning på eget ark). Måles i lambda.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er frekvens og hva måles det i?

A

Hvor mange bølgelengder/svingninger vi får på ett sekund, til detektoren i en bølge. Energien øker => smalere bølger (tegning eget ark). Måles i Hertz.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er lyshastighet?

A

Hvor fort lyset beveger seg i et tomt rom. De elektromagnetiske bølgene brer seg med en fart på 300 000 km/s

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan regner man med bølgelengde, frekvens og lyshastighet?

A

Frekvens = lyshastighet/bølgelengde

se eget ark

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er sammenhengen mellom energien til strålingen og strålingens frekvens og bølgelengde.

A

Når energien er høy, er frekvensen høy og bølgelengden er kort. Omvendt når energien er lav.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva skaper elektromagnetisk stråling?

A

Elektroneksitasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan fungerer elektroneksitasjon?

A

Elektroneksitasjon er at elektronet får tilført energi (varme/elektrisitet/stråling), dukker opp i et skall over, deeksiterer tilbake og sender ut elektromagnetisk stråling. Hvis strålingen er synlig lys, sendes farge ut, forskjellige avhengig av antall skall. Elektronet må få nøyaktig nok energi til å hoppe x antall skall, og når elektronet deeksiteter kan det hoppe tilbake til forskjellige nivåer, som sender ut forskjellig stråling. (se eget ark)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan har elektroneksitasjon noe å si for energien og bølgelengden til stråling som oppstår gjennom dette?

A

Jo flere skall elektronet hopper tilbake når det deeksiterer, jo høyere blir energien, jo større blir frekvensen og jo mindre blir bølgelengden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Definere hvordan et emisjons- og absorpsjonsspekter fungerer.

A
  • Et emisjonsspekter viser hvilke bølgelengder et stoff som tilføres energi sender ut (gjennom elektroneksitasjon).
  • Et absorpsjonsspekter viser hvilke bølgelengder et stoff absorberer når et lys skinner på stoffet.
    Se eget ark for full forklaring.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er sammenhengen mellom elektroneksitasjon og emisjonsspekter.

A

Hvilke farger elektronet stråler ut, bestemmer hvilke som kommer på emisjonsspekteret.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er bakgrunnsstråling?

A

Radioaktiv stråling vi alltid omgir oss med

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvor kommer bakgrunnstråling fra?

Hva er kosmisk bakgrunnsstråling?

A

Verdensrommet, lufta, berggrunnen, hverandre.

Kosmisk bakgrunnstråling er elektromagnetisk stråling fra verdensrommet som er rester fra the big bang.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er radioaktivitet?

A

både partikkel- og elektromagnetisk stråling som sendes ut av en ustabil atomkjerne som prøver å stabilisere seg (alfa, beta, gamma).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er halveringstid?

A

Tiden det tar før halvparten av atomkjernene i et radioaktivt stoff har desintergrert (atomene blir spaltet) til å bli halvparten av det stoffet var. Stoffet blir et annet stoff av dette.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvorfor desintegrerer atomer i et radioaktivt stoff?

A

Fordi atomene i et radioaktivt stoff har ustabile atomkjerner, som må spaltes før eller senere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er et isotop?

A
  • Isotoper er det samme atomet (eks. helium) der antall nøytroner varierer. Protonene må alltid forbli det samme for at det skal være samme type atom, her helium. Det samme grunnstoffet varierer da i vekt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er desintegrasjon?

A

Atomsplitting som sender ut radioaktiv stråling (alfa, beta, gamma) for å stabilisere det ugunstige ustabile isotopet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvordan relateres isotoper og desintegrasjon til ustabile atomkjerner og halveringstid?

A

Det radioaktive stoffet har ugunstige, ustabile isotoper => atomplitting som sender ut radioaktiv stråling (alfa, beta, gamma). Denne atomsplittingen er desintegrasjon som fører til at det etter hvert kun er igjen halvparten av atomene = halveringstid. Etter lang tid med dette vil de ustabile atomkjernene bli stabile.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Kunne eksempler på radioaktive isotoper og regne på halveringstid

A

På eget ark.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er en simulering?

