Sosialisering + unge behov = (kap3+4) Flashcards
Gjøre rede for hva sosialisering innebærer
Sosialisering handler om hvordan enkeltmennesket tilpasser seg, blir en del av samfunnet og et selvstendig individ
sosialisering forklares som den prosessen der et hjelpeløst barn gradvis utvikler en selvbevissthet, altså en forståelse av seg selv som en del av samfunnet, og blir i stand til å lære seg kunnskaper og ferdigheter som er sentrale for den kulturen han eller hun er født inn i.
kultur
kultur er de verdiene en gruppe har, språkene de snakker, symbolene de bruker, normene de følger, og de materielle godene de skaper. For eksempel kan vi snakke om kultur når vi stiller oss spørsmålet om hva som er typisk norsk, amerikansk eller kinesisk (Giddens mfl., 2014
hva er internalisering?
Internalisering betyr at ytre forhold gjøres til indre, altså at du gjør normene som preger ditt miljø, til leveregler for deg selv.
Normer er skrevne eller uskrevne regler som vi følger, f.eks å ikke leke med maten eller snike i kø.
hva er eksternalisering?
mennesker også påvirker verden gjennom måten de bevisst handler, tenker og skaper på, og denne prosessen kalles eksternalisering. For eksempel kan vi engasjere oss i politiske saker fordi vi ønsker å endre oppfatninger og holdninger i samfunnet. Det kan være alt fra sosial dumping i arbeidslivet til lover om prostitusjon og rettigheter knyttet til kjønn eller legning. Det er altså snakk om en gjensidig prosess: Vi både påvirkes av og påvirker verden omkring oss.
Bruke fagbegreper og teorier til å diskutere og gi eksempler på hvordan sosialisering foregår
sosialisering foregår hele livet.
eksempel hos arbeidstakere
Resosialisering arbeidskultur
Tre hovedmåter å sosialisere på::
primærsosialisering:
Primærsosialisering foregår i din nærmeste familie. Familien din har lært deg å snakke, tenke, skille mellom rett og galt, hva som er gode og dårlige vaner og hvordan du bør oppføre deg mot andre. Mange vokser opp til å bli ganske like foreldrene sine.
Det som læres i sosialiseringsprosessen, påvirkes av hvordan barnet utvikler sine biologiske, kognitive og emosjonelle ferdigheter.
sekundærsosialisering:
Sekundærsosialisering er det du får med deg fra andre. Eksempler kan være det du lærer på skolen, gjennom venner og gjennom fritidsaktiviteter. De du er mest sammen med, er også viktige bidragsytere til hvordan du ser på deg selv og verden rundt deg, særlig i tenårene.
f. eks delkulturer, som ungdomskultur eller idrettskulturer. jevnaldrendesosialisering er viktig for sosial utvikling, ingen som forteller deg hva som er rett og galt. Men det kan skape press for å bli som andre.
tertiærsosialsering:
Indirekte sosialisering vi får av medier. Påvirket av masse medie og sosiale medier.
Amerikanisering: Påvirker hvordan vi kler oss, hva slags musikk vi hører på, og hvordan vi snakker. Vi kan bygge større nettverk både lokalt og internasjonalt.
Globalisering: Verden kommer mer sammen, gjennom handel av varer og tjenester. Vi henter bananer fra equador, og vi har dannet en norm å spise taco hver fredag.
Sosiale nettverk påvirker våre handlinger og hvordan vi lærer. Enten sosialiseringen foregår ansikt til ansikt eller via sosiale medier har den stor effekt på hvordan vi skaper vår identitet.
Diskutere hvordan sosialiseringsprosessen i Norge har endret seg de siste 200 årene
Deler samfunnet inn i tre ulike typer: det førmoderne, det moderne og det senmoderne samfunnet. Disse begrepene er nyttige når du skal drøfte hvordan sosialisering har endret seg over tid.
Førmoderne:
Mange barn for å hjelpe til, mange barn døde. Familien var den viktigste sosialiseringsagenten, barn var viktig arbeidskraft, eldre søsken passet på yngre søsken. Mindre fokus på “barnas beste” i forhold til morderne og senmoderne, fordi det var vanskeligere å dekke fysiologiske behov.
