Strafferett

Question 1

Hva deles strafferetten inn i?

Answer 1

o Alminnelig strafferett
o Spesiell strafferett

Question 2

Hva er alminnelig strafferett?

Answer 2

o I den alminnelige strafferetten behandles regler som er felles for alle straffebud, slik som bestemmelser om skyld, straffrihetsgrunner, tilregnelighet, forsøk, medvirkning, påtaleregler, regler om straffutmåling med mer.

Question 3

Hva er spesiell strafferett?

Answer 3

o Den spesielle strafferetten tar for seg de enkelte forbrytelsene. Eksempler på dette er :
1. tyveri
2. underslag
3. drap
4. kroppskrenkelse
5. seksuallovbrudd
6. miljøkriminalitet

Question 4

Hva er forskjell mellom strafferett og kriminologi?

Answer 4

o Juristen ser på om en faktisk, konkret handling er straffbar etter loven. Kriminologen er opptatt av straffbare handlinger mer generelt og i et samfunnsperspektiv.

Question 5

Hva er straff?

Answer 5

o Straff kan defineres som et onde som staten påfører lovbryteren, for at det skal føles som et onde.

Question 6

Hva er de viktigste straffene?

Answer 6

• fengsel
• forvaring
• samfunnsstraff
• bot
• ungdomsstraff (som er et alternativ til fengsel)
• rettighetstap (som er å miste retten til for fremtiden å ha en stilling)

Question 7

Hvilken lov hjemler straff som påfører fysisk smerte?

Answer 7

o Grunnloven § 93 hjemler at fysisk straff er forbudt: Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden. Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
o Straff som påfører fysisk smerte, for eksempel piskeslag eller dødsstraff, er ikke en del av straffereaksjonene etter norsk rett og er derfor forbudt.

Question 8

Hva menes med at staten har monopol på å ilegge straff?

Answer 8

o Statens monopol på å ilegge straff betyr at kun myndighetene kan straffe. Vi som private borgere har ikke rett til å straffe.

Question 9

Hvorfor har vi regler om straff?

Answer 9

o Verne våre verdier - verdien i å ikke å bli utsatt for fysisk eller psykisk vold, verdien i en ren natur, verdien av ikke å bli svindlet, verdien av at sikkerheten i landet ikke blir svekket, etc.
o Hindre straffbare handlinger - virke preventivt

Question 10

Virker straff allmennpreventivt, og hva menes med dette?

Answer 10

o Altså: Virker trusselen om straff på oss som befolkning, slik at vi borgere generelt velger bort den kriminelle handlingen før den blir utført?
o Eksempel: Mange kjører fort fram til en «fotoboks», og senker farten like før. Etter at de har passert fotoboksen, er «faren over» - og setter opp farten igjen.

Question 11

Virker straff individualpreventivt, og hva menes med dette?

Answer 11

o Altså: Virker selve straffen (boten eller fengselsoppholdet) på lovbryteren etter at en kriminell handling faktisk har blitt begått? Er det slik at lovbryteren «har lært», og at en ilagt straff fører til at den straffede i fremtiden ikke vil begå kriminalitet?

Question 12

Hvor har legalitetsprinsippet stor vekt og gi eksempler på dette:

Answer 12

Legalitetsprinsippet er det strafferettslige prinsippet om at ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom, samt at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft

Legalitetsprinsippet har stor vekt i både grunnloven, straffeloven og EMK.
o Eksempel: Grunnloven §96: Ingen kan dømmes uten lov eller straffes uten dom.
o Eksempel: EMK art 7: Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått.

Question 13

Hvor gammel må du være for å kunne bli straffet?

Answer 13

o Gjerningspersoner kan straffes etter fylte 15 år, jf. straffeloven § 20(1).

Question 14

Hvilke vilkår har vi for å ilegge straff?

Answer 14

o Det må finnes en straffebestemmelse i loven.
o Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn.
o Gjerningspersonen må ha skyldevne (dvs. være tilregnelig).
o Gjerningspersonen må ha utvist skyld.