A

En forenklet etterligning av virkeligheten som Bohrs atommodell

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er fordelene og ulempene ved en simuleringer?

A

Det gjør det lettere for oss å forstå enkelte fenomener i fysikken, og uten disse hadde det vært nærmest umulig å løse problemene for hånd fordi det blir for mange tilfeldige legemer som spiller en rolle. Samtidig gir det oss noen ganger et for enkel forestilling til at det blir realistisk. F.eks. beveger jo ikke elektronene seg i bane rundt kjernen, og luftmotstand vil ha mye å si når vi kaster et ark.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Forklare forsøk med simulering av halveringstid og regne med omdanningsloven (halveringsformelen).

A

Halveringstid er tiden det tar før halvparten av alle atomkjernene i et stoff er spaltet. Vi kan finne ut hvor mange atomer som er igjen etter en viss tid ved bruk av omdanningsloven. Se eget ark for regning med omdanningsloven.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvilke stråletyper dannes som følge av partikkelstråling?

A

Alfa, beta og gammastråling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva består alfastråling av og hva er rekkevidden?

A

Alfastråling består av et heliumatom (to protoner og to nøytroner). Alfastråling stoppes av et papirark. (Masse = partikkelstråling)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva består betastråling av og hva er rekkevidden?

A

Ett elektron. Stoppes av en treplate. (Masse = partikkelstråling)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva består gammastråling av og hva er rekkevidden?

A

En elektromagnetisk bølge. Trenger til og med gjennom en metallplate. (Ikke masse = elektromagnetisk stråling.)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva skjer i radioaktivitetslikninger og hvordan balanserer man dem?

A

Fordi det er ugunstig for et isotop å ha så mange nøytroner, sender det ut radioaktiv stråling. Det ene nøytronet gjøres om til ett proton og ett elektron. Dette skjer av seg selv fordi radioaktivitet (alfa, beta, gamma) er helt tilfeldig. Se eget ark for balansering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvordan blir gamma tegnet?

A

Som en bølge eller en flekk som er hvisket ut i kantene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva er aktivitet?

A

Et mål for hvor mange atomer som desintegreres (= atomsplitting) per sekund.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva er stråledose og hva måles det i?

A

Absorbert strålingsenergi per masse kroppsvev, måles i grey (1 Grey = 1J/kg). Det er den biologiske virkningen av stråling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hva er ekvivalentdose?

A

Stråledosen (J/kg) x virkningsfaktor.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hva er virkningsfaktoren for alfa, beta, gamma?

A 
Alfa = 1
Beta = 1
Gamma = 20
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hvor ligger UV, synlig og IR på spekteret?

A 
UV =  under 400 nm
synlig = 400 -750 nm¨
IR = over 750 nm
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hva blir nm i m?

A

eks. 2 nm = 2 x 10^-9

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hvilke to utfall kan forekomme om en celle i kroppen vår blir utsatt for ionisering og hva skjer med cellen akkurat når den blir truffet av den ioniserende strålingen?

A

Den kan dø eller bli skadet. Vann kan spaltes av cellen slik at det blir dannet frie radikaler. Disse kan reagere med svært viktige molekyler i cellen og gi stråleskader som har en av de to virkningene nevnt.

44
Q

Hva er konsekvensen i at de ioniserte cellene dør og hvorfor dør de?

A

Når ganger blir cellen så skadet at den dør, som kalles en akutt stråleskade. Hvis mange celler dør, kan organet cellene er i fungere dårligere enn tidligere. For store stråledoser på kroppen kan føre til at man dør i løpet av noen dager.

45
Q

Hva er konsekvensen i at de ioniserte cellene blir skadet og hvorfor blir de skadet?

A

Her går det kraftigst utover arvestoffet. De fleste skadene vil bli reparert av cellene selv, og millioner av celler skiftes ut hver eneste dag. Men jo større dose en har fått, og jo raskere dosen har vært gitt, jo mindre er sjansen for at kroppen klarer å reparere skaden. Ofte kan det ta flere år før virkningen viser seg. Fordi cellen bevarer evnen til å dele seg, blir det etter hvert mange celler med denne feilen. Her kan det f.eks. komme mange kreftceller etter hvert. Hvis kjønnscellene blir endret, kan en genetisk feil føre til skader hos de framtidige barna.

