Sivilprosess

Question 1

Kan du generelt fortelle om kravet til “rettslig interesse”?

Answer 1

• Det er en absolutt prosessforutsetning, som innebærer at domstolene må selv prøve om søksmålsbetingelsene er oppfylt etter § 1-3.
• Hva er rettsvirknignen?
  
  • Dersom bestemmelsen ikke er innfridd, vil rettsvirkningen være at saken må avvises.
  • Dersom vilkårene er innfridd, kan saken i utgangspunktet reises på dette punkt
• Selve bestemmelsen:
  
  • Det er en rettslig standard, jf. Forarbeidene. Endrer seg med tid
  • Lovgiver har forutsatt at søkmålsbetingelsene skal tolkes dynamisk.
    
    • Rt. 2010 s. 402 A (Norsk Tillitsmann), avsnitt 20. Etter den tradisjonelle lære kan en fullmektig ikke gå til søksmål, og saken må reises av den som er berettiget etter det underliggende forhold. Høyesterett kom imidlertid frem til at det på dette området (obligasjonslån) var et stort praktisk behov for at en fullmektig kunne opptre som saksøkser, og tillot derfor i den konkrete skaen at søksmålet ble fremmet

Question 2

Hvordan tolke og anvende vilkåret “rettskrav” etter tvl. § 1-3?

Answer 2

• Ordlyden
  
  • I ordlyden ligge det at det materielle spørsmålet som fremmes i saken skal avgjøres ut fra rettslige regler.
• Forarbeidene
  
  • Det må være tale om et krav rettsordenen kan håndheve, og med en eller annen form for rettsvirkning eller klarlegging av av rettstilstand mellom partene. Må ses i lys av at domstolens oppgave tradisjonelt er å løse rettslige konflikter mellom nærmere bestemte rettssubjekter.
  • Avgrenser mot interessetivster, faktiske omstendigheter og faglige vurderinger.
• Rettspraksis
  
  • Lagt til grunn at ved vurderingen av om et forholds skal anses som rettsforhold, i tvilstilfeller må legges vekt på om det ut fra rettssikkerhetsmessige betraktninger er rimelig og naturlig at forholdet skal kunne bringes inn for domstolene.
• Avgrenses mot interessetvister eller klarlegging av faktiske forhold eller faglige vurderinger.
  
  • Interessetvister
    
    • Rt-1998-607 (Professorlønn): Saken gjaldt tvist om lønn for fremtidig arbeid. Flertallet (4- 1) kom til at saksøkerens krav om fremtidig innplassering på et bestemt lønnstrinn er en forhandlingsgjenstand, og dermed en interessetvist der det ikke gjelder rettslig normer om likebehandling og saklighet.
  • Faglige vurderinger
    
    • Rt-1972-1071 (Bakteriologisk kontroll): Nedlagt påstand om at en metode for bakteriologisk kontroll må anses som ubegrunnet og misvisende. Dette var ikke noe rettsspørsmål, og saken ble avvist.
• Privat karakter eller foreningsanliggende
  
  • Må se foreningens karakter og hvilke fordeler medlemskapet vil bi
    
    • t-1979-468 U (Norsk Balalaikaorkester): Sak om lovligheten av eksklusjon ble avvist. HR begrunnet med at saken var av privat karakter, da det gjaldt sosiale relasjoner og var ren hobby og fritid. o Rt-1986-308 U (Bergen motorbåtforening): Retten til båtplass gjorde at ekskludert medlem kunne reise søksmål om eksklusjonen fordi det var et rettslig gode å ha båtplassen.
• Rettslige karakteristikker

Question 3

Hvordan tolke og anvende vilkåret “reelt behov” for få å kravet avgjort “i forhold til saksøkte”, jf. tvl. § 1-3 (2) ?

Answer 3

• Ordlyden
  
  • En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at det må det vurderes hvorvidt saksøkeren har en beskyttelsesverdig interesse i å avgjøre kravet overfor den vedkommende saksøker. Ordlyden etter første setning angir ikke klart hvordan dette skal vurderes.
  • Etter avsnittets andre setning må denne vurderingen foretas på bakgrunn av “kravets aktualitet” og “partenes tilknytning til [kravet]”. På denne måten tilsier ordlyden at det må foretas en helhetsvurderingen av søksmålssituasjonen, sett opp mot “kravets aktualitet” og “partenes tilknytning til [kravet]”.
• Men etter rettspraksis er det klart at disse to knaggene skal forstås som to selvstendige vilkår, og det kun unntaksvis vil være rom for å foreta en helhetsvurdering som ikke krever at ett av vilkårene er innfridd.
  
  • Slik som ved vurderingen av “rettskrav”, er disse vilkårene etter lovens forarbeider og rettspraksis rettslige standarder, og må baseres etter omstendighetene i den konkrete sak.
  • I grensetifeller vil det være avgjørende om det er “naturlig og rimelig” at tvisten skal bringes inn for domstolene, som vurderes etter hensynene bak bestemmelsen.
  • Ved avgjørelsen av om søksmålsbetingelsene foreligger, skal domstolen i utgangspunktet legge saksøkerens pretensjonere om faktum og juss til grunn så lenge det gjelder det materielle spørsmålet, jf. forarbeider og rettspraksis.

Question 4

Hvordan tolke og anvende vilkåret “kravets aktualitet”, jf. § 1-3 (2) 2. pkt?

Answer 4

• Generelt
  
  • Bestemmelsen er en del av vurderingen av hvorvidt et søksmål kan reises. Er dermed en del av søksmålsbetingelsene, som faller inn under de absolutte prosessforutsetningene
  • Hensyn: Hvis saksøkeren vinner frem, er dette noe å belaste saksøkte og domstolen med å avgjøre nå? Er dette for tidlig, for sent, eller for hypotetisk?
• Ordlyd
  
  • En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at det må foreligge beskyttelsesverdige interesser for saksøkeren å få dette kravet avgjort overfor den saksøkte med dagens situasjon. I dette ligger det at tvisten på det foreliggende tidspunkt må ha praktisk betydning for forholdet mellom partene.
• Krav
  
  • Det må foreligge en uvisshet/tvist
  • Hva med hvis det dreier seg om fortidige eller fremtidige forhold?
• Da vil utgangspunktet være at den konkrete søksmålssituasjonen/interesse er bortfalt. Spørsmålet er om aktualiteten kan strekkes ut til det mer allmenne og prinispielle, til tross for at den konkrete saks aktualitet er bortfalt.
  * Forarbeidene åpner for at at vilkåret er “ikke til hinder for at søksmålet kan omhandle et fortidig eller fremtidig forhold. Så frem det kan påvises et klart behov for rettslig avklaring, har rettspraksis akseptert slike forhold, jf. Ot.prp. Nr. 51 s. 365.
  * Rent praktisk må man tenkte seg følgende:
  * Kan saken som ønskes å fremme få betydning i en lignende sak i fremtiden? Vil for eksempel et vedtak kunne gjenta seg, eller er det snakk om et ekstraordinær situasjon/en sak av særegen karakter?
  * Vil en dom i denne saken kunne ha overføringsverdi i senere saker?
  * Er det svært konkrete, typisk habilitet eller saksbehandling, er det lite sannsynlig at det er egnet til å avklare generelle rettsspørsmål som kan ha betydning for andre saker.
  * Er det derimot mer generelle rettsregler som må oppfylles for fremtidige forvaltningsvedtak, taler det for et reelt behov for rettslig avklaring
  * Lovligheten av inngrep i den personlige integritet
  * Forarbeid: Det vil generelt sett ikke kunne oppstiles strenge krav til søkmålssituasjonen ved søkmsål om lovligheten av inngrep i den personlige integritet. Her viser forarbeidene til Rt. 1978 s. 1571 Tvansinnleggelse
  * Rt. 1978 s. 1571 Tvansinnleggelse: Gjalt en mann som ble tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus, og ble senere utskrevet. Gikk flere år før han senere reiste sak for at nnleggelsen var urettmessig. HR uttalte at i en slik sak var det ikke grunn til å stille strengere krav for å fremme søksmålet.
  * Rettssikkerhetsbetraktninger ved andre inngrep overfor den enkelte
  * HR-2017-1004-U Utestengingssaken: Gjaldt prøving av vedtak om utestenging av en student. Ble prøvd etter utesteningen var endt. Det ble lagt vekt på studentens rett til domstolsprøving var begrunnet i rettssikkerhetsbetraktninger, og da ustestenging innebærer vesentlige inngrep overfor ham. Dessuten vil rettslig prøving i realiteten være mulig å føre frem før periodens slutt i slike saker, slik at adagangen til å overprøving ikke skulle bli illusorisk.
  * Rt. 2001 s. 1625 Legeautorisasjon: En lege haddet mistet sin autorisasjon. Han fikk den tilbake, men valgte senere å likevel reise sak for å få dom angående gyldigheten av tilbakekallet. HR tenkte at dette var så inngripende overfor han, da det tok fra hans livsverk, at han måtte ha anledning til å få dom over gyldigheten, til tross for at han ved søksmålstidspunktet hadde fått den tilbake.
  * Pretensjon om at kompetansen vil bli benyttet i fremtiden
  * Rt. 2008 s. 873 Norsk trålforening: Trålforeningen gikk til sak med påstand om at Fiskeridepartementet ikke hadde komeptanse til å gi forskrifter om distriktkvoter. Flertallet åpnet for at det kunne vært ønskelig med rettslig avklaring med tanke på om fremtidige forskrifter kunne oppfylle aktualitetskravet, men uttalte at for at det “det skal være behvo for rettslig avklaring, må det imidlertid være holdepunkter for at det er aktuelt å benytte seg av den omstridte kompetansen på nytt”. Det må foreligge en konkret foranledning som gir grunnlag for at spørsmålet må bli prøvd.
  * Rt. 2013 s. 1127 (Parkeringsanlegget i Via): Det ble uttalt at en forutsetning for å fremme søkmsålet var at det var “rimelig nærliggende at kommunen ville utøve sin myndighet i strid med de kompetansebegresninger som den ankende part mener foreligger”. Når det da enda ikke forelå noen holdepunkter eller var gitt uttrykk for at utbyggingen av området ville berøre parkeringsanlegget, var det ikke en konkret foranledning og et tilstrekkelig behov for rettslig avklaring.
  * Den prinspielle betydning svekkes underveis i saken
  * Rt. 1990 s. 874 Fusa-dommen: Saken gjaldt krav om plass på pleiehjem fra kommunen, og reiste prinsipielle spørsmål. Men saksøker døde i løpet av saken. Norges Handikapforbund var partshjelper, og fikk medhold i at saken likevel måtte pådømmes. Grunnen var at det var en prinsipiell sak vedrørende om man hadde krav på et minstekrav av ytelser uavhengig av kommunens økonomi.
  * Rt. 2015 s. 1304 Prøvsløslatelse. Saksøker gikk til sak om påstand om at avslag på prøveløslatelse var ugyldig. Kriminalomsorgen traff vedtak om løslatelse to uker før dommen i lagmannsretten. HR påpekte innledningsvis at saksøkers rettsdel ikke lenger var regulert av vedtaket, men mente at staten likevel hadde et reelt behov for rettslig avklaring. Det lå i tvistetemaets art at det ofte vil ha skjedd endringer underveis i domstolsprosessen slik at søksmålinteressen i den konkrete sak kan ha falt bort før saken endelig kommer til Høyesterett. Derfor burde den avgjøres.
  * Rt. 1997 s. 1983 Kristelig Gymnasium. Saken gjaldt gyldigheten av en oppsigelse av lærer på grunn av utroskap. Saksøker hadde fått medhold i lagmannsretten, og skolen hadde anket til Høyesterett. Men under saksforbereldelsen til Høyesterett hadde han fått en ny stilling på en annen skole, og hevdet at saken måtte avvises siden han frivillig fratrådte sin stilling, og hadde dermed ikke rettslig interesse. Høyesterett imøtekom dette, tril tross for at det reiste et prinsipielt spørsmål for gymnaset. Høyesterett så hen til at saken dreide seg om arbeidsrett, som blir regulert av aml. som stillere et minstevern til arbeidstakere. På bakgrunn av dette, la de avgjørende vekt på at arbeidstakeren måtte slippe den personlige og økonomiske belastningen som ytterlgiere prosess ville innebære når han ikke lengre hadde behov for rettslig avklaring.
  * Juridisk teori antar at utfallet ville blitt annerledes dersom det var arbeidsgiver som fikk medhold i lagmannsretten.
  