Question 15

Forklar vilkår 1: Det må finnes en straffebestemmelse i loven

Answer 15

o Legalitetsprinsippet kalles også lovprinsippet eller lovkravet. Legalitetsprinsipper går ut på at det er krav til hjemmel i lov, for å gi noen en straff.
o Foreksempel: Noen dreper. Finnes det en lovregel som rammer denne handlingen? Ja, straffeloven § 275: Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år.

Question 16

Forklar vilkår 2: Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn

Answer 16

1. Nødrett.
2. Nødverge
3. Selvtekt
4. Samtykke

Question 17

Hva er nødrett?

Answer 17

o Nødrett rammes av straffeloven §17.
o Nødrett er en ellers straffbar handling som er lovlig hvis den redder en persons liv, helse, formue eller annen interesse fra en alvorlig fare.
o Det er et vilkår at den truende faren ikke kan unngås på en annen rimelig måte, jf. § 17 bokstav a. Det må for eksempel være urimelig å vente på politi eller ambulanse hvis egen promillekjøring til lege er så mye raskere at det kan redde livet til pasienten.
o Det er også et vilkår at risikoen for skade fra den truende faren er langt større enn risikoen for skade av nødrettshandlingen, jf. § 17 bokstav b. Det kan gjøres mye ulovlig hvis faren er livstruende, men langt mindre hvis den truende faren er mer bagatellmessig. Man kan ikke lovlig promillekjøre pasienten til lege fordi han eller hun har fått flis i fingeren.

Question 18

Hva er nødverge?

Answer 18

o Nødverge rammes av straffeloven §18.
o Nødverge er lovlig selvforsvar mot et ulovlig angrep på person eller eiendom.
o Det er bare mennesker som kan utføre et «ulovlig angrep». Angrepet kan også være rettet mot eiendom, for eksempel når en tyv tar seg inn i en bolig for å stjele.
o For det andre må nødvergehandlingen ikke gå lenger enn «nødvendig». I ekstreme tilfeller kan det være nødvendig å forsvare seg med skytevåpen eller kniv for å redde livet. Nødvendighetsvilkåret innebærer for eksempel at den angrepne normalt ikke kan avfyre skudd hvis angrepet kan avverges med skrik, slag eller spark.
o For det tredje må nødvergehandlingen være «forsvarlig». Et typisk eksempel er nødverge mot epletyver. Det kan hende at avfyring av skudd er nødvendig for å hindre epletyvene å utføre det de har satt seg fore. Likevel vil det ikke være forsvarlig å skyte epletyvene. Angrepet er ikke tilstrekkelig farlig, og den krenkede interessen er ikke sterk nok til å frifinne for drap.

Question 19

Hva menes med selvtekt?

Answer 19

o Selvtekt rammes av straffeloven § 19.
o Selvtekt er å ta seg til rette for å skaffe seg en rett uten å vente på myndighetenes bistand. Selvtekt er vanligvis ikke lovlig, men i enkelte situasjoner kan det være tillatt. Det kaller vi «lovlig selvtekt».

Question 20

Tre vilkår for lovlig selvtekt:

Answer 20

o Den som begår selvtekt, må ha retten på sin side. Den som tar tyvegodset tilbake fra tyven, må ha en rett til å ha tingene i sin besittelse, for eksempel fordi han er den rette eier.
o Lovlig selvtekt må gå ut på å gjenopprette en tidligere ulovlig endret tilstand. Tyven har for eksempel ulovlig endret hvem som har sykkelen i sin besittelse.
o Det må være urimelig å vente på myndighetenes bistand. Hvis tyvens oppholdssted er kjent, er det rimelig å overlate saken til politiet. Hvis tyven tilfeldigvis påtreffes på gaten, kan rask handling være nødvendig.

Question 21

Hva menes med samtykke?

