Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Naturfag > Bioteknologi > Flashcards

Bioteknologi Flashcards

1
Q

Hva er DNA?

A

Arvestoffet vårt. Det inneholder all den genetiske informasjonen i cellen og finnes i cellekjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan er DNA bygget opp?

A

Dobbeltrådet med sukker-fosfat-kjede som stigeben og basepar som trinn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke fire baser har vi i DNA og hva heter de?

A

A - adenin
T - thymin
G - guanin
C - cytosin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er en nitrogenholdig base?

A

En del av DNA eller RNA som er sentrale for å bl.a. få proteinsyntesen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke baser i DNA er komplementære, altså basepar, med hverandre i DNA?

A

T og A

C og G

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er nukleotid?

A

Dette er en byggesten i DNA og RNA som består av en base som er bundet til et sukkermolekyl, som igjen er bundet til fosfat (Fosfat-sukker-base: P-S-base)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er et kromosom?

A

DNA-molekyl som er kveilet opp rundt et rammeverk av proteiner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke baser har vi i RNA og hvilke er komplementære?

A 
A - adenin
U - uracil
G - guanin
C - cytosin
A og U
C og G
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er forskjellen på RNA og DNA?

A

Begge er molekyler, DNA er dobbeltrådet med T og A, C og G som basepar.
RNA er enkeltrådet med U og A, C og G som basepar.
RNA er en kopi av DNA og er mindre stabil med kortere levetid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilke tre typer RNA finnes det og hva er oppgaven til hver enkelt?

A
  1. mRNA - en kopi av et gn på DNA. Fraktes fra kjernen og ut i cytoplasma til ribosomene der proteinsyntesen skjer.
  2. rRNA - befinner seg på ribosomene
  3. tRNA - Det finnes en tRNA per aminosyre. Frakter aminosyren til mRNA i ribosomet under proteinsyntesen og fester aminosyren til sitt komplementære kodon på mRNA. Den har en aminosyre på den ene enden av seg og antikodon på den andre
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er et kodon?

A

Kodon/triplett er tre baser i en bestemt rekkefølge (eks. GUA) og det koder for en bestemt aminosyre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er genetisk kode?

A

Det er en kode i DNA eller RNA som koder for hvilket protein du vil få i proteinsyntesen. Basene gir informasjon om hvordan rekkefølgen av aminosyrene i proteinene skal være. Tre og tre baser i en bestemt rekkefølge spesifiserer bestemte aminosyrer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er et gen?

A

Et gen er en del av DNA-molekylet som inneholder informasjon om hvordan ett bestemt protein skal bygges opp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er “det sentrale dogme”?

A

DNA → mRNA → Protein. Dette er prosessen av proteinsyntesen. Det inneholder to deler, transkripsjon og translasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er transkripsjon i “Det sentrale dogme”?

A

En del av proteinsyntesen. Dette er det første steget i det sentrale dogme og er at DNA kopieres til mRNA. Et åpner opp DNA og mRNA lages som en kopi av den ene tråden på DNA ved å komplementære seg på den andre tråden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er translasjon i det sentrale dogme?

A

En del av proteinsyntesen. Dette er det andre steget i det sentrale dogme. Her oversettes mRNA til et protein.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Forklar proteinsyntesen med transkripsjons - og translasjonsprosessene

A

Animasjon:
http://filarkiv.viten.no/?content=proteinsyntese-1
Bruk bl.a. begrepene kodon, antikodon, aminosyrer, proteiner, RNA-polymerase/enzymer, mRNA, tRNA og ribosom.

RNA polymerase er enzymet som binder seg til DNA for å åpne den, for og så lage mRNA.

fokuset skal være på strukturen til RNA.
Mye faguttrykk, som at RNA er enkelttrådet, mens DNA er dobbelttrådet. I tillegg bør du nevne at sukkeret i RNA er et annet enn i DNA.

Hvis du sliter, gå på “proteinsyntese og mutasjoner” PP.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Definer bioteknologi

A

Bioteknologi er all bruk av levende organismer til å lage produkter som er nyttige og nødvendige for oss. Det er altså bruk av både dyreceller, planteceller og mikroorganismer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Nevn noen eksempler på bruk av bioteknologi i dag.