  • Når må kravene være oppfylt?
    
    • Må i utgangspunktet være oppfylt fra saken bringes inn for domstolen/før avvisning har skjedd, og frem til dom blir avsagt, jf. Rt. 1991 s. 21 (Periscoupus) og Rt. 1997 s. 1983 Kristelig Gymnasium

Question 5

Må en en sak om en forvaltningsavgjørelse først være uttømt før det kan reises sak for domstolene?

Answer 5

• Dette er en søkmålsbegrensing, og må derfor hva lovfestet lovhjemmel, jf. HR-2019-1948.
• Hovedregelen er etter dette at det ikke er en prosessforutsetning.
  
  • Ved forvaltningsavgjørelser er fvl. § 27 bokstav B aktuelt, men det må da være særskilt uttrykt. Foreligger

Question 6

Hvordan tolke og anvende vilkåret “partenes tilkytning til [kravet]”, jf. tvl. § 1-3 (2)?

Answer 6

• Ordlyden
  
  • tilsier at det må være en naturlig tilknytning mellom partene og søksmålet som reises av saksøker, at vedkommende har beskyttelsesverdig interesse i å få dom.
• Når må tilknytningskravet være oppfylt?
  
  • Fra saksanlegg til dom er endelig avsagt.
    
    • Når tvistegjenstanden overdras under saken vil tilknytningskravet forsatt beståt mellom avhender og tvistegjenstanden. Dett fordi dommen får rettskraftsvirkning overfor erverver enten vedkommende blir trukket/velger å tre inn i søksmålet eller ikke, jf. tvl. § 19-15 (1) 2. pkt.
• Etter sikker rett er det vanlig å skille mellom aktiv søksmålskompetanse, som gjelder saksøkers egne tilknytning til søksmålet, mens kravet til rett saksøkt omtales som passiv søksmålskompetanse.
• Offentligrettslige forhold
  
  • Aktiv søksmålskompetanse:
  • Sikker at utgangspunktet er at den som er part i forvaltningssaken kan reise søksmål, jf. lovens forarbeider og fvl. § 2. Rt. 2013 s. 1576.
  • Saker som omfatter bare mer enn partene i forvaltningssaken​
    
    • Vedtaket retter seg ikke mot saksøkeren, men vedkommende kan likevel bli berørt av vedtakets virkninger.
    • Har en side mot EMK, HR-2020-523-U, avsnitt 26, der det ble understreket at EMK art. 8 innebærer prosessuelle retter og hvor det dessuten ble vist til retten til effektivt rettsmiddel etter art. 13.
    • Saksøkeren har tilstrekkelig tilknytning dersom
      
      • han er berørt i en slik grad at det fremstår som naturlig og rimelig at vedkommende opptrer som saksøker (faktisk tilknytning)
        
        • Det må være konkret praktisk interesse i sakens utfall.
        • Rt. 1950 s. 732 Hundeskattsaken: Høyesterett tillot en rekke hundeeire å reise søksmål om lovligheten av dispensasjonsvedtak fra hundeskatten for andre hundeeiere. Begrunnelsen var at dispensasjonen hadde ført til at saksøkerne måtte betale en forhøyet saktt, slik at dispensasjonen hadde vikrning for saksøkerens saktteplikt.
        • Avgjørende er hvilke faktiske (praktiske) virkninger det vil ha for saksøker.
        • Men hva med saker som er utpreget av personlig karakter?
          
          • Ved utvisningsvedtak la HR til grunn at det er av så personlig art at det ikke bør kunne angripes av andre enn den utviste selv, jf. Rt. 1995 s. 139 U (Utvisningsvedtak). Anke fra vedkommendes samboer ble derfor avist.
          • Dette synspunktet med imidlertid fraveeket i Rt. 2015 s. 93 A Maria-saken. En utenlandsk mor var utvist fra Norge, og selv om datteren av norsk statsborger ville vikrningen av utvisnigsvedtaket medføre at hun også måtte reise til hjemlandet.
          • Men senere praksis ved HR-2017-1130-A har opprettholdt den tradisjonelle lære, slik at Maria-saken fremstår som et enkeltstående unntak fra ellers konsekvent praksis.
        • Tyngende vs. begunstigede fvl-vedtak
          
          • Generelt sett har Høyesterett i større grad godtatt søksmål fra tredjemann mot begunstigede fvl-vedtak for den opprinnelige parten. Se Rt. 2001 s. 1006 KRL-saken, hvor Humanetisk forbund anla sak om avslag av et medlem som hadde fått fritak fra KRL-undervisning. HR avviste saken, med begrunnelsen at det var opp til vedkommende selv å gå til sak, samt at vedtaket var av personlig art.
      • og gjør gjeldende krav fundert på hensyn som ivaretas av den aktuelle forvaltningsbestemmelsen (rettslig tilknytning).
        
        • Spørsmålet blir om saksøkeren objektivt sett innehar interesser som den aktuelle hjemmelsloven som ivareta.
        • Forarbeidene viser til at det på dette punkt er en utvidelse av søksmålsadagngen sammenlignet med tvistemålsloven. Tidligere krevdes det at interessen var beskyttet av de materielle regler, men i dag er det tilstrekkelig for saksøker at at det vil gi virkninger som påvirker ham som loven ønsker å ivareta. Her påpeker forarbeider ant bruksendrissaken Rt. 1982 s. 908 ville blitt fremmet i dag.
        • Rt. 1982 s. 908 Bruksendringssaken. En rekke næringsdrivende gikk til sak og krevde at et aksjeselskaps tillatelse til bruksendring av ulovlig. HR avviste saken fordi saksøkerens kornkurransemessige interesse i at nye etablerigner ikek skulle finne sted, ikke var vernet i bruksendringsloven, og derfor ikke tilstrekkelig tilknytning. Men i dag ville forstår man det slik at medhold for saksøkte ville gitt virkning for de interessene bruksendringsloven beskytter, og det må være tilstrekkelig.
  • Passiv søksmålskompetanse
    
    • Tvl. § 1-5 - må reises mot den som har truffet avgjørelsen i siste instans.
      
      • Ordlyden tilsier at det offentlige må være part.
      • Forarbeidene sier at bestemmelsen er ment å kodifisere Molviksaken Rt. 2000 s. 1195, der HR avviste søksmål fra tre naboer mot en byggeherre, der søksmålet gjaldt gyldigheten av byggetillatelse gitt av kommunen. Avvisningsgrunnen var at det offentlige ikke ble trukket inn som saksøkt.
        
