Storhjernen Flashcards
Hva er betydningen av:
- Afferent
- Efferent
- Colliculus
- Fasciculus
- Fissur
- Foramen
- Funiculus
- Ganglion
- Gyrus
- Lobus
- Lemniscus
- Nucleus
- Somatotop organisering
- Sulcus
- Tractus
Nevroanatomisk sammenheng
Basalganglion:
- Grupper nerveceller som ligger i hjernen i kjerner.
Tractus:
- Nervebane som går fra en kjerne til en annen.
Hvorfor er det viktig å kunne nevroanatomi?
Veldig mange mennesker som har skader/sykdommer i sentralnervesystemet:
- Derfor viktig å kunne nevroanatomi.
Viktig å ha et overblikk over den topografiske nevroanatomien.
Hva kan tumorer i disse lokalisasjonene føre til?
Kjerner og baner ligger veldig tett i hjernestammen.
Tumor G:
- Tetter drenasjen av cerebrospinalvæske (CSF), og man kan få hydrocephalus (vannhode).
Tumor D:
- Sitter i 4. ventrikkel.
- Svulstceller kan løsne og man kan få metastaser i hele sentralkanalen (gjennom CSF).
- Skjer hos barn, og man får kreftsvulster gjennom hele medulla spinalis → behandling ved hjelp av stråling → senskader.
- Dårlig prognose.
Tumor A:
- Sitter i mesencephalon, og tetter akvedukten → gir hydrocephalus.
Tumor B:
- Sitter fortil i mesencephalon og rammer de motoriske banene og gir pareser (muskellammelser).
Tumor C:
- Sitter sentralt i pons.
Hva gjør nevrokirurgi av tumorer i hjernen så vanskelig?
Destruktiv kirurgi
Avhengig av hvor tumor er lokalisert som avgjør om det er mulig å operere
Bilde A:
- En tumor som sitter i pons → ødelegger den delen av pons.
Bilde B:
- Tumor i pons.
Ingen nevrokirurg vil operere i hjernestammen.
Hvordan kan man dele inn nervesystemet?
Autonomt:
- Fungerer “av seg selv”.
Dura; den solide hjernehinnen.
Hvordan inndeler hjernens plan?
Hjernen er en 3D-struktur
Posteriort = dorsalt
Anteriort = ventralt
Rostralt:
- Mot nebbet
Kaudalt:
- Ned mot ryggen
Hvorfor må man være klar over CNS sine omgivelser?
Ting som sitter utenfor CNS kan vokse seg inn i den
Hudkreft kan vokse seg inn.
Betennelser (bihuler, sinus frontalis) kan vokse seg inn.
- Otitter kan og gå inn i hjernen.
Fyll inn
Leptomeningene (de myke hjernehinnene):
- Arachoid + pia mater som har vokst sammen.
Nedover mot ryggraden finner man og ligamenter og muskulatur som beskytter sentralnervesystemet.
Hvordan er den generelle oppbygningen av hjernen?
Fyll inn
Grå substans:
- Har mindre myelin.
- Består av cellekropper.
Hvit substans:
- Aksoner med mye myelin.
Grå substans som ligger sentral i hjernen;
Er kjerner som f.eks.:
- Nucleus lentiformis = linsekjernen
- Thalamus
Masse nevroner som er lokalisert her.
Hvordan er den embryologiske utviklingen av sentralnervesystemet (CNS)?
I de første ukene av fosterutviklingen vil man ha et nerverør:
Ytterst er det et cellelag som kler nervesystemet
- Nedover går ryggmargen.
I den ene enden av nerverøret vil det komme foldinger utover, som gir opphav til ulike strukturer i hjernen.
Det som etterhvert blir storhjernen, er i utgangspunkt én hjerneblære
- Deler seg i to blærer → de to hemisfærene; blærene er hule.
To steder i dette nerverøret vokser det noen karrike strukturer; Plexus chorideus:
- Ligger ved 4. ventrikkel og i hjerneblæren (det som etter hvert blir 3.ventrikkel og sideventriklene).
- Er det som danner CSF.
Det neste som skjer er at nevralrøret vokser i en halvsirkel.
- Forklarer at noen strukturer har en hesteskoform.
Ventrikkelsystemet er restene av hulrommet av nevralrøret.
Ligger sentralt i hjernen og er fylt med CSF. CSF har mange funksjoner:
- Drenerer avfallsstoffer.
- Fungerer som en støtdemper.
- Inneholder næring.
Når det gjelder hjernes embryologi, inndeles den i ulike avsnitt.
De delene av hjerne som omfatter rhombencefalon er pons, medulla oblongata og cerebellum.
De øvrige hoveddelene av den embryologiske hjerneutviklingen er prosencephalon og mesencephalon.
Embryologisk deles hjernen inn i ulike områder.
De delene av hjernen som omfatter telencefalon er cortex cerebri og corpus striatum.
Prosencephalon består av telencefalon (cortex cerebri og corpus striatum) og diencefalon (thalamus og hypothalamus).
En pasient har fått en liten hjerneskade i forbindelse med en trafikkulykke. Han har i etterkant av ulykken store problemer med å kjenne igjen ansikter.
Hvor sitter skaden?
Hjerneskaden sitter da i temporale assosiasjonskorteks.
Fenomentet kalles visuell agnosi, og er en manglende evne til å kjenne igjen gjenstander som ikke beror på svekket sansing eller intellektuell reduksjon (demens).
Skader på temporale assosiasjonscortex kan gi visuell agnosi og er kanskje det mest studerte fenomenet og kan gi bortfall av evnen til å gjenkjenne ansikter.