Sosial og demografisk mobilitet var lav
Moderne:
Industralisering. Mange flytter til byer. Bedre mat produksjon, lavere spedbarndødelighet. Folk bodde nærme fabrikker, mennesker kommer tett på hverandre, levekår blir tøffere, alkoholisme og prosistusjon oppstår, påvirker sosialiseringsprosessen.
Familie er fortsatt den viktigste primærsosialiserings agenten. Mor er fortsatt hoved omsorgsperson.
Skole kommer til, som gjør at jevnaldersosialsering oppstår mer. Ungdommer gjør opprør, musikk og litteratur.
Tertiærsosialisering oppstår mer. Utvikling av massemedier som radio, film, tv, aviser,
Gradvis mindre kristen tro, åpne for andre synsvinkler, altså endringer i normer.
Formell norm endring, homo loven
Senmoderne:
Det senmoderne samfunnet kjennetegnes av det Giddens omtaler som avtradisjonalisering. Avtradisjonaliseringen innebærer at samfunnet blir mer komplekst og sammensatt, og mange tradisjonelle oppfatninger endrer seg.
At tradisjonelle oppfatninger endrer seg, handler ofte om verdispørsmål. Det er større toleranse for at folk kan leve som de vil, uavhengig av hvilken seksuell orientering man har, om man er gift eller skilt, eller hva det måtte være av personlige livsvalg.
mer individualisering. Det innebærer at hver enkelt av oss må ta flere valg, for eksempel om utdanning og yrke.
Skal vi lykkes i å leve i dette samfunnet, må sosialiseringen foregå på en slik måte at enkeltindividene er godt rustet til å takle denne individualiseringen og ta gode valg for seg selv.
På gruppenivå ser vi at ungdom de siste tiårene har rapportert om flere psykiske plager og stressrelaterte problemer enn tidligere
Utviklingen av ny teknologi har spilt en enorm rolle, særlig for økt globalisering. Det betyr at samhandling mellom folk og stater ikke er avhengig av fysisk nærhet på samme måte som før, og det gjør at vi nå påvirker hverandres økonomi, samfunn, teknologi, kultur og politikk stadig mer
Vi ser en større variasjon i familieformer og mer aksept for ulike typer familier, for eksempel den tradisjonelle kjernefamilien, skilte eller enslige foreldre, likekjønnede par og det å ha barn med forskjellige partnere
Uansett familieform har de menneskene som er involvert i primærsosialiseringen, stor innflytelse på individets utvikling
De mer symmetriske rollene i den senmoderne familien kjennetegnes av at foreldrene har flere av de samme oppgavene, Dette har vokst fram som et resultat av blant annet kvinners tilgang til det offentlige arbeidslivet. Kvinner har blitt mindre økonomisk avhengig av en partner til å forsørge seg, og på den måten er det også enklere å bryte ut av et ulykkelig forhold. Uavhengig av om foreldrene bor sammen eller ikke, har også barn fått styrket sine rettigheter. Det er et ideal i samfunnet at barn skal få delta i avgjørelser som angår dem, og at de skal få kunne ytre sine meninger.
En annen viktig tendens i det senmoderne samfunnet er den institusjonaliseringen vi ser i både primær- og sekundærsosialisering. Det vil si at offentlige institusjoner mer enn i det førmoderne og moderne samfunnet har noe de skulle ha sagt i sosialiseringsprosessen. Det viser seg blant annet i at helsestasjonen i alle kommuner har ansvar for kontroll og oppfølging av barna gjennom barndommen.
Tertiærsosialiseringen er i dag radikalt annerledes enn i det førmoderne og det moderne samfunnet. De mange mediene påvirker i høy grad sosialiseringsprosessen, og man kan spørre seg hvordan barn og unge i dag skal orientere seg i det endeløse havet av informasjon som samfunnet gir tilgang på. Evne til kritisk tenkning, blant annet gjennom å stille kritiske spørsmål til informasjonen vi møter, er helt avgjørende ferdigheter for å kunne orientere seg i et svært komplekst samfunn. Det speiler seg også i skolens læreplaner, og det er et uttalt mål fra myndighetene at dette er noe alle elever skal trenes i. Foreldre, eldre søsken, venner og lærere er viktige sosialiseringsagenter for at individet skal være rustet til å møte de mange påvirkningsfaktorene i tertiærsosialiseringen på en kvalifisert og kritisk måte, slik at det kan ta gode valg for seg selv.
