Hjernenervene Flashcards
Hvor mange hjernenerver har man?
Hva heter disse?
Hjernenervene består av 12 par nerver
De to første kan kategoriseres som fremskutte deler av hjernen.
Alle hjernenervene, men unntak 1. hjernerve (nervus olfactorius), går inn i hjernestammen.
Hjernenervene forbinder hjernestammen med strukturer i:
- Hode
- Hals
- Bryst
- Bukhule
De ligner på spinalnerver, men er mindre regelmessig oppbygd.
Hjernenerver har nummer fra I - XII, fra rostralt (anteriort) til kaudalt (posteriort):
I = N. olfactorius
II = N. opticus
III = N. oculomotorius
IV = N. trochlearis
V = N. trigeminus
VI = N. abducens
VII = N. facialis
VIII = N. vestibulocochlearis
IX = N. glossopharyngeus
X = N. vagus
XI = N. accessorius
XII = N. hypoglossus
Hvilke typer “nerver” består hjernenervene av?
Fibre
Somatisk = Kroppen å gjøre; viljestyrt
Visceral = Indre organer å gjøre; ikke-viljestyrt.
Hjernenerver kan inneholde fire forskjellige fibre:
Somatisk motorisk:
- Fibre til tverrstripet muskulatur
Somatisk sensorisk:
- Sensoriske fibre fra hud/slimhinne.
- Spesielle fibre fra likevektsapparatet.
Visceral efferent:
- Fibre til glatt muskulatur; kjertler i årer, kjertler i innvollsorganer.
Visceral afferent:
- Formidler signaler, i kroppen, fra tarm og luftveier.
- Hjernenervene formidler smakssensasjoner.
Hvorfor er det viktig å us. hjernenerver?
Hvordan us. de?
Viktig å undersøke hjernenervene:
- Gir informasjon hvor, og i hvor stor grad en skade/sykdom sitter.
Hjernenervene inngår en standard nevrologisk undersøkelse.
Hvordan er organiseringen av hjernenervene i forhold til hva man finner i ryggmargen?
Hjernenervene utgår fra hjernestammen, på samme måte som spinalnervene utgår fra ryggmargen.
Hjernestammen har en mindre regelmessig struktur enn ryggmargen:
- Hvit substans ligger ytterst.
- Grå substans er delt opp i flere og adskilte områder med hvit substans i mellom.
Ansamlingene av grå substans (nevroner) utgjør kjerner, som har felles oppgaver; hjernenervene består av én eller flere kjerner.
Det dannes søyler i hjernestammen:
- Hver søyle vil gi opphav til de fire ulike fibertypene.
Som (hoved)-regel ligger motoriske hjernenervekjerner medialt, mens sensoriske ligger lateralt.
- Man har en klar inndeling mellom sensoriske og motoriske nevroner når de forlater ryggmargen, men dette finner man ikke i hjernenervene.
Man skiller mellom sensoriske, motoriske og blandete hjernenerver.
Fyll inn
Tversnitt av hjernestammen.
Ser en søyleannordning.
På samme måte som vi har ryggmargsreflekser, har vi og refleksbuer i hjernestammen f.eks.:
Cornea-refleksen; hvis man tar på cornea, begynner man å blunke:
- Man blunker ikke bare på det øyet som blir utsatt for stimuli, men på begge øynene.
- Skyldes at stimuliene blir plukket opp sensoriske fibre av 5. hjernenerve (N. trigeminus); kjernen har forbindelser med n. facialis kjernen, slik at man blunker.
Hvilket nummer har de ulike kjernene?
Romertall
Hva heter, og hvilke kjennetegn har hjernenerve I?
1. hjernenerve = n. olfactorius
Luktnerven:
- Formidle sensorisk sans som oppfattes som lukt.
N. olfactorius sees som en fremskutt del av hjernen fordi den ikke har spesifikke/dedikerte kjerner i hjernestammen.
Øverst i nesehulen og i øvre del av neseskilleveggen (septum nasi) finnes luktepitel; nevroner som går gjennom aktiv proliferering.
- Cellene har cilier (flimmerhår) som stikker ut av cellen og inn i et slimlag som dekker slimhinnen.
- Luktmolekyler vil reagere med slimet, og utløse signaler i flimmerhårene som danner forbindelser med bulbus olfactoris (der nervene samler seg).
- Signalene formidles fra bulbus olfactoris bakover, og krysser i commissura anterior, til insullaområdet i hjernebarken. De går og til midtre deler av hjernen.
- Signaler fra n. olfactorius går til områder som regulerer appetitt, matinntakt og fordøyelse.
