Språkhistorie Flashcards
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk
Den norrøne perioden var fra ca. 800-1350.
Norrønt har flere bokstaver enn moderne norsk.
Norrønt har en friere ordstilling.
Adjektivet står ofte etter substantivet i norrønt.
Norrønt har fire kasus: Nominativ (jeg), Genetiv (Eieform- AleksanderS pc), Dativ (Indirekte objekt, jeg ga BARNET sjokolade) og Akkusativ (Direkte objekt).
Det norrøne språket forsvant etter hvert, mye pga. svartedauden.
Fortell om språksituasjonen rundet/etter 1814
Ut av unionen med Danmark i 1814, Norge blir gitt til Sverige.
Dansk stod sterkt etter å ha vært skriftspråket i Norge i nesten 400 år.
Flere lærte å lese, men lærebøker og grammatikker var på dansk.
Embetsmennene brukte danske ord, men med norsk uttale og tonefall – en dannet «daglig tale»
Språkdebatten i 1830 årene
Norge hadde fått egen grunnlov, eget storting, da måtte vi også få et eget skriftspråk. Det var viktig for nasjonsbyggingen. Språkstriden starter med Wergeland og Welhaven, hvor sistnevnte kritiserer Wergeland for å bruke særnorske og udannede ord.
Vi får tre veivalg:
Bevare det danske skriftspråket (Welhaven)
Gradvis fornorske dansken (Wergeland)
Skape et nytt norsk skriftspråk basert på dialekt (P. A. Munch)
I 1840 årene: Asbjørnsen og Moe, særnorske ord.
Hva var argumentene til Wergeland?
Det stilistiske argumentet – Nordmenn har en indre trang til å bruke sitt eget språk, særlig for å beskrive landets natur.
Det nasjonale argument – Som selvstendig nasjon må vi ha vårt eget språk.
Det demokratiske argument – Flere ville lære å ta i bruk dette nye folkespråket dersom skriftspråket liknet mer på talemålet.
Veien mot to skriftspråk
To personer er viktige i debatten:
Knud Knudsen og Ivar Aasen. Det blir klart at det er to ulike veier å gå. Riksmål og Landsmål.
Fortell om Ivar Aasen
Nynorskens far
Ivar Aasen mottok stipend for å dra rundt i landet og studere dialekter, i løpet av 15 år besøkte han alle fylker bortsett fra Finnmark.
Ut av dialektene ville Aasen skape et nytt nasjonalt skriftspråk, så fort som mulig, som var uavhengig av dansk. Jobben han gjorde, resulterte i tre bøker.
Etter hvert fikk Aasen utarbeidet en samlet normal, Aasen-normalen, som var rettskrivingsregler basert på dialektene han hadde studert.
Hva var hovedpunktene i Aasen normalen?
Luke bort tyske låneord (An, be, het, else)
Ville ikke bruke så mange fremmedord.
Setningsstrukturen skulle ligge nær norsk talemål.
Fortell om Knud Knudsen
Bokmålets FAR.
Han hadde utdanning i motsetning til Aasen. Han var lærer og språkkonsulent.
Knudsen videreførte Wergelands tanke om å fornorske dansken.
Utgangspunktet for skriftspråket ble hentet fra overklassens talemål, den dannede dagligtale.
Hans viktigste forslag var harde konsonanter, fremfor bløte. Videre var han purist, og ønsket minst mulig utenlandske ord i språket.
Knud Knudsen fikk mye kritikk underveis, men fikk støtte av flere forfattere. I ettertid kan vi slå fast at tankene hans slo gjennom.
Hva var likhetene og forskjellene mellom Knudsen og Aasen?
Knudsen og Aasen var enige om at vi måtte ha vårt eget skriftspråk, men uenige om veien dit.
Begge var purister (ville holde fremmedordene ute fra norsk) Aasen var selvlært, mens Knudsen hadde universitetsutdanning.
Aasen ville at skriftspråket skulle bygge på dialektene, men Knudsen ville at det skulle bygge på «den dannede dagligtale».
Hvordan skrev dikterne på denne tiden?
Viktige språkvedtak
1878 talemålsvedtaket: Lærere skal undervise på barnas talemål
1885: Jamstillingsvedtaket: Landsmålet og riksmålet skal være likestilt i skole og administrasjon.
1892: Målparagrafen: Skolestyrene i kommunene kan avgjøre om elevene skal ha undervisning og bøker på landsmål eller riksmål.