frihet i livssyn og menneskesyn skaper ulike verdier og normer og kan derfor også skape konflikt i samfunnet. Samtidig kan det at vi lever sammen på ulike måter, også føre til større aksept, toleranse og åpenhet for alternative måter å leve på. En sentral del av sosialiseringen i det senmoderne samfunnet kan være å håndtere påvirkningen fra mange ulike miljøer slik at internaliseringen av egne verdier og normer bidrar til en vellykket sosialiseringsprosess.
frihet i livssyn og menneskesyn skaper ulike verdier og normer og kan derfor også skape konflikt i samfunnet. Samtidig kan det at vi lever sammen på ulike måter, også føre til større aksept, toleranse og åpenhet for alternative måter å leve på. En sentral del av sosialiseringen i det senmoderne samfunnet kan være å håndtere påvirkningen fra mange ulike miljøer slik at internaliseringen av egne verdier og normer bidrar til en vellykket sosialiseringsprosess.
Sosial stabilitet betegner et samfunn uten store konflikter og dermed høy grad av trygghet.
Sosialiseringsprosessen bidrar til at verdier og normer til en viss grad overføres fra generasjon til generasjon og binder dem sammen. Dette er viktig for fellesskapet i et samfunn.
Foreldre og barn forhold i dag og før:
Videoklipp av foreldre med på rulling
Gjøre rede for ulike perspektiver på sentrale behov i barne- og ungdomsåren
Mangelbehovene
Vekstbehovene
Hvordan barn og unge får dekket behovene sine, kan påvirke identitetsutviklingen og den enkeltes vilkår for å mestre livet. For eksempel kan mangel på sosial tilhørighet, føre til at man ikke får tilgang på vekstbehovene. Da kan livet føles vanskelig, noe som videre kan bidra til et negativt selvbilde og opplevelse av ensomhet og utenforskap.
Bruke fagbegreper og teorier til å diskutere hvordan barn og unges behov blir ivaretatt i dagens samfunn
maslows pyramide
biopsykiske modellen
- Maslows teori om behov og Eriksons teori om personlighetsutvikling er sentrale teorier for å forstå hva som er barn og unges behov, og hvordan behovene dekkes.
- Maslow deler de menneskelige behovene inn i mangelbehov og vekstbehov.
- Eriksons teori beskriver utviklingsfaser fra fødsel til død, der hver fase har en potensiell krise som må løses for at utviklingen skal være positiv.
Bruke fagbegreper og teorier til å diskutere konsekvensene når barn og unges behov ikke blir ivaretatt
film vi så om barnet med sinna problemer
Han ble oversett av lærere i tidlig alder, han fikk negative sanksjoner i tidlig alder. Han ble ikke valgt i håndsopprekkning, men fikk kjeft når han gav beskjed at han hadde svaret. Skapet dermed vanskeligheter for resten av livet hans OSV
Omsorgsvikt, barn som ikke får omsorg i barndommen ender ofte opp med psykiske problemer, og dermed medfører at man kan bli psykopatisk, sosiopatisk, osv.
Manglende behov
5- Fysiologiske behovene
Mat, drikke, søvn, og luft
4- Trygghet behovene
Trygghet, beskyttelse og stabilitet
3- sosial behov
Behov for kjærlighet og felleskap
avgjørende for å overleve. Dette er særlig viktig for de grunnleggende fysiologiske behovene som mat, drikke, varme og søvn. Dersom disse behovene ikke er dekket, blir alle andre behov nærmest irrelevante. Sammen med behov for trygghet gjennom omsorg, beskyttelse og stabilitet og psykologiske behov som kjærlighet og fellesskap legger de et viktig grunnlag for få dekket andre behov.
Det er avgjørende for et menneske at behovet for trygghet blir dekket, særlig i barndommen. Da er sjansen større for at vi utvikler evnen til å kunne gi trygghet til andre senere i livet
de fleste av oss behov for en sosial tilhørighet. For barn er tilhørigheten knyttet til fellesskap med foreldrene og familien. Etter hvert blir relasjoner til jevnaldrende, venner, kollegaer og eventuelle kjærester eller ektefeller også viktig.
vekst behov
2- Behov for selvrespekt
Behovet for selvrespekt, anerkjennelse, ansvar og status
1- Behov for selvrealisering
Behov for å være kreativ og realisere seg selv.
