Sosiologi kap 10-11 Flashcards
Hva er primær, sekundær, tærtiær, kvartiærnæring- og hvilken rolle har det i den norske samfunnet
Primærnæring:
Råvarer i naturlig form
Eks. Jordbruk, fisk, utvinning av olje og gass.
Norge: Vi har Fisk og olje
Sekundærnæring:
Industri og vareproduksjon - bearbeider råvarene
Eks. møbler, ferdige matvarer i disk
Norge: Vannkraft
Tærtiærnæring:
Produkter er en tjeneste, også kjent som servicenæring.
Eks. Butikker, restauranter, transportfirlmaer, reisebyråer.
Største del av arbeidsmarkedet fordi maskiner har tatt over jordbruk.
Krever utdanning.
Kvartiærnæring:
Arbeider med samling, formidling, og bearbeiding av informasjon.
Eks. IT, utdanning, bibliotek, skole.
Forklare hvordan ulike samfunnstyper som jeger- og sankersamfunn, industrisamfunn, og kunnskap- og informasjonsamfunn er bygget opp forskjellig med tanke på produksjon og teknologi, arbeidsdeling og spesialisering og fordeling av goder.
Også hvordan dette kan endre seg i fremtiden.
Hvordan det kan endres i fremtiden:
Ifølge CASE 2 i unibok side 286, nærmer vi oss muligens en robotrevolusjon i arbeidslivet. I fremtiden kan jobber som lastebilsjåfør, og betjening i matvarebutikker være tatt over av roboter. Men nye jobber vil dukke frem. Det trengs fagfolk til å overvåke roboter. Elon Musk mener at yrkesbilsjåfører burde omskoleres til å overvåke automatiserte lastebilene, i stedet for å sitte bak rattet selv.
I dokumentar filmen «will robots steal my job» ser vi at roboter gjør det mer behagelig for pasienter i sykehus som skal operere. Roboter gjør jobben kjappere, mindre smertefullt, mer effektiv, og gjør at pasienter kan komme seg tilbake på fots enda kjappere.
Forklare og gir eksempler hvordan arbeidsdeling og produksjon skjer i dag i et globalt perspektiv, og kunne diskutere noen konsekvenser av denne utviklingen
Arbeidsdeling i et globalt pespektiv:
Internasjonal arbeidsdeling - ulike land produserer varer og tjenester som andre deler av verden trenger
Eksport og import - kjernen i internasjonal handel
Eksportere - å sende ut varer og tjenester hvor det mangel på dette.
Norge eksporterer særlig olje, fisk, naturgass, skip og oljeplattformer.
Importere - å kjøpe varer og tjenester som man trenger.
Norge belager seg på mye import av en rekke varer, mest fra Tyskland, sverige og Kina.
Ulike syn på internajsonal arbeidsdeling Harmoniorienterte perspektiver: -Funksjonalisme -Samfunnet som et helhetlig sosialt system med deler som er gjensidig avhening av hverandre Konfliktperspektiv: Marxisme Vektlegger utnyttig av det globale sør
Konsekvenser:
Au de pair episoden
De fleste au pairene i Norge kommer fra filipenene
- Flere regler for hvordan de skal jobbe, hvor lenge, og hva de skal gjør.
-Maks 5 timer per dag. 30 timer i uka.
- 5000 i lønn pr måned
-Bidrar med lett husarbeid.
-Eget rom
-Siden det er mye menneskehandel/misbruk, har de startet kurs som gir en innføring i hvordan de skal stå for sine rettigheter, og hvem Nordmenn er.
Sweatshop:
-Tekstilfabrikk i lavkostnadsland med lav lønn og dårlige arbeidsforhold. Fabrikkene leverer klær til mange av verdens største kleskjeder.
-Lange arbeidsdager (7-20), 7 dager i uka, 30,-kr i timen.
Klær som arbeiderne lager på fabrikken, har de ikke råd til å kjøpe i butikken selv.
Forklare hva arbeid er, og betydningen for oss.
Arbeid gir inntekt, men også knyttet til ulønnede aktiviteter.
Arbeid er viktig i vårt samfunn, jobber, betaler skatt, viktig for velferdstaten.
Arbeid forholder seg til arbeid forskjellig fra samfunn til samfunn.
Betydning for oss:
For oss mennesker handler arbeid som oftest om mye mer utelukkende lønnslippen vi får hver måned. Å arbeide henger også sammen med vår identitet, hvem vi er, og hva vi ønsker oss i livet. Arbeid handler også om å være en del av et fellesskap og det å ha sosiale relasjoner til andre mennesker.
Forklare hvilken samfunnsfunksjoner arbeid har
Arbeidets samfunnsanksjoner
- Arbeid tilfører samfunnet varer og tjenester: mat, bolig, helsetilbud og utdanning. Uten den menneskelige innsatsen som legges ned i arbeid hver dag, ville ikke disse varene og tjenestene være tilgjengelige, og samfunnet kunne gradvis gå i oppløsning.
- Arbeid bidrar til utvikling og teknologisk framskritt: Utvikling av industri, helse, skole og vitenskap skjer fordi noen jobber for å komme videre. Samfunnet er avhenig av at noen arbeider for at levestandar og livsvilkår skal opprettholdes,
- Arbeid er sosialt integrerende: Når alle grupper deltar i yrkeslivet, bidrar dette til å styrke fellesskapet. Da kan arbeidsplassen være et sted der mennesker mætes på tvers sosiale og kultrurelle gruppen. Dersom man blir holdt utenfor arbeidslivet, vil det kunne gi en følelse av å være annerledes, og det kan forringe den psykiske helsa.
- Arbeid er en forpliktende samfunnskontrakt: Folket jobber og betaler skatt, og staten gir oss velferdsgoder tilbake. I Norge er det en grunnleggende forståelse av det er nødvengi å arbeide, og at velferdsgodenen ikke kommer av seg selv.
Forklare hva teoriene fremmedgjøring (karl marx) og Human Relations sier om arbeid
Karl Marx- arbeid er det som former mennesket
- Fremmedgjøring som teori vil si at arbeiderne får ikke noe tilknytning med arbeidet de gjør.
- Fremmedgjøring er en del av karl marx sin teori. Han mener at arbeid er en sentral del av det å være menneske og at arbeidere skal være knyttet til arbeidet de gjør, MEN den indistrielle revolusjon så blir arbeiderne adskilt fra arbeidet de gjør, de blir altså FREMMEDGJORT.
- mennesket får ikke utviklet sin skaperevner under forholdene til industrisamfunnet. Marx ville derfor at arbeiderne skulle gjøre opprør for å endre samfunnet og ta kontroll over arbeidet.
TEORIER OM ARBEID, HUMAN RELATIONS
- For å øke produksjonen og effektiviteten, måtte arbeiderne vite betydningen av arbeidet og trenger et arbeidsmiljø med trivsel og felleskap.
- human relations- vektlegger psykologise og sosiale faktorer
- Ansatte må bli tatt med på råd, gode relasjoner til kollegaer og ledelse.
- f eks. sosiale belønninger som firmafester, trening i arbeidstiden og varm mat i kantina, øker ansattes trivsel.
KRITIKK AV HUMAN RELATIONS TEORIEN:
Overfokus på sosiale behov, mennesker vil også ha materielle behov for realisering
Forklare maslows behovspyramide og forklare hvordan arbeid kan tilfedsstille sentale menneskelige behov for kritikk av maslows behovspyramide.
- Selvrealisering (blir forfremmet, øker lønn, arbeidsoppgavene føles meningsfullt)
- Annerkjennelse (få bekreftelse på at jobben du gjør blir verdsatt, jobben du gjør gir sosialt status)
- Sosiale behov (godt arbeidsmiljø, trives i jobb)
- Trygggetsbehov (ha en kontrakt, arbeidsforsikring)
- Fysiologiske behov (ha en jobb, pause, mat, inntekt)
Maslows behovs-pyramide sier hva som skal til for at et menneske skal leve ett fullgodt liv
KRITIKK:
Pyramiden passer best til den vestlige middelsklassen med en egosentrisk orientering - ikke like godt i et samfunn hvor det er mindre prestasjonstrykk.
-Veldig individfokusert, tar lite hensyn til sosiale, kultruelle, og teknologiske omgivelsene.
-UTDATERT, i Norge vil de nederste nivåene føle seg trygge gjennom velferdsstaten som sikrer alle basisbehov. Arbeidsmiljølover som sier at du ikke kan bli sparket når som helst. .
Diskutere hvordan ulike teorier om arbeid (fremmedgjøring, human relations, og maslow) hjelper oss å forstå hvilken rolle arbeid har i samfunnet
fiks dette
Forklare hvilken grupper i samfunnet som er særlige sårbare fra å falle utenfor arbeidslivet og noen grunner til hvorfor
Unge, eldre, eller innvandere er tre grupper som havner utenfor arbeidslivet.
-unge som ikke er i jobb eller utdanning har en stor andel dropopet ut av vgs, pga helsemessige årsaker.
-Koronapandemien
Rammet spesielt reiseliv, tranport og varehandel.
Vokse med lav utdanning møter utfordinger
Mange jobber krever høy utdanning. Vanskelig å få relevant jobb mange steder.
Mer spesialisert arbeid, samfunnet krever mer utdanning.
NEET (Not in employment, education or training)
-Marginaliserte eller sosialt ekskluderte, faller utenfor
Marginaliserte i bevegelse mot utkanten.
Ikkke utdanning – vanskelig å få jobb – vanskelig å få bolig – vanskeligere å stifte egen familie.
Står i fare med å ende opp med lav utdanning eller dårlig økonomi