A
  • Medisin - som å produsere medisiner og vaksiner
  • Landbruk/mat - produsere matvarer med gunstig helseeffekt, produksjon av ost, øl og youghurt, forlenge holdbarhetsdatoen (ved hjelp av bakterier med spesielle egenskaper), bekjempe bakterier
  • Miljø - rensing av drikkevann, rydde opp oljesøl (ekstremt mange bakterier bruker metabolismen sin til å forbrenen oljen), produsere bioetanol
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er genmodifiserte organismer?

A

Organismer som har fått forandret DNA-et sitt ved hjelp av genteknologi og derfor fått nye egenskaper ved at de har fått tilført gener, gjerne fra en annen art

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er genspleising?

A

At et gen klippes ut fra et DNA-molekyl og limes inn i DNA-molekylet til et annet organisme. Organismen produserer da protein av interesse som følge av proteinsyntesen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Forklar prosessen til genspleising der et gen fra menneske puttes inn i en bakterie, og hvorfor gjør vi dette?

A

Ved genspleising tas plasmidet i en bakterie ut av bakterien. DNA fra en menneskecelle får klippet ut en del av genet som koder for det ønskede proteinet, eks. insulin ved hjelp av et restriksjonsenzym. Plasmidet kuttes opp ett sted så ligasen kan lime det utklippede genet inn i plasmidet. Så puttes plasmidet inn i en annen bakterie som nå produsrer ønsket protein gjennom proteinsyntesen. Bakterien deler seg naturlig, og vi får et stoff som f.eks. kan brukes i insulinsprøyter. Her “høster” vi insulinet av bakterien, vi putter ikke selve insulinet inn i bakterien. Se eget ark (mandag uke 11)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke argumenter er det for og mot GMO?

A 
FOR:
- Større avlinger
- Mindre bruk av farlige sprøytemidler
- Bedre næringsverdi
- I dag ikke funnet helseskader ved bruk av GMO
MOT:
- Spredning av gener til viltvoksende arter
- Fortrenger naturlige arter
- Helserisiko?
Miljørisiko?
- Kan skape smittsomme virus/bakterier
- Spredning av gener for antibiotikaresistens
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Nevn noen eksempler på genspleising

A
  • Bakterier for insulinsprøyter
  • Genmodifisert ris med større innhold av vitaminer og mineraler
  • Plante som produserer insektgift
  • Mais som produserer et stoff som dreper innsekter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er et plasmid?

A

Små, ringformede DNA-molekyler som finnes i bakterier og inneholder få gener. Er et “overlevelsesDNA” for bakterien

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er et restriksjonsenzym?

A

: Et enzym involvert i genspleising («saks»). Kutter DNA ved bestemte sekvenser av baser.

27
Q

Hva er ligase

A

Enzym involvert i genspleising («lim»). Sørger for at det nye genet blir permanent inkludert i plasmidet.

28
Q

Hva er gentest?

A

En undersøkelse av en persons arvestoff (DNA) for å se hvilke genvariasjoner personen har.

29
Q

Hva kan vi finne ut av en gentest?

A
  • Om en person er bærer av en sykdom
  • Påvise kromosomavvik hos et foster (eks. Down Syndrom)
  • Påvise anlegg for sykdommer
  • Identifisere personer
30
Q

Hva er genterapi?

A

Behandling ved å overføre gener til menneskeceller

31
Q

Hva kan vi bruke genterapi til?

A
  • For å helbrede en sykdom som skyldes genfeil
  • For å påvirke biologiske funksjoner (gendoping)
  • Kan bruke virus for å overføre genene
32
Q

Hvordan har det gått med genterapi?

A

Vi har ikke fått den suksessen vi håpet på

  • Vanskelig å få genene inn i mange nok celler
  • Cellene produserte ikke nok proteiner over lang tid
  • Alvorlige bivirkninger, som kreft
33
Q

Hva er preimplantasjonsdiagnostikk ved prøverørsbefruktning?