Answer 21

o Alle straffebestemmelser er basert på at noens verdier eller interesser blir krenket. Men hvis noen samtykker til en handling som egentlig passer til en gjerningsbeskrivelse, slår ikke dette til: Da er det ingen verdier eller interesser som blir rammet. I en boksekamp, for eksempel, vil hvert eneste slag rent språklig være omfattet av strl. § 271 om kroppskrenkelser:
o § 271. Kroppskrenkelse: Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk. Straffeloven tar selv høyde for dette. Den sier i § 276 følgende:
o § 276. Samtykke fra den fornærmede. Straff etter §§ 271, 272, 273 og 274 første ledd kommer ikke til anvendelse når den handlingen er rettet mot, har samtykket.

Question 22

Vilkår 3:

Answer 22

Det er kun personer som er tilregnelig som kan straffes på bakgrunn av at da har man skyldevne. De som er utilregnelig anses ikke for å kunne se konsekvensene av egne handlinger og har ikke skyldevne. Disse kan ikke bli straffet. Dette reguleres i strl. § 20.

§ 20. Skyldevne
Den som på handlingstidspunktet er under 15 år, er ikke strafferettslig ansvarlig.
Det samme gjelder den som på handlingstidspunktet er utilregnelig på grunn av
A. sterkt avvikende sinnstilstand
B. sterk bevissthetsforstyrrelse eller
C. høygradig psykisk utviklingshemming.

Question 23

Hva menes med sterkt avvikende sinnstilstand?

Answer 23

• Hvis du har en sterk avvikende sinnstilstand, er kontrollen over tanker og handlinger er borte eller iallfall sterkt svekket. Den som lider av en sterkt avvikende sinnstilstand, kan vanskelig kritiseres for de «valgene» vedkommende gjør. Dette er bakgrunnen for at personen ikke skal straffes. Eksempel schizofreni.

Question 24

Hva menes med høygradig psykisk utviklingshemming ?

Answer 24

• Om man er høygradig psykisk utviklingshemmet er ofte de intellektuelle evnene markert lavere enn vanlig. Her er det vanlig å ta utgangspunkt i IQ. Jo høyere IQ du har jo større evne har du til å tolke, vurdere å løse sitasjoner. Ved en IQ på 55, (ca. Samme som en 8 åring) befinner man seg ifølge Høyesterett i «det nedre sjikt for strafferettslig tilregnelighet». En gjerningsperson som har mindre enn 55 i IQ, vil normalt ikke bli straffet.

Question 25

Hva menes med sterk bevissthetsforstyrrelse?

Answer 25

• Hvis du har en sterk bevissthetsforstyrrelse, er man ikke i stand til å ta inn sanseinntrykk eller forstår fornuftige valg. Dette er personer som av ulike årsaker er midlertidig satt ut av spill på grunn av sykdom, stress, sjokk eller liknende. Eksempler på sterk bevissthetsforstyrrelse er søvn, koma, sterk rus (unntak selvforskyldt rus § 25 punkt 3), hypnose osv. Når det kommer til rus, er dette er et stort problem mår det kommer til voldtekts dop. Dette er fordi man ikke vet helt klart om det er selvpåført eller om noen har dopet deg ned.

Question 26

Vilkår 4:

Answer 26

For å kunne straffe en person, må person på en eller annen måte vite eller må ha forstått at det han eller hun gjør, er ulovlig.

Kravet til at det må foreligge skyld, bygger på at hver og en av oss er ansvarlig for våre egne handlinger, og at vi er i stand til å ta valg. Velger vi å bryte loven, er vi skyldige.

Skyld kan graderes etter grovhet. Det finnes to hovedformer for skyld:
1. forsett, som er den «grove» formen for skyld
2. uaktsomhet, som er den «milde» formen for skyld

Question 27

Hva menes med forsett?

Answer 27

Det er ulike grader av forsett.
1. Vi kan være sikre på at vi gjør noe ulovlig,
2. vi kan se det som sannsynlig at vi gjør noe ulovlig, eller
3. vi kan ane at vi gjør noe ulovlig. Hvis vi til tross for at vi har en av disse formene for innsikt, velger å bryte loven, handler vi forsettlig. Vi kan da straffes.

