stikkord Flashcards
proteinsyntese
Proteinsyntesen er en prosess der nye proteiner blir laget. Det skjer ved at aminosyrer settes sammen i en bestemt rekkefølge, etter oppskriften fra genene (DNA)
- når cella trenger nye proteiner, blir det sendt et signal om dette til cellekjernen. I cellekjernen blir det da laget en kopi av et gen. Denne kopien blir kalt m-RNA.
- RNA ligner på DNA, men RNA består bare av en tråd og basen tymin (T) er byttet ut med urasil (U).
- den ferdige m-RNA tråden går fra cellekjernen igjennom porene og ut i cytoplasma. Der fester mRNA-tråden seg til et ribosom.
- ribosomene lager et protein ved å koble sammen aminosyrer etter oppskriften på mRNA. Tre baser for mRNA koder for en bestemt aminosyre. Kodene blir avlest etter tur. Ulike tRNA transporterer aminosyrer som passer til hver kode.
- avlesningen av mRNA transporterer aminosyrer som passer til hver kode.
- avlesningen av mRNA foregår helt til det kommer en stoppkode (UAG)
- det ferdige proteinet transporteres til et sted i celle eller utenfor cella, hvor det skal utføre sin oppgave.
- de minste proteinene består av ca 50 aminosyrer, mens de største kan ha flere tusen aminosyrer.
transkripsjon
Transkripsjon er den første prosessen i proteinsyntesen. Den går ut på at et stykke av DNA (genet med proteinoppskriften) lest og oversatt til et mRNA- molekyl. Dypere forklart: det starter med at enzymet åpner DNA tråden et lite stykket. Enzymet bryter de svake bindingene mellom basene som holder de to DNA-kjedene sammen. Deretter blir det nye byggesteiner satt inn på den ene halvdelen av DNA-et. Dette skjer også ved hjelp at et enzym.
DNA
I kroppen din er det nesten hundre tusen celler. Hver celle har en cellekjerne som inneholder 46 lange DNA-molekyler. I DNA-Molekylene ligger genene på rekke og rad. DNA er forkortelse på deoksyribonukleinsyre. Ordet kromosom blir ofte brukt om et DNA-Molekyl, som er kveilet opp og er synlig i et mikroskop.
kodon og antikodon
Kodon er de kodene på mRNA molekylet og antikodon er de kotene på tRNA-moleklet.
alell
de to genene i et genpar
mitose (vanlig celledeling)
- lager cellen en kopi av alle de 46 DNA molekylene.
- deretter kveiles molekylene opp til korte, tykke kromosomer. I et mokroskop kan man nå se at hvert kromosom er doblet, og at de to kopiene henger sammen slik at de likner en X.
- kjernemembranen løser seg opp, og alle kromosomene legger seg i midten av cellen.
- en kopi av hver av de 46 kromosomene trekkes til hver sin side av cellen, og det blir dannet en ny kjernemembran rundt kromosomene i hver sin ende av cellen.
- til stutt blir cellen delt til to nye celler, som begge har 46 kromosomer.