Stemningslidelser 2 Flashcards
Bipolare lidelser s.101-112
Hva er bipolare lidelser?
- en diagnostisk betegnelse, fordi stemningslidelsen kjennetegnes ved at stemningene svinger mellom to poler: Depresjoner og grader av oppstemthet (lykkerus)
Hva kjennetegnes bipolare lidelser?
- karakteriseres av svingninger i humøret som inkluderer episoder av depresjon og maniske eller hypomane episoder, der personen kan føle seg unormalt energisk, euforisk eller irritabel.
- 60-80% skyldes genetiske forhold. s.109
Hva er bipolar 1 lidelser?
- klassisk manisk-depressiv. Gjelder dem som har opplevd depresjoner og maniske episoder.
- i maniske perioder vil selvbildet være økt eller forsterket til det grandiose
- alt virker mulig, ingenting er vanskelig, og søvnbehovet er redusert.
- personen blir mer pratsomt og sosial. Opplevelse at tankene raser gjennom hodet som et tankekjør.
- Aktivitetsnivået stiger, distraherbarhet medfører ofte man ikke greier å samle seg, selv om enkle ting.
- vanskelig å holde styt på de enkleste daglige gjøremålene (egenomsorg).
- funksjonsnedsettelsen er mindre enn ved bipolar 1, og pyskotiske symptomer er fraværende.
Hva er bipolar II lidelse?
- vanligste av de mindre alvorlige varianter av bipolar lidelse.
- kjennetegnes av episoder med alvorlige depresjoner og hypomane episoder
- hypomani ved bipolar 2 lidelse kjennetegnes ved at en oppstemt episode er mindre omfattende enn ved bipolar 1.
Hva er bipolar III lidelse? s.108
- pasienten får tilbakevendende behandlingstrengende depresjoner.
- utløst hypomanier kan oppleves i forbindelse med inntak av antidepressive legemidler eller rusmidler.
- mange utvikler en medikamentvegring fordi de har hatt mange mislykkede antidepressive behandlinger bak seg.
- misbruksfaren kan også være stor, fordi disse pasientene lett blir hypomane og ukritiske på rusmidler.
Personer med bipolar lidelse opplever :
Panikkangst, tvanglidelser,generell angst eller spiseforstyrrelser som tilleggsymptomer.
Noen misbruker alkohol, beroligende legemidler eller narkotika for å dempe uro og lidelse i vanskelige faser.
Medikamentell behandling av depresjoner ved bipolare lidelser;
Antidepressiver
Stemningstabiliserende midler - litium, lamotrigin, valproat
Antipsykotika
Behandling av søvnvansker ved depresjon;
behandling rettet BÅDE mot depresjonen og mot søvnproblmene ved bipolar depresjon gir bedre resultat enn behandling bare rettet mot depresjonen alene.
Ikke-medikamentell behandling av bipolare lidelser ;
ECT (Electrokonvulsiv terapi) behandling
Lysbehandling
Søvndeprivasjon
Om søvndeprivasjons behandling ved bipolare lidelser;
Søvndeprivasjon har blitt brukt som en behandlingsmetode for depresjon, spesielt ved bipolare lidelser, og kan ha flere positive effekter. Her er hvordan det kan bidra:
Stimulering av humør - kortvarig søvndeprivasjon kan ha en oppkvikkende effekt på humøret for noen personer med bipolar lidelse. Dette kan gi midlertidig lettelse fra depressive symptomer, noe som kan være nyttig i behandlingen.
Økt serotonin og dopamin -søvndeprivasjon kan føre til endringer i nevrotransmitternivåer, som serotonin og dopamin, som spiller en viktig rolle i humørreguleringen. Økningen i disse kjemikaliene kan bidra til en bedre humørtilstand.
Effekt på søvnregulering -for personer med bipolar lidelse kan søvnsykluser være uregelmessige. Ved å modifisere søvnmønstre, kan man potensielt hjelpe til med å stabilisere humøret og redusere forekomsten av depressive episoder.
Kombinasjon med annen behandling -søvndeprivasjon brukes noen ganger sammen med andre behandlinger, som medikamenter eller psykoterapi, for å forbedre den generelle effekten av behandlingen.
Viktig å merke seg:
Risiko for maniske episoder -søvndeprivasjon kan også utløse maniske episoder hos personer med bipolar lidelse. Derfor er det viktig at denne metoden brukes med forsiktighet og under veiledning av helsepersonell.
Kortsiktig løsning - effekten av søvndeprivasjon er ofte kortvarig, og det er ikke en langsiktig behandlingsstrategi. Det bør ikke brukes som erstatning for mer etablerte behandlingsmetoder, som medikamenter og terapi.
Hva er medikamentvegring?
- refererer til en situasjon der en person motsetter seg eller nekter å ta foreskrevne medisiner, til tross for at det kan være nødvendig for å behandle en medisinsk tilstand.
Hva er mani?
Alvorlighetsgrad - mani er en mer alvorlig tilstand enn hypomani.
Symptomer - inkluderer intens eufori eller irritabilitet, økt energi, overdreven selvfølelse, redusert behov for søvn, rask tankegang, snakkesyke, og risikofull atferd (som impulsive pengebruk eller seksuelle aktiviteter).
Funksjonsnivå -mani kan føre til betydelig funksjonsnedsettelse og kan kreve sykehusinnleggelse for å beskytte pasienten eller andre.
Alle pasienter med oppstemte episoder hører med i det bipolare spekteret.
- symptomene må vare i minst en uke, eller kortere hvis det er så alvorlig at innleggelser er nødvendige.
Hva er hypomani?
- mildere enn mani.
Symptomer - ligner på maniske symptomer, men er mindre intense. Personer med hypomani kan oppleve økt energi, kreativitet, og produktivitet, men har vanligvis ikke de alvorlige forstyrrelsene i funksjon som ses ved mani.
Funksjonsnivå - hypomani kan faktisk føre til økt produktivitet og positivt humør, og det kan ikke nødvendigvis kreve behandling. Mange personer med hypomani kan fungere relativt normalt i hverdagen.
Varighet - for å bli klassifisert som hypomanisk, må symptomene vare i minst fire dager.
Behandling av manier og hypomanier ; akutt behandling
Medikamentell behandling
Blålysblokkerende behandling
Hva innebærer blålysblokkerendebehandling?
- refererer til bruken av tiltak eller produkter som reduserer eksponeringen for blått lys, spesielt i kveldstid. Blått lys er en del av det synlige lys-spekteret og finnes i naturlig dagslys, samt i kunstig lys fra skjermer på mobiltelefoner, datamaskiner og TV-er. Her er noen sentrale aspekter ved blålysblokkerende behandling:
Formål
Forbedre søvnkvalitet - blått lys kan hemme produksjonen av melatonin, hormonet som regulerer søvn. Ved å blokkere blått lys om kvelden, kan man bedre søvnsyklusen og forbedre søvnkvaliteten.
Redusere øyeplager -langvarig eksponering for blått lys fra skjermer kan føre til digital øyebelastning, noe som kan gi symptomer som tretthet, ubehag og hodepine.
Tiltak
Bruke blålysfilte - mange enheter har nå innebygde funksjoner eller apper som reduserer blått lys ved å justere fargetemperaturen på skjermen.
Bruke briller med blålysfilter - det finnes briller designet for å blokkere blått lys, som kan brukes når man ser på skjermer, spesielt om kvelden.
Unngå skjermer før leggetid -redusere bruken av elektroniske enheter en time eller to før sengetid kan også bidra til bedre søvn.
Bruke lyspærer med lavere blått lysinnhold: Spesialpærer finnes som er designet for å minimere eksponering for blått lys.
Effektivitet
Studier har vist at tiltak for å redusere blått lys kan ha positive effekter på søvnkvalitet, spesielt for personer som sliter med søvnproblemer. Imidlertid varierer effekten fra person til person, og det er viktig å kombinere blålysblokkerende tiltak med generelle søvnhygienetips for best resultat.