        • Hensyn: Er ikke det offentlige trukket inn, vil ikke avgjørelsen få virkning for dem, og det er uheldig.
        • Det er dessuten det offentlige som rett subjekt til å forsvare sine vedtak, dette er vanskeligere for den private part.
• Privatrettslige forhold
  
  • Aktiv søksmålskompetanse
    
    • Hovedregelen: Søksmålet må gjelde saksøkerens egen rett eller plikt overfor saksøkte - dette må saksøker pretendere.
    • Avledet intesse er normalt ikke tilstrekkelig
      
      • Rt. 1989 s. 338 (gårdseierkjennelsen). Saken gjaldt begjæring om utkastelse på grunn av manglende husleiebetaling. Begjæringen var fremmet av gårdsbestyrer som saksøker. Høyesterett avvsite saken, fordi den skulle være fremmet av eieren. Det var heller ikke tilstrekkelig at gårdseieren hadde fått fullmakt fra huseieren
      • Rt. 1994 s. 524 (To døtre). To døtre gikk til sak mot morens husieer, med om at moren fortsatt hadde sin personlige borett i behold. Moren selv hadde oppgitt sin borett, men døtrene pretenderte at moren manglet rettslig handleevne på disposisjonstidspunktet. HR avviste saken på grunn av manglende tilknytning.
    • Unntak:
      
      • Begrunnelsen for unntak må være at hensynet til tilknytning gjør seg gjeldende: Krav skal forfølges av den som er nærmest til å gjøre det, og som er den naturlige og rimelige forvalter av interesse.
      • Visse rettssubjekter kan gå til sak om rettigheter eller plikter som tilkommer en ubestemt krets av rettighetshavere.
        
        • Her finnes det ikke en bestemt krets av rettigheteshavere, og det blir derfor nødvendig (effektiv rettsmidel emk art. 13 maybe?) at noen kan ivareta interessen.
        • Rt. 1918 s. 449 Nøtterøy Kommune. Saken gjaldt et legat som var opprettet for trengende på Nøtterøy, men ble fordelt til Tønsberg. Da ble Nøtterøy kommune ansett som en naturlig representant, og tillat å reise søksmål på vegne av ubestemt krets av kommunens innbyggere. Var naturlig og rimelig forvalter av interessen som var reist frem.
      • Deltakere i et rettsfellesskap som ikke har karakter av å være selvstendig rettssubjekt, kan i visse tilfeller anlegge søkmsål for å få dom for rettsfellesskapets rettigheter eller plitker overfor saksøkte.
        
        • Rt. 1999 s. 146 (alminnelig tingsrettslig sameie). Et sameie hadde leid ut et område til et alpinanlegg. En sameier som eide 65 % ønsket å gå til sak i eget navn med krav om at leietakeren måtte fravike området. Høyestertt fremmet saket, fordi det var en naturlig og rimelig løsning, og man hadde ved motsatt tilfelle risikert rettsnektelse (altså at ingen kunne forfølge kravet).
      • Når saksøkerens interesse i sakens utfall er avhengig av tredjemanns rettsstilling, men særlig sterk og direkte.
        
        • Høyesteertt i nyere praksis gitt et større rom for dette.
          
          • Rt. 2008 s. 1022 U (Kjellerbod-kjennelsen): Tidligere eier av en leilighet fikk anlegge sak mot boligsameiet med påstand om at det hørte en kjellerbod til i leiligheten (fastsettelsessøksmål). Ankueutvalget fremholdt at det skal tungtveiende grunner til å gjøre unntak fra hovedregelen om at saksøkeren må pretendere å være den egentlige kreditor/materielt berettigede. Men saken ble i dette tilfellet likevel fremmet. Dette fordi spørsmålet om bodplass hadde konkret og praktisk betydning for saksøkeren da det løfte kjøperens krav om prisvaslag. Avgjørelsen ville bli bindende for sameiet, og kjøperen i kraft av hans posisjom sameier. Uttalt at når kjøperen ikke anlegges et slikt søksmål, bør ikke selgeren være avskåret fra å gjøre det. Formålet bak regelen vant frem her.
          • Rt. 2009 s. 679 Campingsplass-kjennelsen: Eier av en campingplass ble tillatt å saksøke en grunneier med påstand om at campinggjestene i kraft av allemannsretten hadde en rett til åbruke strand. Det var ikke tale om hans rett til ferdsel, og derfor ansett som tredjemannskrav. Saken ble fremmet fordi det ville ha en klar og direkte betydning for campingplassierens økonomiske virksomhet. Det var mer naturlig å se det slik at bedriften i et slikt tilfelle forfølger sine egne økonomiske interesser. Alternativet om at campingplassgjetende skulle forfølge saken, bel sett som på illusorisk, og dette var dermed den eneste måten å håndtere saken. Var også nødvendig for å sikre seg mot motstridende avgjørelser.
      • Den som selvstendig forvalter krav på vegne av andre kan ha søksmålskompetanse
        
        • Fullmektiger har som klar hovedregeln ikke søkmålskompetanse om hovedmannens krav, Rt. 1989 Gårdseierkjennelsen.
        • Rt. 2010 s. 402 Tillitsmannsaken. Saken gjaldt om Norsk Tillitsmann ASA kunne gå til søksmål om obligasjonslån som selskapet administrerte på vegne av obligasjonseierne. Men forholdene kan være så spesielle at det vil kunne være ritkig å innrømme søkmålskompetanse for tredjemannskrav. Her må det reelle behovet være så sentralt at det vil være hensiktsmessig å tilfalle den kompetansen. Dette forelå her fordi Tillitsmann reelt sett forvaltet kravene overfor låntaker.
        • Det må heller ikke foreligge tungtveiende mothensyn. Må være praktisk, rent reelt.
  • Passiv søksmålskompetanse
    
    • _​_I utgangspunket må søksmålet rettes mot den som anføres at er forplitket etter de underliggende materielle forhold.
      
      • Men hvis det foreligger et privat trepartsforhold, og gjennomføring av dommen vil direkte berøre en tredjepersons rettigheter og plitker, er det i rettspraksis stilt krav omat også denne personen må saksøksen. Hensyn = oppnår nødvendig rettsavklaring.
      • Rt. 2010 s. 1361 A (omstøtelse). Saken gjaldt et søksmål om omstøelse av gavesalg i uskiftebo som var kun var rettet mot kjøperen av eiendommen. En eventuell domme ville ikke ha vært bindende for selgeren, og derfor valgte Høyestertt at selgeren også måtte saksøkes.

Question 7

Hvilke pretensjoner kan retten overprøve ved avvisningsspørsmålet?

Answer 7

• Utgangspunktet er at retten ikke kan overprøve faktum og juss knyttet til den materielle delen av søksmålet - hvorvidt saksøkeren har et krav eller ikke, jf. Rt. 2006 s. 209 U avsnitt 15.
  
  • Eksempler:
    
    • Retten kan ikke overprøve ved avvisningsspørsmålet hvorvidt en person har krav på erstatning ved avvsiningsspørsmålet etter erstatningsreglene/vilkårene/vurderingene.
• Ved rettskrav
  
  • Rt. 2010 s. 880 Ekteskap: Uttaler også at domstolen overprøving er selvstendig fra saksøkerens pretensjon. Sa at dette syntes å være et spørsmål om verdivalg, og ikke et spørsmål som er egnet for rettslig prøving.
  • Rt. 1998 s. 607 Professorlønn: uttales at domstolen må ta et selvstendig standpunkt til om søksmålet gjelder et krav av denne art. At saksøkeren pretenderer at søksmålet reguleres av rettsregler er ikke avgjørende. I dette tilfellet forstå HR det som et interessetvist enn en rettstvist
  • Altså: retten kan ALLTID ved avvisningsspørsmålet overprøve hvorvidt det er tale om et “rettskrav”, men ikke den rettslige vurderingen i seg selv.
  • Dommeren må derfor legge saksøkerens pretensjoner om faktum og jus til grunn som et utgangspunkt.
  • Retten skal ikke prøve holdbarheten av rettsregler som saksøkeren påberoper. Retten skal overprøve om saken reelt sett er regulert av rettsregler. Vil den materielle vurderingen sette opp en juridisk vurdering? Er det tale om rettsforhold? Rettsregler? Vilkår?

Question 8

Når det kan retten imøtekomme begjæring om forenklet domsbehandling?

Answer 8

• Dette kan retten gjøre deresom det er “klart” at et krav som er fremmet ikke for noen del kan gis medhold, eller er klart at innsigelsene mot kravet i sin helhet er uholdbare, jf. § 9-8.
  
  • Ordlyden “klart” tilsier at det er en høy terskel for at retetn kan fatte en slik beslutning.
  • Etter forarbeidene må det være åpenbart at en av partene gis medhold.
  • Etter forarbeidene er det et minimumsvilkår at den annen part får anledning til å uttale seg om begjæringen og sitt syn på saken.
  • Uttaler også at dersom begjæring om forenklet domsbehandling er satt frem skriftlig, bør det normalt avholdes et rettsmøte hvis motparten ber om det. Samsvarer med kontradiksjonsprinsippet.
  • Begrunneslsen bak en slik adgang er “behovet for raskt og effektivt kunne bli kvitt håpløse krav”
• Virkning
  
  • Det er tale om en beslutning etter § 9-8, og det “kan” kreves omgjøring etter § 19-10 (1).
    
    • Vurdering av “kan” - hvor fundamentalt motstrid skaper saksbehandlingsfeilen?
    • Er det i strid med kontradiksjon, vil det åpenbart medføre omgjøringskrav.
• Kan man anke?
  
  • I utgangspunktet er det uttrykkelig avskåret mulighet for å anke på grunn av rettens beslutning av behandlignsform, jf. § 9-8 tredje setning første ledd.
  • Så § 29-12 kan det forsøkes å utfordre lovteksten ved å si at detet er brudd på kontradiksjonen dersom vedkommende ikke har fått uttalt seg, slik at det

Question 9

Skal saken behandles etter reglene om allmennprosess eller småkravsprosess?

