Sosialpsykologi Flashcards
Hva er sosial fasilitering og hvordan påvirker det vår presentasjon?diskuter ulike teorier som ligger til grunn for sosial fasilitering
sosial fasilitering: når et individs prestasjon i en oppgave påvirkes av andres tilværelse enn når man gjør oppgaven alene.
- Dette er en form av intendert sosial påvirkning ved at man påvirkes uten noen bestemt intensjon men gjennom en ubevisst prosess.
Lang forskningstradisjon:
Charles Fere og dynamometeret
Triplet og syklister
Triplet og fiskestang(en snor med flagg festet ti hjul):
40 gutter og jenter , 20 var påvirket av andre
sosial psykologiske forsøk delt i to retning; publikumseffekter: tilstedeværelse av en eller flere passive observatører
coaction effekt: effekter:når man jobber på felles oppgave individuelt
forskning viste tilstedeværelse som negativ effekt, førte til mindre interesse
- zajonc ga ny interesse .fant ut at tilstedeværelse var avhengig av hvor lett oppgaven var
- tilstedeværelse fører til opphisselse i det autonomiske nervesystemet og påvirker tilstedeværelse avhengig av situasjon
evaluerings apprehension:
cotrell mente at man fra barndom reagerer på andres reaksjoner av handlinger man gjør, fører til sensitivitet av evaluering
gir ikek ful forkalring av sosoal fasilitering
Distraskjon :
Debatt rundt opphisselse
Distraction conflict theory : opphisslese et resultat av oppmerksomhetskonflikt som oppstår av distraksjon av å sammenligne med andres prestasjon på samme oppgave
Fokuserer på oppgaven og fjerner det som forstyrrer av meddeltakeres tilstedeværelse
- Sliter i komplekse oppgaver siden det krever full konsentrasjon
- Fokuseffekt skjer når man føler seg truet av deltakrens prestasjon på eget resultat
Impression management
Bond argumenterte at det skyldes inntrykksstyring fordi man ønsker å gi et godt inntrykk av seg selv
Carver og scheier mener tilsteeværese av publikum føler til self-attention ,økt prestasjon for godt inntrykk
Mennesker spiser mer i grupper enn når de er alene. Påvirekt av model som spiser lite
Definer sosialpsykologi. Gi et overblikk over og vurder en eller flere sosialpsykologiske studier, der du argumenterer for hvorvidt og hvordan de støtter en slik definisjon(er) av temaet.
Sosialpsykologi har tradisjonelt blitt definert som måten å forstå hvordan tanker,følelser og oppføsel hos individer er påvirket av faktisk, forestilt eller antydet tilværelse av andre.
Definisjonen forteller tre ting:
- Sosiale psykologer studerer ikke den observerbare oppførselen, men det som skjer på innsiden, hvordan de forsøker å gjøre inntrykk.
- Oppførsel hos mennsker blir forstått ut fra påvirkning fra andre mennesker
- Mennesker blir påvirket av andre mennesker , også de som ikke er tilstede
Definisjonen er individualistisk orientert(Nord-Amerika, hovedsakelig USA) i motsetning til hvordan europeiske sosialpsykologer har et mer gruppeorientert perspektiv(kollektivisme). Et individualistisk perspektiv fokuserer på individet , hvordan det er selvstendig og har egne mål, mens et kollektivt perspektiv fokuserer på hvordan individet er avhengig av tilhørighet til en gruppe.I hvor stor grad man blir påvirket av andre varierer mellom kulturer og om samfunent man lever i er individualistik eller kollektivistisk. Definisjonen av sosialpsykologi i en kultur vil sannsynligvis ikke passe en anne kultur fordi det er ulike regler og normer knyttet til forholdet mellom individ og samfunn.
Milgram:
Milgram var interessert i å se hvordan et individ var villig til adlyde orde fra en person med autoritet.
Deltakerne ble lurt til å tro at de ga en person støt(personen som fikk støt var skuesiller som latet som han fikk støt).nivået av støtøkte for hver gang skuespilleren ga et feil ordpar og gikkt il søutt til det dødeligste nivået(dersom det var på ekte)
Milgram forklate at oppførsle hos deltakerne skyldtes to tilstander av oppførsel i sosiale situasjoner
• The autonomous state – mennesker styrer deres egne handlinger og tar konsekvensene og ansvaret for resutlatene som handlingene medfører
• The agentic state – mennesker lar andre styre deres handlinger og fører konsekvensene til persoenn som gir ordenene . Handler som aktører for andres ønsker
Kip Williams:
Cyberball- en virituell ballkastingsspill der deltakeren tror at han spiller med to andre deltakere på datamaskin, der man kan kast en ball med hvem som helst.
Deltakeren er inkludert i begynnelsen men blir etter hvert ekskludert.perioden dem ble eklsudert på førte til at de ble triste og sinte
Deltakren føler seg utelatt selv om man spiller mot et dataspill.Påvirket av andre stilværelse selv om de ikke er direkte tilstede og det viser følelser
Kritikk til definisjonen :
Definisjonen viser til at det kun er tilværelse av andre som påvirker. Det er andre faktorer som kan påvirke individet som interne faktorer som psykologske følelser, hormoner og nervesystemet eller ytre faktorer som vær ,økonomi og uventede hendelser.
Det er vanskelig å måle det som er på innsiden. Hvordan kan man vite hva individet tenker akkurat nå ?Det er kun mulig dersom individet fortelelr det selv, men dette er helelr ikke korrekt da man ikke kan være sikekr på at individet snakker sant.
Definisjonen forteller at menenskers oppførsel påvirkes av andre, enten de er tilstede elelr ikke. Dette gir inntrykk av at individet er passivt og ikke er i stand til å tenke og handle rasjonelt.
Kritikk til milgram:
Påvirket av beskjed framfor lydighet. Forsøket har kun målt det som er på utsiden av deltakerne, altså hva forskerne observerte av deltakernes handlinger. Forsøket ser ikke på hvordan deltakerne tenker og føler med unntak av noen tilfelelr der forskeren observerte at deltakeren nølte eller virket usikker.
Ekseprimentet viser hva som skjer når idnividet blir påvirket av andres tilværelse
Kan den overøfres til andre kulturer?
Kritikk til Williams:
Sammenlign og gi empiriske eksempler på normativ og informasjonsbasert sosial påvirkning
Konformitet er når noen handler på en måte som gjør at de ikke skiller seg ut fra gruppa, også når han/hun må ignorere sine egne vurderinger. Ved å konformere vil gruppa gi belønning i form av å bli godtatt i en sosial sammenheng og gir følelsen av tilhørighet. Et individ som ignorer normer vil oppleve å bli utenfor.
Dual-prosessmodellen viser til to motivasjoner for at noen konformerer seg.
- Den første er informasjonbasert påvirkning der man konformerer fordi handlingene til gruppa gir informasjon som man trenger.
- Den andre er normativ påvirkning der man handler på en måte som er på lik linje med normene til gruppa ,s elv om det er i motsetning til egne tanker.
Informasjonsbasert påvirkning:
Mennesket som er i en uklar situasjon der de ikke vet hva som skal gjøres , følger de andre menneskene som er i samme situasjon.Man antar at de andre har mer kunnskap enn du har. Dette er i situasjon der et individ er usikker og resten har kunnskapen. Muzafer Sharif gjorde et forsøk med den autokinetiske effekt.Autokinetisk efefkt er en optisk illusjon som gir inntrykk av at en lysprikk beveger seg, selv om den er stilestående. En gruppe mennesker var plassert i et rom med et lite lys foran dem. Han ba deltakerne oppgi lendgen som lyset hadde beveget seg i . Deltakerne begynte med ulike distanser , men etter hvert ble det likt .Dette er sosial konformitet der deltakerne kom frem til en felles oppførsel uten noen form for ytre press. Wiener, Carpenter og Carpenter spurte deltakerne i sitt forsøk om å velge etikett fra et utvalg og ble presentert med fiktive tall som viste hva de andre deltakerne hadde valgt. De fikk velge etikett på nytt og valgte den populære(Bandwagon effekt).Forsøket viser at konformitet kan skje også når andre medlemmer ikek er fysisk tisltede
Normativ påvirkning:
Mennesket konformerer seg fordi han/hun ønsker å bli godtatt av gruppa og ikke ønsker å skille seg ut . Dette fører til at individet følger de sosiale normene som gruppa følger.Frykten for å bli avstøtt fra en viktig gruppe er så sterk at amn gjør det man kan for å være inkludert i det. Normativ påvirkning skjer når individet føler at gruppa styrer positive og negative sanksjoner på handlinger og har evnen til å inkludere eller ekskludere
Studiet til Asch viser hva som skjer når et individ merker at han skilelr seg fra gruppa. Studiet hadde en deltaker mens resten av deltakerne var hjelpere av forskeren. Oppgaven gikk ut på å se lengden til en hovedlinje og velge hvilken linje av tre alternativer som var like lang som hovedlinjen.Hjelperne svarte feil med vilje for å prøve å villede deltakeren til å svare feil. Et stort antal falt for gruppepresset , mens et mindretall sto imot.
Felles for normativ og informasjonsbasert påvirkning er at individet følger en gruppe som de ikke har en spesiell tilknytning til. Individet kjenner ikke noen av de andre gruppedeltakerne , men følger dem likevel. Konformiteten skjer som en følge av at man er usikker og føler at de ikke har selvtillit nok i den aktuelle situasjon og må se til noen andre.
Innenfor normativ påvirkning er målet å bli akseptert i gruppa , mens med informasjonsbasert påvirkning føgler man gruppa for å få mer kunnskap og informasjon. Innenfor informasjonsbasert påvirkning følger man grupa fordi det virker logisk i den aktuelle situasjonen og målet er ikke å bli en del av gruppa slik som det er med normativ påvirkning. En mulig kritikk kan være at begge påvirkningstypene gir inntrykk av at indivdet ikke er i stand til å handle selvstendig og er avhengig av andre for å kunne fungere. En annen kritikk er om det er overførbart til andre kulturer avhengig av om det er et individualistisk kultur eller kollektivistisk kultur.
Forklar hva skjemaer er, hvilke funksjoner de har, og beskriv ulike typer skjemaer.
Dual -system model
- vi tenker på en måte som er autmoatisk og ubevisst
- vi tenker sakte og bevisst.
Skjema er kognitive strukturer av karakteristikker , minner , typiske eksempler for bestemte menensker,hendelser og sosiale roller.De kommer fra vår sosiael representasjon som vi lære av vår kultur, som lar oss styre en bestemt til noe vi allerede vet og objektivere en abstrakt ide til et konkret eksempel , minne og hendelser .
Skjemaer hjelper emd å organisere og forenkle informasjon som vi har motatt, hjelpe med å tolke ny informasjon raskere og avgjøre hva vi skal kode og huske.
Skjema er organisert hierarkisk , fra det generelle til det spesifikke . Mennesker elelr en gruppe mennesker er forskjellige innenfor skjemaet
Det kan være vanksleig å vite alt ,og skjema hjelper med å fylle hullene ved å gi oss den beste gjetningen på hva som er sant, og kan hjelpe oss med å være forberedt på det som komme ved å gi oss neon forventninger. Skjema veileder oss med hva vi skal være oppmerksomme på , hva og hvordan vi skal huske det.
De fleste skjema kommer fra interaksjon med andre menensker.
Skjemaene kommer komemr av menneskene og det som er blitt kommunisert mellom dem. Moscovici identfiserte to prosesser der sosiale representasjoner oppstår og utvikler seg .Anchoring er å integreere inn i et ukjent event, person eller ideinn til en allerede eksisterende struktur elelr kunnskap , altså at man tar noe ukjent og sammenligner det med noe som bi kjenner til .objectification er en prosess der en abstrat ide blir konkret.
Det er flere typer skjemaer
Personskjema viser til spesifikke folk som en offentlig kjent person, kjendis,foreldre, lærere.
Hendelsesskjema viser til en gruppe venner som skal på kamp
Rolleskjema er skjema om sosiale roller de rman organiserer mentale strukturer om menensker som tilhører sosiale kategorier. Er ofte begrenset itl role-relevante situasjoner, men ikke for alle roller. Et roleskjema er ofte idalisert og noen ganger urealistisk.
Selvskjema er bildenen,minnene og tankene som andre menensker har om dem selv
Cantor og Mischel mener at vi bruker prototyper (mentale bilder av det typiske eksempelet for kategorien)som en komponent til skjema. Fks hunderase
En ulempe er at skjema består av egne tanker og ideer, uavhengig om det er riktig eller fel.dette kan føre til feilinformering som kan føre tilstereotypi. En stereotype referer il en bestemt delt protoype for medemmer av sosisal gruppe innenfor en kulturog som brukes til å forhåndsdømme et medlem av den gruppa.detet fører til fordommer.
Hvor mye kan inkludeeres i et skjema ?det blir ikke oppgitt hvor mye informasjon som kan inkluers i et skjema
Hva er den fundamentale attribusjonsfeilen (også kjent som samsvarsfeilen/ correspondence bias)? Hvordan kan denne forklares? Hvilke konsekvenser kan den ha?
Menensker er itneressert i å vite hvorfor man handler slik man gjør, både hos seg selv og andre. Når man former et inntrykk av noe, er det sterkt påvirket av våre personligehtstrekk
Attribusjon er prosessen der man forklarer årsaker til hendelser og atferd hos seg selv eller andre. Det involverer tolkning av råsaker til menenskers handligner og dens konsekvenser.
Mennesker har en tendens til å tro på det de har en intensjon om å gjøre.
Samsvarsfelen går utpå å anta at menenskers handligner korresponderer med disposisjonelle eller personlige faktorer
Samsvarsfeilen(correspondence bias)er en generell tendens hos mennesker til å attribuere oppførsel til stabile personlgie disposisjoner. Den blir også kalt for den fundamentale attribusjonsfeil.
Samsvarsfeilen kan relfektere disposisjonalisme, en underliggende tanke om at mennesker handler som de gjør grunnet deres personlige karakteristikker og intensjoner, og situasjoner er derfor ikke viktige. Man fokuserer dermed på personlige faktorer framfor situasjonen når man skal forklare menenskers atferd.Mennesker handler slik de gjør basert på interne grunner som personlighet framfor årsaker forårsaket av situasjon.
Når man skal forkalre handligner hos andre attribuerer man det til personlighetstrekk, men har en tendens til å attribuere vår egen handling til situasjonelle faktorer .dette kalles aktør/obervør bias. Hvordan man tolker hendelsen påvirker attribusjoenne. Det er enklere å forkalre situasjon ut fra eget synspunkt framfor andres.i bestemte stiausjoner . Når ekstrene årsaker er tydelige , vil aktør og bervør gi eksterne attribusjoner
Den fundamentale atrtribusjonsfeil viser til en tendens som mennesker har av å forme disposisjonelle attribusjoner for menenskers handligner , selv når det er tyldeige miljørelaterte årsaker/ytr årsaker. I et eksperiment lagde de en quizkonkurranse, der deltakere fordelte rollene som dommer, konkurrenter og publikum.Dommerne fik komme med spørsmål som ville vise deres kunnskapsnivå. Selv om det er åpenbart at dommeren har en fordel over konkurrentene, mente konkurrentene og publikum at dommerne virket smartere enn konkurrentene fordi de undervurderte situasjonen
Samsvarsfeilen ble kalt for den fundamentale attribusjonsfeil fordi den var tilstede i vestlige samfunn og mindre fraværende i ikek-vestlige land. I en studie der deltakere fra India og USA skulle forkalre årsaker til positive og negative hendelser , fokuserte inderne på situasjonelle årsaker. .amerikanerne skyldte på sjafren mens inderne forklarte med at sjåføren var stresset og forvirret av situasjonen.
Det er også variasjon i forhold til alder. Et utvalg fra USA fant man samsvarsfeil blant alder,utdanning og inntekt .Kun 53% hadde bevis for samsvarsfeilen. Den vsriere også med sitasjon
Samsvarfeil fører til at man skylder på dårlige sjåfører framfor veien elelr andre frohl og tiggere og fattige folk framfor sosiale betingelser
Det er fokus på aktør famfor miljøet og ytre konssekvenser
Attribusjon krever informasjon av kausal informasjon.mennesker har en tendes til å glemme situasjoneklle årsaker
Språklige faktorer(tenk femfaktormodell)
Sosiale normer
Tre kritikker til attribusjon:
1. Attribusjon brukes mest innenfor en besmtemt kultur og beskriver ike menensket
Mye av undersøkesle blir gjort i USA .Dette er et individualistisk samfunn og samsvarsfeilen reflekterer dette
2. Er ikke rasjonelle, tar raske valg
Menensker er ikek klar over de virkelige prsakene
3. Da menensker ikke vet hvorfor de handler på en bestmet måte , blir de tvunget til å komem med et svar når de blir purt
Når skjer tenkningen av attribusjon?
- når ne uvnetetn skjer
- Når en hendelse er personligh relevant
- Når an ønsker å finne årsak i en viktig hendelse f.ks nord,dødsfall
KONSEKVENSER Feilattribusjon:når man gir en attribusjon og det viser seg at det er feil. Aktør-observatør effekt Rettferdig veden Selvhandikappede bias: Selvserving bias når man gir sårsak til uskess til indre faktorer og mislykkede forsøk til ytre faktorer.selhandicapping når menensker gjør noe i forveien for å hindre seg selv til en suksessfull handling Kan føre til stereotypier Kan føre til feilvurdering f.ks
Den har fått kritikk for å ikke fokusere på sosiale fktorer som politikks påvirkning av samfunn
Hvordan kan man måle en persons holdning til å spise sjokolade? Hva er fordelene og ulempene ved de forskjellige måtene?
En holdning er en mental tilstand av beredskap som er organisert gjennom erfaringer, opplevelser og situasjoner som man relaterer seg til. Definisjonen viser til en indre tilstand som i forhold til situasjonen vil resultere i en bestemt oppførsel. Den viser også til at oppførsel er no som læres gjennom opplevelser og at våre handleinger er relatert til det. Holdning kan bare antydes fra oppførsel. I tilegg kan man enten være klar over holdnine elelr ikke, altså om det er bevisst eller ikke. Dette kalles for implisitt holdning
Trekomponentsmodell for holdning
En kognitiv komponent, en affektiv komponent og en behavioral komponent
Kognitiv: tankene eller ideene om objektet
Affektiv:følelsene knyttet til det
Behavioral :hvordan man handler i forhold til objektet
Holdning påvirket av følelse eller tanke.
Holdningsstyrke(attitude strength)
Hvor sterk er holdningen?i forhold til sjokolade kan styrken variere etter merke, type(mørk,lys,melkesjokolade).sterke holdninger har bestemte karakteristikker:
- Varer over lengre tid
- Påvirker folks oppførsel
- Påvirker hvordan man tar til seg informasjon
Attitude ambivalence
Positie og negative elementer må være like sterke og positiv eog negative må være lik intensitet
F.ks liker melkesjokolade men ikek prisen
Attitude complexity
Hvor kompleks en holdning er , er avhengig av karakteristikkene hos en person eller det kan være en funksjon av et bestemt tema
Man må måle noe fo å studere det. Det er to tilnærminger for å måle holdninger., direkte eller selv-rapport , og indirekte eler implisitt. Måling av holdning mpker holndningen til de som er påvirket av avgjørelser Selvrapportering (Likert skala) Deltakere blir presentert med en serie av påstander om objektet som det måles av, der hver påstand mles etter en 5poeng eller 7poengs skala.deltakernes svar på påstandene får en numerisk verdi.scorene fra alle påstandene blir lagt sammen for å få en totalsum. Veridnee for andre runde må reverseres fordi en person som er enig med det første, må logisk være uenig i det andre. F.ks helt enig blir gitt verdien 1 må få verdien 5 for andre telling. Mest brukte metoden i dag - Enkelt for deltakere å forstå - Enkelt å styre og bruke - Gir data som kan alnalyseres Intervjuer blir også brukte Ulemper: - Deltakere ønsker å gi et godt intrkk, svarer ut ifra det - Deltakeren forstår hva som måles - Reflekter ikke den ordentlige selv
Måle implisit holdning
Ike noe poeng å ha selvrapportering om holdning man vet om .
Mer interesse for holdning man ikek er klar over
Implicit Association Test- IAT
-komplisert metode som involverer sett av sorteringsoppgaver presentert på en datamaskin
-deltakerens reaksjonsevne(hvor )blir målt for å måle holdning
Ulemper:korrelerer ikke med mål fra selvrapport
Andre metoder:
- La deltakere svare på faktabaserte spørsmål
- Oppfrøsel mot det sepsielle objektet
- Bogus pipeline:et sett av elektroder blir festet på personen som er koblet til en maskin deltakerne blir fortalt at at deres virkelige reaksjon blir målt og oppgaven er å gjette så presoist som mulig hva maskinen vil måle . Skal oppmuntre til ærlige svar
Kan ikke anta at alle mål måler det ubevisste uten ordentlige bevis .
Kan ikke ike brukes som løgndetektorer
Forklar teorien om planlagt atferd. Hvordan har denne teorien bidratt til vår forståelse av forholdet mellom holdninger og atferd sammenlignet med tidligere teorier?
En holdning er en mental tilstand av beredskap som er organisert gjennom erfaringer, opplevelser og situasjoner som man relaterer seg til. Definisjonen viser til en indre tilstand som i forhold til situasjonen vil resultere i en bestemt oppførsel. Den viser også til at oppførsel er no som læres gjennom opplevelser og at våre handleinger er relatert til det. Holdning kan bare antydes fra oppførsel. I tilegg kan man enten være klar over holdnine elelr ikke, altså om det er bevisst eller ikke. Dette kalles for implisitt holdning. En grunn til at man gjør forskning på holdninger er for å se i hvor stor grad man er i stand til å påvirke atferd. Det er tydelig at holdning har en sterk påvirkning på hvordan vi handler og oppfører oss, likevel har det vært lite bevis for at oppførsel kan attribueres til holdning. Det kan også være inkonsistens mellom atferd og holdning. Forskning rundt dette har mislykkes i se forholdet mellom holdning og atferd fordi de fokuserer på enkelhandling. Det er mange faktorer som påvirker atferd som sosial påvirkning av andre, vaner, sosiale normer og tidligere hendelser. Usikkerheten rundt forolhdet mellom holdning og atferd i tilegg til flere faktorer som er involvert har ført til flere teorier, blant annet TPB
TPB er en videreutvikling av Ajzens og Fishbein (1980) sin Theory of Reasoned Action (TRA). For å kunne gi en bedre forståelse av TPB, er det nødvendig å se på teorien den ble utredet fra. TRA tar for seg premisset om at folk vanligvis anser implikasjoner av deres handlinger og deretter handler bevisst og med hensikt. Dermed vil den best enkelte prediktoren for atferd være intensjonen av å handle på en bestemt måte. Styrken av intensjonen til en handling er bestemt at to faktorer: holdningene for eller mot handlingen og de subjektive normene.
Holdninger mot en gitt handling er (1) bestemt av meninger om hvordan en handling vil lede til visse utfall, (2) vekten av evalueringen av disse utfallende. Ved å tro at en handling vil lede til et ønskelig utfall, vil individet ha en mer positiv holdning mot atferden. Derimot om individet tror at atferden ikke vil bringe fordelaktige utfall, vil det føre til mindre positive holdninger. Videre vil subjektive normer være bestemt av (1) troen på at visse mennesker og grupper forventer en handling, (2) motivasjonen til å følge slike forventninger. Slik kan individet føle seg oppmuntret eller presset til å gjøre en viss handling for å øke eller få aksept fra andre. Figuren (a) illustrerer hvordan TRA understreker kombinasjonen av holdninger eller subjektive normer. Kombinasjonene bestemmer intensjonen til å oppføre seg på en måte, og atferden blir dermed predikert av intensjonen. TRA bygger på premisset om at atferd, fundamentalt, er viljestyrt. Ajzen (1991) poengterte at den prediktive nytten av teorien kunne forbedres ved å inkludere enda en faktor – viljekontroll. Eksempelvis, hvorvidt en elev på videregående søker til høyere utdanning, avhenger ikke bare av de originale faktorene vist i TRA, men og hvorvidt eleven oppfatter at den har de nødvendige evnene og finansielle ressursene. Dette viser til den oppfattede kontrollen. Av den grunn modifiserte Ajzen TRA, og utredet Theory of Planned Behaviour (TPB). Slik som i TRA, er den mest direkte indikasjonen på hva et individ vil gjøre intensjonen. Intensjonen omfatter hvor motivert en person er til å handle på en bestemt måte og bunner i faktorene illustrert i figur (b): Holdninger, subjektive normer, og oppfattet atferdskontroll. Tidligere nevnt vil holdninger omfatte et individs negative/positive evaluering av å utføre en handling; som «Jeg syntes at å gjenvinne er smart og bærekratig (unødvendig/bortkastet). Subjektive normer viser til hva andre forventer av individet med tanke på atferden; som «mine venner forventer at jeg gjenvinner». Den tredje faktoren, oppfattet atferdskontroll, er det som distinktivt skiller TPB fra TRA, og viser til om personen tror den har kontroll over handlingen: «gjenvinning er noe jeg har mulighet og klarer å gjøre». Forskning har vist at oppfattet atferdskontroll kan prediktere atferd direkte, i tillegg til å predikere intensjoner som illustrert i figur (b). Sammenliknet med tidligere teorier har TPB bidratt til en bredere forståelse av forholdet mellom holdninger og atferd. Ajzan sammenliknet den prediktive verdien til teoriene for 10 atferder. Resultatene viste til at TPB som inkluderte oppfattet atferdskontroll forbedret prediksjon betydelig. Derav kan det argumenteres for at imens TRA er nyttig når målatferd er under viljekontroll, derimot er TPB overlegen når den oppfattede viljekontrollen er redusert. En studie med alkoholikere har støttet under på denne differensieringen. Funnet for nøkterne drikkere forutsa den oppfattede kontrollen intensjonen om å drikke, men for alkoholikere forutsa det atferd (hyppighet for å være beruset). Antagelig oppfatter alkoholikere mindre kontroll over moderasjon enn for nøkterne drikkere. TPB bidro til at både intensjoner og oppfattet atferdskontroll ble inkludert som direkte faktorer for prediksjon av atferd. Hvis et individ oppfatter kontroll over sin atferd, er det intensjonen som vil bestemme hvorvidt man handler eller ikke. Hvis man oppfatter at man ikke har kontroll over atferden, kan intensjonen være tilstede, men handlingen stopper seg selv fordi man ikke har kontrollen. TPB viser dermed til at forholdet mellom holdninger og atferd ikke bare er bundet i årsak-effekt, men at det kan være flere relevante faktorer som spiller inn.
Både TPA og TPB antar jo at holdninger er rasjonelle og at sosial betydningsfull oppførsel er tilsiktet, veloverveid og planlagt, men det er jo ikke alltid tilfellet.i uventede hendelser er de vanskelig å tenke over da det skjer uten forvarsel. Teoriene kan være til hjelp for helsepesronell for forebyging og rammeverk. Det er andre måter å prediekre atferd på som moralske verider og vaner
Når og hvordan fører kognitiv dissonans til endringer i holdninger?
Handling er en mental beredskapstilstand som organiseres gjennom opplevde erfaringer, opplevelser og situasjoner som man relaterer seg til. Definisjonen viser til en indre tilstand som i forhold til situasjonen vil resultere i en bestemt oppførsel. Den viser også til at oppførsel er no som læres gjennom opplevelser og at våre handleinger er relatert til det. Holdning kan læres gjennom erfaring og at handligner er relatert til det. Det er ikke alltid holdningen er er bevisst tilstede , noen ganger øsnker man ikke å redegjøre hvordan man føler elelr tenker, andre ganger man ikke klar over at visse tanker eksisterer.
Holdning sett på som mulitdimensjonell
Trepartsmodellen for holdning:
Tidligere har man trodd at større belønning ville føre til større endring i oppførsel. Faestinger beviste at en liten belønning også kunne gi større endringer..
Teorien om kognitiv dissonanse av forklarer hvordan kognitive elementer som ideer,tro og preferanser i forhold til oppførsel står i relasjon med hverandre. Dissonanse eksisterer når en kognitiv element blir sattt imot et annet kognitiv element på en eller annen måte. F.ks røyke når man mener at røyking er skaldeig for helsa
Kognitiv dissonanse er en tilstand av psykologisk stress som oppstår den ukomfortable følelsen man får når de blir bevisste over overenstemmelser mellom tanker og handlinger. Festinger definerte kognitiv dissonanse som et resutlat av en logisk inkonsistens i vår tenkning, når man har to kongisjoner A og B der B er inkonsistent med A
Menensker i den vestlige verden der individualiteten er sterk reagerer også til dissonanse, mens i kulturer som er mindre indiviudelle vil dissonanse oppstå når identitete ti gruppa blir truet.
Forskning i kognitiv dissonanse har sett på fire områder: ubehaget etter en vansklgi avgjørelse, hvor mye man prøver på noe nytt dissonant informasjon, søke støtte fra andre og dissonansne man opplever etter å ha handlet imot våre egne tro
Post-desicion dissonanse: dissonanse etter en avgjørelse
Selektiv utsetelse for informasjon:søker informasjon som minsker idssonanse
Søke sosial støtte: dissonanse oppstår når andre er uenoge med oss
Cooper og Fazio hadde en revidert modell for kognitiv dissonanse , der de viser til at når man handler imot sin tro og verdi ser man på konsekvensene av handlingen. Vi søker etter forklaring kun når handlingen har en mulig negativ konsekvens. Når det er klart at man kan handle fritt og at konsekvensene kune ha vært forutsett , påføres ansvaret på ndividet og dissonanse fører til ubehag. Idet man påfører følelsen av ubehag til vår reaksjon til hvrdan man handlet framfor en ytre kilder, er man motivert til å redusere dissonanse.
Fire trinn er viktige for at kognitiv dissonanse skal skje:
1 Den holdningsavvikende handlingen må produsere signifikante negative konsekvenser. Hvis handlinger gir positive resultater fører det ikke til ubehag.
2 man må føel seg personlig ansvarlig for konsekvensene , altså må man tro at valget ble tatt på fritt grunnlag og at konsekvensne var forutsigbare
3 man opplever en tilstand av spenning og ubehag som man ønsker å redusere
4 Man overfører følelsen av ubehag til oppførsleen. Det holder ikke å føle spenningen men man må ha en kobling mellom spenningen og oppførselen
Kort fortalt involverer prosessen av den kognitive dissonans både spenning av dissonanse og motivasjon til å redusere dissonanse, begge prosessenen involverer kompliserte sett av attribusjoner.Dette er ikke en bevisst prosess men en heuristiskdreven refleks i forhold til inkonsistens.
Cooper og Fazios modell er til stor hjelp til å forstå når den
Mange studier viser at når personer føler seg ansvarlige for de uønskede konsekvensene for deres oppførsel , vil et føre til dissonanse og fører til endringer i deres atferd
Redusere dissonanse:
-endre en av kognisjoene
Endre oppfattelsen av vikgiheten til en kognisjon
Rasjoanlisere at to kognisjoner ikke er relevante for hverandre
Dersom man hadde rasjonalisert hver eneste handling for å ungå kognitiv dissonanse ville det ha ført til at man ikek lærte fra sine feil Når man opplever dissonan se føere det til at man utfører en oppgave når den er enkel, men når den er kompleks forstyrrer det utførelsen av oppgaven. Er spenning nødvendig for å at holdnigen skal endres?
Drøft minst 2 ulike faktorer som kan bidra til tiltrekning.
Mennesker ønsker en følelse av tilhørighet og forme bånd med andre, samtidig er de de selektive . Forskning viser at vi tenderer til å like mennesker som man omgås i miljøet, som er like en selv, som er kompetente, vennlige, og attraktive. Tiltrekning er den første fasen i flere vennskap og romantiske forhold, og det finnes ulike former for tiltrekning. Enperson man er tiltruker som venn vil man kanskje ikke være tiltrukket til som kjæreste.
og denne teksten vil særlig ta for seg hvordan attraktivitet og fysisk nærhet bidrar i denne prosessen.
Det finnes flere teorier om hvordan tiltrekningen oppstår. Den britiske psykologen Bowlby, grunnlegger av tilknytningsteorien, argumenterer for at tiltrekning har en biologisk bakgrunn, og at barn bruker dette som en overlevingsmekanisme som lar dem lettere utforske miljøet. Sosiale læringsteoretikere derimot, forklarer prosessen som et resultat av at barnet assosierer belønninger som mat og fysisk nærhet med omsorgsgiver. Uavhengig av teori, argumenterer begge for at tiltrekning er vår første erfaring av å velge hvem vi ønsker å samhandle med.
..
For at vi kan velge ut hvem vi ønsker å være sammen med, må vi først treffe andre mennesker. Forskning viser at det er mer sannsynlig at vi samhandler med mennesker vi har en fysisk nærhet til (propinquity effekt[SP2]). Et av studiene som illustrerer dette er et eksperiment gjennomført i USA på midten av 1900 tallet. Her ble ulike leilighetskomplekser valgt ut, og beboerne ble spurt om å gjennomføre sosiometriske tester som skulle identifisere deres nærmeste venner i bygget. Testene viste at beboerne hadde større sannsynlighet for å oppgi sine nærmeste naboer som sine beste venner. Sannsynligheten for vennskap ble mindre ettersom avstanden økte mellom beboerne.
En forklaring[SP3] på denne effekten ligger i at nærhet øker sjansen for frekvente samhandlinger med andre individer. En krysskulturell studie med over 200 eksperimenter fremmer bevis for en såkalt mere exposure effekt, som hevder at repetert eksponering for stimulus vil øke sjansen for at vi liker den. Her ble studenter vist et bilde av den samme personen i 4 uker, og ved slutten av perioden dokumenterte de en større tiltrekning til personen på bildet sammenlignet med kontrollgruppen som ble vist et nytt bilde hver uke. Dette viser også at hvor frekvent man omgås individet vil ha noe å si for ens tiltrekning til vedkommende.
En annen betydningsfull faktor i tiltrekningsprosessen, er en persons attraktivitet. Mennesker foretar vurderinger av andres utseende nesten umiddelbart, som igjen vil påvirke hvordan vi samhandler med andre. Til en viss grad blir vi påvirket av stereotypien om at attraktivitet er forbundet med godhet (halo- effekt[SP4]), og vi anser attraktive personer som mer sosiale og kompetente, enn de som ikke er det. Slike slutninger tas ofte ubevisst. Forskning av Effran, som studerte biaset i rettsaler, viser til at tiltalte med et gjennomsnittlig eller annerledes utseende, oftere blir dømt som «mer skyldig» enn de som var ansett som attraktive.
Årsaken til denne effekten er derimot omdiskutert[SP5]. Evolusjonspsykologer argumenterer for at vi er biologisk tiltrukket av attraktive mennesker. I følge denne teorien tiltrekkes menn av yngre og attraktive kvinner, da begge disse egenskapene antyder god helse og fertilitet. Kvinner på sin side vil tiltrekkes eldre, sterke menn som assosieres med beskyttelse og suksess. Som motargument til dette vil kanskje sosialpsykologer anse attraktivitet som et sosialt konstrukt, hvor disse kriteriene skapes av samfunnet, og særlig media.
.
Fra et annet ståsted i forskningen, viser andre studier bevis for at mennesker finner «gjennomsnittlige» ansikt mer attraktive. «Gjennomsnittlig» i samfunnet vil være en indikator på hva vi ser til vanlig, og vil ifølge mere exposure effekt, føre til tiltrekning. To personer av gjennomsnittlig utseende som tilbringer mye tid sammen, vil da ifølge denne teorien, etter hvert anse hverandre som mer attraktive- som igjen bidrar til økt tiltrekning. Dette kan også være en forklaring til matching effekt[SP6], som sier at vi mest sannsynlig velger partnere som er like fysisk attraktive som oss selv.
.
Medvirkende faktorer til tiltrekning har de siste tiårene blitt utfordret av den moderne teknologien. Sosiale medier [SP7]tillater kommunikasjon med mennesker over hele verden, og flere danner bånd med fremmede- uten behov for fysisk nærhet. Menneskers tiltrekning til attraktive mennesker ser derimot ut til å få økt betydning, for eksempel ved bruk av applikasjoner hvor man bedømmer og kommer i kontakt med andre, bare basert på hvordan man oppfatter utseende til vedkommende. Likevel, viser forskning på både fysisk nærhet og attraktivitet seg viktige i prosessen om å forstå hvordan vi tiltrekkes andre mennesker.
Hva slags påvirkning kan kultur ha på ansiktsuttrykk av emojsoner?
Ikke verbal kommunikasjon viser til prosessen av å sende informasjontil en annen mottaker eller mottakeer uten bruk av ord.
Funksjoner til ikke-verbal kommunikasjon:
1. En overlegen kommuniaksjonsmetode noen situasjoner f.ks når det er vanskleig å forkalre med ord
2. Ikke-verbale signaler er spontane og neon ganger vanskelig å kontrollere, gir genuin informasjon
3. Ikke-verbale signaler kan føre til dominans eller overlegenhet f.ks truende uttrykk
4. Ikke-verbale signaler gjør et mulig å dømme egenskaper hso personen som snakker. , ka påvirke vårt syn av personens persoblgihet, sosiale identitet og attraktivitet
5. Gir en andre kommunikasjonskanal so gjør det mulgi å koordinere flyten av verbal kommunikasjon hver kultur har regler for hvordan man skal snakke
Forskere deler ikke-verbale oppførsel i flere kategorier ; Kinesics ,oculesics,haptics proxemics og chronemics.Kinesics viser til alle kroppslige bevegelser unntatt de som involverer direkte kontakt med noen. Det kan deles i gestures,mimicry og facial expressions
Ansiktsuttrykk er en bestemt form av kinesics og spiller en så viktig rolle at når ord og utrryk er motstridende, blir ansiktet sett på som en nøyaktig mål på det som ble sagt. Ansiktsuttrykk blir sett på som et mål på hvordan en persons egentlige følelser er. Det gir i tillegg en strøm av informasjon når det gjeder personens emosjonelle reaksjoner under en samtale men også hvor mye han/hun følger med.
Det kan være vanskelig å tolk e ikek-verbal kommunikasjon da interaksjon går rakst og et er vanskelig å oppdage alt.ikke-verbal kommunikasjon begynner fra tidlgi alder,da man begynenr med ansikttsuutykk lenge før man kommuniserer verbalt.eterhvert som barn vokser lærer de cultural display rules, regler for hvordan ansiktsuttrykk ,følelser og hvordan man skal forhold seg til andre menensker basert på situasjon og kulutr.Reglene gjør det enklere å vite hva som er sosialt akseptabelt å føle og uttrykke en bstemt situasjon.
Kulturelle forskjeller i forhold til ikek-verbal kommuniskajson kan skape probleemr
Smil er et univerielt definisjon på glede og positiv følelse mot noen. Selv-representasjon er hvordan vi ønsker å presentere oss for andre.det er en avgjørende faktor når man skal velge bilde av seg selv. Flere studier av studenters valg av bilde til årbok har vist at kvinner smiler mer enn menn i USA og Frankrike.
Det ble også funnet ut at det å smile ble sett på som mindre maskulint hos menn men ingen effekt hos kvinner.
En annen studie som også så på smiling påbilder, så på om det var aldersrelatert og så på bilder av tenåringer, barn, voksne. Det var ingen kjønnseffekt i bildenen av barn ,men det var i bildenen hos tenåringer og voksne der kvinner smilte mer enn menn. En mulig grunn kan være at kvinenr allerede fra barndom blir lært opp til å være følsomem og observere andre
Forskere har forsøkt å vise at ansiktsuttrykk er nært knyttet til følelser og er derfor universelt. Emotion-express model er modellen psykologer bruekr til å vise tiknytngnen av ansiktssutrykk og følelser. Forskning har også vist at likheten mellom følelser og ansiktsuttrykk på tvers av kulturer .En metanalytisk astudie har vist at følelser på bilder er universelt anerkjent. En ulempe er at man må avgjøre følelse basert på bilde .mennesker forsøkte å vise en bestemt følele. Gelde sinne og skam er følelse er lett gjenkjennelige
I en studie ble amerikanske og indiske deltakere bedt om å se på ti følelser beskrevet i hindutekster. . Gjennomsnittlig klarte begge gruppene å gjette den riktige følelsen , selv om indenre klarte litt bedre å gjenkjenne dem..Individer kan derofro gjenkjenne følelser som man ikek er klar over så lenge de vet hva det betyr i den bestemte kulturen .
Forskere har funnet ut ansiktsutrrykk for følelser er mer konsisten blant medlemmer av samme gruppe framfor medlemmer av ulike grupper
Motive-communication model viser at ansiktsutrykk blir brukt for å kommunisere bestemte sosiale motiver til mottakeren. Uansett om biologiske faktorer påvirker ansiktsutrykk of føleser, vil kulturelel og sosiale faktorer påvirke. I vestlige samfunn blir man lært oppt il at man holde igejn tårer når man e skuffet men vise dem ved begravelser. I japan blir smil og latter brukt til å skjule sorg eller sinen. Forskjelelr kan knyttes til om et samfunn er kollektivistik eller individualistisk.et kollektivistisk samfunn fokuserer på felleskapet og tilhørigheten man får , mens et individualistisk samfunn fokuserer p individet og hva som gjør individet unikt fra fellesskapet. Masuka viste at nord-amerikanere fokuserer på individualitet mens land i Øst-Asia oppfører seg etter hvordan at andre mennesker enn dem selv forventer at de skal være. En studie fokuserte på dette og studenter i USA og Japan ble vist tegenfigur som en tydelig følelse og bakgrunnsfigurer som enten viste samme følelse eller en annen. Japanerne fokuserte på bakgrunnslkarakterene , men amerikanerne fokuserte på hovedkarakteren . En lignend e studie ble gjort bant 5000studenter fra 32 land der de ble spurt hvordan de ville uttrykt bestemte følelser i forhold til bestemte folk(lærere, foreldre, venenr osv).deltakere fra individualistiske land uttrykte følelse sine mer. Matsumotto overførtefunenn med at asiaterne var mer påvirket av omgivelser og at dette hadde med forskjell i personlighetstrekk å gjøre.kulturer med mye nevrotisisme og lite ekstroversjon har lite tro på at føellser og ansiktsuttrykk er det samme
Det er igne strek link mellom følelse og ansiktsuttrykk
- Kan være på grunn av kognitiv skjema foramsjon.vi former skjema av føellse vi ser og ansitsuttrykk
Hva slags påvirkning kan stereotyper og fordommer ha på medlemmer av grupper som utsettes for dette?
Alport identifiserte 15 konsekvenser av å være offer for fordomemr eller stereotypier.
- Man holder seg unna sin egen gruppe eller kan være trofaste til egen gruppe men aggerssiv til andre grupper
- Kan reagere med passivitet eller motsettelse
- Kan skylde på diskrimineringen
- Vanligere å rapportere dkriminreirng mot gruppa enn dem selv
- Gruppemedlemmer er redde for å skylde på diskriminering fordi de er redde forå vise at det skyldes andre
- Man kan enten ha sterke fordommer om seg selv eller negative
- Selv-serving bias , suskesstil oss selv og mislykkede forsøk til ytre faktorer
Føler mer stress, jøder har oppgitt at de er mer aggressive,redde og stressert
Kan påvirke psykisk og fysisk helse.
Avhengig a hvordan man reagerer på stereotypien, godtar man den og går videre eller reagerer man og sier imot
Sterotype threat effect: når medlemmer av en negativt stereotypert gruppe er i en situasjon der de må prestere må håndtere dette og dette påvirker prestasjonen.
Diskuter begrepene maskulinitet og femininitet, deres relasjon, og deres konsekvenser for selvbildet
Kjønn er sentralt for sosial identitet.gender viser til kjønnsroller, mens sex viser til biologiske forksjeller
Alelrede fra barndom blir man introdusert for kjønnsrolelr, hva det betyr å være mann og kvinne og hvordan man skal forholde seg til kjønnsroller i forhold til kultur.
Tradisjoenlle psykologiske tester ser på maskulinitet og feminitet som otsetninger, derma n valgte mann eller kbvinne , senere forskning har utfordret dette synet framf ro å prsse deltakere til å velge mann eller kvinne, bruker studiene separare skalaer som måler maskulinitet og feminitet som gir fire mønstre: høy f lav m, lav m lav f , hly f og høy m , lav f og høy m.. Høye eller lave på begge viste at de er aschematic, de er ikke bestemt kjønn. De som hadde et bestemt kjønn så på alt som det bestemte kjønnet mens de som var aschematic brukte fere kategorier.
Kvinenr bruker uavhengig syn på seg selv der de fokuserte på forholdet, mens menn bruekr individualistiske karateristisker
Forskjell fra de biologiske forskjellene blir amskulinitet har blitt beskrevet som instrumntelt med fokus på å oppnå mål og være aktiv, mens feminitet blir beskrevet som uttrykkelse der man fokuserer på andre mennesker og forholdet.
Trenger balanse av begge trekk for å fungere
Hvordan vurderer man kompetase og kunnskap i forhold til kjønn. Kjønn og yrke
Sexisme:
Det å være kvinen blir sett på som negativt og som underlegent , kan føre til holdninger i ansettelse
Variere kultrelt og historisk
Når kan høy selvfølelse (selfesteem) bli problematisk og lede til narsissisme? Oppmuntrer ditt samfunn til narsissisme?
Self-consept er summen av følelser , tro og inntrykk som individer har av dem selv.
På samme måte som mennesker danner inntrykk av ande emnneksers handlinger eller uttalelser, former vi et inntrykk av oss selv og hva vi sier, gjør. Selvet er noe som er i aktivt bruk, likevel er det vanskelig å definere oss selv. Det kan inkludere vår fysiske kropp , våre tanker, tro og følelser og vår sosiale identitet:vårt navn , medlemskap i ulike grupepr og sosiale roller. Mennesker er i stand til å tenke refleksivt om seg selv og evaluere seg selv.
Self-esteem er hvordan vi evaluerer oss selv og hvordan det påvirker hvordan vi føler om oss selv.Selvfølelse kan beskrives som annerledes fra self-consept ved at self-esteem kommer som et resultat av evaluering mens selvkonsept refeerr til ulike lag av kunnskap om seg selv.Self-esteem kan også beskrives som en del av selvkonsept. Selvfølelse er nært knyttet til sosial identitet, der man identifserer en gruppe og status i samfunnet med ens selvkonsept. Hvordan man identifiserer seg i forhold til en gruppe og dens status, påvirker ens selvfølelse. Selvfølelse viser tilhørighet og sosial aksept.
Mennesker liker å se seg selv i et positivt lys, men ønsker også at alle skal like oss for hvem vi er.
Hvordan man oppfatter seg selv kommer fra målinger fra erfaringer og reaksjoner fra andre. Noen har konsistent selvfølelse, mens andre har en ujevn selvfølelse som varierer med oppturer og nedturer i livet.
. Det har vært gjort mye forksning på positiv og negativ selvføelse og konsekvensene av dette.
Å ha en positiv selvfølelse har blitt identifisert som en viktig del for et efefktivt og lykkelig liv
Menensker med lav selvfølelse møter ulike problemer i livet. . De er usikre på sine egenskaper, de har vankseligheter med å tkle vanskelige situasjoner og er mer utsatt for depression. Dette er individuelt og variere fra uliek faktorrer, blant annet kultur.
Til tross for at målet er en positiv selvfølelse er det ikek alltid dette gir gode konsekvenser.Personer som utfører voldeige handlinger, politisk terrorisme , mord, voldtekt og barnemisbruk er ofte beskrevet som arrogant og selvsikker. I vesten er det en tanke om at derson man tror at man løfte seg opp,vil man bli en vinner.
Bauemister forskning viste at høy selvfølelse er nødvendig og ønskelig. Høy selvfølelse kan gi en nøyaktig beskrivekse av våre sterke og svake sider eller en narssisstisk trekk som arroganse, .nasissisme eroverdreven selv tenkning, en måte å posisjonere seg på basert på positive sanksjoner i livet og mulighet til å utnytte andre.
Visse hendelr kan gi høy selvfølelse, f.ks få jobb, ha lederposisjon osv.
I dag er det krav om å være best i alt, gjøre det bra,s e bra utog oppnå mål.I sosiale medier
Hva er selvfølelse (self-esteem)? Hva avhenger selvfølelse av, og på hvilke måter kan selvfølelse opprettholdes eller styrkes?
Self-consept er summen av følelser , tro og inntrykk som individer har av dem selv.
På samme måte som mennesker danner inntrykk av ande emnneksers handlinger eller uttalelser, former vi et inntrykk av oss selv og hva vi sier, gjør. Selvet er noe som er i aktivt bruk, likevel er det vanskelig å definere oss selv. Det kan inkludere vår fysiske kropp , våre tanker, tro og følelser og vår sosiale identitet:vårt navn , medlemskap i ulike grupepr og sosiale roller. Mennesker er i stand til å tenke refleksivt om seg selv og evaluere seg selv.
Self-esteem er hvordan vi evaluerer oss selv og hvordan det påvirker hvordan vi føler om oss selv.Selvfølelse kan beskrives som annerledes fra self-consept ved at self-esteem kommer som et resultat av evaluering mens selvkonsept refeerr til ulike lag av kunnskap om seg selv.Self-esteem kan også beskrives som en del av selvkonsept. Selvfølelse er nært knyttet til sosial identitet, der man identifserer en gruppe og status i samfunnet med ens selvkonsept. Hvordan man identifiserer seg i forhold til en gruppe og dens status, påvirker ens selvfølelse. Selvfølelse viser tilhørighet og sosial aksept.
Mennesker liker å se seg selv i et positivt lys, men ønsker også at alle skal like oss for hvem vi er.
Hvordan man oppfatter seg selv kommer fra målinger fra erfaringer og reaksjoner fra andre. Noen har konsistent selvfølelse, mens andre har en ujevn selvfølelse som varierer med oppturer og nedturer i livet.
Å ha en positiv selvfølelse har blitt identifisert som en viktig del for et efefktivt og lykkelig liv. Det har vært gjort mye forksning på positiv og negativ selvføelse og konsekvensene av dette. Menensker med lav selvfølelse møter ulike problemer i livet. . De er usikre på sine egenskaper, de har vankseligheter med å tkle vanskelige situasjoner og er mer utsatt for depression. Dette er individuelt og variere fra uliek faktorrer, blant annet kultur.
Self-representation:hvordn man ønsker å fremstille seg selv , hvilke bilde man ønsker å gi. Kan være automatisk
Self-discrepancy theory definerer selv-esteem i forhold til faktisk selv og mulige selv.Dersom avstanden er stor fører det til emosjonelle problemer. Mennesker sammenligner deres selv-konsept til selvguider, som er standarder som de ønsker å oppnå elelr følge etter.Det ideale selvet er tankene og håp i forhlold til slik de ønsker at de var, mens ought self er krav vi stilelr oss selv i forhold til hvordan man bør være. Det fryktede selv er hvordan man beskymrer seg for hvordan man ikek ønske å være.
Beholde og styrke selvfølelse :
-(social comparison)Sammenligne oss selv med andre. Når amn er usikker på seg selv og hvor bra man gjør det , ser man på andre og får inforamsjon basert på observasjon. Man sammenligner seg selv med noen som ligner dem selv basert på karakteristikker som vi måler etter. Fk.s intellingens . Likevel er det ilfeller der man sammenligner med noen lavere eller over. Ved å sammenligne med noen som er mindre smarte , mindre flinke osv får man økt selvtillit. Når amn sammenligner seg med noen som gjør det bedre enn oss , ønsker man å oppnå høyere mål.høy fører til misunnelse mens lav fører til avsky.
–Se på negative sider som noe alle har og se de positive sidene som unike
-attributional bias:ta ære for suksess og skylde på andre for feil
Self-handicappping:menensker arrangerer i forveien av hindringer for en suksessfull handling(beskytte selvfølelse)
Perfeksjonisme:urealistiske selvguider. Fokuserer på å oppnå det ideale selv
-fremstå perfekt
-fokusere på det positive og skjule det negative
Forklar hva gruppepolarisering er, hvordan det kan forklares, og hva det kan føre til
Gruppepolarisering er en del av gruppeavgjørelse . Når en grupp emå komme seg frem til en felles avgjørelse, er det mer ekstreme enn avgjørelser tatt av individer i gruppa. De fleste avgjørelser blir tatt av grupper, enten det er på arbeidsplassen, gruppearbeid eller stortinget
Risky shift:tendensen for noen gruppeavgjørelser til å involvere høyere nivå av risiko enn middelmådig avgjørelse
Det er flere ofrklaringer for risky shift, blant sannet ansvarlighetsforedeling kan føre til at de føler seg midnre ansvarlige for avgjørelsen skftet mot risiko viste seg å være et spesifikt eksmepl av et generelt fenomen;gruppepolarisering . Gruppeavgjørelser . Riskygrupper vender mot risko, men forsiktive grupper vender mot forsiktighet. Gruppepolariseingseffekt er synlig i gruppeaggresjon , der indivuders tendens til aggfresivitet blri forstørret av gruppa
Sosial sammenligning(social comparison):individer ser seg selv og presenterer seg selv i et mest mulig positivt lys, dette kalles for self-enhancement bias. De observerer nøye hvordan andre handle og lener seg i den retnigen gruppa gjør
Persuasive argumentation:
gruppediskusjon har blitt foreslått som kilden til polarisasjonseffekt.
individer i en gruppediskusjon er eksponert for argumenter for og imot en bestemt posisjon.Et gruppe skift vil skje kun hvis medlemmer presenterer persuasive argumenter som er nye for de andre medlemmene .Retninge til gruppa er avhenggi av preponderance argumentasjon i en eller flere retnigner
- En studie fant ut at at uliek meninger førte til en ekstrem renting.jo flere deltakere, jo mer motstridende argumnter. Denen effekten økte når deltakere fikk instrukser om å bruke hverandres i deres diskusjon sammenlignet med en situasjon der de ikke skulle gjøre det.
Deltakere med ekstreme meninger har ikek en bestemt åpvirkning på polarisering.
Sosial identiisering(social identification):individer identifiserer seg med respekt for andre og internaliserer normer og stereotyper assosiert med gruppa.
Aggregasjonsavgjørelsesprosess(Aggregatin decision process):gruppepolarisering er resutlatet av mening som har endret seg som et resultat av en uformell avgjørelsesregel, som fører til at individer skifter mening til majoritetens mening.
Det er empirisk bevis for alle forklaringene. Hvilken forklaring som passer best for en bestemt situasjon er avhengig av personligheten til individene og ulike forhold rundt situasjonen.
Mediakommunikasjon:Sosiale medier gir en enkel måte å kommentere alt når som helst.