A

Gentesting av befruktede egg før de settes inn i livmoren.

  • Kan velge hvilke egg som skal settes inn
  • Hvis foreldrene er bærere av alvorlige sykdommer
  • Hvis det er behov for stamcelledonor til et sykt søsken,
  • Designbaby?
34
Q

Hva er en stamcelle?

A

Celler som har evnen til å utvikle seg til andre celletyper. Eks. muskel-, blod-, hud-, tarm- og nerveceller. Celler dør hele tiden, og stamcellene bidrar til å danne nye celler. De reparerer skader i kroppen og vedlikeholder vevene våre.

Stamceller deler seg sjeldent. Når den deler seg kan de to cellene som dannes bli to nye, like stamceller, eller den ene av de to cellene som dannes kan bli til en spesialisert celletype som kan dele seg videre og danne mange nye spesialiserte celler.

35
Q

Hva gjør cellene i et organisme ulike selv om de har samme arvestoffet?

A

Det som gjør celletypene ulike er proteinene cellene danner. Noen proteiner i cellemembranen er spesifikke for celletypen.

36
Q

Hvilke tre unike egenskaper har stamceller?

A
  1. Stamceller kan dele seg i det uendelige
  2. De kan lage kopier av seg selv (stamceller)
    og/eller
  3. Danne “spesialiserte celler”
37
Q

Hvor kan man få tak i stamceller?

A

Det finnes stamcelelr der det dannes nye celler.

  1. Vev i voksne mennesker
  2. Aborterte fostre
  3. Navlestrengsblod
  4. Blastocyster (stadie mellom befruktet egg og foster)
38
Q

Hvilke ulike typer stamceller finnes det og hva er forskjellen på dem og de forskjellige egenskapene?

A

Noen stamceller kan utvikle seg til alle typer celler, andre har mer begrensede muligheter.

  • Totipotente stamceller. Finnes i de 8 første cellene fra et egg blir befruktet. Kan utvikle seg til ALLE celletyper. Kan gi opphav til nytt liv.
  • Pluripotente stamceller. Finnes i blastocyster. Kan utvikle seg til ALLE celletyper, men kan ikke gi opphav til nytt liv
  • Multipotente stamceller. Finnes i voksent vev, som beinmarg. Kan utvikle seg til mange celletyper, men ikke alle og kan ikke gi opphav til nytt liv.
39
Q

Hvordan bukes stamceller i medisin?

A
  1. I fremtiden kan det bli mulig å bruke stamceller til å lage nye organer.
  2. Forstå utviklingen av sykdommer, som kreft. Eks. når mange kreftceller blir drept av kreftbehandling, men så blir det laget nye av stamcellene etterpå.
  3. For testing av legemidler på stamceller, heller enn dyretesting
40
Q

Hva er forskjellen på terapeutisk kloning og reproduktiv kloning?

A
  • Terapeutisk kloning: ubefruktet eggcelle hvor kjernen fjernes som kan brukes til celler til vev og organer
  • Reproduktiv kloning der en ubefruktet eggcelle får fjernet kjernen, men en kjerne fra kroppcelle blir tilført. Fører til foster som fører til klone.
41
Q

Hva brukes stamceller til?

A
  • Behandling av sykdommer
  • Lage celler og organer
  • Forskning på hvordan kroppen lager forskjellige celler og hvordan de reparerer skader
  • Stamceller kan benyttes til testing av legemidler
  • Forstå utviklingen av sykdommer som kreft.
42
Q

Nevn noen former for medisinsk bruk av bioteknologi

A

Gentester, genterapi, preimplantasjonsdiagnostikk (ved prøverørsbefruktning), stamceller

43
Q

Hva er et genom?

A

Den totale mengden med DNA i et organisme. Alle organismer har et genom, til og med virus.

44
Q

Hva er homozygot?

A

At begge genutgavene i genet var like. Altså enten f.eks. aa eller AA. En kommer fra hver forelder.

45
Q

Hva er heterozygot?

A

At de to genutgavene er ulike. Eks. Aa. En kommer fra hver forelder.

46
Q

Hva vil en recessiv genutgave si?