Gradene av forsett er definert nærmere i strl. § 22:

Question 28

Hva menes med visshetsforsett?

Answer 28

• Når en gjerningsperson visste hva han eller hun gjorde, foreligger det forsett. Hvis han eller hun dessuten var 100 % «sikker» på at følgen av lovbruddet ville inntre, foreligger det visshetsforsett.

Question 29

Hva menes med sannsynlighetsforsett?

Answer 29

• Sannsynlighetsforsett foreligger når gjerningspersonen vet at handlingen nesten helt sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen. «Mest sannsynlig» betyr at utfallet er mer sannsynlig enn usannsynlig, altså mer enn 50 % sannsynlig.

Question 30

Hva menes med hensiktsforsett?

Answer 30

• Hensiktsforsett foreligger når gjerningspersonen handler for å oppnå et bestemt resultat. Den som skyter for å drepe, har til hensikt å ta livet av offeret. Det spiller ingen rolle at resultatet var lite sannsynlig. Det er nok at gjerningspersonens formål var å fullføre den straffbare handlingen slik den er beskrevet i loven.

Question 31

Hva er eventuelt forsett (dolus eventualis)?

Answer 31

• Eventuelt forsett eller dolus eventualis foreligger når en lovbryter holder det mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, men velger å handle selv om det skulle være tilfellet.

Et nødvendig vilkår for eventuelt forsett er at gjerningspersonen så det som mulig at gjerningsbeskrivelsen i straffebudet blir oppfylt. Mulig betyr i denne sammenhengen mindre enn 50 % sannsynlig.

I tillegg til vilkåret om å se det som mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, kreves det at gjerningspersonen velger å handle selv om det mulige vil skje. Dette er vilkåret om positiv innvilgelse av handlingens mulige konsekvenser.

Question 32

Hva er uaktsomhet?

Answer 32

• Uaktsomhet er en mildere skyldform enn forsett. Vedkommende som er uaktsom, har utvist en handlemåte som kan kritiseres, eller med lovens ord «bebreides». Uaktsomhet ligger derfor mellom straffrie handlinger og forsettlige, straffbare handlinger. Dette reguleres i strl. § 23.
  Bestemmelsen stiller to vilkår for å konstatere uaktsomhet.
  1. Handlingen må være i strid med vanlig, forsvarlig opptreden,
  2. gjerningspersonen må kunne bebreides ut fra sine personlige forutsetninger.

Question 33

Hva er forskjellen på vanlig og grov uaktsomhet?

Answer 33

• Straffeloven beskriver skillet slik i § 23: Ved vanlig uaktsomhet er gjerningspersonen å bebreide. Ved grov uaktsomhet må handlingen være «svært klanderverdig», og det må være grunnlag for «sterk bebreidelse» mot gjerningsmannen.

Uaktsomheten blir ofte bedømt som grov når liv og helse er i spill, for eksempel når en trafikkulykke rammer etter alvorlig fartsoverskridelse.

Question 34

Hva er bevisst og ubevisst uaktsomhet?

Answer 34

• Bevisst uaktsomhet foreligger når gjerningspersonen tar en kalkulert risiko, for eksempel når han sender et skremmeskudd i retning av de flyktende tyvene, eller velger å kjøre i 150 km/t for å rekke en ferge og vet at kjøringen kan være livsfarlig. Denne formen for uaktsomhet kan grense nær opptil forsett.
• Ubevisst uaktsomhet er uforsiktighet der gjerningspersonen ikke tenkte seg om.

Question 35

Hva menes med medvirkning?

Answer 35

o Straffeloven § 15. hjemler medvirkning: Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt.
o «Når ikke annet er bestemt» eksempel:
o Ada spør Mona om hun kan kjøre hun til en parkeringsplass. Mona kjører Ada, og Ada stjeler en sykkel. Her var det ikke «annet som var bestemt.
o Men, dersom Ada spør Mona om hun kan holde vakt for henne mens hun stjeler sykkelen, har Mona medvirket til tyveriet.