Answer 9

• Det er § 10-1 som regulerer småkravsprosess.
• Det er hovedregelen “for små krav i saker for tingretten”, jf. første ledd.
• Andre ledd
  
  • boktsav a: Alle saker hvor tvistesummen er under 250 000
    
    • Beror på en vurdering av verdifastsetting etter kap. 17.
    • § 17-1 Når tvistegjenstandens verdi har betydning for domsmyndighet eller saksbehandling, skal retten av eget tiltak ta stilling til veriden.
    • § 17-2 Verdien setts til den verdi kravert har for saksøkeren på det tidspunkt kravet bringes inn.
    • § 17-3 (1) 1.pkt:flere krav legges sammen, men krav og motkrav legges ikke sammen.
    • HR-2017-2425-U sier at bruttoverdien skal legges til grunn.
• Tredje ledd
  
  • bokstav d: “hvor saken for en part har vesentlig betydning ut over den konkrete tvist” eller “hesnynet til forsvarlig behandling” nødvendiggjør allmennprosess
    
    • Vesentlig betydning ut over den konkrete tvist
      
      • Ordlyden tilsier at det må være noe utenfor det objektive, og snarere noe subjektivt.
      • Etter forarbeidene må det gjelde dersom saken har særlig prinsipiell natur.
    • “hensynet til forsvarlig behandling”
      
      • Ordlyden tilsier at det kreves behandling av en viss grad og karakter som tilsier at det ikke kan gjøres på den effektive og kostnadslette måten med småkravsprosess. Enten at saken er komplisert juridisk, eller påkrever en del ressurser.
      • Gjelder en høy terskel, må tilgrense uforsvarlig behandling.
      • Forarbeidene sier at det er de mer kompliserte tviser hvro en ebhandling etter småkravsreglene ikke vil kunne bli tilstrekkelig betryggende, skal generelt mye til.
      • Her kan § 10-3 være veiledende, om at småkravprosess som hovedregel forventes å ta 1 dag. Er det holdepunkter for at den konkrete saken krever mer en ndet? I så fall er det også vernet, så det må være noe ytterligere enn det igjen.
      • Setter opp to problemstillinger:
        
        • 1. Hvilke muligheter gir en allmennprosess som ikke småkravsprosess kan gi?
             * Etter § 10-1 skal behandlingen være tilpasset tvisten, så den er fleksibiel
             * Heller ikke gjort noen unntak fra bevisregler, i utgangspunktet.
             * Eneste er forskjell i tid § 10-3 (2) 3.pkt.
        • 2. Hva er nødvendig i denne konkrete saken?
• Virkningen av feilspor:
  
  • § 17-5 (2) tingretten vil alltid vært domsmyndig selv etter feilspor etter bregning av tvistegjenstandens verdi.

Question 10

Prosessuell preklusjon. Thats it - Just that - Yes.

Answer 10

• Innebærer at muligheten for å tilføre saken noe nytt avskjæres.
• Begrunnelse: kontradiksjon, § 1-1.
• Virkeomåde
• Aktuelt dersom det reiser seg noe nytt etter første ledd etter saksforberedelsen er avsluttet, jf. § 9-16 (1).
• Kan likevel åpnes for, dersom:
• Første ledd første del
  
  • “det skjer før hovedforhandlingen”
  • “og er foranlediget av motpartens sluttinnlegg”
    
    • Ordlyden tilsier at dette er noe som blir naturlig å trekke frem etter motpartens sluttinnlegg.
  • Første ledd andre del:
    
    • Bokstav a:
      
      • “parten ikke kan bebreides at endringen ikke er foretatt tidligere”
        
        • Ordlyden tilsier at det må foretas en aktsomhetsvurdering, hvor det sentrale er om parten burde ha handlet annerledes ved at det var rimelig å forvente at endringen fant sted tidligere.
        • Forarbeidene sier at dette er det sentrale kriterium i bokstaven.
        • Men hvem kan bebreides? Kan parten identifiseres med noen andre?
          
          • Naturlig av ordlyden at “parten” tiliser det formelle partskriteriet i sivilprosessen, slik at en evt. arbeidstaker ikke skal identifiseres. ​
            
            • Naturlig at prosessfullmektige § 3-4 og § 3-5 etter rettpraksis og teori, og stedfortreder etter § 2-3.
            • Er det på partens risiko at endringen dukker opp? Litt mer avledet dette.
            • Det tryggeste er å landet på at andres bebreidelser ikke tilfaller parten.
        • Hvor langt kan, evt, en undersøkelsesplikt om endringen, strekke seg?
          
          • Må ikke strekker klanderet for langt. Dette vil i første rekke omfatte de mer allmenne forventninger man har til en part. Det kan også ses hen til sannhets- og opplysningsplikten etter § 21-4 og bevisplikt etter § 21-5.
          • Det handler også om den materielle sannhet her.
          • Jeg tror det vil være mer naturlig å trekke inn klare unnlatelser og forsømmelser, framfor å påtvinge en undersøkelsesplikt.
      • “og det vil være urimelig å nekte endringen”
        
        • Sjelden av selvstendig betydning
        • Forarbeidene sier at det er en rimelighetsvurdering hvor hensynet til den parten som vil foreta endringen må stå sentralt, men kan også trekke inn hensynet til den andre part. De aller fleste tilfeller der endringsparten ikke kan bebreides, vil det være urimelig å nekte endring
    • Boktsav b: motparten har tilstrekkelig grunnlag for å ivareta sine interesser etter endringen uten utsettelse
      
      • Forarbeid: må ses til kontradiktorisk og forvvarlig saksbehandling
      • Er kun “tilstrekkelig”, så tilsier ikke ne høy terskel. Men må naturlig nok avgjøres etter bevismiddel, bevistema og hva nytt beviset kan introdusere for saken. Er det bagatell kan det gå.
      • Shcei: Desto lengre tid til hovedforhandling, desto større rom for motpart å forberede seg et grnnlag til kontradiksjon.
    • Bokstav c: urimelig tap for parten med nektelse
      
      • “urimelig” tilsier en høy terskel.
      • Må være en sikkerhetsventil det a og b ikke går gjennom
      • Forarbeidene: tap av vesentlig betydning. må ses i forhold til den interesse som ligger i søksmålet, men også den absolutte tapsstørrelsen av beløpet.

Question 11

Gjelder prosessuell preklusjon for småkravsprosess?

Answer 11

• Er ikke under samme kapittel.
  
  • Fremgår av forarbeidene at det er et bevisst valg fordi småkrav skal være uformelt og legge til rette for at parter kan greie seg ut advokat.
  • Det skal ta være naturlig å se hen til § 16-6 (3) for interesser som vanligvis er aktuelle for prosessuell preklusjon. Dessuten står det i lovens kapitler om generelle regler, og skal også omfatte småkravprosess.
    
    • § 16-6 (3) sier ikke hvilke type unnlatelser, men er naturlig å forstå som prosesshandlinger etter første ledd.
      
      • “prosesshandling”
        
        • Hva som er prosesshandling er ikke definert.
        • Virker som forarbeidene forutsetter at handlinger etter § 9-16 (1) er prosesshandlinger.
        • Må vurdere/tolke faktum om det er tale om en prosesshandling, f.eks. nytt påstandsgrunnlag “rettsstiftende faktum”, som i seminaroppgave 8 med foreldelse.
      • “unnlatelse”
        
        • Ordlyden kan tilis av oversittelse av frist vil være det.
          
          • Unnlatelse av bevistilbudsplikten etter § 10-2 (3) om frist innen en uke før rettsmøtet kan være aktuelt. Dette er en relativ frist.
        • Etter forarbeidene skal det likevel mer til å for prosessuell preklusjon under småkravsprosess.
        • Forarbeidene sier at det skal gjelde preklusjon av nye krav, påstandsutvidelser og påstandsgrunnlag.
        • Forarbeidene sier også at det skal skje når det er klart subjektivt klanderverdig at prosesshandlingen ikke er foretatt tidligere.
        • Hensyn bli aktuelle:
          
          • Forutberegnelighet
          • Hensyntagen til parter som ikke benytter seg av parter og “ikke vet bedre”
      • “hvis et rettsmøte må utsettes eller saken vil bli vesentlig forsinket”
        
        • Jepp
      • “kan”-skjønnet - fakultativet
        
        • Må bero om den konkrete saken.
        • Må være kvalifisert subjektivt klanderverdig, jf. Forarbeidene.
        • Alternativet er å utsette saken og beramme nytt rettsmøte senere, jf. § 10-3 (7) som viser til § 16-4 (1) om utsettelse ved behov, og § 9-17 (2) som å sørge for forsvarlig avgjørelsesgrunnlag ved å tilrettelegge for ytterligere forhandlinger.
• Ordlyden tilsier at en fastsatt frist for prosesshandlinger må være oversittet.
• Her kan § 10-2 (3) være aktuell.

Question 12

Hvordan skal retten forholde seg til partene prosesshandlinger?

Answer 12

• Utgangspunktet er at retten 11-3 skal av “eget tiltak anvende gjeldende rettsregler”.
  
  • Retten står etter dette fritt innenfor rettsanvendelsen.
  • Men rettens frie rettsanvendelse er rammet inn av partenes krav, påstander og påstandsgrunnlag etter § 11-2 (1).
    • “Påstandsgrunnlag”
      Svært lav terskel for at påstandsgrunnlaget skal anses “påberopt”, jf. rettspraksis.
      