- Forløpet til hjernenerven har forbindelser som regulerer hukommelse (amygdala og hippocampus).
Dette tror man kan forklare hvorfor lukt er en sterk minnefremkaller.
Hva heter, og hvilke kjennetegn har hjernenerve II?
2. hjernenerve = n. opticus.
Synsnerven.
- Formidler en spesiell sensorisk sans; syn.
Ganglicellene i n. opticus forenes sammen i retina, og forlater øyet gjennom synsnervepapillen.
Synsnerven fra hvert øye fortsetter bakover, og krysser hverandre delvis i chiasma opticum (synsnervekrysningen):
- Ligger rett på undersiden av hjernen, like foran hypofysen.
Etter synsnervekrysningen kalles forløpet for en hjernebane (synsbane), og det går til et området i mellomhjernen som kalles for corpus geniculatum laterale (CGL), samt videre bakover til lobus occipitalis der synssenteret ligger.
- Chiasma opticum ligger anteriort for hypofysen, og svulster i dette området (hypofysadenomer = benigne svulster) kan klemme på strukturen og gi avklemning signaler.
- Gir tap av sidesyn på begge sider; kalles for bitemporal hemianopsi (tunnelsyn).
Finnes eksempler på skader i synskorteks (lobus occipitalis):
- Den delen av hjernen som tolker synsinntrykkene; pasienter som har mistet evnen til å gjenkjenne spesifikke ting har visuell agnosi.
- Avhengig av hvor skaden sitter, så kan pasienten miste evnen til å gjenkjenne ansikt, fingre etc.
Synskorteks er somatotopisk organisert; retinotopi:
- Spesifikke områder i synskorteks er ansvarlig for å prosessere spesifikke ting; en skade i synskorteks vil gi et spesifikt utfall.
Hva heter hjernenerve III, IV og VI?
Hva kjennetegner disse?
3., 4. og 6. hjernenerve styrer øyets bevegelsesnerver:
Forsyner de ytre øyemusklene med somatisk efferent (motoriske) fibre.
N. Oculomotorius (3. hjernenerve):
N. oculomotorius innerverer (somatisk efferente/motoriske):
- Øvre, nedre og mediale reterskel; mm. rectus superior, inferior et medialis.
- Den nedre skrå øyemuskelen; M. rectus obliqus inferior
- Musklene som hever øyelokket; M. levator palpebrae
N. oculomotorius inneholder og visceral efferente fibre som går til de glatte musklene inni øynene.
- Regulerer krumningen på linsen (akkomodasjon) og pupillemuskelen (regulerer lysmengden som når retina).
N. Oculomotorius er viktig i forhold til lysrefleksen (regulerer denne):
- Kjernen til n. ocolumotorius er utsatt for herniering ved økt intracerebralt trykk.
- Man sjekker lysrefleksen som en grov undersøkelse for å utelukke at det ikke er blødning i hjernen eller en tumor som og kan gi økt trykk.
- Viktig å undersøke refleksen hos bevisstløse pasienter etter hodeskader.
N. trochlearis (4. hjernenerve)
Inneholder bare somatisk efferent fibre
Innerverer:
- M. rectus obliqus superior; fører øyet lateralt og ned og fører til at øyet roteres.
N. abducens (6. hjernenerve)
Inneholder bare somatiske efferente fibre.
Innerverer:
- M. rectus lateralis; laterale, rette øyemuskelen som abduserer øyet og flytter øyet lateralt.
En pas. kommer til deg i akuttmottaket med mistenkt hjerneslag i pons.
Hvilke øyemotoriske utfall finner man hos denne pasienten?
Intranukleær oftamoplegi.
Skade på fasciculus longidinalis medialis i pons vil gi et slikt utfall.
Abducensparase:
Kjernen til abducensnerven sitter i pons.
Konugert blikkparase for horisontale følgebevegelser til en side.
Det horisontale blikksentre sitter i pons.
Det man ikke forventer å finne er:
Konjugert blikkparase for blikkbevegelse oppad
- Det vertikale blikksentret sitter i mesencephalon.
Hva heter hjernenerve VIII?
Hvilke oppgaver har denne?
N. vestibulocochlearis (8. hjernenerven)
Høre- og likevektsnerven.
Er egentlig to strukturelt og funksjonelt forskjellige nerver, men går sammen som en nerve gjennom meatus acousticus internus.
Fibre går derfra til hver sin kjerne i hjernestammen.
Hørenerven (n. cochlearis) har et komplisert forløp, men man vet at hørselsinntrykk fra ett øre når begge hjernehalvdeler.
Likevektsnerven (n. vestibularis) har forbindelser fra sin kjerne i hjernestammen til ryggmargen, cerebellum og øyebevegelse.
- Sørger for automatisk kontroll over kroppsbalansen vår.
Nerven består kun av afferente fibre som formidler hørselsinntrykk og likevekt inn til hjernen.
Hva heter hjernenerve XII?
Hva kjennetegner denne?
N. Hypoglossus (12. hjernenerven)
Tungens bevegelsesnerve.
Ren motorisk nerve (somatisk efferent fibre).
- Flesteparten av grenene ligger under tungen.
Nerven er i stor grad viljestyrt (tale), men har og reflektorisk funksjon når man svelger.
- Når man prater kan man stoppe tungens bevegelse, men ved svelging så går det på automatikk når prosessen har begynt (får ikke til å stoppe den bevegelsen).
Hva er det embryologiske utgangspunktet for hjernenervene?
Embryologi er et viktig aspekt for å forstå hjernenerver, og hvorfor de er bygd sånn som de er.
På et eller annet tidspunkt er et foster likt en kjevefisk.
**Med dannelsen av nevralrøret i fosterlivet, ser man tidlig en segmentering.**
Dette er tydelig i ryggmargen; hvert segment gir opphav til en motorisk og en sensorisk del.
På samme måte som spinalnervene forbinder ryggmargen med kroppen, så forbinder hjernenervene hjernestammene med perifere organer, først og fremst i hodet,
- Hjernenervene har og en slags form for segmentering, men den er mindre skjematisk enn spinalnervene.
- Spinalnervene har en motorisk ventralrot og en sensorisk dorsalrot; hjernenervene er ikke slikt inndelt, der noen nerver er motorisk, andre sensorisk og noen er blandet.
**Vi kan allerede se den segmenteringen av ryggmargen (bildet) **
Mer komplekst i hjernestammen blant annet p.g.a. dannelsen av hjerneblærene, og den videre utviklingen av hjernen.
Kjernene til hjernenervene befinner seg i medulla oblongata og pons tidlig i fosterutviklingen; lokalisert i spesifikke rombomerer.
- Rombomerer er en undergruppe av rhombencephalon (bakre delen av hjernen); en rombomer er et segment.
Videre utvikling i hodet vil man få en utvikling av gjellebuer (viceralbuer, brankialbuer)
- Hjernenerve 5., 7., 9. og 10. går til strukturer som er utviklet av gjellebuer; ofte blandete nervefibre (motoriske og sensoriske).
- Hjernerve 3., 4., 6. og 12 går til strukturer som ikke dannes av gjellebuer; tilsvarer de ventrale (motoriske) røttene i ryggmargen; er stort sett motoriske kjerner.
Hjernenerve 11. vet man ikke helt opphavet til.
Hva er forskjellen mellom en somitt og rombomer?
Inndelingen av rombomerer og ryggmargen.
I ryggmargen kalles de for somitter, mens i rhombencephalon kalles de for rombomerer..
Hva er gjellebuer?
Hva er de opphav til?
En gjellebue er ett segment i tidlig fosterutvikling:
Danner en skjelettdel:
- Brusk og/eller bein, med tilhørende muskler og hud/slimhinne.
- Hver gjellebue har en egen nerve.
1. gjellebue danner:
Overkjeven, underkjeven med tilhørende muskler, samt ambolten.
Opphav til n. trigeminus (V) og innerveres senere av denne.
2. gjellebue danner:
Øvre del av tungebenet, stigbøylen og ansiktets mimiske muskler.
Opphav til n. fascialis (VII), og innerveres senere av denne.
3. gjellebue danner:
Det meste av tungebenet og bakre del av tungen.
Opphav til n. glossopharyngeus (IX) og innerveres senere av denne.
4. gjellebue til 6. gjellebue danner:
Bruskskjelletet i strupehodet og svelget sine muskler.
Opphav til n. vagus (X) og innerveres senere av denne.
Disse hjernenervene innerverer de strukturene som tilsvarer gjellebuene, og forklarer hvorfor de har den utbredelsen de har.
Hva heter hjernenerve V?
Hva kjennetegner denne?
N. trigeminus (5. hjernenerve)
Trillingnerven.
Utgår fra første gjellebue.
- Sensoriske fibre til ansiktet
- Motoriske fibre til tyggemuskulaturen.
N.trigeminus har tre grener, etter å ha forlatt sitt ganglion:
Øverst; n.opthalmicus:
- Sensoriske fibre til øyehulen, pannen og øvre del av nesehulen.