46
Q

Hva skjer når ioniserende stråling blir brukt til å helbrede kreft?

A

Her ønsker vi å drepe de skadde cellene ved å bestråle dem med stor strålingsdose. På den måten hindres kreftceller å utvikle seg videre. Hvis svulsten ikke har stoppet, gjør den skade på eller ødelegge organene omkring. Ved slik strålebehandling er det viktig å gi mest mulig stråling til kreftcellene og minst mulig til de friske cellene.

47
Q

Hvordan kan det at ioniserende stråling slår løs elektroner på materien det treffer gi skadevirkninger på kroppen?

A

F.eks. gir solen ikke bare synlig lys, men også UV-stråling som trenger ned i huden. Dette er en av mange ioniserende strålinger, og dette gjør at strålingen fra sola treffer huden din og slår løs materie fra kroppen din. Når store doser UV-stråling trenger ned i underhuden, blir hudens elastitet dårligere og vi blir fortere rynkete. I tillegg kan UV-stråling skade arvestoffet i hudcellene slik at de utvikler seg til kreftceller (hudkreft). Hvis vi får alfastråling inn i oss, ved å f.eks. spise det, herjer det inni kroppen vår ved å f.eks. ødelegge innsiden av magesekken ved å skyte mot cellene i magesekken din. Dette, og soling, fører da til det med døde eller skadde celler, som i verste fall kan ende med død.

48
Q

Hvem var Kristian Birkeland?

A

En norsk fysiker som forsket på elektronmagnetisme, spesielt nordlys. Han var mannen bak eksperimentet Terella. (Mannen på 200-lappen.) (Han var også med på å utvikle Birkeland-Eyde-metoden for framstilling av nitrogenoksid til bruk i gjødsel som la grunnlag for Norsk Hydro.)

49
Q

Hva er terella-eksperimentet?

A

Et eksperiment Kristian Birkeland utførte for å simulere nordlys. Det består av en glasskule med vakuum (for 0 partikler) og en magnetisk kule med selvlysende maling i midten. Innskutte elektroner dras mot bunn og topp som jordas magnetfelt => selvlysende maling i topp og bunn => nordlys.

50
Q

Hva foregår på Andøya Space Center?

A

Det er forskning på “det nære” verdensrommet i et internasjonalt miljø. Det er også rakettoppskytninger her.Det er en nordlysforskningsstasjon i Nordland.

51
Q

Hva er temperaturen innenvendig og utenvendig på sola?

A

Innenvendig: ca 15 mill grader og høyt trykk
Utenvendig: 5500 grader

52
Q

Hva er fusjon og hva fører det til?

A

sammensmeltning av hydrogenkjerner ved temperatur og trykk => mye energi.

53
Q

Hvilket stoff får vi veldig mye fra solen?

A

Helium

54
Q

Hva er solflekker?

A

Steder på sola med mindre temperatur.

55
Q

Hva er solvind?

A

Strøm av ladde partikler fra sola mot jorda

56
Q

Hva er solstorm?

A

Plutselige utbrudd av voldsomme solvinder på sola.

57
Q

Hva fører flere solflekker til?

A

Kraftige solstormer

58
Q

Hva er plasma?

A

Elektroner og protoner som en varm suppe. “Partikkelsuppe”

59
Q

Forklar hvordan fenomenet polarlys (nordlys og sørlys) forekommer.

A

Solstorm brytes ut av solas magnetfelt, og slynges mot jorda. Solstormen følger jordas magnetfelt går mot sør- og nordpolen. Jorda er en magnet og solstormen består av ladde partikler = trekkes mot hverandre. Partiklene krasjer med molekyler (oksygen og nitrogen) i atmosfæren => elektroneksitasjon ved at gassmolekylene i atmosfæren treffer partiklene som sendes fra sola => sender ut energi i form av lys => nordlys og sørlys (polarlys).