      • § 11-2 (1) siste pkt. “påstandsgrunnlagene er de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på”
      • Peker på faktum som har umiddelbare rettslige virkninger
      • Forarbeidene sier også at det er faktiske forhold som direkte og umiddelbart har rettslige følger.
      • Hensynet til kontradiskjon tilsier at det krever en konkretisering av det rettslige grunnlaget, altså at parten fremhever konkrete forhold som gir grnnlag for å hevde at en rettsvirkning inntrer i den aktuelle saken.
      • Men om hvilken grad av konkreterisering er det som kreves?
        
        • Det sentrale spørsmålet ved grensedragningen er om kontradiskjon er ivaretatt
        • Rt. 2013 s. 1079 U: Det avgjørende er om de faktiske omstendigheter som retten bygde på, i hovedsak ligger innenfor det faktum partene har påberopt.
        • Rt. 1963 s. 996 A Monteringsfeil: Gjaldt monteringsfeil på en motor. Partene rettet fokuset på montering av propellakslingein som årsake til at moren ble varm. Lagmannsretten bygde på at det manglet støtteklosser. HR mente at LG var innenfor påstandsgrunnlaget, men at det likevel forelå saksbehandlingsfeil fordi LG skulle sørget for tilstrekkelig kontradiksjon rundt deres fokus for avgjørelsen foran partene.
      • Det avgjørende, der retten forflytter påstandsgrunnlaget fokus, er om de har sørget for tilstrekkelig kontradiksjon etter § 11-1 (3).
      • Det må likevel være et minstekrav i form av påberopelse.
    • Ved spørsmål om det er samme eller nytt påstandsgrunnlag:
      
      • Forarbeidene: yttergrensen for hva som utgjør samme og hva som utgjør nytt påstandsgrunnlag, må fastlegges på grunllag av innholdet av de aktuelle rettsregler. I tillegg må de være av samme karakter, knytte seg til samme begivenhet og utløse de samme rettsvirkningene.
• • • ” de krav som er reist i saken”
      * Krav er både materielle krav som er gjort til tvistegjenstand, og prosessuelle krav.
      * Utgangspunktet er at det som tilkjennes, må være av nøyaktig samme art som det som er påstt. Er det kvalitativt noe annet, er det et annet krav, jf. forarbeider og Schei.
      • “avgjørelsen må ligge inennfor rammen av de påstander partene har nedlagt”
        
        • Påstand er det domsresultat parten krever, altså utfallet.
        • Innebærer at en part ikke kan tilkjennes mer enn det han har lagt påstand om, og motpart kan ikke tilkjennes mindre enn påstått frifinnelsesbeløp.
        • “rammen av” tilsier at retten kan kvantitativt sett dømme noe annet en påstandene, så lenge utfallet ligger et sted mellom partenes påstander.
        • Men kan ikke avgjøre noe annet kvalitativt, korn vs. ris.
          
          • Forarbeidene sier her at det må må tilkjennes må “være nøyaktig av samme art som det som er påstått”.
          • Men en fastsettelsesdom vil ligge innenfor rammene av en påstand om fullbyrdelsesdom, men ikke omvendt.
        • Avgjørelse av om retten har gått utenfor sin kompetanse beror på en sammnenligning av hva partene har krevd i påstanden og hva retten har tilkjent i dommen. Domsslutningen må tolkes i lys av partenes påstander, domsgrunnene og sakens øvrige ramme og sammenheng.
        • I tvilstilfeller er det grunn til å velge den forståelsen av dommen som harmonerer best med § 11-2, jf. praksis.
• • § 11-1
    
    • Det fremgår at grnnlaget for avgjørelsen som treffes er “behandlingen i rettsmøtet”, jf. første ledd
    • § 11-1 (3): handler om at retten ikke kan bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag som partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om, samsvarer med prinsippet om kontradiksjon.

Question 13

Hva omfatter rettens veiledningsplikt av?

Answer 13

• Reguleres etter § 11-5 (1)
  
  • Retten har etter bestemmelsens en prosessuell veiledningsplikt
  • Men har retten en plikt til å drive materiell prosessledelse?
    
    • I utgangspunktet har ikke retten dette i dispositive saker
    • HR-2019-741-A formulerer at vurderingen er om det i et konkret tilfelle foreligger plikt for retten til å gi veiledning. Utgangspunktet er at det må foreligge særlige omstendigheter for at retten skal ha plikt til å gi veiledning til en part som er representert ved advokat.
      
      • Viser til teori ved Skoghøy, om at kan være en saksbehandlingsfeil at retten ikke har gjort oppmerksom på et relevant påstandsgurnnlag dersom skal er av stor betydning for partene, påstandsgrunnlaget er klart releveant og det vil føre til rettstap for parten som han ikke får påberope det.
• HR-2019-741-A, se avsnitt 32-35 når du får tid om momenter i veiledningsplikten deres.

Question 14

Hva omfattes av rettens klarleggingsplikt?

Answer 14

• Generelt:
  
  • Til forskjell fra rettens veiledningsplikt som gjelder prosessuelle spørsmål, gjelder rettens klarleggingslpikt materielle spørsmål.
  • Det skal være klart for partene, og retten som helhet, hvordan retten forstår bevis, faktum, påstander, påstandsgrunnlag osv, se § 11-5 (3)
  • Retten “kan” oppfordre en part til å ta standpunkt til faktiske og rettslige spørsmål som synes å være betydning for skaen
    
    • Selv om det er en “kan”-regel, forutsetter forarbeidene at domstolene skal drive en slik veiledning i større utstrekning enn hva som tidligere var tilfellet
• Hensyn
  
  • Materielt riktig resultat (det står sterkere her enn ved veiledningsplikten).
    
    • Bidra til kontradiksjon.
  • Men dommeren må ikke svekke sin tillit til upartiskhet, jf. § 11-5 (7)
  • Bøte på ujevn ressursstyrke, særlig der en part er mer ressusterk i form av kunnskap eller advokatbistand, jf. § 11-5 (6).
    *

Question 15

Hvordan vurderes det om erstatning for sakskostnader tilkjennes?

Answer 15

• Hvem kan få tilkjent sakskostnader?
  
  • Utgangspunktet er vinneren av saken, som kan få det fullt ut, jf. § 20-2 (1)
    
    • Hvorvidt parten er vunnet, beror på om parten ahr fått medhold fullt ut eller i det vesentlige, jf. § 20-2 (2)
  • Men fritak for motparten etter § 20-2 (3) om det er tungtveiende grunner som gjør det rimelig, ved vektlegging på a) tvilsom sak, b) vinnende part kan bebreides for sak eller avslått rimelig forlikstilbud, eller c) sak av velferdsmessig betydning og svært skjevt styrkeforhold i saken.
• Hvor mye kan det utmåles?
  
  • Full erstatning for nødvendig kostander
    
    • Legges vekt på om kostnadene har vært rimelige å pådra
  • Men unntak for forliksrådet og småkravsprosss
    
    • Småkravprosess § 10-5

Question 16

Når har en part eddisjonsplikt? (plikten til å fremlegge bevis/bevistilgang)

Answer 16

• Utgangspunktet er
  
  • etter § 21-5 “enhver” som har gjenstander som kan utgjøre bevis i en rettssak, plikter å gi tilgang til dette”.
    
    • “enhver” - lett oppfylt
  • Dette gjelder også for realbevis, der om gjenstander § 26-5 (1) sier at “[e]nhver har pikt til å stille til rådighet som bevis gjenstander vedkommende har hånd om”.
  • Om personer, kommer eddisjonsplikten frem av § 26-4
  • Realbevis defineres dessuten etter § 26-1
  • Så, utgangspunktet er at parten har en utleveringsplikt.
• Det stilles imidlertid krav til parten for utleveringsplikten
  • Relevanskravet, § 21-7
    
    • partene kan føre bevis om faktiske forhold som “kan være av betdning for den avgjørelse som skal treffes”
      
      • Ordlyden stiller en svært lav terskel ved formuleringen “kan være av betynding”. Det er ikke krav om at det faktisk er, men snarere tilstrekkelig at det kan foreligge en mulighet.
      • Det kan også være en støtte ved tolkningen å se hen til § 21-5 (som egentlig gjelder for bevisføring), som sier at enhver plikter å gi tilgang til gejstander som “kan utgjøre bevis i en rettssak”
        
        • Igjen tilsier ordlyden at det ikke er et krav om det faktisk blir benyttet som bevis, men snarere er det tilstrekkelig med at det er en mulighet for det.
        • Kan fastslås som at det må foreligge en “rimelig mulighet for at beviset er relevant for det konkretiserte bevistemaet”
    • Til den konrkete vurderingen:
      
      • Den som krever tilgang må vise hvilke(t) bevistema beviset ka nunderbygge, jf. HR-2019-997 avsnitt 60 Fellesskjøpet:
  • Spesifikasjonskravet
    
    • Følger av § 26-6 (1) at en begjæring om tilgang til realbevis skal spesifiseres slik at det er klart hvilke bevisgjenstander som gjelder.
      
