sosiale problemer - Kap 9 Flashcards
sosiale problemer Definisjon
Sosiale problemer defineres vanligvis som problemer som over tid har negative konsekvenser for individ og samfunn.
sosiale problemer er ikke et privat eller personlig problem, men et problem som angår fellesskapet (Halvorsen, 2017). Et sosialt problem løses derfor i hovedsak på samfunnsnivå.
Det sosiale problemet må være et problem for relativt mange mennesker
Fattigdom, kriminalitet, rusmiddelbruk og arbeidsledighet er sosiale problemer.
Fattigdom må ramme et betydelig antall mennesker for å kunne defineres som et sosialt problem.
Hvilke konsekvenser det sosiale problemet har, og hvordan samfunnet forsøker å løse problemet, er derfor viktig når vi skal forstå sosiale problemer.
Kriminalitet
En vanlig definisjon av kriminalitet er at dette er handlinger som er straffbare etter straffeloven. Dette betyr at nettopp disse handlingene defineres som noe uønsket, noe som bør straffes.
Former for kriminalitet
vinningskriminalitet
Innbrudd og tyverier omtales ofte som tradisjonell vinningskriminalitet.
Denne kriminalitetsformen oftest begås av unge menn.
Ofte bor disse unge mennene i en by, de har gjerne lav utdanning, de kommer fra et lavere sosialt lag, og nokså mange har hatt en problematisk oppvekst.
Kriminalstatistikken bekrefter dette inntrykket: Av alle straffede personer i 2020 var tre av fire menn, og andelen var aller størst i aldersgruppen 18–20 år (SSB, 2021c).
økonomisk kriminalitet
En form for vinningskriminalitet Her finner vi blant annet heleri og hvitvasking, bedrageri, underslag og korrupsjon.
Men i motsetning til tradisjonell vinningskriminalitet begås økonomisk kriminalitet normalt av personer med høyere utdanning, gjerne personer som er ansatt i næringslivet.
Slike lovbrudd kan være skattesvindel, konkurslovbrudd eller svart arbeid.
organisert kriminalitet
En tredje form for vinningskriminalitet og defineres i straffeloven som en organisert, kriminell gruppe på tre eller flere personer som begår en kriminell handling. Menneskehandel og smugling er eksempler på ulike former for organisert kriminalitet.
rusmiddellovbrudd
Rusmiddellovbrudd er et eksempel på en kriminalitetsform med et organisert og globalt omfang.
Finner vi blant annet kategorien narkotikalovbrudd, definert som straffbare handlinger knyttet til besittelse og bruk av illegale rusmidler, som er straffbart i Norge.
I kriminalstatistikken ser vi at antallet rusmiddellovbrudd er høyt i Norge, og i 2020 ble omtrent 40 000 rusmiddellovbrudd anmeldt (SSB, 2021b). Det utgjør ca. 13 prosent av alle anmeldte lovbrudd.
Straffen for brudd på narkotikalovgivningen, altså brudd på straffeloven eller legemiddelloven, strekker seg fra bøter og korte fengselsdommer opp til 21 års fengsel for de groveste lovbruddene.
vold og mishandling
Et eksempel er lovbruddskategorien vold. Enkelt forklart er dette straffbare handlinger som består i bruk av vold eller mishandling av andre personer.
Det skilles mellom kroppskrenkelse og mer alvorlige former for vold, som kroppsskade og drap.
Kroppskrenkelse er vold eller annen fornærmelse mot en person, som for eksempel å spytte eller blåse røyk i ansiktet på noen.
Volden må imidlertid være en fornærmelse, det er ikke slik at lekeslåssing skal forstås som en straffbar handling.
En slåsskamp som ender med større skader, for eksempel hevelse, brudd eller en utslått tann, vil normalt bli betegnet som kroppsskade.
Som vi ser av denne gjennomgangen, vurderes voldshandlinger etter alvorlighetsgrad og hvilke følger de får.
Dette betyr at straffene blir strengere jo mer alvorlig skaden er.