60
Q

Hvorfor har Norge vært på langt framme når det gjelder forskning av Nordlys?

A

Fordi plasseringen på jordkoden gir oss fordelen at vi har tilgang til fenomenet.

61
Q

Hva røper gjerne stjernens farge?

A

Temperaturen (og størrelsen) til stjernen som kommer fra hvor mye energi, og derfor hvilken farge som kommer ut av elektroneksitasjonen som foregår på stjernen.

62
Q

Hvilke farger svarer til hvilke temperaturer på en stjerne?

A 
Fra lav temperatur til høy:
- Rød - lav
- Oransje - ganske lav
- Gul - middels
- Hvit - ganske høy
- Blåhvit - høy
Se tegning på eget ark
63
Q

Hva forteller strålingskurver oss?

A

Plasseringen av toppen på strålingskurven forteller oss hvilken stråling stjernen sender mest ut av. Enten det er IR, synlig lys eller UV. Hvis stjernen eks. sender ut mest UV, er det mest blått lys av det synlige som sendes fordi dette er nærmest UV-siden, og derfor blir stjernen blåhvit.
Se eget ark.

64
Q

Hvordan kan vi bruke absorpsjonsspektre til å finne ut av hvilke kjemiske forbindelser som finnes på stjernene?

A

Ved at stjerner sender ut lys gjennom gasser rundt stjernen, gassene absorberer noen av lysene. Disse lysene mangler da på absorpsjonsspekteret, og røper hvilke kjemiske stoffer som finnes på stjernen ved at det er de samme svarte linjene som synes som farger på emisjonsspekterene til de enkelte stoffene.

65
Q

Hvordan kan vi, ved hjelp av absopsjonsspektre, bestemme stjernens omtrentelige alder?

A

Hvilke stoffer som finnes på stjernen forteller oss noe om alderen. Alle stoffer som er tyngre enn jern, er dannet gjennom supernovaeksplosjoner. Hvis astronomene kan påvise tyngre grunnstoffer enn jern på absorpsjonsspekteret til stjernen, vet de at stjernen er satt sammen av materiale fra rester etter en slik stjerneeksplosjon.

66
Q

Hvordan kan astronomene finne ut omtrent hvor langt stjernen har kommet i livet sitt?

A

Ved å studere utstråling, radius og temperaturen til stjernen, kan astronomene finne ut fordelingen mellom hydrogen og helium i stjernen, og dermed avgjøre omtrent hvor langt stjernen har kommet i sitt stjerneliv.

67
Q

Hvor gammel er omtrent sola og hvor langt har den kommet omtrent i livet sitt og hvilken generasjonsstjerne er den, og hva er konsekvensene av dette?

A

Sola er omtrent 5 milliarder år gammel, og ca halvveis i livet sitt. Sola er andre- eller tredjegradsgenerasjonsstjerne, så alt stoffet i vårt solsystem, inkludert jorda og levende vesener, har vært deler av tidligere stjerner.

68
Q

Hvordan kan vi finne ut hvordan er stjerne beveger seg i forhold til oss?

A

Dopplereffekten

69
Q

Hva er dopplereffekten og hvordan fungerer den?

A

Dopplereffekten er endringen i f.eks. tonehøyden til en passerende, tutende bil. Det som skjer er at lydbølgene blir presset sammen når lydkilden kommer nærmere mot oss, og strukket ut når den beveger seg bort fra oss.

70
Q

Hvilke bølger gjelder dopplereffekten?

A

Alle typer bølger, også lys.

71
Q

Hva er blåforskyvning ved bruk av en stjerne?

A

Eks. hvis en stjerne beveger seg mot oss, blir lysbølgene presset sammen. Bølgelengdene blir kortere og absorpsjonslinjene i spekteret fra stjernen blir forskøvet mot blått.

72
Q

Hva er rødforsyvning ved bruk av en stjerne?

A

Hvis stjernen beveger seg lenger fra oss blir lysbølgene strukket ut. Bølgelengdene blir lengre, og absorpsjonslinjene i spekteret fra stjernen blir forskjøvet mot rødt.