Question 36

Hva menes med forsøk?

Answer 36

o Et forsøk i strafferetten er en kriminell handling som ikke blir gjennomført.
o Hjemles av straffeloven § 16: Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.
o Merk: Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk. Foreksempel: Du er på vei til å tenne på et hus, men tre tilbake fra å gjøre - er straffri.

Question 37

Hva er et utjenlig forsøk?

Answer 37

o En gjerningsperson kan dømmes for forsøket selv om det ikke lykkes - utjenlig forsøk.
o Eksempel: Jens bryter seg inn i et hus for å stjele et ekte Munch-maleri som Jens tror er der. Eieren har imidlertid lånt ut maleriet, så når Jens kommer inn i huset, er det ikke mulig å fullbyrde lovbruddet – maleriet er borte. Han blir likevel dømt for forsøk på tyveri av maleriet, og at han har brutt seg inn.

Kjøttlovdommen

Question 38

Hvilke seks reaksjoner har vi for straff?

Answer 38

o Straffeloven § 29 lyder i utdrag:
Straffene er
a)fengsel
b)forvaring
c)samfunnsstraff
d)ungdomsstraff
e)bot
f)rettighetstap

Question 39

Hva er fengselsstraff?

Answer 39

o Fengselsstraff er når du må sone en straff i en lukket bygning. En fengselsstraff kan etter norsk rett vare fra 14 dager, se strl. § 31, 2. ledd, og helt opp til 21 år hvis denne straffen står i straffebudet selv. Drap, for eksempel, hjemler straff i inntil 21 år i fengsel, se strl. § 275:
o Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år.

Question 40

Hva er forskjellen mellom betinget og ubetinget fengsel?

Answer 40

o Den som dømmes til ubetinget fengsel, må sone i fengsel.
o Den som dømmes til betinget fengsel, må ikke sone – iallfall ikke nå.

Question 41

Hva menes med forvaringsstraff?

Answer 41

o Forvaringsstraff er straff i henhold til straffeloven § 29(1) bokstav b.
o Forvaring er en straff som blir benyttet for alvorlige voldsforbrytelser, seksualforbrytelser, frihetsberøvelse eller ildspåsettelse.
o Formålet med forvaring er å beskytte samfunnet mot forbrytelser som er en fare for liv, helse og frihet.
o Eksempel Breivik: Breivik sitter inne med en forvaring. Formålet her er at samfunnet skal beskyttes mot han, samt at han skal beskyttes mot samfunnet.

Question 42

Hva menes med ungdomsstraff?

Answer 42

o Ungdomsstraff er straff i henhold til straffeloven § 29(1) bokstav d.
o Ungdomsstraff er ment for ungdom som har fylt 15, men ikke 18 år, når de har begått gjentatte eller alvorlige forbrytelser, se § 52a. Lovbryteren må samtykke til ungdomsstraff, og lovbruddet må ikke være så grovt og alvorlig at en reaksjon i frihet framstår som urimelig mildt.

Question 43

Hva menes med bot?

Answer 43

o Bot er en mild straff. Her betaler man penger til staten, jf. strl. § 53

Question 44

Hva er rettighetstap som straff?

Answer 44

o Rettighetstap som staff er for eksempel når en lege mister retten til å praktisere medisin, eller når en lærere ikke lenger kan undervise, jf. strl. § 56.

Question 45

Hva menes med andre strafferettslige reaksjoner?

Answer 45

o Straffeloven § 30 ramser opp andre strafferettslige reaksjoner enn de som er nevnt i § 29.
o Eksempel: En person kan ikke straffes for drap fordi hun var utilregnelig i gjerningsøyeblikket (§ 20). Her dømmes de som regel til tvunget psykisk helsevern (§30, bokstav c) - slik som mannen fra halloween drapet ble.

Question 46

Hva er tyveri?