A

At denne genutgaven overgir seg til en dominant genutgave. F.eks. vil a “tape” mot A, så hvis vi får Aa og dette genet står for brunt eller blondt hår der a= brunt hår, vil barnet få blondt hår siden A er dominant. Her kan bare barnet få brunt hår hvis både moren og faren gir den recessive genutgaven slik at det blir aa.

47
Q

Hva vil en dominant genutgave si?

A

En dominant vinner mot en recessiv. Hvis et gen er Aa, vil A vinne fordi A er dominant. Både AA, Aa og Aa i et krysningsskjema gir resultatet til A, som eks. er grønne øyne.

48
Q

Hva er krysning?

A

Normal parring/kjønnet formering. Oftest innen samme art, men kan også være mellom arter (hest + esel = muldyr). Ved krysning blandes hele genomer

49
Q

Hva er forskjellen på genotype og fenotype?

A
  • Genotype er ens sammensetning av gener
  • Fenptype er at egenskapene til organismen blir synlige.
    Altså hvis det står i genotypen at en skal få grønne øyne, synes dette i fenotypen på utsiden.
50
Q

Hva påvirker ens egenskaper?

A

Arv, miljø eller en blanding.
Eks:
Miljø - kort hår, kristen, analfabet
Arv - Blodtype, fargeblindhet, Downs, øyefarge
Begge - Spenst, høyde, vekt, musikalitet, temperement.

51
Q

Forklar med naturfaglige begreper på en korrekt og presis måte nedarvede egenskaper.

A

Bruk hodet. Har med dominatnte og recessive egenskaper som kommer én fra hver forelder å gjøre.

52
Q

Hva er forskjellen på kvalitative og kvantitative egenskaper?

A
  • Kvalitative egenskaper er enten-eller-egenskaper. Styres av ett eller få gener. Lite påvirket av miljø. Eks. øreflipper, cystisk fibrose, huntingtons
  • Kvantitative egenskaper er mengdeegenskaper. Styres av mange gener og påvirkes av miljø i form av aktivitet, kosthold, klima osv. Eks. høyde, vekt, hudfarge.
53
Q

Hva er mutasjoner på DNA-nivå?

A

Plutselige endringer i arvestoffet/DNA så eks. et protein slutter å fungere eller får en annen funksjon. Kan oppstå spontant eller tilfeldig, eller som en følge av en ytre påvirkning. Dette kan enten være gunstig eller farlig.
Stråling, som soling, og kjemiske stoffer, som røyking, kan øke risikoen for farlige mutasjoner

54
Q

Hva er genmutasjon? Hva kan være resultatet av dette på DNA-nivå?

A

Forandring av ett enkelt gen og forandring i baserekkefølgen. Oppstår når DNA skal kopieres før en celle deler seg.

  • En base kan byttes ut med en annen som i noen tilfeller fører til at en aminosyre byttes ut med en annen. Kan føre til at proteinet som genet koder for ikke lenger fungerer.
  • En base kan forsvinne eller legges til. Dette er mer dramatisk fordi ALLE kodonene leses av med forsyvning. Vi får andre aminosyrer enn de som skulle vært der og proteinet vil ikke fungere.

(Delesjon - tar vekk en base, Punktmutasjon - base byttes ut, Duplikasjon - får en ekstra base) Den første og den siste fører til at alle forskyves og hele rekken med kodon blir annerledes.

55
Q

Nevn to eksempler på genmutasjoner

A

Huningtons sykdom, cystisk fibrose

56
Q

Hva er kromosommutasjoner på DNA-nivå? Nevn et eksempel.

A

Forandring i hele eller store deler av kromosomet. Dette er mye farligere og mer alvorlig enn genmutasjon. Et stykke kan være tatt bort eller lagt til. Eks: Downs syndrom

57
Q

Hva er naturlig utvalg?

A

En naturlig prosess som fører til at de best tilpassede individene overlever og de som er dårligst tilpasset miljøforholdene dør. De best tilpassede vil da overleve til å få flere barn, og barna vil arve deres gode egenskaper gjennom nedarving. Slik utvikler arter seg mer og mer optimalt til miljøet rundt gjennom generasjonene.