73
Q

Hvordan kan vi oppdage om absorpsjonsspekteret er blå- eller rødforskjøvet.

A

Ved å bare studere de enkelte linjene i absorpsjonsspekteret kan vi ikke avgjøre om spekteret er forskjøvet fordi vi kan ikke si hvilket grunnstoff som har sendt ut denne ene linjen. Derfor vet vi ikke hvor mye den er forskjøvet. Ved å studere kombinasjonene av linjer kan man finne ut hvilke grunnstoff linjene stammer fra, og dermed også om de er forskjøvet, hvor mye og til hvilken side.

74
Q

Forklar kort dopplereffekten ved bruk av stjerne?

A

Når stjernen kommer mot oss, blir bølgelengdene kortere og absjorpsjonslinjene blir forskjøvet mot blått. Når stjernene går lenger fra oss, blir bølgelengdene strukket ut, og blir lengere, absorpsjonslinjene i spekteret blir forskjøvet mot rødt.

75
Q

Hvordan kan bakgrunnstråling fortelle oss om universets opprinnelse?

A

Da de første forsøkene med satelittkommunikasjon skjedde, fikk de et konstant brus inn i tillegg til signalene fra satelittene, som var like sterkt i alle retninger. Denne brusingen kalles bakgrunnsstråling, og dette er kosmisk bakgrunnsstråling. Senere forsket de mer på dette i verdensrommet, og fant ørsmå variasjoner i den kosmiske bakgrunnsstrålingen, som kommer av at det ikke var en helt jevn fordeling av energi og materie i universets tidligste barndom. => at gravitasjonsflekker kunne samle partikler fra stjerner, galakser og galaksehoper, som forteller oss hvordan stjerner og galakser har oppstått. Målingene har også gjort det mulig å beregne universets alder ganske nøyakti til 13,7 milliarder år.

76
Q

Når radioaktivitetslikninger balanseres, hva skjer for at eks. karbon skal bli til nitrogen og hvorfor skjer det?

A

Det skjer helt av seg selv fordi radioaktivitet (alfa, beta, gamma) er helt tilfeldig. Det er ugunstig for karbonet å ha så mange nøytroner. Én nøytron blir da til ett elektron og ett proton.

77
Q

Hva forteller radioaktivitetslikninger oss?

A

Hvordan et ustabilt atom må desintegrere seg, kanskje flere ganger, for å få et stabilt atom, og hvilke strålinger (alfa, beta eller gamma) det sender ut.

78
Q

Hva er en radioaktiv serie?

A

En gjentagende rekke av radioaktivitetslikninger å grunn av et atom som prøver å stabilisere seg, men fortsatt får et ustabilt atom, så det må gjøre det igjen og igjen til det får et stabilt atom.

79
Q

Hva kan ioniserende stråling brukes til?

A

Det kan brukes til medisinske undersøkelser (eks. røntgen, CT, PET og MR), behandling av kreft eller til teknisk bruk (røykvarslere, sikre krydder og vann, bagasjeskjekk på flyplasser, produksjon av produkter som skal ha jevn tykkelse som papir osv)

80
Q

Hvordan fungerer røntgen og hvordan tar man det?

Bruker det ioniserende stråling?

A

Røntgen lages ved at røntgenstråler passerer gjennom kroppen og treffer en film. Strålene går lett gjennom bløtt vev (som for det meste består av lette atomer (hydrogen, karbon, oksygen)) => farger filmen mørk. Knokler inneholder mye kalsium => slipper i liten grad strålene gjennom => farger lyst på filmen. Ofte blir det gitt kontrastvæske ved røntgenfotografering av bløte organer som gir bilder med høy kvalitet. Dette har vært et utrolig framskitt for medisinsk historie fordi nå kan man se hva som feiler en pasient uten å kutte dem åpne. Røntgen er enklere enn mange andre undersøkelser, og det tar gjerne bare én kroppsdel av gangen. Bruker ioniserende stråling.

81
Q

Hvordan fungerer CT og hvordan tar man det?

Bruker det ioniserende stråling?