Selvrespekt henger tett sammen med det å få anerkjennelse fra andre, slik at vi føler oss verdifulle og unngår å føle oss mindreverdige og utilstrekkelige.
Hvordan barn og unge får dekket behovene sine, kan påvirke identitetsutviklingen og den enkeltes vilkår for å mestre livet. For eksempel kan mangel på sosial tilhørighet, for eksempel at man ikke har venner eller deltar på fritidsaktiviteter, føre til at man ikke får tilgang på vekstbehovene. Da kan livet føles vanskelig, noe som videre kan bidra til et negativt selvbilde og opplevelse av ensomhet og utenforskap.
Behovet for selvrealisering, det øverste trinnet i pyramiden, kjennetegnes av ideen om at vi som mennesker alltid leter etter muligheter for å utvikle oss. Vi har gjerne en trang til å skape noe og å utforske interessene våre.
vekstbehov handler om å utvikle noe som allerede ligger der.
Fordi vi har ulike behov og ulike interesser, kan selvrealiseringen komme til uttrykk på mange måter. For eksempel kan det være å ta et friår fra skole eller arbeid for å reise, studere eller drive med hjelpearbeid. Hobbyer har også ofte med selvrealisering å gjøre, for eksempel å drive med idrett, musikk eller andre former for kreative og utøvende aktiviteter. Behovet for selvrealisering kan også være mer hverdagslige ting som å lese en bok, se en tv-serie eller strikke en genser. Bøker og serier kan lære oss noe nytt og utvide perspektivet vårt på verden, mens det å strikke en genser eller å lage noe annet kan gi oss en følelse av å mestre og utvikle oss.
Engelsbiopsykososiale modell
Den biopsykososiale modellen til George L. Engel (1913–1999) kan være nyttig for å vurdere sammenhenger mellom behov, velferd og livsmestring. Modellen viser hvordan biologiske, psykologiske og sosiale årsaker til atferd henger tett sammen og påvirker hverandre gjensidig
Ungdom med deprisjon i følge Engels teori
Biologiske faktorer: Hormonforstyrrelser og forstyrrelser i nervesystemet kan for eksempel gi lavt nivå av hormonet serotonin, som kan påvirke depresjon og gi søvnproblemer. Andre biologiske faktorer kan være utmattelse, smerter i nakken og lite fysisk aktivitet.
Psykologiske faktorer: Lavt selvbilde, lav mestringstro, dårlige erfaringer fra skolen som svake karakterer og lav mestringsfølelse kan være psykologiske faktorer som kan medvirke til depresjon.
Sosiale faktorer: At foreldrene har dårlig økonomi på grunn av lavtlønnet arbeid, at familien bor i et nærmiljø med en del kriminalitet og få ressurser, for eksempel mangel på fritidsklubb eller andre sosiale møteplasser, eller at mange i nærmiljøet bor i små boliger med lite rom for å besøke hverandre, er mulige sosiale faktorer. Mangel på positive rollemodeller, problemer med å skaffe seg og holde på venner, og at individet og de sosiale gruppene individet er en del av, har lav sosial status, kan også påvirke en depresjon.
Erikson teori om åtte delt faser i livet
Denne teorien er sentral når vi vil forstå hva som er barn og unges behov i ulike aldre, og handler om hvordan menneskets indre utvikling og personlighet formes og påvirkes av omgivelsene våre (Erikson, 1998). Erikson beskriver åtte ulike utviklingsfaser fra fødsel til død, der hver fase har en potensiell krise som må løses for at utviklingen skal være positiv. Dersom behovene i de ulike fasene ikke blir dekket, kan det ha negativ effekt på utviklingen
0 til 1,5 år
Grunnleggende tillit, og mistillit
Om omsorgssvikt fører til at barnet ikke får dekket sentrale behov, kan det utvikle en grunnleggende mistillit som kan få negative følger senere i livet. Det kan gjøre det vanskelig å stole på andre, og barnet kan slite med urolighet, nervøsitet eller angst. Men barn er forskjellige