Ulike lovbrudd har ulik alvorlighetsgrad og ulike typer straffereaksjoner. Straffen skal stå i samsvar med handlingen og gjenspeile hvilken fare lovbruddet har utgjort for samfunnet.
seksuallovbrudd
Tilhører lovbruddskategorien vold og mishandling.
Seksuallovbrudd er en samlebetegnelse på lovbrudd som blant annet omfatter seksuelle overgrep, voldtekt, seksuelt krenkende atferd, incest og kjøp av seksuelle tjenester.
For denne lovbruddskategorien er det store mørketall (se side 227).
Mørketall er skjult kriminalitet, for eksempel en person blir utsatt for vold og anmelder det ikke.
Mange ofre vil i ettertid oppleve et sterkt følelsesmessig kaos.
Forvirring, skam og skyldfølelse er ofte umiddelbare reaksjoner.
En annen årsak kan være at seksuallovbrudd tradisjonelt har vært tabubelagt, altså et tema man helst ikke vil, orker eller bør snakke om.
hatkriminalitet
Norge er hatkriminalitet en ganske ny lovbruddskategori.
Betegnelsen kom inn i straffeloven i 2006, blant annet som en konsekvens av en rekke tilfeller av hatkriminalitet rettet mot homofile.
Hatkriminalitet defineres av politiet som «lovbrudd som helt eller delvis er motivert av eller som har bakgrunn i hat eller negative holdninger til religion eller livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, homofil orientering og/eller nedsatt funksjonsevne» (Bufdir, 2021).Side 211
Eksempler på hatkriminalitet kan være vold, hærverk eller hatefulle ytringer.
En oversikt utarbeidet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser at de fleste anmeldelser av hatkriminalitet handler om etnisitet, og at personer med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for hatkriminalitet enn befolkningen ellers (Bufdir, 2021).
stemplingsteori
Stemplingsteori
Ifølge stemplingsteorien er samfunnet med på å definere og kategorisere noen mennesker som avvikere.
Når ungdommer kommer i konflikt med normer og forventninger, vil miljøet kunne svare med å stemple dem som avvikere.
De tillegges negative egenskaper og blir skjøvet ut av det miljøet de tidligere var en del av.
Etter hvert vil dette stempelet også kunne påvirke måten de ser på seg selv, deres identitet og selvbilde.
rasjonell aktør og sosial ulikhet
Rasjonelle lovbrytere - GARY BECKER
Teorier om den rasjonelle lovbryter tar utgangspunkt i at kriminalitet er en valgt handling. Lovbryteren vurderer altså at fordelene ved å begå kriminalitet er større enn ulempene. Et utgangspunkt for denne teorien finner vi hos samfunnsøkonomen Gary Becker (1930–2014). Ifølge Becker er all kriminalitet økonomisk motivert, og alle kriminelle er rasjonelle. Becker mente at alle lovbrytere vurderer fordeler og ulemper før de begår et lovbrudd. Det vil si at de veier gevinsten ved å bryte loven opp mot risikoen for å bli tatt og straffet. Videre mente Becker at kriminalitet påvirkes av graden av ulikhet i samfunnet: jo større sosial ulikhet, desto større gevinst for den fattige og rasjonelle lovbryter. Ifølge Becker er det derfor ikke graden av fattigdom som forklarer kriminalitetsnivået, men heller graden av ulikhet i samfunnet. Becker konkluderer med at kriminalitet derfor blir et større sosialt problem i samfunn med større grad av ulikhet. Forklaringen på dette kan være at avstanden mellom fattig og rik øker med graden av ulikhet i et samfunn, slik at gevinsten og lønnsomheten ved kriminaliteten blir tilsvarende stor for en fattig lovbryter.
subkultur
Subkulturer
Ifølge denne teorien kan subkulturer føre til sosiale avvik og marginalisering. En subkultur, eller delkultur, er en underavdeling av en større kultur. Den kan ofte ha andre normer og verdier enn resten av samfunnet og kan bindes sammen av felles symboler, musikksmak, stil, språk og identitet.
Som en del av en gjeng kan ungdommer bli lært opp til å bryte med samfunnet. Kriminelle handlinger og bruk av ulovlige rusmidler, som blir sett ned på av resten av samfunnet, kan innenfor gjengen gi økt status og anerkjennelse. Innenfor gjengen får du kameratskap, styrke og en opplevelse av mening, samtidig som du blir stående i opposisjon til resten av samfunnet.
En måte å forebygge kriminalitet ut fra dette perspektivet er å hindre rekruttering til belastende subkulturer, noe man kan gjøre ved å tilby ungdommene alternative aktiviteter og en alternativ tilhørighet. For eksempel kan dette være gjennom fritidsklubber, utdanning eller arbeidstrening.
Rusmiddelbruk kan forklares med utgangspunkt i kultur. Med dette mener vi at rusmidlenes betydning og forankring i et samfunn kan analyseres med utgangspunkt i kulturelle forventninger og normer om rusmiddelbruk (Nesvåg, 2005). Vi kan for eksempel si at vi har opplevd en kulturell spredning av cannabis, et rusmiddel som tidligere var ukjent i den vestlige verden. Nå er cannabis et rusmiddel som brukes stort sett over hele verden, og som det flere steder også er lovlig å bruke. Et annet eksempel er drikkekultur, hvor Norge med fenomenet «helgefylla» skiller seg fra mange land lenger sør i Europa – hvor det drikkes oftere, men i mindre mengder. En slik drikkekultur kan være et uttrykk for menneskers behov for fellesskap og identitet og en måte å skape et tydelig skille på mellom hverdag og helg, mellom jobb og fritid.
Sekundærsosialiseringen er den innlæringen av verdier og normer som foregår senere i barndommen, og som er mer spesifikt knyttet til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Her blir flere sosialiseringsagenter involvert i prosessen, som barnehage, skole og jevnaldrende. I den forbindelse kan vi snakke om at et individ kommer i kontakt med flere sosiale grupper eller delkulturer, som bestemte ungdomskulturer, eller mer interesseorientert påvirkning fra en idrettskultur eller kulturen i konkrete musikkmiljøer, som hiphop eller klassisk musikk (Giddens m fl., 2014).
Undergrupper innenfor en kultur som kan utvikle egne verdier, måter å bruke språket på, symboler og normer. Eksempler kan være ungdomskultur, idrettskultur eller kulturen i bestemte musikkmiljøer
Innvandrerungdom, som vokser opp mellom to ulike kulturer, kan for eksempel fanges mellom ulike krav og forventninger. Da kan det være lett å bli usikker og lete etter tilhørighet i gjenger og subkulturer på siden av samfunnet. Hvis mange ressurssvake personer med forskjellig etnisk bakgrunn flytter til en bestemt bydel, kan det også oppstå en manglende fellesskapsfølelse, noe som igjen kan skape grobunn for kriminalitet og marginalisering. Det har dessuten skjedd en økende individualisering i vestlige samfunn – enkeltindivider blir i økende grad overlatt til seg selv. I takt med at normer, verdier og sosial kontroll blir svekket, kan risikoen for avvik og marginalisering øke.
Individualpreventiv og allmennpreventiv straff
Straff er altså et virkemiddel for å forebygge framtidige lovbrudd med et langsiktig mål om mindre kriminalitet. Vanligvis skilles det her mellom to typer kriminalitetsforebygging: individualprevensjon og allmennprevensjon.