      • Ordlyden tilsier at parten må gjre det klart for parten hvilke bestemte bevis de ønsker utlevert.
      • Etter forarbeidene skal dette kravet tolkes strengt. Skal være bestemt angitte dokumenter.
      • Det skal etter praksis ses i forhold til mulighet[er] for individualisering som foreligger, så kravet heller ikke blir urimelig til hinder for en korrekt opplysning av saken.
      • En part kan aldri kreve å få innsyn i alt av materiele den annen part har, jf. Rt. 1992 s. 962 (fremleggelsessaken II).
      • Det er tilstrekkelig at det gis en beskrivelse av dokumentet med angivelse av tema og sammenheng dokumentet ble til, og Rt. 2007 s. 920 Scancem. Saken gjaldt fremleggelse av korrespondanse mellom en part og et selskap. Kravet til spesifikasjon ble ansett oppfylt ved angivelsen av avsender, adressat, tema og tidsperiode.
      • HR-2019-997-A Fellesskjøpet: Går bort fra den tradisjonelle forståelsen/ordlyden om at man ikke skal trekke inn antallet bevis som det kreves tilgang til. Sier at det må tsa i betraktning dersom provokasjonen gjelder meget betydelig dokumentmengde. Trekker inn avstand fra disclosure/discovery betraktninger, om at man skal fremlegge alt som kan tenktes å ha bevisverdi.
    • § 26-6 (2) Lempingskravet: “dersom dette er uforholdsmessig vanskelig å etterkomme”, og det er en “nærliggende mulighet for at kravet kan gi tilgang til bevis”
      
      • “uforholdsmessig vanskelig å etterkomme”
        
        • Ordlyden tilsier at det må foretas en proporsjonalitetsvurdering mellom byrden av å spesifisere kravet, og bevisverdien mot byrdene for motparten.
        • Basically, der det uansett er enkelt for motparten og hente bevis, men vanskelig for parten å spesifisere kravet.
      • “nærliggende mulighet”
        
        • Kan være en mulighet for at beviset kan være av betydning
      • “kan”
        
        • Rettens skjønn, om det fremstår urimelig, hensett til tvisten, å nekte tilgang beviset.
        • Ikke høy terskel.
  • Forholdsmessighetskravet
    
    • § 26-5 (3)
      
      • Vilkåret “vil medføre kostnader som ikke står i rimelig forhold til tvisten og den mulige verdien av beviset”
        
        • Ordlyden oppstiller dermed en proporsjonalitetsvurdering. I vurderingen er det avgjørende å foreta en avveining av hvilken betydning beviset har for saken, og søksmålets omfang. Lovgiveren har tatt til orde for at vurderingen må foretas på absis av sakens betydning, bevisverdien og tidsbruken knyttet til arbeidet, hvem bevisprovokasjonen retter seg mot og tvistens økonomiske verdi. Denne forståelsen benyttes av nyere rettspraksis.
        • Må ses hen til bevisverdien, kostnadene/byrdene ved at parten må gi tilgang til bevis, tvistens verdi
  • Fravær av bevisforbud og bevisfritak
    
    • Sjekk kortet om dette.

Question 17

Hva gjelder det for reglene om bevisfritak og bevisforbud etter kap. 22

Answer 17

• Generelt:
  
  • HR-2018-931-U
    
    • Er ikke helt klart at det bevisfritak og bevisforbud etter kap 22 er endelig, men akkurat noe er det ingen andre unntak.
• § 22-3 Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt
  
  • • § 22-5
  • “Betrodd dem”
    
    • Ordlyden tilsier en åpenbaring av fortrolig informasjon overfor advokaten
    • For advokater: det advokaten i sitt yrke og som ledd i et klientforhold innhenter eller får tilgang til på vegne av klienten, jf. Rt. 2006 s. 1071 avsnitt 14.
  • “i deres stilling”
    
    • Ordlyden er vid, og omfatter alle opplysninger som advokaten som ledd i et klienforhold får tilgang til.
    • Men etter rettspraksis omfatter bevisforbudet “den egentlige advokatvirksomhet”, ved juridisk bistand og rådgivning i og utenfor rettergang.
      
      • Formues og eiendomsrådgivning omfattes ikke, i utg.
      • Om advokaten innhenter opplysninger som like gjerne kunne vært bestilt av parten selv, faller ikke beviset inn under forbudet, jf. Rt. 2009 s. 1557-U.
    • Men det må likevel vurderes om det i den konkrete bistand har ytt, er elementer som må regnes som egentlig advokatvirksomhet.
      
      • Rt. 2014 s. 773 Advokatgranskning: Spørsmålet var om rapporten en advokat hadde utarbeidet ved gransking av et selskap kunne kreves fremlagt i en tivst om gyldighet av en oppsigelse som følge av granskingen. Høyesterett viste til at advokaten opptrådte som advokat i forbindelse med granskingen. Høyesteretts flertall kom til at det omfattet § 22-5, da han også hadde overordnet faglig ansvar for hele granskingen, som også innebar juridiske vurderinger.
  • § 22-5 (3) Kan likevel føre beviset hvis subjektet i § 22-5 (1) gir “samtykke”
• § 22-7 Forbud mot bevis fremskaffet på utilbørlig måte
• Lovfester den ulovfestede regel som var etablert både etter tvistemålsloven og straffeprosessloven.
  
  • Ordlyden tilsier at selv om et bevis er fremskaffet på en utilbørlig måte, så skal det føres. Det er imidlertid kun i “særlige tilfeller” bevis kan nektes å føres
    
    • Beviset må være fremskaffet på en “utilbørlig måte”
      
      • VIlkåret innebærer ikke at det må konstateres brudd på en klar lovregel, det er tilstrekkelig at beviset er skaffet til veie på en måte som må karakteriseres som illojal og støtende, jf. Rt. 1997 s. 795 som gjaldt lydopptak av en fars telefonsamtale med barna.
      • Krever ikke, men vil være oppfylt hvis det er innhentet på en ulovlig måte, se at det før var vilkår om “ulovlig”
      • Rt. 1991 s. 616 A (Videoovervåkning). Gjaldt skjult videoovervåkning. Høyesterett fant det ikke avgjørende om videopptakene stred mot formell lov. Isteden la førstvoterende avgjørende vekt på at “fremgangsmåten medfører et slikt inngrep i den personlige integritet at den ut fra alminnelige personvernhensyn i utgangspunktet før anses uakseptabelt”
      • Utgangspunktet er at hvert bevis må vurderes for seg
    • “særlige tilfeller” kan nekte bevisføringen
      
      • Må foretas en helhetsvurdering av om beviset skal avskjæres eller ikke
      • “særlige tilfeller” indikerer at det er en snever unntaksregel.
        
        • Det skal særlige tungtveiende grunner til for å gjøre unntak fra prinsippet om fri bevisførsel
        • et er uttalt i forarbeidene at det normalt vil være tungtveiende rettssikkerhetshensyn, herunder personvernhensyn, som vil tilsi at et bevis skal nektes å føres, eller at beviset er fremskaffet ved en alvorlig straffbar handling som er foretatt i hensikt om å fremskaffe beviset.
        • Hensynene som tilsier at beviset må avskjæres, må veies opp mot hensynet til sakens opplysning og det materielle sannhetsprinsipp.
        • Det vil ha en sentral betydning om tillatelse til å føre bevist vil kunne oppfattes som en fortsatt eller gjentatt krenkelse
        • Andre momenter er hvor alvorlig krenkelsen er, om det dreier seg om en materiell integritetskrenkelse eller “kun” brudd på formelle regler ved ervervelsen av beviset, om overtredelsen har betydning for bevisverdien, og om det ville ha vært mulig å skaffe opplysningene på en annen måte, jf. forarbeider.
        • Kan eventuelt være der det vil sies å være uforsvarlig etter EMK art. 6 nr. 1 å føre et slikt bevis.
        • Rettspraksis
          
          • Rt. 1991 s. 616 (Videoovervåkning) Høyestett asvkar et ulovlig videoopptak på arbeidsplassen som bevis i en straffesak mot en ansatt kassadame. Begrunnelsen var at 1) domstolen kunne motvirke slike krenkelser, 2) det ville virke støtende å tillate bruken, 3) og det ville kunne oppfattes som en ny krenkelse for den som var blitt overvåket.
          • Rt. 1997 s. 795. I forbindelse med en tvist om saværsrett tok moren i hemmelighet opp et lydbånd med telefonsamtaler fra faren hadde med barna. Lydopptaket var ikke ulovlig, men det ble ansett som utilbørlig fordi det var illojalt og støtende, og bel avskåret.
          • Rt. 2007 s. 902 Scancem: er avsagt etter tivstemålovens ulovfestede regler, men er fremdeles relevant for oss. Et engelsk selskap hadde på oppdrag fra saksøker fått tilgang til opplysninger og dokumenter fra diverse banker. Dette var gjort ved å uriktig opplyse at man arbeidet for bankene. Spørsmålet var om dokumentene skulle avskjæres. Utvalget mente at dokumentbevisene var ervervet på en utilbørlig måte, men kom til at de likevel burde tillates ført.
            
            • Dette fordi det ikke var mulig for saksøker å innhente opplysningene på en annen måte
            • Det utgjorde ikke noe alvorlig integritetskrenkelse
            • Var heller ikke noen ny eller fortsatt krenkelse.
• § 22-10 Bevisfritak for forretningshemmeligheter
  
  • Utrykket omfatter blant annet det som av konkurransemessig betydning er å hemmeligholde

Question 18

Vurder de alminnelige begrensningene i retten til å føre bevis, jf. § 21-7

Answer 18

• Utgangspunktet er at partene har rett til å føre de bevis de ønsker, jf. § 21-3
• Unntaket fra dette krever uttrykkelig lovhjemmel.
  
  • Men må likevel oppfylle de alminnelige begrensninger i retten til å føre bevis, jf. § 21-7.
    
    • “Bevis om faktiske forhold som kan være av betydning for den avgjørelse som skal treffes”, § 21-7 (1)
      
      • En lav terskel ved “kan være av betydning”
      • Må vurderes om beviset, ut fra hva beviset skal gi, kan kaste lys over et av de bevistemaene som er aktuelle i saken, og da særlig ut fra saksøkerens påstandsgrunnlag.
        