Answer 46

o Tyveri er å stjele noe.
o § 321: For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den. Straffen for tyveri er bot eller fengsel inntil 2 år.

Question 47

Vilkår for tyveri:

Answer 47

1) Tar – besittelseskrenkelse. Tar en annens mobil i lomma.
2) En gjenstand – mobil, båt, kontanter, etc.
3) Som tilhører en annen – eiendomskrenkelse. Stjeler en gressklipper fra naboen.
4) Forsett om uberettiget vinning – med vinnings hensikt. Altså, tyven vil tjene på dette.
o Er ikke hensikten å tjene på det, altså ingen vinningshensikt rammes det av strl. § 345:
o Den som urettmessig setter seg i besittelse av
o en løsøregjenstand, straffes med bot.

Question 48

Hva gjør et tyveri til grovt tyveri?

Answer 48

Forhold som kan gjøre et tyveri grovt er nevnt i § 322. Blant de viktigste kjennetegnene er at den gjenstanden som er stjålet, har betydelig verdi, det vil si ca. 100 000 kroner, og at tyveriet er begått ved gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus. Profesjonelt preg kan også gjøre tyveriet grovt.

Question 49

Hva gjør et tyveri til mindre tyveri?

Answer 49

Mindre tyveri foreligger når straffeskylden er liten og tyvegodset har liten verdi, jf. § 323. Dette ble tidligere betegnet som naskeri. Den øvre grensen for ubetydelig verdi synes å gå omtrent ved kr 3 000.

Question 50

Hva er gjerningsbeskrivelsen for underslag?

Answer 50

Underslag er å ulovlig tilegner seg noe gjerningspersonen har sin besittelse, men som tilhører en annen. Et typisk eksempel er kassereren som tar penger fra kassa.

Question 51

Hva skiller underslag fra tyveri?

Answer 51

Tyveri er krenkelse av besittelse og eiendomsrett, mens underslag bare er krenkelse av eiendomsretten.

Question 52

Hva gjør et underslag til grovt underslag?

Answer 52

På tilsvarende måte som et tyveri kan være grovt, kan også underslag være grovt. Hva som gjør et underslag grovt, er listet opp i straffeloven § 325.
Et typisk eksempel på grovt underslag er å tilegne seg betydelige verdier ved å forfalske regnskaper over lengre tid. Hva som er betydelig verdi, kan ikke angis nøyaktig, men rettspraksis tyder på at grensen som regel ligger rundt kr 100 000.

Question 53

Hva gjør et underslag til mindre underslag?

Answer 53

Mindre underslag straffes etter § 326. Vilkårene er liten straffeskyld og ubetydelige verdier. Den øvre grensen for ubetydelige verdier er som ved mindre tyveri, ca. 3 000 kroner

Question 54

Hva kan i praksis være straffrihetsgrunn for tyveri og underslag?

Answer 54

Det kan tenkes situasjoner der gjerningspersonen kan påberope seg nødrett, jf. § 17, for eksempel hvis han midlertidig må «låne» av de pengene han besitter, for å skaffe seg mat eller husly når dette ikke kan skaffes på annen måte. Det er også mulig å se for seg nødverge etter § 18, for eksempel hvis gjerningspersonens liv eller helse er truet hvis vedkommende ikke betaler gjeld.

Question 55

Hvilke skyldkrav gjelder for tyveri og underslag?

Answer 55

Skyldkravet er forsett, jf. §§ 21 og 22. I tillegg til at forsettet må dekke den objektive gjerningsbeskrivelsen, må han eller hun også ha forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.
Ved grovt tyveri eller underslag må forsettet blant annet omfatte de underslåtte gjenstandenes betydelige verdi. Siden gjerningspersonen har krav på å bli bedømt etter sin egen, subjektive oppfatning av de faktiske forhold (se § 25(1)), kan uvitenhet om verdiene føre til domfellelse for vanlig eller mindre underslag selv om det viste seg at verdiene var betydelige.

Question 56

Hva menes med kroppskrenkelse?