Med individualprevensjon mener vi at det er mulig med endring og behandling for en lovbryter. Selv om du har gjort noe ulovlig og blitt straffet for dette, er det altså mulig for deg og andre i samme situasjon å slutte med kriminalitet. Tilbakefall til ny kriminalitet er et viktig målepunkt på om individuelle forebyggende tiltak fungerer. Ønsket er at du skal reintegreres i samfunnet, at du skal kunne fungere normalt i hverdagen uten å måtte søke spenning eller penger ved å begå kriminelle handlinger.Side 221
Allmennprevensjon har, i motsetning til individualprevensjon, som mål å påvirke andre enn lovbryteren. Straff skal på denne måten virke avskrekkende og hindre andre potensielle lovbrytere fra å begå straffbare handlinger. Ved at du settes i fengsel for å slå ned noen på byen, skal andre kunne forstå at vold ikke fungerer som konfliktløsning, men at vold derimot er en straffbar handling som samfunnet ikke godtar. Straff som forebyggende virkemiddel legger dermed særlig vekt på at straffen skal gjennomføres, men også på trusselen om straff. Her er det viktig at mulige lovbrytere vet at handlingen som utføres, er straffbar, og at de dermed har kjennskap til loven og hvilken straff som kan følge av det potensielle lovbruddet.
Forebygging primær
Forebygging av kriminalitet og andre sosiale problemer er en prioritert og sentral oppgave i samfunnet. Primær forebygging retter seg direkte mot befolkingen gjennom universelle tiltak, altså tiltak som er rettet mot alle. For kriminalitet som sosialt problem handler det om å sette inn tiltak for å hindre at kriminalitet oppstår, og primærforebyggende tiltak vil derfor rette seg direkte mot befolkningen gjennom universelle tiltak som er rettet mot alle. Men for å kunne forebygge kriminalitet på en god måte må vi vite noe om årsakene til kriminaliteten. Fattigdom kan for eksempel være en årsak til kriminalitet. Hvis det er vanskelig å skaffe nok penger til å kjøpe narkotika, vil et alternativ for en som er avhengig av illegale rusmidler, være å begå et ran eller innbrudd. Ulike rusmiddelforebyggende tiltak vil derfor også kunne forebygge kriminalitet, siden mange tradisjonelle vinningslovbrudd begås for å finansiere rusmiddelbruken. Et annet primærforebyggende tiltak er velferdsstaten, som gjennom sin sosiale beredskap kan forebygge utenforskap og sosiale problemer. Hvis forebyggingen fungerer, vil ikke ungdommen dukke opp i kriminalstatistikken eller bli en del av de årlige overdosetallene.
Forebygging sekundær
Sekundær forebygging kan skje gjennom selektive tiltak. At et tiltak er selektivt, betyr at det retter seg mot bestemte risikogrupper, og at forebyggingen er sekundær, betyr at tiltaket blir satt inn etter den primære forebyggingen. Slike tiltak kan for eksempel rette seg direkte mot unge menn, som jo dominerer kriminalstatistikken: Flest unge menn begår lovbrudd, og flest unge menn begår lovbrudd flere ganger. Siden unge menn dominerer statistikken, kan vi si at de befinner seg i en risikosone. Hvis ungdomskriminalitet er en utfordring i et gitt område og primærforebyggende tiltak ikke har vært tilstrekkelig, vil man derfor i neste omgang forsøke mer selektive tiltak rettet mot denne risikogruppen. Er fattigdom en årsak til kriminalitet, kan sekundærforebyggende tiltak rettes mot ungdom fra områder med lav inntekt. Målet er å hindre at unge menn i risikosonen utvikler negativ atferd og begår kriminalitet, eller hindre at det skjer igjen.
Forebygging tertiær
rtiær forebygging skjer gjennom indikative tiltak. At forebyggingen er tertiær, betyr at den settes inn etter den primære og den sekundære forebyggingen, og at tiltaket er indikativt, betyr at det er direkte rettet mot grupper som allerede er rammet. Forebyggingen handler da om å hindre at et problem oppstår igjen for personer som allerede er identifisert som lovbrytere, eller som er sterkt sosialt belastet. Med tertiærforebyggende tiltak er målet å redusere og hindre ytterligere kriminalitet og skader forbundet med denne kriminaliteten. Straff kan være et tertiærforebyggende tiltak. Dette gjelder både straff i form av fengsel, alternative straffereaksjoner, konfliktløsning og bøter. Ved at fengsel eller fotlenke med elektronisk kontroll er et strafferettslig alternativ, skal vi altså forstå at kriminalitet ikke lønner seg.