        • Må ses opp mot hvor relevant det kan være for å avgjøre bevistemaet.
        • Men det er ikke tilstrekkelig at det kun er av en liten betydning eller perifert. I så tilfelle må det heller avskjæres av andre ledd bokstav b.
        • Vurderingen må skje på grunnlag av partenes pretensjoner.
    • “Kan”
    • andre ledd bokstav a
      
      • Ikke er klarlagt etter § 21-6 (2)
      • Er ikke disse oppfylt, vil parten normalt ha anledning til å foreta retting, jf. rettens veiledningsplikt § 11-5.
    • andre ledd bokstav b
      
      • ikke er “egnet” til å “styrke avgjørelsesgrunnlaget nevneverdig”
        
        • Ordlyden tiliser at beviset må sees i sammenheng med de andre bevisene som danner grunnlaget for avgjørelsen, og hvis ikke det beviset kan styrke avgjørelsen noe ytterligere utover de bevisene som foreligger, kan retten avskjære det.
          
          • Bestemmelsen dekker både bevis som etter sin art eller karakter vil måtte tillegges liten betydning, og situasjoner der det tilbys overskudd av bevis.
          • Bør etter lovkommentar ses i sammenehng med § 21-8 om proporsjonalitetsbegrensninger.
          • Det skal være et rimelig forhold mellom den betydningen tvisten har og omfanget av bevisførselen. Må ses til tvistens økonomiske verdi, partenes behov for rettsavklaring, samt øvrige eventuelle ideelle interessler partene kan ha i avgjørelsen, jf. forarbeider.
          • Altså: Dette handler om hvilken bevisverdi det aktuelle beviset har for tvisten, sett opp mot det foreliggende bevisbildet med dets klarheter og uklarheter, samt avstanden i uenighet mellom partene og evenetuelle forsøk på forlik og sånt.
    • Andre ledd bokstav c
      
      • Retten finner det nødvendig å føre på annen måte
        
        • Kan gjelde ulike situasjoner
        • “der beviset kan føres på en mer påltelig måte
        • Tar sikte på tilfeller hvor bevis blir tilbud, har en lav eller usikker bevisverdi, men det er mulig å føre det på en annen måte. Se her tilfeller med kopi av dokumenter, der det er av betydning praktisk mulig å fremlegge original, eller der det benyttes av “hearsay evidence”, hvor det heller er bedre å avhøre tredjemannen direkte.
        • omkostningene må her vurderes for rettens “annen måte”.

Question 19

Hvordan vurdere rettens bevisføring?

Answer 19

• Hva er utgangspunktet?
  
  • Utgangspunktet følger av § 11-2 (2) 1.pkt. om at “partene har hovedansvaret for å sørge for bevisføring”
• Men?
  
  • Men det fremgår av § 11-2 (2) 2. pkt. at retten “kan” sørge for bevisføring hvis ikke partene motsetter seg dette.
    
    • Forarbeidene sier at dette kan tenkes i en sak av stor betydning for parten, men hvor parten ikke har ressurser til å ivareta sine interesser på en forsvarlig måte.

Question 20

Hva er beviskravet i sivilprosessen?

Answer 20

• Den klare hovedrgel er at retten skal legge det mest sannsynlige faktum til grunn, det vil si alminnelig sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig, jf. HR-2019-2344-A og langvarig rettspraksis.
• Hensyn
  
  • Å få flest mulig materielt riktige avgjørelser over tid, ikke bare i vårt tilfelle.
  • Likestilling
  • Rettferdig risikofordeling?
• ​
  
  • Unntak i lov finnes.
  • Unntak i ulovfestet rett
  • Høyesterett har fremhold at det krever en særlig begrunnelse for å fravike hovedregelen, og at denne må veies opp mot de hensynene som tilsier at hovedregelen legges til grun
    
    • Videre er det på ulovfestet grunnlag gjort enkelte unntak fra overvektsprinsippet, typisk at det er lagt til grunn et skjerpet beviskrav der det faktum det er spørsmål om å bygge på, er særlig belastende for parten, eller der bevissikringshensyn tilsier en slik løsning, jf. HR-2019-2344-A.
    • Særlig belastende, kvalifisert klanderverdig, infamerende faktum overfor den ene part: Konsekvenshensyn
      
      • Rt. 2016 s. 2579 A: Oppsummerer at det normalt oppstilles kvalfisert beviskrav der det faktum spørsmålet bygges på, er kvalifisert klanderverdig, belastende eller infamerende for den ene parten. Men kryssende hensyn kan medføre at det ordinære beviskravet fastholdes. Dette vil bero på en avveining av det belastende forholdet mot de hesnynene som taler mot et skjerpet beviskrav.
        Dommen gjaldt en forsikringssak mellom etterlatte og avdødes forsikringselskap. Spørsmålet for Høyesterett var om dødsfallet var en ulykke eller et selvmord, slik at forsikringsselskapet ikke måtte utbetale forsikring. Høyesterett kom til at det alminnelige kravet til sannsynlighetsovervekt gjaldt. Begrunnelsen var at samfunssynet på selvmord hadde endret seg, og det var ikke like belastende eller klanderverdig å få noe konstatert som et selvmord. Dette var i grensetilfelle.
      • Typisk ved borgerlige krav i straffesaker, der det oppstilles krav om erstatning og oppreisning etter frifinning for alvorlige kroppskrenkelser. Men ingen generell regel om dette!
      • Men det er likevel at selve virkningen av dommen skal være belastende som ikke er avgjørende, men presmissene på grunn av de konkrete faktiske anførslene.
    • der bevissikringshensyn tilsier et sterkere beviskrav
      
      • Det fremgår av forarbeidene at det kan bli tale om kvalifisert sannsynlighetsovervekt av hensyn til bevissirkring, der en part har mulighet for å sikre bevis men ikke gjør det. Kan også være en situasjon der en part ved bebreidende opptreden har skapt den uklare bevissituasjonen.
      • Rt. 1976 s. 239 Motorhavari: Saken gjaldt spørsmål om en reparasjon på en lastebil var mangelfull. Høyesterett kom til at når verkstedet ikke hadde tillat undersøkelse av en pumpe som var skiftet, og dermed forsømt muligheten til å klarlegge årsaksforholdet, måtte bevistvilen gå ut over han
      • Rt. 1989 s. 674 Struma: Saken gjaldt erstatningskrav etter en mislykket struma-operajson som hadde ført til permanent skade. Høyesterett kom til at sykehuset ikke hadde sikret bevis godt nok etter feiloperasjonen. Dermed måtte den bevistvil som forelå om hvorvidt operasjonen var foretatt på en aktsom måte løses i disfavør av sykehuset

Question 21

Kan du fortelle om hva rettskraft er, og hensyn bak rettskraftsreglene?

Også hvorvidt domstolens avgjørelser av prosessuelle forhold er rettskrafttige

Answer 21

• Rettskraft er at en rettsavgjørelse er bindende og endelig for partene i en sak, jf. § 19-15
  
  • Det innebærer at domstolene ikke på nytt kan realitetsbehandle det kravet som ble avgjort i rettsavgjørelsen
  • Dette er atltså tale om en kompetansebegrensning for domstolen - dermed en avvisningsgrunn
• Sondringer
  
  • Rettskraft og tvangskraft
    
    • Tvangskraft er den vinnendes part krav på å få dommen gjennomført ved hjelp av statens tvangsapparat.
    • Rettskraft handler om kompetansebegrensing og hindrer realitetsbehandling av dom, mens tvangskraft handler om å inndrive kravet sitt etter en rettskraftig dom.
    • Dessuten er det noen rettskraftige dommer som ikke gir tvangskraft, herunder fastsettelsedommer
    • Og noen dommer kan tvangsgjennomføres uten rettskraftig dom, jf. tvangsl. § 4-1. Se eksigible gjeldsbrev, jf. tvangsl. § 7-2
  • Rettskraft og prejudikatskraft
    
    • Rettskraft er prosessuelt fenomen, mens prejudikat er et rettskildemessig fenomen
  • Rettskraft og beviskraft
    
    • Handler om dommens betydning som bevis i en fremtidig sak.
    • Alle dommer kan ha beviskraft, selv ikke de som er rettskraftige.
    • Beviskraften en dom har er ikke bindende, men kan inngå som et moment i bevisbedømmelsen, sammen med alle de andre bevisene i den respektive sak.
• Hensyn/begrunnelsen for rettskraftsreglene
  
  • Inrettelseshensynet
    
    • Den som har vunnet saken skal kunne innrette seg etter at det han har vunnet tilhører i fremtiden.
    • Den som har tapt skane skal kunne innrette seg at han ikke trenger å betale noe mer enn dommen går ut på
    • Er dommen rettskraftig, er det klart at “kampen er over”, for man slipper å kjempe en ny rettskamp, slipper ny realitetsbehandling.
  • Prosessøkonomiske hensyn
    
    • Kan bli dyrt hvis samme krav skal kunne kreves realitetsbehandlet uendelig antall ganger, for både partene og domstolsapparatet
    • Sammenheng med ankereglene, om at det gjelder felles for alle i samfunnet, basert på rettskraftsreglene, hvor lenge man har mulighet for å vente med å anke.
  • Målet om materielt riktig dom
    
    • Yter en motstand mot rettskraftslæren
    • Hensynet til flest mulig materielt riktige dommer skal ivaretas ved å presse frem en best mulig prosess før dommen blir rettskraftig. Når aprtene ved at en avgjørelse vil få rettskraft ved domstolene, har de gode insentiver til å forberede seg så godt som mulig å opplyse saken i best mulig grad.
    • Men der en oppdager senere at en dom ganske sikkert er materielt uriktig, yter dette motstand mot prinisppet om materielt riktig dom
      