A

CT kan ta avanserte røntgenbilder av kroppen, ved at det blir tatt mange bilder fra ulike vinkler, og vi kan studere hvert lag av kroppen => at man eks. kan lokalisere en hjernesvulst presist. Man kan også få fram 3D-bilder av kroppen på PC gjennom CT-scan. Man tar en CT-scan med en røntgenrør som roteres rundt kroppen, mens kroppen går fram og tilbake. Bruker ioniserende stråling.

82
Q

Hvorfor og hva brukes PET-scan til, hvordan fungerer det og bruker det ioniserende stråling?

A

På CT-bilder er det ofte vanskelig å skille mellom sykt og friskt kroppsvev. PET gir tidligere og sikrere påvisning av sykt vev, som kreftsvulst. Det blir sprøytet inn radioaktive sukkermolekyler inn i blodet, og celler med høy aktivitet, som kreftceller, vil forbruke disse molekylene i et høyt tempo. Det radioaktive stoffet, som er en gammakilde, vil hope seg opp i bl.a. disse cellene. Strålingen registreres av en PET.skanner. Kombinert med CT-bilde vil PET kunne påvirke kreftceller på et tidlgiere stadium enn CT alene. De radioaktive atomene har kort halveringstid og radioaktiviteten er raskt over etter undersøkelsen, Kan brukes til kreftpåvisning, nevrologiske undersøkelser i hjernen osv. Bruker ioniserende stråling.

83
Q

Hva brukes MR til, hvordan fungerer det og bruker det ioniserende stråling?

A

MR bruker radiosignaler i sterke magnetfelt til å lage bildene. I kroppen er det mye hydrogen. Når hydrogenkjernene/protonene befinner seg i sterke magnetfelt, oppstrår det to forksjellige energitilstander. Hydrogenkjerner er den høyeste av disse energitilstandene, og kan hoppe til den laveste energitilstanden => sendt ut elektromagnetisk stråling i radiofrekvensområdet. Den el.mag.strålingen fanges opp i en detektorspole og brukes til å lage MR-bildene. Bruker ikke ioniserende stråling. Vi kan også se enda finere detaljer i vevet enn CT.

84
Q

Hva er kreft en betegnelse på?

A

Kreft er en betegnelse på sykdom forårsaket av celler som vokser unormalt og har andre egenskaper enn normale celler. Kroppen til en person med kreft produserer store mengder celler med unormale egenskaper.

85
Q

Hvordan behandler man kreft?

A

Strålebehandling i vår tid foregår i de aller fleste tilfeller ved hjelp av elektromagnetisk stråling, enten røntgen- eller gammastråling. Strålingen genereres i lineærakseleratorer. Elektronene kolliderer med en metallplate, og det brukes mikrobølger for å skyve elektronene opp i svært høy fart. Men lineærakseleratorene kan man lage elektromagnetisk stråling med et vidt spekter av energier, både i røntgen- og gamma-området. Hvilken strålingsenergi som brukes avhenger av hvor dypt kreftcellene sitter. Gammastråling har mer energi og trenger dypere inn enn røntgenstråling. Hvis kreftsvulsten er et stykke inn i kroppen, kartlegger man den ved CT-scanning. Det avgjøres hvor nøyaktig stor stråledose og nøyaktig i hvilken retning strålene skal sendes inn for å unngå å skade viktige organer. Man får fordelt stråledosene på flere behandlinger for å gi de friske cellene tid til å reparere seg, siden friske celler repareres fortere enn kreftceller.

86
Q

Hva er spektroskopi?

A

Det er det å se på lys og få et spekter, for så å tolke det til å finne ut noe om kjemisk sammensetning.

87
Q

Hva er C-14-datering?

A

En metode der radioaktive isotoper brukes til å bestemme alderen til rester av dyr og planter. Dette gjøres ved hjelp av isotopen karbon-14.

88
Q

Fortell litt om karbon-14 (C-14)

A

Denne karbonisotopen er radioaktiv, og halveringstiden er rundt 5730 år.

89
Q

Hvordan dannes C-14?

A

I atmosfæren ved at nøytroner som kommer fra verdensrommet, treffer nitrogenatomer og omdanner dem til C-14.Alt levende organismer inneholder en viss mengde C-14.

90
Q

Hvordan fungerer C-14-datering?

A

Når et dyr eller en plante dør, vil mengden C-14 i dyret eller planten avta etter hvert som årene går. Når den når halveringstiden sin (ca. 5730 år), vil mengden C-14 i tingen være halvert osv. Ved å måle innholdet av C-14 i gamle plante- og dyrerester, og sammenlikne det med tilsvarende i levende organismer, kan vi beregne hvor gammelt materialet er. (Kan brukes på funn opp til 50 000 år gamle.)

91
Q

Hva er røntgenkrystallografi?

A

Det er en metode som brukes for å bestemme 3D strukturen i krystaller, som f.eks. krystallisert protein som okseblodet vi brukte i et forsøk, eller på materialer for å analysere egenskapene.

92
Q

Hvordan fungerer røntgenkrystallografi?

A

En røntgenkilde sender ut røntgenstråler som streffer en krystall, f.eks. krystallisert protein. Når strålene treffer atomene i krystallen vil de spre seg i mange retninger, til de treffer en detektorplate, som leser av et differaksjonsmønster som kan brukes til å lage et 3D-bilde av tetthet på elektronene i krystallen. Dette bildet bruker man til å bestemme den gjennomsnittelige posisjonen til atomene i krystallen, de kjemiske bindingene mellom atomene og annen info. I dag er røntgenkrystallografi den beste metoden for å bestemme 3D strukturer til krystaller.

93
Q

Hva er stråling?

A

Energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler.

94
Q

Hva har all stråling til felles?

A

All stråling frakter energi gjennom rommet.

95
Q

Hva består en elektromagnetisk bølge av?

A

To bølger, en elektronisk bølge og en magnetisk bølge. en elektroniske står vinkelrett på den magnetiske bølgen.

96
Q

Hvorfor er frekvens størst ved kort bølgelengde?

A

Fordi det er plass til flere svingninger per sek.

97
Q

Hva skjer når man blander alle de synlige lysene?

A

Det blir hvitt.

98
Q

I elektroneksitasjon, har alle grunnstoffer (atomer) de samme overgangene?

A

Nei, de har alle forskjellige overganger.

99
Q

Hva måles i Bequerel (Bq)

A

Antall desintergrasjoner per sekund.

100
Q

Hvor langt over oss kommer de forskjellige fargene av nordlys og hvilket stoff reagerer fargene med?

A

Grønn: 100 km (oksygen)
Rød: 300 km (oksygen)
Blå, lilla: nitrogen

101
Q

Hva er gamma?

A

Gamma er både kjernestråling og elektromagnetisk stråling.

102
Q

Hva består alfa-, beta- og gammastråling av?

A 
Alfa = to protoner, to nøytroner
Beta = ett elektron
Gamma = bølger/fotoner (lyspartikler)
103
Q

Hva er sievert besvarelsen på?

A

Ekvivalentdosen (som er effekten av stråling på kroppen vår)

104
Q

Hva er grey besvarelsen på?

A

Stråledosen

105
Q

Hvordan gir kosmisk bakgrunnstråling oss svar på universets alder? Hvilken type stråling er kosmisk stråling?

A

Det er mikrobølgestråling, og vi vet alderen etter mål av hvor mye det er nå, og hvor mye det antagelig var før, og derfor alderen.

106
Q

Hva er forskjellen på emisjonsspekter og strålingskurve?

A

Strålingskurve er emisjonsspekter bortsett fra at strålingskurver viser hvir mye av hver stråling som sendes ut, ikke nøyaktig hvilke stråling som emisjonsspekter gjør.

107
Q

Hva er forskjellen på en emisjonsstråkekurve og en absorpsjonsstrålekurve?

A

Emisjonsstrålekurve: f.eks. mest rødt betyr at F. Eks. Stjernen sender ut mest rødt lys av synlig lys
Absorpsjonsstrålekurve: f.eks. Mest blått betyr at F. Eks. Stjernen absorberer mest blåe lys

Naturfag (3 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions