Forvaltningsrett

Question 1

Viktigste lover:

Answer 1

Forvaltningsloven, lov av 10. februar 1967
Offentleglova, lov av 19. mai 2006 nr. 16

Question 2

Maktfordelingsprinsippet:

Answer 2

1. Stortinget lager lovene, jf. grunnloven § 49
2. Domstolen dømmer, jf. grunnloven § 88
3. Regjeringen er øverste leder for den utøvende makt, jf. grunnloven § 3

Question 3

Hva er den utøvende makt

Answer 3

Den utøvende makt = forvaltningen = offentlig virksomhet

Eksempel: Skole, politistasjonen, trafikkstasjonen, lånekassen, sykehus, legevakt, etc.

Question 4

Hvem leder forvaltningen

Answer 4

Formelt utgangspunkt at kongen leder forvaltningen. Idag er det kongens råd, det vil si statsministeren med regjering, som leder den utøvende myndigheten.

Question 5

Hvem står øverst i forvaltningshierarkiet

Answer 5

• Regjeringen har Kulturdepartementet under seg som ett av 16 departementer (medregnet Statsministerens kontor). Under Kulturdepartementet ligger, i sin tur, en rekke forvaltningsorganer. Blant disse er Språkrådet, Riksteatret og Medietilsynet.

Question 6

Forvaltningens tre ansikter:

Answer 6

1. Myndighetsutøvelse
2. Tjenestevirksomhet
3. Næringsvirksomhet

Question 7

Hva er myndighetsutøvelse

Answer 7

Myndighetsutøvelse = offentlige myndigheter bruker makt.
Når myndighetene griper inn i våre liv, må de ha hjemmel eller kompetanse til å gjøre dette. Vi skiller mellom tre typer kompetanse:
* Personell kompetanse
* Materiell kompetanse
* Prosessuell kompetanse

Question 8

Myndighetsutøvelse: personell komepetanse

Answer 8

Personell kompetanse
Foreksempel hvis du skal ha pass, er det politiet som har personell kompetanse til å utstede pass, jf passloven § 2.

Question 9

Myndighetsutøvelse: materiell komepetanse

Answer 9

Materiell kompetanse
Her er spørsmålet hva myndigheten har kompetanse til å gjøre. Det følger av passloven § 2 at politiet kan utstede pass.

Question 10

Myndighetsutøvelse: prosesuell kompetanse

Answer 10

Her er spørsmålet hvordan myndigheten kan gå frem når de bruker kompetansen de har fått. Foreksempel du skal ha pass, så har du krav på norsk pass ved å godtgjøre din identitet og norske statsborgerskap.

Question 11

Tjenestevirksomhet

Answer 11

Tjenester og service til borgere. Eksempelvis:
- Skolegang
- Eldreomsorg
- Nav
- Fjernsynsprogrammer fra NRK

Question 12

Næringsvirksomhet

Answer 12

Selskaper eid av det offentlige, tilbyr produkter og tjenester mot betaling. Eksempelvis:
- Vy
- Vinmonopolet
- Posten
- Avinor

Question 13

Hva er et forvaltningsorgan?

Answer 13

Som forvaltningsorgan regnes ethvert organ for stat eller kommune, jf. forvaltningsloven § 1, andre setning. Eksempler er offentlige skoler, NAV, politiet og sykehus. Private bedrifter kan av og til regnes som forvaltningsorgan når de treffer vedtak. Et eksempel er private videregående skoler som setter standpunktkarakter og drives i henhold til privatskoleloven. Et annet eksempel er bilverksteder som godkjenner biler i henhold til regler om EU-kontroll.

Question 14

Hva er forvaltningsvirksomhet?

Answer 14

Forvaltningsvirksomhet er alt som forvaltningsorganer driver med, jf. forvaltningsloven § 1. Hva som er forvaltningsorganer framgår i svaret på spørsmål 2. Forvaltningsvirksomheten kan være myndighetsutøvelse, tjeneste- eller næringsvirksomhet.

Question 15

Hvordan er forvaltningen organisert med overordnede og underordnede forvaltningsorganer?

Answer 15

Forvaltningen er organisert etter en pyramidemodell. På toppen er regjeringen. Under regjeringen er det departementer, og under dem igjen en rekke ulike organer som direktorater, nemnder, råd og utvalg.

Question 16

Hva er et vedtak?

Answer 16

Et vedtak er en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet, og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer, jf. forvaltningsloven § 2(1)a. Et vedtak kan være enten enkeltvedtak eller forskrift, se svarene på spørsmålene 5 og 6.

Question 17

Tre vilkår for et vedtak

Answer 17

1. Avgjørelsen må gjelde utøving av offentlig myndighet. Foreksempel: politiet gir pass, utdanningskontoret gir skoleplasser
2. Avgjørelsen må gjelde private personer. Foreksempel en enkeltperson får pass, eller en skoleplass.
3. Avgjørelsen må gjelde rettigheter eller plikter. Foreksempel får man skoleplass = rett til en utdanning, samt flere plikter innad.

Question 18

Hva er et enkeltvedtak?

Answer 18

Enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. § 2(1)b.
Det må være truffet under utøving av offentlig myndighet. Det vil si at et forvaltningsorgan bruker sin makt til å bestemme over andre. Kommunen eller staten må derfor ikke være part i en avtale som like gjerne kunne vært inngått av private parter, for eksempel i forbindelse med kjøp og salg av varer eller tjenester. Dette kan utledes av § 2(3). Myndighetsutøvelse foreligger når kommunen eller staten bruker sin makt til å forby, påby eller tillate noe.
Avgjørelsen må også være bestemmende for en eller flere bestemte personers rettigheter eller plikter. Det vil si at den stifter, opphever eller begrenser en rett eller plikt for en eller flere bestemte personer. Typiske eksempler er enkeltvedtak om hva du skal betale i skatt, om du skal få tillatelse til å bygge et hus, pålegg om å rive et uthus og mye, mye annet. Viktige eksempler er avgjørelser som gjelder tilsetting, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, se § 2(2).
Spørsmålet om en avgjørelse er bestemmende for rett og plikt skaper av og til tvil når grensen skal trekkes mot administrative avgjørelser.

Question 19

Hva er en forskrift?

Answer 19

Forskrift er vedtak som retter seg mot en ubestemt krets av personer, jf. § 2(1)c. Et ordensreglement på en skole er en forskrift fordi den gjelder alle som til enhver tid er elever ved skolen.

Question 20

Hva er forskjellen mellom et vedtak og en forskrift?

Answer 20

Forskjellen mellom et enkeltvedtak og en forskrift ligger i hvem som er omfattet av vedtaket. Hvis vedtaket retter seg mot en eller flere konkrete, navngitte («bestemte») personer, har vi å gjøre med et enkeltvedtak. Hvis vedtaket er rettet mot allmennheten, det vil si mot et «ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer», er vedtaket en forskrift.

Question 21

Hva menes med inhabilitet?

Answer 21

Å være inhabil som offentlig tjenestemann betyr at han eller hun er i en posisjon som er egnet til tap av den nødvendige tillit folk flest har til at tjenestemannen er upartisk i sin saksbehandling. Eksempler på forhold som skaper inhabilitet er at tjenestemannen har egeninteresser i sakens utfall, for eksempel fordi han eller hans ektefelle, barn og andre er part i saken.

Question 22

Hva er formålet med regler om inhabilitet?

Answer 22

Reglene om inhabilitet har flere formål. De skal hindre at tjenestemenn tar partiske avgjørelser, for eksempel fordi de har en eller annen egeninteresse i sakens utfall.
For det andre skal de hindre at publikum mister tillit til at forvaltningen tar upartiske avgjørelser. Det er ikke nok at forvaltningen faktisk tar upartiske avgjørelser. Det er også viktig for at forvaltningen skal fungere godt og effektivt, og at folk har tillit til den.
Reglene om inhabilitet skal også beskytte tjenestemennene mot at de blir presset til å ta avgjørelser når de har egeninteresser i utfallet. Det er lettere å trekke seg fra behandlingen av en sak når det finnes regler som gir rett og plikt til det.
Et fjerde formål med reglene er å trekke opp praktiske grenser mellom inhabilitet og habilitet slik at forvaltningen ikke blir handlingslammet. Reglene må utformes slik at ikke svært mange tjenestemenn til enhver tid er inhabile.

Question 23

Hva menes med inhabilitet etter § 6(1)?

Answer 23

Inhabilitet etter § 6(1) kalles automatisk inhabilitet. En tjenestemann som er i en av de situasjonene som er listet opp i bokstavene a – e er automatisk inhabil. Det kreves normalt ingen nærmere skjønnsmessig vurdering for å avgjøre spørsmålet om slik inhabilitet.
1. Bokstav a bestemmer at tjenestemannen selv ikke må være part i saken. Ingen kan avgjøre sin egen sak.
2. Bokstav b bestemmer at tjenestemannen ikke må være i slekt med en part i oppstigende (far og mor osv.), nedstigende linje (barn, barnebarn osv.) eller med søsken. Tjenestemannen må heller ikke være i svogerskap med noen av disse slektningene. Det vil si at han eller hun ikke må være gift med slektninger som nevnt. Han eller hun må for eksempel ikke være gift med en person som er broren til en part i saken.
3. Bokstav c bestemmer at tjenestemannen er inhabil hvis hans eller hennes nåværende eller tidligere ektefelle er part i saken. Bestemmelsen gjelder også når tjenestemannens nåværende «forlovede» er part i saken, men tidligere forlovede rammes ikke av bestemmelsen. Hva skal egentlig til for å være forlovet? Det er åpenbart at forlovelsesregelen er vanskelig å praktisere fordi det ikke finnes klare kriterier for å slå fast om noen er forlovet. Bestemmelsen rammer også når tjenestemannen er (men ikke har vært) fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part.
4. Bokstav d bestemmer at tjenestemannen ikke må være verge for en som er part i saken. Dersom tjenestemannens barn er part i saken, vil han bli inhabil som far eller mor etter bokstav b. Bestemmelsen om verge får derfor stort sett bare selvstendig betydning når tjenestemannen er verge for andre enn sine barn, for eksempel for en umyndiggjort bror.
5. Bokstav e bestemmer at tjenestemannen ikke må være leder eller ha ledende stilling, eller styremedlemskap i ulike former for organisasjoner som er part i saken. Bestemmelsen nevner blant annet foreninger. Tjenestemannen kan derfor ikke behandle søknader fra et lokalt idrettslag der han sitter i styret. Bestemmelsen gjelder også når tjenestemannen er leder eller har ledende stilling i selskaper, for eksempel et aksjeselskap. Her er det imidlertid unntak for offentlig eide selskaper. Tjenestemannen er derfor ikke inhabil dersom et statlig eller kommunalt selskap er part i saken.
For å avgjøre om § 6(1) kan komme til anvendelse, er det viktig å avgjøre hvem som er part i saken. Om partsbegrepet, se § 2(1)e.

Question 24

Hva menes med inhabilitet etter § 6(2)?

Answer 24

Inhabilitet etter § 6(2) foreligger når andre særegne forhold enn de som er nevnt i første ledd er egnet til å svekke tilliten til at tjenestemannen tar upartiske avgjørelser. Bestemmelsen kan for eksempel fange opp tilfeller der tjenestemannen er samboer med en part i saken. Den tjenestemann som lever i et ekteskapsliknende samboerforhold bør ikke behandles annerledes enn en som er gift med en part i saken.
Kravet til særegne forhold betyr at forholdene må være uvanlige. Forhold som mange personer er i, fører ikke til inhabilitet. Det er for eksempel ikke et særegent forhold at en tjenestemann som har bil, er med på å utrede eller avgjøre spørsmålet om bilfrie soner i byen.
Ved avgjørelsen av om et forhold er særegent kan det legges vekt på om avgjørelsen er til særlig fordel, tap eller ulempe for tjenestemannen selv eller noen som tjenestemannen har nær personlig tilknytning til. Naboforhold er ofte et tema når noen søker om tillatelse til et tiltak. Hvis tjenestemannen er naboen til en som søker om å få bygge bensinstasjon, kan han være så sterkt berørt at han får status som part. Da vil han være inhabil etter § 6(1)a. Hvis han er mye berørt uten å være part, kan ulempene for tjenestemannen bli så store og tapet hans så stort at han blir inhabil etter § 6(2).

Question 25

Hva menes med inhabilitet etter § 6(3)?

Answer 25

Hvis en overordnet tjenestemann er inhabil, kan avgjørelse heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann. Denne formen for inhabilitet kalles avledet inhabilitet. Begrunnelsen for § 6(3) er det avhengighetsforholdet som eksisterer mellom overordnede og direkte underordnede tjenestemenn. Den underordnede blir bare inhabil til å treffe avgjørelse i saken, ikke til å tilrettelegge grunnlaget.
Bestemmelsen gjelder forhold i samme forvaltningsorgan. Hvis rektor er inhabil i en sak, kan ingen av de ansatte på skolen treffe avgjørelse i hans sted. Alle tilsatte på skolen anses å være direkte underordnet rektor. Hvis det for eksempel skal treffes avgjørelse om rektors datter som er elev ved skolen, skal utvises på grunn av brudd på ordensreglementet, blir både rektor og alle andre tilsatte på skolen inhabile. Underordnede kan imidlertid utrede saken og la en rektor på en annen skole treffe selve avgjørelsen.

Question 26

Hva slags tilfeller går inn under § 6(4)?

Answer 26

Paragraf 6(4) er en regel om kurante avgjørelser. Det er ingen grunn til å sette inhabilitetsreglene i aktivitet hvis avgjørelsene ikke trenger skjønnsmessige vurderinger. Et eksempel kan være avgjørelser om inntak av elever på en videregående skole der inntaket utelukkende blir basert på karakterer fra ungdomsskolen. Det samme gjelder sensurering av eksamensbesvarelser der oppgavene utelukkende er basert på avkryssing i flervalgsoppgaver.
Et eksempel på kurante avgjørelser som ofte brukes er vigslerens beslutning om å vigsle et ektepar. Det følger for øvrig av ekteskapsloven § 18 at inhabilitetsreglene ikke gjelder for vigslere. Dette er kritisert som ikke ubetenkelig, blant annet av Eckhoff/Smith: Forvaltningsrett side 199 (8. utgave 2006) fordi det av og til må tas stilling til om et tidligere ekteskap består eller ikke, og at det i slike saker blir spørsmål om anerkjennelse av utenlandsk rett.

Question 27

Tre grunnprinsipper i saksbehandlingen av et enkeltvedtak:

Answer 27

1. Forsvarlig saksbehandling, slik at alle saker får en grundig og god behandling.
2. Kravet om saklighet, slik at forvaltningen skal se bort ifra status, tro, etc.
3. Kravet om likbehandling, like saker skal behandles likt

Question 28

Forvaltningslovens 4 viktigste regler i saksbehandlingen:

Answer 28

Et forvaltningsorgan har veiledningsplikt etter § 11. Veiledningsplikten omfatter hjelp til saksgangen og orientering om lover, forskrifter og praksis, men den omfatter ikke plikt til å gi juridisk veiledning.
I vaktmesterdommen (RT-1976-614) ble en søker tilsatt på grunnlag av sosiale forhold. En annen søker med bedre formelle kvalifikasjoner klaget på at han ikke hadde fått veiledning om at det kunne legges vekt på sosiale forhold. Å veilede om hva slags forhold en søker kunne være tjent med å fremheve i jobbsøknaden, var ikke en del av veiledningsplikten. Dette ville vært juridisk rådgivning.

Question 29

Hvor lang tid kan et forvaltningsorgan bruke på saksbehandlingen?

Answer 29

Saken skal etter § 11 a avgjøres uten ugrunnet opphold. Det skal varsles hvis saken vil ta uforholdsmessig lang tid.
I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar dersom saken ikke kan avgjøres endelig innen en måned, jf. § 11a(2).

Question 30

Hva har et forvaltningsorgan taushetsplikt om?

Answer 30

Hovedregelen om taushetsplikt går fram av § 13. Taushetsplikten omfatter først og fremst opplysninger om personlige forhold. Utfordringen er derfor å avgjøre hva som regnes som personlige forhold. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, jf. § 13(2).
Personlig forhold omfatter etter dette forhold som det er vanlig å holde for seg selv, for eksempel om en person er straffet eller mistenkt for forbrytelser, om sykdom og psykiske problemer. Karakterer på skoleprøver og andre former for vurderinger av elever under skoleåret, er å regne som personlige forhold. Derimot kan standpunktkarakterer og eksamenskarakterer ikke regnes som personlige forhold.
Det er også taushetsplikt om tekniske innretninger mv.
Taushetsplikten omfatter forhold som man har fått vite i forbindelse med tjenesten eller arbeidet.

Question 31

Hva menes med varslingsplikten etter § 16?

Answer 31

Et forvaltningsorgan skal normalt varsle partene før det blir truffet et enkeltvedtak.
Det gjelder unntak fra hovedregelen. Parter som har sendt søknad, er allerede informert og trenger ikke å bli varslet. Varsling kan også unnlates hvis det ikke er praktisk mulig eller det kan medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres, jf. § 16(3).

Question 32

Hva er begrunnelsen for varslingsplikten etter § 16?

Answer 32

Varselet gir partene mulighet til å ta til motmæle, engasjere advokat eller skaffe deg annen assistanse for å ivareta sine interesser. Regelen er et utslag av det kontradiktoriske prinsipp om at alle skal få anledning til å uttale seg i saker som berører deres rettigheter og plikter. Et varsel spiller på mange måter den samme rollen i en forvaltningssak som stevningen i sivile rettsaker.
Et forhåndsvarsel kan også bidra til at saken blir best mulig opplyst, ved at varslede parter motiveres til å bringe nye og relevante opplysninger inn i saken.

Question 33

Hva menes med utredningsplikten etter § 17?

Answer 33

Forvaltningsorganet har plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Saksbehandleren har plikt til å skaffe seg et tilstrekkelig og riktig grunnlag for vedtaket. Jo større og mer komplisert en sak er, desto større krav stilles til beslutningsgrunnlaget. Enkeltvedtak som bygger på et uriktig eller ufullstendig grunnlag, kan bli kjent ugyldig.

Question 34

Hvem har innsynsrett etter § 18?

Answer 34

Det er bare sakens parter som har innsynsrett etter § 18. Hvem som er part, følger av § 2(1) bokstav e. Part er ikke bare den som saken retter seg mot. Også andre som er direkte berørt av saken, kan få status som part.

Question 35

Hvilke unntak gjelder for innsynsretten etter § 18?

Answer 35

Det følger av § 18a at innsynsretten for en part ikke gjelder «organinterne dokumenter». Dette er bare et utgangspunkt. Det følger av 18c at innsynsretten gjelder faktiske opplysninger i organinterne dokumenter. Hvis det for eksempel står i et organinternt dokument «læreren tok strupetak på eleven», er dette noe som partene har krav på innsyn i. Vurderinger om hvilke konsekvenser strupetaket bør få, er unntatt innsynsrett hvis de står i et organinternt dokument.
Det følger av § 18d at det er utvidet innsynsrett i en del kommunale dokumenter, som de i prinsippet er organinterne dokumenter. Regelen er begrunnet med behovet for innsyn i demokratiske, politiske prosesser.

Question 36

Hvilke unntak gjelder for innsynsretten etter § 19?

Answer 36

Forvaltningsloven § 19 inneholder flere regler som begrenser innsynsretten. Bestemmelsen gir forvaltningen stor skjønnsmessig frihet til å nekte innsyn. Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, kan forvaltningen nekte innsyn i «forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre». Jf. § 19(2) bokstav b.

Question 37

Hvilke begrensninger i innsynsretten kan følge av § 20?

Answer 37

Forvaltningsloven § 20 forteller oss at forvaltningsorganet selv bestemmer hvordan dokumenter skal gjøres tilgjengelig for partene. Har en part krav på å få kopi på papir eller elektronisk, eller skal han eller hun kun få se dokumentet? Hovedregelen er at du har krav på papirkopi eller elektronisk kopi, men spesielle hensyn kan tilsi at du bare får dokumentet til gjennomsyn på stedet.
Bestemmelsen inneholder også særregler om innsyn i eksamensbesvarelser, jf. § 20(1) tredje punktum.

Question 38

Hvem har innsynsrett etter offentleglova § 3?

Answer 38

Rettsgrunnlaget for innsyn for dem som ikke er part i saken, er å finne i offentleglova av 2006. Journalister, historikere og andre som ønsker innsyn i offentlige dokumenter, har etter lovens § 3 innsynsrett i offentlige saksdokumenter. Loven bestemmer at «Alle kan krevje innsyn i …»

Question 39

Hvilke unntak fra gjelder for innsynsrett etter offentleglova?

Answer 39

Offentlighetsloven har omfattende unntak i kapitel 3. Unntaket gjelder for opplysninger som er underlagt taushetsplikt (§ 13) og organinterne dokumenter (§ 14). Unntaket i § 14 gjelder hele dokumentet. Her gis det ingen innsynsrett i faktiske opplysninger, slik en part har etter forvaltningsloven § 18.
Det gis ikke innsynsrett i eksemansbesvarelse, selv om dette er et eksternt dokument som kommer inn til forvaltningsorganet, se offentlighetsloven § 26(1).

Question 40

Hvilke krav settes til formen for enkeltvedtak?

Answer 40

Enkeltvedtak skal etter § 23 være skriftlige. Kravet er for eksempel at vedtaket blir sendt i et brev til partene i saken. Etter § 2(1) bokstav g er vedtak som er sendt elektronisk, også å regne som skriftlige. I prinsippet bestemmer § 23 bare at vedtaket skal foreligge i skriftlig form. Det vil si at det må oppbevares (arkiveres). At underretningen om vedtaket også normalt skal være skriftlig (se § 27) er i prinsippet en annen sak.
Det kan av og til haste med å treffe vedtak, for eksempel når brannvesenet bestemmer å rive eller evakuere en bygning under slukningsarbeidet. Et annet eksempel er at politiet avskilter en trafikkfarlig bil på stedet. Det foreligger da praktiske grunner for at vedtaket ikke er skriftlig, men god forvaltningsskikk tilsier at vedtak som er truffet under tidsnød, blir bekreftet skriftlig seinere.

Question 41

Hva er reglene om begrunnelse av enkeltvedtak?

Answer 41

Enkeltvedtak skal begrunnes etter § 24. Hovedregelen er at begrunnelsen skal gis samtidig med at vedtaket blir truffet. Paragraf 25 har regler om begrunnelsens innhold. Begrunnelsen bør gjengis i underretningen om vedtaket (§ 27(2)), men det kan i stedet gis opplysninger om hvordan partene kan gjøre seg kjent med begrunnelsen.

Question 42

Hvem kan klage på enkeltvedtak?

Answer 42

Enkeltvedtak kan påklages av en av partene (se § 2(1) bokstav e) eller en annen med rettslig klageinteresse. En person som har rettslig klageinteresse i saken uten å være part, må ha tilknytning til saken for eksempel gjennom konkurranseforhold, naboforhold, interessefellesskap, rettsetterfølgere (for eksempel arvinger) og organisasjoner. Et typisk eksempel er at naturvernorganisasjoner er gitt klagerett uten å være part for eksempel når en bedrift søker om utslippstillatelse etter forurensningsloven.

Question 43

Hvem skal behandle klagen?

Answer 43

Klage på enkeltvedtak skal etter § 28 behandles av nærmeste overordnede forvaltningsorgan. Er vedtaket truffet på en skole, skal klagen behandles av fylkeskommunen.
Etter § 28(5) kan Kongen (Regjeringen) fastsette egne klageregler på bestemte saksområder. Det blir for eksempel ofte bestemt at klager skal behandles av bestemte klagenemder, utvalg eller liknende. Det er tilfellet når det blir klaget på eksamenskarakterer i den videregående skolen. Slike klager blir behandlet av egne klagenemnder i hvert enkelt fag.

Question 44

Hva er klagefristen?

Answer 44

Etter § 29 er klagefristen tre uker regnet fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til en part. Fordi det bare er partene som har krav på underretning, må regelen også suppleres med en regel for de som ikke har fått underretning. I slike tilfeller regnes fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde fått kjennskap til vedtaket, se § 29(2).

Question 45

Hva er forskjellen på klage og anmodning om omgjøring?

Answer 45

Anmodning om omgjøring er å be underinstansen gjøre om vedtaket etter § 35. Det kan av og til være gjort feil slik at underinstansen er enig i at vedtaket må omgjøres. Da er det upraktisk og byråkratisk med klagebehandling etter § 28 i et overordnet organ.