58
Q

Hva er ribosom?

A

Proteinfabrikken i cellen. Viktig i proteinsyntesen (translasjonen). Leser av kodonene på mRNA, henter inn tRNA med riktig aminosyre bundet til seg, og kobler sammen aminosyrene. Det er plass til to mRNA og to tRNA i ribosomet samtidig.

59
Q

Definer proteinsyntese kort

A

Prosessen der proteiner blir laget fra oppskriften som ligger i genene i DNA.

60
Q

Nevn noen fordeler og ulemper ved bruk av bioteknologi

A

FORDELER:
- Er gjerne mer bærekraftig og miljøvennlig enn vanlig kjemisk teknologi. Både produktet og reststoffene er biologisk nedbrytbare.
- Hittil uhelbredelige sykdommer kan kanskje helbredes i framtiden med denne teknologien
- Par som ikke kan få barn naturlig kan nå få det gjennom prøverørsbefruktning
- Finne ut av ens foster sine sykdommer i forveien
ULEMPER:
- Økosystemene kan påvirkes dramatisk
- Store maktmennesker kan kanskje bruke denne teknologien til å skade mange mennesker

61
Q

Hva er forskjellen for hva gen og kodon koder for?

A

Hvert kodon (i mRNA) koder for en aminosyre.

Et gen (i DNA) koder for et helt protein.
Ett mRNA-molekyl er en kopi av ett gen på DNA, og alle kodonene på mRNA koder til sammen for et protein.
62
Q

Hva er gentesting

A

Testing av hvilke gener/varianter av gener en person har. F.eks. for å se om personen er bærer av en sykdom, om et foster har genet for en sykdom eller for å identifisere noen.

63
Q

Hva er fordelene og ulempene ved genmodifisering og genspleising?

A

FORDELER:
- planter kan bli mer motstandsdyktige som kan føre til større avlinger
- bedre næringsinnhold
- bedre smak, konsistens, utseende
ULEMPER:
- Ny og lite prøvd teknologi - eventuelle langtidseffekter
- Kan føre til krysning med viltvoksende arter, som kan utkonkurrere naturlige arter og dermed true det biologiske mangfoldet.
- Usikkert for helseeffekter og miljøeffekter.

64
Q

Forklar hva genspleising og genterapi er

A

Begge er metoder for å endre arvestoffet i et levende organisme.

Genspleising har ingenting med virus å gjøre. I genspleising tar du ut et plasmid fra en bakterie, klipper det opp og klipper ut et gen fra menneskelig DNA. Så limer du genet inn i plasmidet og putter det tilbake i en bakterie. Bakterien formerer seg og alle bakteriene med det nye plasmidet har nå en ny egenskap. I timen så vi på eksempel med insulingen. Da har de nye bakteriene evnen til å produsere insulin. Insulingenet koder for proteinet insulin, og begynner å produsere proteinet insulin gjennom proteinsyntese, sånn som hos mennesker. Målet her er altså at vi skal samle sammen produktet insulin, og bakteriene er på en måte fabrikken vår.

Genterapi er også en måte å sette inn DNA i en organisme, men da vil vi sette inn DNA i menneskeceller, ikke i en bakterie. Her er hensikten å behandle cellen slik at den begynner å produsere et protein som enten er “ødelagt” i cellen eller som cellen ikke produserer fra før. En måte å gjøre det på er å putte DNA som vi vil ha inn i cellen inn i et virus. Virus fungerer vanligvis ved at de setter inn sitt eget DNA i menneskets DNA slik at cellen begynner å produsere proteinene viruset trenger. Altså har de allerede evnen til å putte en DNA-bit inn i genomet til en celle. Da uskadeliggjør vi viruset ved å “fjerne det som er farlig” og erstatte viruset sitt DNA med et gen vi har lyst til å få inn i genomet til en celle. Når det nye genet er inkludert vil altså cellen i teorien begynne å produsere proteinet. Så her vil vi ikke ha et produkt som en bakterie produserer, men vi vil behandle menneskeceller

Naturfag (3 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions