Personlighetspsykologi Flashcards
Beskriv og drøft kort de fem faktorene i femfaktormodellen for personlighet
Femfaktormodellen eller The big Five er en modell som består av de fem faktorene conscientiousness(planmessighet), emotional stability(emosjonell stabilitet), extraversion(ekstroversjon), agreeableness(medmenneskelighet) og openness-intellect(åpenhet), som skal forklare og beskrive ulike variasjoner av personlighet blant individer.
Ekstraversjon: Hvor stor grad liker man å være midtpunkt og delta i sosiale interaksjoner og snakke med andre, altså hvor tilfreds man er med sosial oppmerksomhet. De som er ekstroverte liker jobben bedre og er mer involvert og er mer samarbeidsvillige. Det gir likevel ulemper som at de liker å kjøre fort og ta større sjanser , noe som fører til at de havenr i ulykker og bryter loven i trafikken
Conscientiousness(planmessighet):
Agreeableness(medmenneskelighet)De som har en høy grad av foretrekker forhandlinger til å løse konflitker Personen som er enig viker vekk fra konflitker og unngår situasjoner som ikke er mangler harmoni, de liker fredelig sosial interaksjon og foretrekker familieliv som fungerer.De er i tillegg flinke til å lese andres tanker og har en empatisk evne til å tilgi andre. De som er enige kommer godt ut med andre, er godt likt, unngår konflikter, strever for vellfungerende familieliv og velger yrke der deres evne til å bli likt er en fordel. På motsatt side av skalaen er aggresivitet, disse menenskene kommer i sosiale konflikter og bruker makt til å løse konflikter
Emotional stabilitet:hvordan takler mennesker stress når de møter ulike utfordringer i hverdagen.De som er mentalt ustabile blir fort slitne og føler mer sorg og depresjon etter dødsfall av en de er glad i .De har i tillegg vanskelig for å huske viktige hendelser fra livet , er utstøtt fra det sosiale liv og har ofte selvmordstanker.De er fysisk, psykisk slitne og gjør lite for å forbedre helsa og utfører handligner som skader helsa. Dete fører blant annet til at de har et lite suksessfullt karriere.Selvhandikapping er tendensen til å skape hindirnger til suksessfulle oppnåelser for å beskytte selvtilliten og mange med høy nevrotisme undervurderere seg selv. Likevel fremfører de bedre enn sine kolleger når de utfører vanskelige oppgaver
Openness(åpenhet):De som har stor tendens til åpenhet husker sine drømmer og drømmer ofte og de har en tendens til å ikke glemme tidligere opplevd stimuli.Deeres evne til å ta inn inforamsjon er større og får et større perspektiv framfor de som har mindre åpenhet , noe som fører til at de har mindre negative stereotypier.
Modellen var opprinnelig basert av en blanding av den leksikanske og tilnærmingen og dens tatistiske tilnærmingen. Et sett av 18,00 ord fra den engelske ordboken som beskriver trekk ble fordelt på fire kategoirer. Den første kategorien med rundt 4,500 ord ble brukt av Cattell som utgangspunkt for den leksikanske tilnærming. Han kunen ikke bruke faktoranalyse og reduserte heller listen til små grupper på 170 og reduserte det til 35 grupper til slutt.Fiske tok 22 av trekkene og gjennomf aktoranalyse fant han en femfaktormodell. Dagens modell er basert på den leksikankse tilnærming, der man identifiserer viktige peroslighetstrekk ved å analysere språk og den naturlige måten å forkalre forskjeller blant mennesker på.Mennnesker har selv skapt ord og begreper som viser forskejller mellom mennesker og hjelper med å komminsere med andre.
Femfaktormodellen er i dag den modellen for personlighetstrekk som har blitt mest brukt av personlighetspsykologer,til tross for at den har fått noe kritikk.
Femfatkromodellen har blitt overførbart til studier med engelsk sm hovedspråk.De fem faktorene har blitt overført til andre språk og formater. Modellen måles gjennom to måter ; en selvrapportering av ettordsadjektiver som beskriver trekk(varm,organisert)og gjennom selvrangering av setninger(mitt liv går fort).Costa og mcCrae utviklet en berømt metode for å måle setninger kalt NEO-PI-R.
Femfaktormodellen har blitt replikert flere ganger, likevel er det uenighet knyttet til innhold og overførbarhet av den femte faktoren . Den har blant annet fått navnet kultur, åpenhet til opplevelser,intellekt, fantasi. Årsaken til denne ukalrheten er at ulike forskere har ulike samlinger som de bruker til faktoranalyse. De som bruekr den leksikanske strategi og bruker adjektiver bruker intellekt som den femte faktor, mens de som bruker spørsmål bruker åpenhet eller åpenhet til opplevelser.
EN måte å løse det på er å se på tvers av kulturer og språk. Den leksikanske tilnærming mener trek som er univerlselle på tvers av kultu og språk er viktigere enn når det mangler kryss-kulturell universalitet. En studie av den femte faktoren i ulike land viser at den femte faktoren er vanskelig å avgjøre, selv om åpenhet og intellekt beskriver innholdet best.
De fire første faktorene er overførbare til alel kulturer og språk.
Mange utfall i livet er predikert av en kombinasjon av de ulike faktorene, big five variabler. Gode karakterer rkever god emosjonell stabiltiet og god planmessighet
Kritikk:
- Utelater viktige deler av epersonlighet - Bevis for sju faktorer: positiv evalusjon og negativ evalusjon - Lanning mener det er seks faktorer , attractiveness. - Det har også vært bevist at ti personlighetstrekk faller utenfor femfaktormodellen. De er ikke store til være en del av femfaktormodellen, men bidrar til å forklare personligeht i et videre perspektiv. - Ved å bruke leksikansk tilnærming har man funnet seks faktorer framfor fem kalt HEXACO modellen . En stude av sju språk fant variasjone av femfaktormodellen i tilelgg til en sjette faktor honesty-humility. Denen modellen blir testet - En alternativ tilnærming for å studere personlighetsfaktorer utenfor femfaktormodellen og hexacomodellen , har vært personlighetsbeskrivende verb(personality -descriptive nouns)joker, babe. En studie av verbene i Italia viste flere personlihetstrekk en bigfive
Gir femfaktormodellen en god beskrivelse av eprsonlighet?
Ja
Er overførbar
Fire faktorer som er overførbare
Nei
For lite utviklet
Får ikke frem underliggende prosessene som skjer
Helelr en modell som viser oppsumering av reaksjoner til ulike sitausjoner
Redegjør for hva man mener med personlighetstrekk og hvilke grunnleggende tilnærminger det finnes for å identifisere viktige trekk
Personlighetspsykologer har ulike formuleringer for trekk . Noen ser på trekk som noe internt(skjult)ved personen som forårsaker oppførselen deres, adnre ser på det som begreper som beskriver de ulike sidene i en persons oppførsel.
TREKK SOM INTERNE ÅRSAKER
Noe på innsiden som får en person til å handle på en bestemt måte .Trekek blir da sett som interne ved at individer har sine ønsker, behov og krav i ulike situasjoner , og ses som vanlige ved at de forklarer oppførsleen til personn. Det intern påvirker ytre oppførsel . Psykologer ser da ikke trekk på lik linje med oppførsel . Det interne eksisterer selv omdet ytre ikke uttrykkes f.sk glad i mat selv om man slanker seg
TREKKS OM DESKRIPTIV OPPSUMMERING
Ser på trekk som deskriptiv oppsummering av egenskaper hos personen uten fokus på sannsynlighet eller interalitet.De forhåmdsdømmer ikek årsaken til oppførselen , men bruker trekk til å forklare på en oppsummerende måte . Psykologer mener det først må identfiseres og forklare vitkige individuelle forskjeller og bruker teorier for å forkalre dem .Psykologer som bruekr denne definisjonen har sett hvordan den fungerer i et forsknignsprogram kalt actfrequncy approach som ser på trekk som kategorier av handlinger
Act nomination:prosedyre for å identifisere hvilke handlinger som tilhører hvilke kategori
Prototypically judgement: prosess for å identifisere hvilke handlinger som er mest sentralt for hver kategori av trekk
Recording of act performance:sikre informasjon om den faktiske fremføringen i det dalgige liv ved hjelp av selvrapportering elelr rapport fra venner
Kritikk av act frequency approach: spesifiserer ikek hvr mye konteskt som skal inkluderes i beskrivelse av trekkrelevant handling.Kan overføres til de fleste handlinger , hva hvis man mislykkes med å handle og skjuler handlinger som ikke er observerbare?
Fordeler: Hjelper med å identifisere det som er vanlig i oppførsel.Hjelper å utforske mening av trekk som ahr vært vanskelig å studere(f.ks kreativitet).Predikere fremtidig atferd(vold i relasjn, jobbsøking, utroskap ol)
Tre tilnærminger for å identifisere viktige trekk
Den leksikanske tilnærming(lexical approach)
Leksikanske hypotese: alel viktige individuelle forskjeller har blitt kodet inenfor det naturlige språket- mennesket finenr ord som forklarer forskjell slik at det blir vanlg innenfor gruppa . Trekkbegreper viktige for å kommunisere med andre
To kriterier for identifisering:
Synonymfrekvens: jo flere adjektiver som brukes for å forkalre egenskap, jo større individuell forskjell
Krysskulturell universalitet:Når trekk er viktig i alle kulturer og land slik at den blir universelt
Kritikk:personlighet blir formidlet gjennom ulike deler tale-adjektiv, verb og adverb
En god måte å starte å identifisere viktige individuelle forskjeller , men skal ikke brukes alene men med strategisk elelr strategisk tilnærming
Statisstiske tilnærming
En samling av personlige ting(f.ks ord som beskriver trekk eller spørsmål om oppførsel eler opplevelse)Mange so bruker leksikanske tilnærming bruekr den statistiske tilnærming for å kategorisere adjektiver til trekk.
-Faktoranalyse identifiserer grupepr av ting som kovarierer(som går sammen) men som ikke kovarierer med andre grupper. Gjør det mulgi å avgjøre hvilke personlighetsvariabler som har no til felles og redusere ulike trekk inn i mindre grupper. En faktoranalyse kan kun utføres når de nødvendige trekkene er inkludert
Teoretisk tilnærming
Starter med en teori som avgjør hvilke variablr som er viktige . I motsetnign til statistisk tilnærming som ikke har neo forhåndsdømming om hvilke variabler som er viktige, vil den teoretiske tilnærmingen avgjøre hcilek avariabler som skal måles.Dersom man har en god teori og alt er avhengig av den.
Noen bruker en kombinasjon av de tre tilnærmingene
Forklar hva som menes med person-situasjon interaksjon.Beskriv forskjellige mekanismer for hvordan personlighetstrekk interagerer med aituasjoner
Personlighet er et sett av psykologiske trekk og mekanismer inenfor individet som er organisert og relativt varig og som påvirker hans/hennes interaksjoner med og tilpasninger til det intrapsykiske, fysiske og sosiale miljøer. Tiltross for at deifinisjonen fremhever at prsonlighet er vedvarende over tid er ike det alltid tilfelle og det kan derfor være vanskelig å predikere fremtidig handling. I noen tilfeller kan mennesker skjule negative personlighet og fremstå med en positiv personlighet f.ks i et intevju. Denen tilnærmingen om at det er vanskelig å avgjøre eprsonlgihet står sentralt i Person-situasjon interkasjon
Person-situasjon interaksjon og aggregering har blitt viktige verktøy for å forstå personlighetstrekk
Person-situasjon interakjson trekkteori viser at man må ta hensyn til både bestemte situasjoner og personlighetstrekk når man skal forstå oppførsel. Tidligere forskning brukte personlighetstester for å måle predikabilitet av oppførsel, men Mischel kritiserte denne metoden og mente psykologer ikke hadde kunnskapen til å predikere hvordan et individ ville oppføre seg i en bestemt situasjon
Det er to mulige forklaringer for oppførsel eller hvorfor personer gjør som de gjør i en bestemt situasjon
1.oppførsel er en funksjon av personlighetstrekk B=f(p)
2.oppførsel er en funksjon av situasjon B=f(s)
Eksempelvis handler menensker annerledes i en begravelse. Likevel er det noen som alltid er stille eller pratsom uansett arrangement .Dette viser at personlighet avgjør hvorfor mennesker gjør det de gjør. Både personligeht og situasjon samhandler om å skape oppførsel ->B=f(PxS)
Formelen viser at oppførsel er en funksjon av interaksjonen mellom personlighetstrekk og situasjon. Funder kalte det for personlighetstriaden(personality triad).person,situasjon og oppførsel.
Personlighetspsykologer har gitt opp å forutse alle mennesker alltid og går heller for å forutse noen folk noen ganger
Et eksempel av person x interaksjon er studie av debbie moscowitz. Det har lenge vært trodd at personlighetstrekkene dominan()og vennlighet()har store kjønnsforskjeller der kvinenr er med følsomme og menn mer dominante.Studeit til moscowitz viste at dise trekkene samhandler med situasjon.Blant anent er kvinner er mer vennlgie enn menn men kun når de er med andre kvinner , ikke når de er med menn Menn var mer dominante enn kvinner men kun når de var med en venn av samme kjønn, ikke med fremmede.
Hvis , hvis da , da(f.ks hvis situasjoen er stressende og personen har angst, da vil personen bli veldig urolig)
I interaksjonsperspektiv vil forskjeller mellom menensker forstås som at det skaper forskjeller kun under riktige situasjonsforhold.Noen trekk under bestemte situasjoner(eksamensangst), en ekstrovert kan plutselig bli urolig og opprørt.Eksempelet viser hvordan bestemte situasjoner kan føre til oppførsel som ikke er slik karakteren til individet er(situasjonsspesifisitet). Noen trekk -situasjon interakjosner er sjeldne for situasjonen som fører til det er sjeldne f.ks å være modig kan ikke synes før en truende situasjon
Noen sitausjoner er så sterke at alle reagerer på samme måte.
- I ens tudie om emosjonelle reaksjoner til livshendelser så Larsen, Diener og Emmons etter om hvem som overreagerte på livshendelser
- Deltakerne hadde dagbøker for to mpneder, der de registrerte følelser for hver dag
- Basert på terkkmåling kunne forskerne forutse hvem som ville overreagere
- Alle reagerte på vledig triste hendelser f.ks når hund døde
Stører forskjeller i personligeht ved svake situasjoner og svakere i sterke situasjoner
Sterk reaksjon: når alle reagerer på samme måte
Begravelser, religiøse hendelser
Situational spesificity viser at personlighetstrekk er gjennomsnittlige tendenser til å oppføre seg på bestemte måter.
Flere versjoner av person x situasjon:
Situasjonell seleksjon:individet velger situasjonen de vil være i
Evokasjon:bestemte personlighetstrekk utløser bestemte reaksjoner fra miljøet.
Manipulasjon:de uliek måtene å påvirke andres oppførsel på
Personlighetspsykologer må bruke aggregering av observasjoner på tvers av situasjoner
Definer rangordenstabilitet(rank order stability)og drøft empiriske resultater om rangordensstabilitet i barndommen og vokmsen alder
Personlgihetsutviling er den fortsettende stabiliteten mennesket over tid og hvordan menensker forandrer seg over lang tid. De tre mest viktige faktoreen for stabilitet er rangordensstabilitet, mean level stabilitet og personlighetskoherens.
Rangordensstabilitet er vedlikehold av en individuell posisjon innenfor en gruppe. Man vosker mellom 14-20 årsalderen men rangeringsordene er stabil da alle vokser i denne perioden Dersom et menneske posisjn når det gjelder dominanse eller ekstraversjon i forhold til andre medlemmer av gruppa over tid , er det en høy rangordensstabilitet for personlighetstrekket . Når ma ike kan opprettholde rangordenen ha gruppa rank order instability.
Personlighetsforandring har to definerende kvaliteter. Først er endringene interne for personen og for det andre er forandringene relativt varige over tid framfor midlertidig.
Personlighet kan måles over tid på tre analysenivåer. Populasjonen som helhet, gruppeforskjeller og individuelle forskjelelr
Populasjon :
Freus psykoseksuelel teori påsto at personlgihetsendring skjedde for alle på planeten. Dette nivået går ut på at forandringer skjer for alle. Fks mant ar mindre risiko når man blir eldre. Det forkalrer en generell trend som er en del av det å være mennesket og gå gjennom livet.
Gruppeforskjeller :Når forandringer over tid påvirker ulike grupper forskjellig. Fks pubertet hos men og kvinner. Det kan også være kulturelle forskjeller eller forskjellr mellom etniske grupper ens tudie av 36 land viste likheter mellom Australia og tuskalnd, norske og danske og estlandske og nederlandske
Individuelle forskjeller:individuelle forskjeller i personlighetsutvikling. Hvem vil forndre seg og hvem vil ikek?
Rangordensstabilitet hos barn:
Personligheten avgjort av voksne ved hjelp av actigraphs som måler bevegelse(festet til barn og måelr bevegelse av ledd), dette er en troverdig metode.
Ens tudie av spedbarn og aggresjon vurdert av deres mødre-95 nedelanske barn mellom 2-4 år ble vurdert etter en typisk profil , en uttrykkende profil eller en fryktfull profil basert på sosial redsel, utsatt for sinne og akivitetsnivå.
Ekspressiv kjennetegnes av lavt nivå av sosial redsel men høyt på de andre, fryktfull prfil er høyt nivå av sosial redsel .profilene er stabile når det er mål fire ganger i løpet av et år.
Hos litt eldre barn 192 slovenske barn viste at redsel og nervøsitet sank
Men i ens tudieav 921 norske barn målt over 8,5 år når de var 18 måneder, 30 måneder 4-5 år og 8-9 år viste endringer i gruppenivå temperamangsedrigner.
-18 måneder selvtillti og underkontrolelrt ble mindre utbret når de var 8-9 år
-endret temperamante over 8,5 år og store endringer i profiler
-jo elnger tid mellom målinger , jo mindre stabilitet
Målinger fra tidlig i liver kan predikere personlighet , men det blir mindre predikabelt når avstand mellom måling blir lengre
193 slovenske barn på 3 år ble målt tr ganger over en treårsperiode
- Fant vedvarelse av intelligens, openhet og sosiael evner
Forskning viser at individuelle forskjeller i personlighet utvikles veldig tidlig i livet, for eksempel aggresjon. De individuelel forskjelel er stabile over tid , så barn som er høy på et trekk bevarer det gjennom hele livetSelv om bardomspersonlighet er en god predikasjon på voksenpersonlighet , minsker predikabiliteten da avstanden mellom tida man måler personlighet i barndom og voksen alder øker
Rangordensstabiltiet hos voksne:
Mange longitidunelle studier som har målt over fire tiår av voksnes personlighet, og det har blitt målt fra 18 og opp til 84.studeien er avhengige av selvrapporteringstudeien har vist høye til moderate nivpå av personlighetsstabilitet. Studiene ser også på rangordensstabilitetav personlighet gjenom det voksne livet , og ser på om hver person har opprettholdt sin relative posisjon innefor gruppa i forhold til trekk over tid.en atudie av 15,00 indivder mellom 16 og 32 har vist at kvinenr er mer konsistente i frohold til emosjonell stabilitet og åpenhet men mindre enn menn i planmessihet.
En stor meta analyse av selvfølelse viste kontinuitet av selvfølelse over tid
Er det et tidspunt i l vet når personlighet ikke forandrer seg i forhold til andre? Roberts og delvecchio gjorde en metaanalyse av personlighet.
- Så på personlighets konsistens
- Personligetsvedvarelse øker med alderen , jo eldre man blir jo tydeligere blir eprsonligheten
- Ekstroversjon synker rundt 40-50, emosjonell stabiltiet forsterkes rundt 60 årene mens åpenhet og medmenenskelighet er på sitt høyeste rundt 50.
- Planmessighet øker til amn blir gammel og synker ikke
Menensker blir mer stabile ekmosjonelt når de blir eldre.
Beskriv og drøft empiriske forskning om gjennomssnittsstabilitet (mean stability)i personlighet i voksen alder . Hvorfor er det viktig å ta hensyn til kohorteffekter i slik forskning?
Personlgihetsutviling er den fortsettende stabiliteten menensket over tid og hvordan menensker forandrer seg over lang tid. De tre mest viktige faktoreen for stabilitet er rangordensstabilitet, mean level stabilitet og personlighetskoherens.
Mean level stability er når en befolkning bevarer en konsistent gjennomsnittlig nivå av et trekk eller en personlighet over tid.
Eksempelvis dersom et parti har en konsistent popularitet med økende alder i befolkningen, har populasjonen høy mean stability nivå for den bestemte karakteritiskken .
Dersom interessen for et parti forandrer seg , viser populasjonen mean level change.
-Mean level change viser hvordan det innenfor en gruppe som har blitt testet to ganger , viser forskjeller i gjennomsnitt for de to gangene
Stabilitet av bigfivetrekkene viste forskjellig mønster av resultater for hvert av trekkene
Til tross for at personlighetstrekkene viste høy mean stability over tid, skjer det forventede endringer med alder og terapi
Mens nevrotisisme sykner med økende alder , scorer man et høyt nivå av medmenenskelighet og planmessighet når man blir eldre . Studier rundt åpenhet har gitt varierte resultater . Enstudie fant en økning i åpenhet fra man er barn til man er yngre voksen, mens en anne studie fant ut at åpenhet øker hos kvinner i samme aldersperiode
Det som er mest interesant med å utforske endringer i personlighet over tid er å se om endringene skyldes personlige forandringer som alle går igjennom når de eldres eller om det gjelder forandringer i kohorteffekt.Kohorteffekt er de sosiale tidene som man lever i . Jean Twenge har sett på personglihetsforandringer som er forårsaket av kohorteffekt og har sett på hvordan det amerikanske samfunnet har forandret seg drastsisk de siste sju tiårene. Mest endring har det vært i kvinners status og rolle. I 1930 årene skulle kvinene være selvstendige og ta vare på seg selv mens fra 1960 årene skulle de være hjemmeværende mødre.Fra 1968-1999 jobbet kvinner og det ble fokus på likestillign blant kjønnene. Twenge fant ut at kvinennes score på selvsikkerhet økte og sank drastisk avhengig av hvilek periode de levde i.Den økte i 30 årene og sank i 60-årene. Menn viste ikke forskjeller i kohorteffekter når det gjaldt dominans og selvsikkerhet.
Twenge gjorde en studie av narsissisme(de somer slevsentrerte og som mangler empati)og fant ut at narsissisme økte mellom 1982 og 2006. det har vært kritikk til at bevis for store endringer i narisissme er for svak. Rolle og alder har større påvirknig på narsissime enn kohort.
Fleeson kom på idenn om stbaile personlighetstrekk og endrende situasjoner. Dete kalles for density distribution of states.Når man forklarer oppførsel basert på personlgihetstrekk, må man ta hensyn til at dette varierer i ulike situasjoner gjennom livet.Hvor ofte man viser oppførselener avhenggi av situasjoenne man møer i hverdagen.situasjonen avgjør.
Hva kan tvilling- og adopsjonsstudier lære oss om den relative betydningen av arv og miljø i personlighetsutviklingen? Forklar ideen bak slike studier og gi en oversikt over de viktigste funnene
Studei av gener og miljø og dens påvirkning av personlighet og hvordan gener og miljøinteragerer har skapt mye kontrovers . Mange er redde for at genetikk kan brukes til politiske agenda. Kan gener forkalre kiminalitet ? Gener kan ikek styres, emn er noe gitt. Psykologer somstuderer genetikk er forsiktige med å konkludere på bakgrunna v genetikk. De mener at gener tikke nødvengidvis fører til negative handlinger. Selv om en egenskap påvirker en personlighetstrekk, betyr det ikke at den ikke kan endres.
Arv er en statistikk som referer til proposjonen av observert varians i engruppe av individer som kan begrunnes ut ifra genetisk variasjon.forklarer i hvor stor grad genetiske forskjeller mellom individer frer til forskjeller i observert egenskap f.ks høyde,spennignssøking
Arv defineres som proposjonen av fenotypisk varians som kan attribueres til genotypisk varians.
Fenotypisk varian viser til det obserte individuelle forskjellene (høyde, vekt ,personlighet)
Genotypisk varians viser til individuellef orskjeller i den totale samlingen av gener hos hver person.
Det miljørelaterte komponenten -miljø- er en del av fenotypisk varians som ikke er attribuert av genetisk varians.
Arv er en misforstått konsept i psykologi.
- En misforståelse er at den påpekes til et individ.gener og miljø er sammenvevd . Viser forksjeller i populasjon ikke individet
-en anen misforståelse er at den er konstant. Kan åpvises i et tidspunkt og i visse miljøer
Arv kun et estimat av prosenten i fenotypiske forskjeller forårsaket av genetisek forskjeller
Det er sjeldent noe som kun skyldes arv elelr kun skyldes miljø.
Forskere bruek ulik metoder forå finne hvordan gener og miljø påvirker individuelelf orskjeller. Det er fire mtoder: genetive emtoder, selektiv avl, familiestudier, tvillignstudier og adopsjonsstudier.metodene ser på kvantitativ variasjonhos indiver og og måler i hvor stor grad fenotypisk variasjon kovarier i familier.
Tvillingsstudier ser på arv forhold til om eneggede tvilligner er mer like hverandre enn toeggede tvillinger. Toeggede deler 50% av genne mens eneggede deler 100%av genene.Identiske tvilligner er ikke 100% like. Ens tudie som brukte tvillingpar fra den svenske tvillingsregistre viste at identiske tvillinger deler identiske genomer og er igenetisk identiske, men at de også skilte seg i antall kopier av individuelle gener i blodet.
Tvillingstudier,spesielt tvillinger som har blitt skilt har skapt mye oppmerksomhet og interesse.
Tvillingfødsel skjer i 1 av 66 fødsler
To tpyer tvilinger :eneggede og toeggede
Eneggede(monozygotic)kommer av et egg som deler seg og ser helt like utToeggede er ikek identisk like og kan ha samme kjønn eller ulike kjønn.de ser mer ut som søsken me deler bursdag
Noen tvilligner er genetisk identiske mens andre deler 50% av geneneSel vom identiske tvillinger ser helt like ut , betyr det ikek at de har helt like personlgiheterStudeir har vist at identiske tvilliger er like hverandre enn toeggede når det kommer til dominans, høyde og fingeravtrykk.arv påvirker individuelle forskjeller
Equal environment assumption:miljø hos eneggede tvilligner ikke er mer like enn miljø hos toeggede tvillingerlikheten i eneggede tvillinger kan være at de opplever like miljøer framfor at de har like gener. Når eneggede tvilligner blir oppdradd likt enn det toeggede er (like eller uliek klær på tvillinger) kan likheten syldes lik behandling. Antakelsen er ikke at de har samem miljø , men at omgivelsene har samem efefkt på individet.
Forskere kritsk til validitet til equal enviroment assumption
- Foreldre behandler to egegde og eneggede tvilligner ulikt
Ens tudie av tvilligner som hadde blitt feilfortalt at de var eneggede elelr toeggede.(tvilligner som var enegegde var toeggede og omvendt). Forå se om tvilligner som man trodde var eneggede , var emr like hverandre eller om tvilligner man trodde var toegede var ulike
Foreldrenes forelding påvirket ikke likhet av eprsonlighet. Selv om eneggede har neste samme venenkrets og er mer sammen betyr det ikke at det gjør dem mer like
Adopsjonsstudier måler man korrelasjonen mellom adopterte barn og deres adoptivforeldre som de ikke deler gener med enn mellom adopterte barn og deres biologiske foreldre er det sterkt bevis på miljøpåvirkning.
Dersom adoptivbarn likner på sine fosterforeldre, er det støtte for miljø. Dersom adoptivbarn likner på sine biologiske foreldre, støtter det opp under genetikk. Adopsjonsstudier gjør det mulgi å se på equal environment assumption. Et problem er representativitet.Adopsjonsstudier antar at adopterte barn , deres biologiske foreldre og adoptivforeldre er representative for resten av befolkningenStudiene ser på at par som adopterer ikke er forskjellige fra par som ikke adopterer..Flere studier har sett bekreftet at representativitet holder for personlighet , utdannigsnivå og sosioøkonomisk status.
Et anent problem er ater selective placement. Hvis adopterte barn er plassert hos foreldre som ligner dem , kan det påvirke korrelasjone mellom adoprterte barn og adoptiv foreldre. Dette er det lite av og har ike påvirket studier
Det som ser mest på forholdet mellom genetikk og oppførsel er en kombinasjo av adoptivstudier og tvillignstudier samtidig, altså tvillinger som er skilt fra hverandre.de er veldig sjeldne og det er gjort forsøk på å finen og studere dem.
Innenfor behavioral genetic design er nevrotisisme og ekstraversjon de mest studerte personlighetstrekkene.en metaanalyse av nevrotisisme hos 30,00 tvillingpar fra forskjellige land viser at korrelasjonen er høyere hos identiske tilligner enn hos toeggede tvillinger, men ingen forskjell hos kvinner og menn. Studiet viste at tvillinger va uliek kjønnhadde mindre likhet enn tvilligner av samme kjønnIndividuelle forskjlelr i nevrotisisme og ekstroversjon er halvveis på grunn av genetikk.
Indivudelel forskjeller i aktivitetsnivå har også blitt forsket på. Det blir målt med en aktigraf og måles alleerde fra abrndom og viser stabilitet over tid . En studie av 300 tvilligpar(eneggede og toeggede)i Tyskland og viste at en liten del av de individuelle forskjellen skyldtes genetiske forskjeller.
En studie av tvillignpar i Minnesota så på psykopatiske personlighetstrekk og viste moderat arvelighet
Noen studier har sett på gener og i hvor stor grad det påvirker om man gifter seg elelr ikke.
Redegjør for genotype-miljøinteraksjoner og genotype-miljø korrelasjoner. Diskuter konsekvensene av slike mekanismer for bruk av arvelighetsbegrepet
Studie av gener og miljø og dens påvirkning av personlighet og hvordan gener og miljøinteragerer har skapt mye kontrovers . Mange er redde for at genetikk kan brukes til politiske agenda. Kan gener forkalre kiminalitet ? Gener kan ikek styres, emn er noe gitt. Psykologer somstuderer genetikk er forsiktige med å konkludere på bakgrunna v genetikk. De mener at gener tikke nødvengidvis fører til negative handlinger. Selv om en egenskap påvirker en personlighetstrekk, betyr det ikke at den ikke kan endres.
Hvordan gener og miljørelaterte faktorer interagerer
Genotype-miljøinteraksjoner viser til de ulike responsene til individer med ulike genotyperi det samme miljøet. Introverte og ekstroverte har ulike genotyper. Introverte gjør det bra på kognitive oppgaver hvor det var lite stimulasjon, men gjør det dårlig når det er distraksjoner.Ekstroverte gjør det fint når det er distraksjoner, men gjør det dårlig når det er for lite stimulasjon.
Genotype-miljø korrelasjon er de ulike eksponeringene av individe med ulike genotyper til ulike miljøer.
Plomin, Defries og loehlin beskriver tre ulik egenotype- miljøinteraksjoner korrelasjoner;passiv, reaktiv og aktiv
PASSIV: skjer når foreldre gir både gener og miljø til barna , likevel gjør ikek barna noe for å få miljøet
REAKTV:sjer når foreldre responderer btil barn ulikt , avhnegig av barnets genotype f.ks et barn som liekr å kose vs barn som ikek liker å kose
AKTIV:når en person med en bestemt genotype skaper eller søker etter et bestemt miljø. F.ks de som søker liekr spenning driver med risikosport som dykking . Dette har også blitt kalt niche picking. Viser at man ikke er passive mottakere , men at man velger, skaper som man ønsker å passe inn i og noen av hanldingene kan korrelerere med våre genotyper
Genotype-miljø korrelasjoene kan være positive eller negative.Miljøet kan enten oppmuntre til føelelsne av tilgengelig het eller motvirke. Perosner med positive følelser får tilbakemeldinger om å være hjelpsom. Linken mellom positiv personlighet og oppvekst er genetisk mediert et barn som er rolig eller for aktiv kan ha foreldre som roer dem ned eller oppmuntrer dem, det er da en negativ genotype-miljø korrelasjon. Miljø kan gå imot en person genotype slik a det resulterer i negativ genotpye-miljøkorrelasjon. En studie av 180 tvillingpar der de så på personglihetstrekk ved brk av den ,multidimensjonale personality questionnare som identifiserer tre hovedfaktorer for personlighet. Positiv emosjonalitet, negativ emosjonalitet og constraint(begrensning). De fikk evaluere deres familiemiljøet de vokste opp i basert på to faktorer ;familiekohesjon (fravær av familiekonflikt) og familiestatus(fiansielel ressurser, intellektuell og kulutrell stimulering). Resultatene viste at korrelasjonene mellom personlgihet og oppfatetlse av familiemiljø var påvirket av gener. Hvordan miljøet var tolket var grunent arvelige personlighetstrekk.
Resultatene kan tolkes på flere måter.
1. Personlighet påvirker subjektive i hvordan menensker husker deers tidligere miljø
2. Genotype-miljøkorrelasjon: menensker med rolige personligheter kan skape samhold mellom familiemedlemmer som igjen fører tilet rolig miljø
Beskriv og diskuter Grays teori om forsterkningssensitivitet (Reinforcement Sensitivity Theory).
Jeffrey Greys biologiske teori for personlighet kalt reinforcement sensitivity theory-RST(forsterkningssensitivitet). Basert på forskning av hjernefunksjon hos dyr har Grey formet en modell for menneskelig perosnlighet basert på to hypotiserte biologiske systemer i hjernen.Den første er systemet for oppførselsaktivering(behavioural activation system-BAS)som responderer på insentiver som belønning og hint og tilpasser oppførsel etter det. Når BAS gjenkjenner et stimuli som belønnende , trigger den oppførsleen . Den andre er systemet for (behavioural inhibision system-BIS)som er responsiv for hint om straff eller frustrasjon. Aktiviering av BIS fører til begrenset oppførsel.BAS motiverer til oppførsel mens BIS hjelper med å stoppe eller styre unna noe.Begge teoriene viser vhordan man lærer av opplevelser og hvordan det påvirker personlighet.
Ifølge Gray er folk forskjellgie ut ifra sensitiviteten til BIS og BAS. En person med sterk BIS er sensitiv for straff og frustrasjon og er følsom for ubehagelige følelser inkludert angst,frykt og tristhet.BIS er ansvarlig for personlighetsdimensjonen for angst.En person med sterk BAS følger etter belønning og er følsom for positive følelser tilnærmer stimuli.Evnen til å oppføre seg som et individ med sterk BAS reduseres når man nærmer seg et mål.BAS er ansvarlig for for personlighetsdimensjonen av impulsivitet.Felels for dem begge er at de lærer hvilke konsekvenser man får av ulike hendelser og dette former personligheten.
Eysenecks pesronlighetspsykologi
I boka the biological basis of personality presenterte han årsakene til at noen var ekstroverte og noen var introverte. Ekstroverte personer kjennetegnes av at de er pratsomme, er glad i å komme i kontakt med andre mennesker og er aktive, mens introverte foretrekker rolige miljøer som involverer få menensker. De som er introverte har høyt nivå av aktivitet i hjernens ascending reticular activating system-ARAS, som er en struktur i hjernestammen som kontrolelrer cortex. I følge denne teorien er introverte høyere hvilenivå for spenning enn fordi deres ARAS slipper inn for mye stimuli. Introverte deltar i rolige aktviteter fordi de må holde deres høye spenning i sjakk.Ekstroverte deltar i ekstroverte aktiiteter for å øke nivået av opphisselse. Det betyr at introverte er over et høyere nivå av opphisslese enn estroverte. De unngår situasjoner som forverrer deres overstimulerte tilstnad. Ekstroerte prøver å opprettholde eller øke nivået.Forskjellen ligger i hvor opphisset man blir men er like når de er avslappet . Et forsøk av Geen viser at introverte og ekstroverte søker miljøer som passer dem når de har mulighet til detnår ekstroverte får nivået til introverte presetere de dårlig og når introverte blirt ildelt nivået av ekstroverte blir de urolige og preseter dårligere.
Grey utvikelt en modell for impulsivitet og angst som et alternativ til Eysenecks dimensjoner av ekstroversjon og nevrotisisme. I grays modell er ekstroversjon og nevrotisisme rotert 30 grader fra angst og impulsivitet. De som er ekstroverte og lite nevrotiske er de mest impulsive.personer som er introverte og høyt nevrotiske er de som man tenker er mest utsatt for angst. .
Det har vært diskusjon om hvor man kan finen BIS og BAS i forhold til eysenecks teori med introversjon og ekstraversjon. Det viser seg at forholdet mellom Greys teori og Eysenecks teori er direkte , der BAS er tilsvarend elik ekstraversjon mens BIS var tilsvarende nevrotisisme. Mange forskere ser på BIS og BAS som like til envrotisisme og ekstroversjon ved at begge referer til tendenser til å trekke seg fra straff elelr å tilnærme seg belønning.Gray mener forskjellen mellom mennesker i følsomhet for belønning og straff er ansvarlig for å generere variasjon av oppførsel i forhold til å være nevrotisk/nervøs og imulsiv/ekstroversjon.