Miderst; n.maxillaris:
- Sensoriske fibre til nese, hud over munnen, tannkjøttet over munnen og den harde gane.
Underst; n.mandibularis:
- Sensoriske fibre til underkjeven, dels også til tungen.
- Motoriske fibre til tyggemuskulaturen.
Den sensoriske delen av nerven kan sjekkes ved å se på følsomheten i ansiktet ved en hjernenerveus.
Hva heter hjernenerve VII?
Hva kjennetegner denne?
N. facialis (7. hjernenerven):
Ansiktets bevegelsesnerve.
Den har flere typer nervefibre:
- Somatisk efferent (sensoriske)
- Visceral efferent; tårekjertler og spyttkjertler.
- Visceral afferent; smaksfibre fra fremre 2/3 av tungen.
N.facialis utgår fra 2. gjellebue.
De somatiske fibrene har fem grener:
- Temporal
- Zygomatic
- Buccal
- Mandibular
- Cervical
De ulike somatiske forgreningene går hovedsakelig til de mimiske musklene i ansiktet.
N.facialis testes ved å få pasienten til å gjøre mimiske grimaser ved en hjernenerveus.
Hva heter hjernenerve IX?
Hva kjennetegner denne?
N. glossopharnygeus (9. hjernenerve)
Tunge- og svelgenerven.
- Ligner litt på n. vagus.
Utgår fra 3. gjellebue.
Har somatisk afferent og efferent fibre til svelgets muskulatur og slimhinnen.
- Både motoriske og sensoriske.
Viscerale afferente fibre fra tungen.
- Smak fra bakre 1/3 deler av tungen.
Visceral efferent til spyttkjertelen (glandula parotidea).
Har i tillegg en spesiell type fibre som har forbindelser til sinus caroticus (bifurkaturen):
- Disse danner synapser med mekanorespetorer eller barorespetorene i bifurkaturen; baroreseptorene reagerer på kroppens BT.
- Fibrene går til hjernestammen, og er koblet til andre baner som styrer hjerterytmen.
- Kan, ved carotismassasje, stimulere hjerterytmen (alltid massere på en side, aldri på begge og er nødvendig med EKG overvåkning); dette er aktuelt ved supraventrikulær tachykardi: høy slagfrekvens i hjerte (>100 slag per minutt).
Hva heter hjernenerve X?
Hva kjennetegner denne?
N. vagus (10. hjernenerven):
Den vidvankene hjernenerve.
Utgår fra 4. - 6. gjellebue.
Går (i tillegg) til øvre del av abdomen
Inneholder alle fibertypene
Somatisk efferent fibre (motoriske) til svelget og strupehodet sine muskler.
- Forgreining som heter n. recurrens som går under aortabuen, og går til muskler i nedre del av strupehodet.
- Kan ved aortaplastikk bli kuttet og føre til heshet.
Somatisk afferente fibre (sensoriske) fra strupehodet og svelget.
Viscerale efferent fibre til hjerte (regulatorisk); også til dels av
- Spiserør, luftrør, magesekk, tynntarm og første halvdel av tykktarm.
Viscerale afferent fibre fra tarm og luftveier:
- Sult og metthetsfølelse.
N. vagus formidler sannsynligvis den generelle kroppsfølelse
Er en tykk nerve:
Utgår gjennom foramen jugulare, og går sammen nedover halsen sammen med carotis.
Går deretter ned gjennom brysthulen og mellomgulvet, og har forgreininger til hele bukhulen.
Man antar at brekningsrefleksen er koblet opp mot n. vagus:
Ved brekning er det en koordinert sammentrekning av magesekken, mellomgulvet og bukveggen.
I tillegg vil strupehodet lukket seg.
- Kraftig irritasjon av eller plutselig utvidelse av magesekken vil kunne føre til brekning.
- Stimulering av bakre del av svelget kan utløse brekninger.
- Brekningsrefleks kan og kobles av emosjonelle reaksjoner.
- Reisesyke.
- Medisin; Apomorfin
Hosterefleksen er delvis og formidlet av n. vagus:
Har en forgreining som går til ytre del av øregangen; forklarer hvorfor stimuli av dette området kan føre til at man hoster.
Hva heter hjernenerve XI?
Hva kjennetegner denne?
N. accessorius (11. hjernenerven)
Vagus sin hjelpenerve.
Ukjent opphav.
Inneholder bare somatiske efferente fibre, og innerverer:
- M. sternocleidomastoideus
- M. trapezius
Testes ved at man ber pasienten hever skuldrene og rotere på hodet ved en hjernenerveus.
Uvisst opphav i forhold til viceralbuer/gjellebuer.