Answer 56

Kroppskrenkelse er en handling som krenker kroppen, uten å skade den vesentlig. Du kan bli straffet for kroppskrenkelse hvis du slår, sparker, skaller, klyper, lugger, tar strupetak, dytter eller rister.
Kroppskrenkelse er straffbart i henhold til straffeloven § 271. Kroppskrenkelse forutsetter som hovedregel at gjerningspersonen øver vold. Høyesterett har en gang sagt (RT-1922-73) at vold er «en hvilken som helst kraftanvendelse, stor eller liten, mot en person, for å overvinne en hindring …». Det skal derfor lite til for å bli straffet for kroppskrenkelse.
Kroppskrenkelse kan også bli utført på annen måte enn vold, men det må være en fysisk krenkelse, for eksempel spytting i ansiktet. Spytt som treffer klærne, kan gi straff for skadeverk. Det er også kroppskrenkelse å skvette vann eller søle, eller helle et krus med øl i hodet på noen.

Question 57

Hva menes med kroppsskade?

Answer 57

Kroppsskade er mer alvorlig enn kroppskrenkelse, men grensen er ikke alltid lett å trekke. Bestemmelsen om kroppsskade står i § 273.
Grensen mellom kroppskrenkelse og kroppsskade følger ikke en bestemt formel. Den må avgjøres skjønnsmessig, etter skadens art og hvor varig og omfattende den er. Risp, blåmerker og sår som forsvinner etter nokså kort tid, blir regnet som kroppskrenkelse. Det er ikke nok at det renner blod. En kroppsskade må være mer varig, for eksempel en avkuttet finger.
Kroppsskade er også å gjøre en annen fysisk maktesløs eller bevisstløs. Et typisk eksempel er å slå en person i svime, uten å skade selve kroppen, eller ta strupetak til offeret besvimer. Et annet eksempel er å lure noen til å ta narkotika.

Question 58

Straff for kroppskrenkelse, og når kan kroppskrenkelse gjøres straffri?

Answer 58

o Straffen for kroppskrenkelse er «bot eller fengsel inntil 1 år».
o Merk bestemmelsen i strl. § 271, 2. ledd, bokstav a): En kroppskrenkelse kan gjøres «straffri» hvis den er «gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade».
o Eksempel: Du blir slått, men velger å slå tilbake.

Question 59

Hva er voldtekt?

Answer 59

§ 291. Voldtekt
Med fengsel inntil 10 år straffes den som
1. a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
2. b)har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
3. c)ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv

Question 60

Når kan frivillig sex også straffes?

Answer 60

o Dersom et barn er under 14 år, uansett samtykke eller ei, er det å ha sex med et barn som ikke har fylt 14 år, alltid ansett som voldtekt. Dette er regulert i strl. § 299.

Question 61

Hva ligger i ordet seksuell omgang?

Answer 61

Begrepet «seksuell omgang» omfatter både samleie og samleielignende handlinger. Det følger direkte av ordlyden i strl. § 292 at samleie omfatter «innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning», «innføring av penis i fornærmedes munn» og «innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning». Dette innebærer at vaginalt, analt og oralt samleie omfattes. Det følger av rettspraksis at det er nok at penis så vidt og kortvarig penetrerer de ytre deler av kvinnens kjønnsorgan (vulva) for at det er samleie.
Andre samleielignende handlinger som etter rettspraksis er omfattet av «seksuell omgang», og derfor av voldtektbegrepet, er slikking av kjønnsorganer, masturbasjon og innføring av en eller flere fingre i vagina eller rektum.

Question 62

Forbud mot kjøp av seksuelle tjenester fra personer over 18 år

Answer 62

Det er ikke lov å kjøpe sex, men det er lov å selge sex. Dette rammes av straffeloven § 316:
§ 316. Kjøp av seksuelle tjenester fra voksne
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som
a. skaffer seg eller en annen seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag,

Question 63

Hva er drap?

Answer 63

Straffelovens ordlyd er:
§ 275. Drap
Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år.
Gjerningsbeskrivelsen er enkel og lettfattelig. Drap finner sted når noen «dreper» – tar livet av – et annet menneske.

Question 64

Hva er straffen for drap?

Answer 64

Strafferammen for drap er «fengsel fra 8 inntil 21 år». Det innebærer at en drapsdømt minst skal dømmes til 8 års fengsel og maksimalt 21 år. Dette reguleres i strl. § 275.

Question 65

Hva menes med medvirkning til drap?

Answer 65

• Medvirkning til drap straffes som drap. Dette fremgår av strl. § 15. Den som får noen andre til å utføre et drap, dømmes derfor for drapet – sammen med personen som fysisk utførte det.

Question 66

Hva er forsøk på drap?

Answer 66

• Et forsøk på drap er en handling som kunne ha medført død på et menneske, men ikke gjorde det. Forsøk på drap straffes som drap. Dette fremgår av strl. § 16.

Question 67

Hva menes med at drap kan begås under straffefrihetsgrunner?

Answer 67

• Drap kan begås i nødverge. Det kan være aktuelt å begå et drap ut fra nødverge (strl. § 18). Står man i fare for selv å bli drept, kan man selv drepe angriperen dersom det ikke er noen annen utvei.

Den drepte kan ha gitt sitt samtykke til å ha blitt tatt livet av. Situasjonen er da gjerne at den døde var uhelbredelig syk. Samtykke fra den drepte gjør ikke drapet lovlig eller straffritt, men etter strl. § 276 kan straffen settes «under minstestraffen eller til en mildere straffart». Det innebærer at gjerningspersonen kan dømmes til fengsel til mindre enn 8 år eller, i prinsippet, kun til bot ettersom bot er «en mildere straffart» enn fengsel.

Question 68

Hva er skyldkravet for drap?

Answer 68

• Skyldkravet for drap er forsett, strl. § 21. Uaktsomt drap straffes etter den mildere bestemmelsen i strl. § 281 som lyder:

§ 281. Uaktsom forvoldelse av død
Med fengsel inntil 6 år straffes den som uaktsomt forvolder en annens død.

Question 69

Hva er miljøkriminalitet?

Answer 69

• Miljøkriminalitet er kriminalitet som gjeld forurensing, kunst- og kulturminne, natur, akvakultur, dyrevelferd og arbeidsmiljø.

Det er vanlig å dele miljøkriminalitet inn i fire områder:
1. Forurensingskriminalitet
2. Naturkriminalitet (flora og fauna)
3. Kulturminnekriminalitet

Question 70

Hva er forurensningskriminalitet og naturkriminalitet?

Answer 70

• Forurensningskriminalitet og naturkriminalitet er regulert i strl. § 240.

§ 240. Alvorlig miljøkriminalitet
Med fengsel inntil 15 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt
a. Forurenser luft, vann eller grunn slik at livsmiljøet i et område blir betydelig skadet eller trues av slik skade, eller
b. lagrer, etterlater eller tømmer avfall eller andre stoffer med nærliggende fare for følge som nevnt i bokstav a.

Question 71

Hva ligger i ordet forurensning?

Answer 71

• § 6. (hva som forstås med forurensning)
  Med forurensning forstås i denne lov:
  1. Tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen,
  2. Støy og rystelser,
  3. Lys og annen stråling i den utstrekning forurensningsmyndigheten bestemmer,
  4. Påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.

Question 72

Hva er kulturkriminalitet?

Answer 72

• Kulturkriminalitet er handlinger som bryter loven som beskytter kulturminner og kulturmiljøer. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, lokaliteter hvor det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Eksempel: statue av Henrik Ibsen, bunad fra 1700-tallet osv. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

Question 73

Hva er straffen for kulturkriminalitet?

Answer 73

• Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt volder betydelig skade på kulturminner eller kulturmiljøer av særlig nasjonal eller internasjonal betydning. Dette reguleres i strl. § 242.