Eysenecks teori er en personlighetsteori som viser at det finnes trukturer i hjernen som styrer stimuli men forklarer ikke hvordan vi reagerr på stimuli. Greys teori er en læringsteoriat med to atferdsregulerende systemer som styrer hvordan man reagerer på straff og reagerer på positive og negative stimui. Teorien forkalrer ikke hvrdan noen har et sterke BIS system mens andre har et sterkere BASsystem
I en studie gjort av Canli reagerte ekstroverte på bilder med positive assosiasjoner, emns introverte reagerte på bilder som viste negative følelser
Gray har hovedsakelig gjort forsøk på dyr . På dyr kan man bruke operasjon eller narkotika for å eliminere bestemte deler av hjernen for å a se om dette påvirker deres evne til å lære gjennom straff eller belønning. Grays teori relaterer angst og impulsivitet til to prinsipper for læring ;forsterknng og straff.Mye av arbeidet basert på Grays teori har fokusert på impulsivitet. Impulsive personer har sterkere tendenser til tilnærming en å unngå. Grey mener impulsive menensker ike klarer å lære fra straff fordi de har en svak atferdsmessig hemningssystem(behavioural inhibition system)
Drøft den evolusjonspsykologiske tilnærmingen til individuelle forskjeller. Gi eksempler fra sentrale empiriske studier
Evolusjonspsykologi involverer
Studie av individuelle forskjeller som er sentral for personligherspsykologi er den mest utfordrendenivå for analyse blant evolusjonspsykologer.i motsetning til kjønnsforskjeller der forskere empiriske bevis på, er det litefro individuelle forskjelelr selv det skjer en fremgang.
Det er flere måte å forklare individuelle forskjeller på basert på evolusjonspsykologi .Det emst vanlige er å forklare individuelle forskjeller som et resultat av forskjeller i miljø og hvordan det påvirker psykologiske mekanismer. individuelle forskjelelr i calluses kan forkares ved å freslå at ulike individer er utsatt for ulik mengde friksjon på huden.Alle menensker har de samme mekanismene for callusproduserende mekanismer og indivudelle forskjelelr er resultatet av miljøforskjelelr som utløser mekanismene forskjelligeevolusjonspsykologer bruker samme måte for å forklare psykologiske individuelle forskjeller
For det andre er individuelle forskjelelr forårsaket av situasjoner blant trekk(contingencies among traits)framfor at trekket som uttrykkes er betinget på miljøet , likevel vil uttrykket være kontingent på andre trekk som personen har. F.ks å være sint kan være en frlodel hvis man er stor men ikke hvis man er liten
En tredje kilde for individuelle forskjelelr komemr fra frekvensavhengig utvalg(frequency-dependent selection). Det er en prosess der den reproduktive suksess(fitness)av et trekk er avhengig av dens frekvens i frohold til andre trekk i populasjonen f.ks en populasjon med mange samarbeidsvilig disposisjon , vile t utvalg velge de som lurer så lenge det ikke er for mange av dem.når det blir for mange lurere vil de samarbeidsvillgie gjøre det de kan for å redusere antallet lurere .
En fjerde kilde kommer av at det optimale nivået av en personlighetstrekk kan variere over tid og rom. Det kan skape individuelle forskjeller i personlgihet som blir opprettholdt i populasjonen. F.ks tilgang på mat over ulik tidsperioder i perioder med lite ma krevves en risikopersobnlighet
Hvordan miljø påvirker individuelle forskjelelr ble forsket på av Mark Schaller i studie av behavioural immune system. Det er et sett av utviklede psykoloigske mekanismer som beskytter mot smittsomme sykdommer. Målet er å hindre smittsomme sykommer. Det har blitt diksutert at kulturelel forskjelelr i personlighet reflekteres av historiske variasjoner i sykdomsfremmede patogener . Schuller fant ut at høyere patogener var positivt assosiert med trekk som lydighet og konformitet. Det var også assosiert med lavere nivå av ekstroversjon og åpnehet til opplevelser.. Disse trekkene øker risikoen for utsettelse av patogener, emsn lydighet og konformitet reduserer risikoen for å utsette seg for det .
Murray og Schaller ga et overblikkav oppførsl og personlighetstrekk som er påvirekt eller eksisteer fordi behavioural immune system som stigma og fordommer.
Harde og vanskelige miljøer kan føre til impulsive handlinger. Man vet at man ikke vil el ve lenge og prøver å tilpasse seg den korte tida de lever i , her og nå tidspunktet
En anen type evolusjonær analyse av perwsonlighet involverer evaøluering av ens styrker og svakheter . Er avhengig av størrelse , styrke o gevnen til å slåss.agresivitet er reakctivly heritable , en sekundær konsekvens av arvelig kroppstype og bygning.. Dete r bevis for t kroppstype påvirker aggresivitet.På samme måte blir ekstroversjon sett på frodelaktig strategi hos attraktive mennesker. Det kan bevare evnent il å holde sosiale relasjoner og sosial status, men kan også føre til at slåss. Ekstroversjon kan også øke sjansne for å få en smittsom sykdom nivået av ekstroversjon er avhengig av andre karakteristikker som fysisk styrke og attraktivitet
Prosessen av evolusjon etter utvalg bruekr arvelig variasjon. Arvelige varianter som er suksessfulle tar over de som ikke er suksessfulle. I noe tlfelelr kan to elelr flere arvelige varianter oppstå i populasjoenn. Like mange kvinenr og menn i popualsjonen slik at det kan reproduseres.Gangestand og Sipson mener kvinenrs strategier for å finne partner er forårsaket av frequent dependent sleection . . Gangsrad og Simpson mener kvinenr skal fokusere på to ting; hvor stor nytte han er som forelder og kvaliteten til genene.kan få en man som kun har en av tingene f.ks en attraktiv mann som ikek vil oppdra barna.en vkinne som ønsker en mann for abrna restricted sexual strategy . En kvinen som fokuseer på genene foksuerer lite på amnne forhold til henen -unresticted amtins strategy.. Når en strategi brukes for ofte , blir den mindre populær, når den brukes minre blri den suksessfull.kvinens strstegi hsr vist seg å være arvelgi
Om det evolusjonspsykologiske perspektivet og menneskenaturen: Redegjør for hvordan evolusjonspsykologien kan forklare generelle menneskelige behov, emosjoner og atferdstendenser.
Det evolusjonspsykologiske perspektivet forsæker å forsåt menenskenaturen av personlighet. Fra dette perspektivet er menenskenaturen produktet av evolusjonsprosessen. Psykologiske mekanismer som hjelper menensker med å over elve og reprodusere har en tendens til å være overlegen de mekanismene som ikek er suksessfulle . I evolusjonens tid ar de suksessfulle mekanismene spredt seg i populasjoen og karakteriserer en art.
Hogan argumenter at det som motiverr menensker er status og aksept av en gruppe og i tidligere periode var det viktig for å få mat, beskyttelse og å finen seg partner. Det er derfor mulgi tro at menensket har utviklet psykologiske mekanismer for å unngå å bli ekslkludert Baumeist ero g Tice mente dette resulterte i funksjonen av sosial angstsom er nervøsistet elelr angst for å bliev alusert i sosiale situasjoner sosial angst er en mekanisme som skal hidnre eksklusjon gruppa kan ekskludere derom de mene rmedlemmet er til hindrer for gruppagruppa har flere fuknsjoner for indiviet sommat og beskyttelse flere studier har bekreftet detteen studei av andreverdenskrig veteraner viste at de hadde et sterkt sosial bånd jo større trusel de hadde møtt . En annen studie viste at kollektivister reagerte nå de ble truet av en utgruppe, mens individualister regaerte på trusler i gruppa.
De som tilhører en gruppe har høyere selvfølelse- land med kontakt med andre land ha bedre selvføelse enn de som ikke har kontakt
Sosail eksklusjon fører til smerter.og at det påvirker det fysiske smertesystemet .social pain theory går ut p at rekasjoner til sosial eksklusjon og sosial oppførsel er styrt av forsvartsystemet som gjør en kalr for farlige situasjoner . Vi har en sterk behvo for tilhørighet
Evolusjonspsykologer har også prediskjoner knyttet il hjelp, medføelse og altruisme. Burnstein enkte at det å hjelpe andre er en måteå øke tilværelsen for den somblir hjulpet. Det skal være større sjanse for å hjelpe søsken enn f.ks kusine elelr fetter. Studeir i Storbritannia og Japan støtter dette. I studien ble deltakerne spurt om å foresille seg uliek individer sovende i uliek rom i en brennende bygning og kunen bare redde en . Resutlatet var at et var større sjanse for å redde en som man var genetisk relasjon med. Det hr også kommet en teori om at man skal redde yngre søsksen framfor eldre. I en studie ble ettåringer reddet mer enn 10 åringer , g tiåringer redet mer enn 45 åringer. Om man hjalp yngre menensker var avhengig av om det var hungersnød. Da det var hungersnød ble 10 åringer reddet mer enn 1åringerog 75 åringer
Evolusjonspsykologer er interessert i om flølser forstås likt i alle kulturer.hvis alle mennesker smiler for å vise glede elelr lykke , er det en viktih del av menneskenaturen følelser er adaptive psykologiske mekanismer som signaliserer ulike fitness affordance i det sosiale miljøet.i håpet om å nå et mål som vilel ha konferert velvære i miljøetelelr for å unngå tilstander som vilel ha påvirket velværeen tredje hypotese er manipulajsonshypotese-følelser er formet for å utnytte andres psykologiske mekanismer . Ekamn gjorde en krysskulturell studie av følelser blant ulike land, der det var en engihet om hvilke bilde som viste hvilke følelse. En studdie av en gruppe i New Guines som ikek hadde kontakt med omverenen. De viste også engihet i følelsene
Den evolusjonære perspektive har begrensninger. Den har møtt motstand fra dnre forskere Adapsjoner skjer i løpet av flere millioner år og det er vasnkelig å avgjøre hva som påvirket menneskeneDe ser kun på overflaten når de skal forstå naturen . Modene tilstander er annerledes enn gamle tilstander.for enkelt å forkalre fenomen ut ifra evolusjære teorier. Teoriene er også ustabile og lite detaljert.
Drøft teori og empiri vedrørende affektintensitet og hedonisk balanse
Emojoner kan defienes ut fra dens fire komponenter
1. Emosjoner har distinkte subjektive følelser assosiert med dem 2. Emosjoner kommer sammen med kroppslige endringer , det meste i nervesystemet , og skaepr forandringer i pust , hjerterytme 3. Emosjner lommer med kognisjon,tanker.måten man fføleleser påvirker tanker og hvordan man oppfatter verden 4. Emosjoner følger med action tendencies elelr øker i sannsynligheten for noe oppførsel
Ved å frostå følelser forstår vi mer av hvordan mennesker forstår og opplever verden rundt dem .Følelser påvirker taneken man har , hvordan man toler situasjoner , det påvirker målene og påvirker avgjørelser.
Føellser kan variere i intensitet . De kan være sterke elelr svake for å karakterisiere en persons emosjonelle stil , må man ha klarjhet over intensiteteen til emosjonelle oppleveleer og i vhor stor grad føellsene kommer og går. .
Affektintensitet kan defineres som beskrivelsen av personer som enten er høye elelr lave på denne dimensjoenen.
Larsen definere høy affektintensitet for mennesker som opplever at føelslene sterkt og som er emosjonelt reaktive . De er velgdig glade eller veldig triste . Variasjonen mellom disse føelsene er store . Lav affektintensitet merker følelsene sine mildt med små endirnger. De er rolige og har ikke problemer med negative følelser . Dette er ikke fast og kan variere med situasjon . Det som er vanskelgi med affektintensitet er at det er vanskelig å si om det er bra eller dårlig å være høy elelr lav på dette trekket. Intervjuer med høytskorende perosner viser at de ikke ønsker å endre nivået og at de er tilpass med uregelmessige følelser. Individer med høy affek intensitet kan være veldig glade når de opplever noe positivt men være velsgi nedfor når noe negativt skjer med dem. Persner med lavintensitet blir ikke skuffet raskt og er emosjonelt stabile selv om noe uventet eller negativt skjer . Problemer at de ike får opplevd de sterke posiitve følelsene og får ikek opplevd entisiasme og spennig slik emnnesker med høy affektintensitet gjør.
Man benytter seg av longitidunelel forsøk der man oppgir følelser hver dag over en lengre periode, over flere uker
Drøft teori og forskning vedrørende femfaktormodellens gyldighet over kulturer
Personlighetspsykologer utforsker personlgihet over kulturer av flere grunner. En grunn er å å utforske om konsepter av personlighet i en kultur også kan overføres til andre kulturer. En anne grunn er å se om kulturer skilelr seg nåe det kommer til beste,te personlighetstrekk. En tredje grunn er å se om faktorstrukturen av personlighetstrekk varierer mellom kulturer eller er universelle. Det er også for å undersøke om visse trekk ved personlighet er universelle og om det korresponderer med personlighetsanalyse
Femfaktormodellen eller The big Five er en modell som består av de fem faktorene conscientiousness(planmessighet), emotional stability(emosjonell stabilitet), extraversion(ekstroversjon), agreeableness() og openness-intellect(åpenhet) som man har høye eller lav verdi av.De ulike verdiene skal forklare og beskrive ulike variasjoner av personlighet blant individer. Den er basert på den leksikankse tilnærming, der man identifiserer viktige personlighetstrekk ved å analysere språk og den naturlige måten å forkalre forskjeller blant mennesker på. Mennnesker har selv skapt ord og begreper som viser forskejller mellom mennesker og hjelper med å komminsere med andre.
Den siste faktoren Åpenhet har skapt mye diskusjon grunnet dens betydning i ulike språk.
Femfaktormodellen har blitt replikert flere ganger, likevel er det uenighet knyttet til innhold og overførbarhet av den femte faktoren . Den har blant annet fått navnet kultur, åpenhet til opplevelser,intellekt, fantasi. Årsaken til denne ukalrheten er at ulike forskere har ulike samlinger som de bruker til faktoranalyse. De som bruekr den leksikanske strategi og bruker adjektiver bruker intellekt som den femte faktor, mens de som bruker spørsmål bruker åpenhet eller åpenhet til opplevelser.
EN måte å løse det på er å se på tvers av kulturer og språk. Den leksikanske tilnærming mener trek som er univerlselle på tvers av kultu og språk er viktigere enn når det mangler kryss-kulturell universalitet. En studie av den femte faktoren i ulike land viser at den femte faktoren er vanskelig å avgjøre, selv om åpenhet og intellekt beskriver innholdet best.
De fire første faktorene er overførbare til alel kulturer og språk.
Det er interessant å se om det er en universell struktur av personlighet eller om det er forskjellige modeller i forskjellige kulturer.
Noen psykologer mener at konseptet om personlighet mangler universalitet. Hsu mener at konseptet av eprsonlighet er et uttrykk for vestens ideal av individualisme.None mener at personlighet er et sett av psykologiske karakteristikker som er konstruert av den vestlige verden. Hvis dette er sant , vil alle forsøk på å identifisere personlighetstrekk i ikke-vestlige være umulige eller mislykket.
Mange ikke-vestlige forskere har beskrevet trekkllignende konsepter i deres språk på samme måte som det engelske språket.
Trekkperspektivet på personlighet krever ikke krever ikke de samme trekkene i alle kulturer.
To tilnærminger for å utforske dette
- Transport og test-strategy :psykologer oversetter spørsmål til andre språk og teste det på innbyggere. Femfaktormodellen har som et resultat av dette blitt replisert i Frankrike, Nederland og Filippinene og i språk fra uliek språkfamilier. En studie av 13 land viste at femfaktormodellen hadde blitt replisert. En omfattende studie av 50 kulturere blant 11,985 deltakere der collegestudenter skulel rangere noen de kjente basert på femmfaktormodellen.Studie er viktig da den viser at krysskulturell bevis ikek er begrenset til selvrapporteringsdata men også observasjonsdata.Faktoranalyse av observasjonsdataene viste små kulturelle forskjeller
- Studier som starter med lokale personlighetsdiemsjoner for deretter å å teste om femfaktormodellen kan formes
Denen tilnærmingen har blitt prøvd på nederlandsk, tysk, ungarsk , italiensk og polsk. For hver språk fant man trekkene selv om antalelt varierte mellom språk. Det ble deretter lagd en liste med rundt hundre trekk som ble identifisert blant den lokale befolkningen og deretter prøvd ut i alel kulturer. Faktoranalyse av utvalget inennfor hvert kultur viste at fire av fem faktorer i femfaktorsmodellen var repliserbar.
Det var kulturell variasjon til den femte faktoren.
Det har også blitt påvist at det er geografiske forskjeller også innefor landene
Å studere geografisk fordeling av persolighetstrekk har vist resultater i motsetning til forventningene.
Nylige krysskulturelle forskning som bruker den leksikanske tilnærming har funent bevis for at det er seks faktorer og ike fem. Den sjete faktor ærlighet-ydmykhet og funnet har vist at en side av personlighet som ikke hadde vært oppdaget tidligere
Det trengs mer forskning for å avgjøre om femfaktormodellen er universell eller ikke. Begreper for trekk finnes i alle språk . Det viser også at fire av fem faktorer er noenlunde liek mellom kulturene, og den femte faktor varierer fra kultur til kultur.
I et utvalg av 24 kulturer har man funnet en lignende personlighetsstruktur . Nasjoanle stereotypier er de distinktive karakteristikkene til et medlem av en bestemt kultur eller land , men funenne av utvalget viste det motsatte. Briter blir sett på som reserverte, men resultatet av ekstroversjon viste det motsatte. Det har blitt meldt om at nasjoanle stereotypier ikke reflekterer målte resultater av personlighetstrekk, og kan misbrukes til å diskriminere en kultur eller et land.
Forskningen har blitt gjort av vestlige land og kulturer. Vitkig å være krtisk til om det er overførbart til andre kulturer .
Redegjør og diskuter forskning om kulturelle forskjeller i selvforståelse, med vekt på begrepene individualisme / kollektivisme og positiv selvpresentasjon (selfenhancement)
Formålet med kulturell personlighetspsykologi er å 1) oppdage kulturell mangfold , 2)å undersøke hvordan psykologi former kultur og 3) oppdage hvorda kulturelle forståelser former vår psykologi. Transmitted klutur(overført kultur)er ideer,verdier, oppførsel som eksisterer i en persons sinn og som ovrførestil andre personer sinn gjennom interaksjon. Selvkonsept er måter vi bekriver oss selv og er kjernedelen av vår personlighet og påvirker vår oppførsel i det hveradgslige liv. Det åpvirker hvordan vi presenterer oss for andre og hvordan vi oppfører oss i vårt daglige liv. Forskning har vist at selvkonsept varierer mellom kulturer Markus og Kitayama foreslo at hver person har to fundamnetale `kulturelle oppgaver`som må konfronteres, uavhengighet og avhengighet. Uavhengighet involverer hvor inkludert og tilknyttet man er til den store gruppa man er medlem av, mens uavhengighet viser hvordan man skiller seg fra gruppa i form av innvendige motiver og kunnskap. Hvordan ulike land og kulturer forholder seg til de to oppgavene varierer. Vestlige land kjennetegnes av uavhengighet, mens østasiatiske land som Japan og kIna er uavhengige. Skillet mellom avhengighet og uavjhengighet ligner på et skille av individualisme og kollektivisme, der individualsime viser til en følelse av en sterk tilhørighet og avhengighet til en gruppe mens indivudualisme viser til evnen til å være selvstendig og prioritere egne mål.
Det har vært kritikk til teorien om at vesten syn på selvet er uavhengig mens asiateres syn på selvet er uavhengig, fordi beviset for det kommer fra Nord-Amerika og Øst-Asia og ikke kan generaliseres til andre kulturer.Det er overlapp i selvrepresentasjon i forskjellgei kulturer . Eksempelvis kan personer fra kollektive samfunn bruek globale trekk til å beskrive eg selv, mens personer fra ndividualistiske samfunn bruker ord som beskriver deres relasjon med andre.
En metaanaølyse fant ut at det ike alltid kan generaliserers i forhold til kulturelel forskjeller i individualisem og kollektivisme.Selv om europeere og amerikanere er individualistiske, fant man ut at europeiske amerikanere ikke var mindre individualistiske enn latinamerikanere
Karakterisering av uavhengig-uavhengig og uavhengig-avhengig har fått kritikk for å være for generaliserende og ikke spesifisere konteksten som de blir uttrykt i . Eksempelvis kan europeere være individualistiske og selvstendig på jobb men være kollektive i fritiden med familie og venner.
Forskere har funent ut at menensker i nord-amerika beskriver seg med abstrakte interne karakteristikker som smart og openminded.kinesere beskriver dem selv ut i fra sosial rolelr de har(jeg er en kone, jeg er en datter)
Kulturelle forskjeller kan skyldes måten menensker tar inn informasjon på . Japanere forkalrer hendelser holistisk med fokuspå forhold og kontekst, mens amerikanere forklarer hendelser analytisk der objektet blir satt ut av kontekst, egenskaper blir satt i kategori.
Selvrepresentasjon er evne til å beskrive og presentere seg selv ved å bruke positive eller sosiale verdifulle egenskaper som er stabilt over tid og er derfor varige trekk veg personligheten. Eksempler kan være snill, smart, hjelpsom og forsåtelsesfull.
Mange studier har vist at amerikanernes selvpresentasjon er positiv, og inneholder fire ganger så mange positive egenskaper som negative.Japanere gir få positive egenskpaer ved seg selv, og gir flere negative beskrivelser av seg selv.
Det kan virke som det er mulig å konkludere at forskjell av selvrepresentasjon mellom hvilke som helst to kulturer er basert på uavhengighet/avhengighet eller individualistiske/kollektivistiske dimensjoner av kulturer. Psykologer har to forklaringer . Det ene er at asiatere fokuserer på intrykksstyring, de vurderer seg positive men men er redd for at det kan gi feil uttrykk dersom utrykker følelsene .en anen forklaring er at det reflkterer opplevelserr. Asiatere vurderer seg negativt også når de ble bedt om å forkalre anonymt.
Menensker har lenge vært fasinert av om kulturer har bestemte persobnlighetsprofiler. Robert McCrae og 79 kolleger fra hele verden undersøkte personlighetsprofilen til 51 ulike kulturer ved hjelp av 12,156 deltakere. De oversatte NEO personality inventory for hert språk og undersøkte de fem store personlighetsscorene fro hver kultur. Den største variasjonen var ekstroversjon, der amerikanere skorer høere enn asiatere noen stiller spørsmål ved validitet da det er utført med selvrapportering . Det meste av forskjelle er innenfor kulturene og ikek mellom kulturene.