      • Derfor er gjenåpningsreglene for å bøte på dette
• Domstolens avgjørelser av prosessuelle forhold
  
  • Beslutninger og kjennelser vil oftest dreie seg om prosessuelle forhold
    
    • Men realitetskjennelser har rettskraft.
    • Rettskraftsreglene er utviklet med tanke på realitetsavgjørelser, og må anvendes med forsiktiget på avgjørelser om prosessuelle forhold
  • Avvisningsskjennelser har rettskraft, jf. hovedregel fra forarbeider og rettspraksis
    
    • Spørsmålet kommer typisk opp dersom domstolen avviser et krav eller søksmål, ankefristen for avvisningskjennelsen går ut, også prøver den samme personen å fremme det samme søksmålet en gang til
    • I så fall, må det være noe nytt som har dukket opp, som fjerner avvisnignsgrunnen, jf. Rt. 2007 s. 234.
• Materiell vs. formell rettskraft
  
  • Formell
    
    • Angir bare når den materielle rettskraften inntrer, ikke egen virkning
      
      • § 19-14 (1) at den er rettskraftig “når den ikke lenger kan angripes med ordinæere rettsmidler”
      • Her er anke det viktigste ordinære rettsmiddelet, jf. § 29-5 som vanligvis er på 1 måned.
  • Materiell rettskraft
    
    • Resultatet i dommen skal legge uprøvd til grunn av domstolene i senere saker, jf. § 19-15.
    • Dette angir rettskraftvirkningens innhold
• Den materielle rettskraftens positive og negative side
  
  • Negativ rettskraft: Retten skal avvise et søksmål om et forhold som er rettskraftig avgjort i en tidlgiere dom, jf. § 19-15 (3)
    
    • At et krav ikke allerede er rettskraftig avgjort, er dessuten en prosessforutsetning
    • Tvl. § 19-15 (3) gi to unntak fra den negative rettskraften
      
      • “om ikke saksøkeren på grunn av tvist om avgjørelsens bindende virkning […] likevel har søksmålsinteresse etter § 1-3
        
        • Bestemmelsen åpner for å gå til søksmål om tolkingen av hva som er avgjort i en tidligere avsagt og rettskraftig dom. Det er et unntak fra rettskraftsvirkningen fordi det kan medføre en viss begrenset realitetsbehandling av et krav som allerede er rettskraftig avgjort.
      • “eller andre særlige forhold likevel har søksmålsinteresse etter § 1-3
        
        • Eksempel er å reise en ny sak kun for å avbryte foreldelsesfristen.
  • Positiv rettskraft: En domstol skal i en senere sak om andre krav legge til grunn den rettskraftige dommen dersom det er nødvendig for å løse den nye saken
    
    • § 19-15 (2) “uten realitetsbehandling legges til grunn i en ny sak der retten må ta stilling til kravet for å avgjøre saken”
    • Blir et konkret prejudikat for den konkrete saken
    • Eks: dom nr. 1 sier at A ikke har fiskerett i vannet til B. Hvis B i sak nr. 2 krever erstatning for ulovlig fiske fra A, skal retten uprøvd legge til grunn at A ikke har fiskerett. Da skal domstolene bare realitestbehandle vilkårene for erstatning.

Question 22

Kan du vurdere spørsmålet om “kravet” rettskraftig avgjort i en tidligere dom?

Answer 22

• Bestemmelsen i § 19-15 (3) gir uttrykk for at det er en absolutt prosessforutsetning at de krav som er reist søksmål om, ikke allerede er rettskraftig avgjort “mellom samme parter”
  
  • Saken i den første dommen er “rettskraftig avgjort” fordi ankefristen er gått ut, jf. § 19-14 (1), jf. § 29-15.
  • Dette gjelder de “samme parter”
• Det må dermed avgjøres om det nye søksmålet omhandler det samme “krav” som er rettskraftig avgjort i den eldre dommen.
  
  • Tvisteloven gir ikke retningslijer for vurderingen av hva som er samme krav og hva som må anses som et nytt krav.
  • Spørsmålet må løses på bakgrunn av de regler og retningslinjer som følger av forarbeidene, rettspraksis og juridisk teori.
  • For å ta stilling til spørsmålet må det først klarlegges hva som ble rettskraftig avgjort ved dom i sak nr. 1 (tolkningsspørsmålet), og dermed må det vurderes om det krav som gjøres gjeldende i sak nr. 2 er det samme kravet som i sak nr. 1 (identitetsspørsmålet)
• Klarleggeing av hva som ble avgjort ved dom i sak nr. 1 - tolkningsspørsmålet
  
  • Utgangspunktet tas i domsslutningens ordlyd, men det kan være nødvendig å trekke inn domspremissene, partenes påstander, partenes anførsler og andre forhold, jf. forarbeid og rettspraksis.
  • Domme tolkes objektivt - vurdere hva dommen med rimelighet kan sies å gå ut på.
  • Det er kravet eller tvistegjenstanden som blir rettskraftig avgjort
    
    • Innebærer at domstolene har truffet en rettskraftig avgjørelse når hele kravet er avgjort, selv om avgjørelsen bare er basert på ett av flere alternative påstandsgrunnlag.
      
      • Begrunnes i 1) prosessøkonomiske hensyn: insentiv til at partene uttømmer alle mulige påstandsgrunnlag når saken først står for domstolen, og 2) partsautonomi: hvis parten velger å ikke ta inn et påstandsgrunnlag får parten selv ta konsekvensen av det valget.
  • Prejudisielle forhold blir ikke rettskraftig avgjort
    
    • Det er sikkert utgangspunkt at den materielle rettskraftsvirkningen ikke omfatter prejudisielle forhold, jf. bla. HR-2018-1130-A Rørleggertjeneste-saken.
      
      • Kan unntas dersom det det særlig nær sammenheng mellom kravet som er tvistegjenstand og det prejudisielle spørsmålet, for eksempel en innsigelse mot kravet som ikke selv står i et selvstendig rettsforhold. Er det ikke regnet som et selvstendig rettsforhold, blir det rettskraftig avgjort uten hesnyn til om det har vært eller ikke fremmet i den første saken, jf. HR-2018-1130-A Rørleggertjeneste-saken.
    • Vedrørende motkrav , må saksøkte bringe kravet inn etter bestemmelsen § 15-1 (2), jf. forarbiedene. Da blir kravet til tvistegjenstand i saken. Det må være prinsipalt tilsvarspåstand, ikke subsidiært (semoppgave 18c om Oline).
• Identitetsspørsmålet - hva er samme krav?
  
  • Det beror på på en totalbedømmelse av flere forhold. 1) Kvalitativt like rettsfølger, 2) Rettsvilkårene, 3)de interesser rettsreglene verner, og 4) tradisjon, jf. forarbeidene og rettspraksis og juridisk teori. Prosessøkonomiske hensyn er et sentralt moment som blir fremmet i senere rettspraksis, deriblant. Rørleggertjenestesaken.
  • Kvalitative like rettsfølger/rettsvirkninger
    
    • Dette er etter forarbeidene det viktigste momentet.
    • Rt. 2000 s. 138 (Fet-kommune): Kommunen gikk til sak mot Akershus fylkeskommune med påstand om oppjustering av vederlaget for et e-verk. I ankseinstansen ønsket Fet-kommune å endre påstanden til at eiendomsretten til e-verket skulle føres tilbake til Fet kommune. Avgjørende var om dette var samme krav. HR la til grunn at spørsmålet om samme krav måtte bero på en totalvurdering. Ettersom tilbakeføring av eiendomsretten er kvalitativt annen rettsvirkning enn justuering av vederlaget, måtte det klare utgangspunktet være at det er to ulike krav.
    • Hvis rettsvirkningene er kvalitativt like, vil det ha betydning for om virkningene kan kumulers eller om de er alternative, jf. forarbeidene. Er de alternative,er det samme krav. Kan de kumuleres, er det flere krav.
    • Hvis rettsvirkningene er kvantiativt ulike, vil det være et sterkt argument for at det er snakk om ulike krav
    • Genrelle typeulikheter
      
      • Eiendomsrett vs. bruksrett
      • Fastsettelsesdom vs. fullbyrdelsesdom
      • Ugyldighet vs. erstatning i forvaltningsretten
      • • Rettsvilkårene/faktiske vilkårene
    • Hvis rettsvirkningene er like, er det vanligvis likevel snakk om to ulike krav hvis det er vesensforskjeller mellom de faktiske betingelsene for å nå frem med kravene, jf. forarbeidene. Dette er et mindre moment enn rettsvirkningene, jf. forarbeidene.
    • HR-2018-2190-A [Tilbakebetaling av husleie]: At rettsvilkårene for å tilkjennes sakskostnader var svært ulike ble brukt som argument. I den første avgjørelsen berodde kravet på saksomkostnigner på en vurdering om kommunen hadde vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige etter tvl. § 20-2. I den andre saken var det “en helt annen vurdeing”, hvor det avgjørende var om beløpet inngikk i utleiers “dokumenterte årlige bruttokostnader tilknyttet leieobjektet” etter avtalen. To helt forskjellige grunnlag, tvl. vs. leiekontrakt, men ikke bare det. Viktige er dat det bygger både på et annet faktum og et annet rettslig grunnlag enn den forrige dommen.
  • Interesser
    
    • Hvis reglene skal ivareta omtrent samme interesser, er det et argument for at det er samme krav. Hvis rettsreglene skal ivareta ulike interesser, er det nromalt snakk om ulike krav.
    • HR-2018-2190-A tilbakebetaling av husleie. Her var heller ikke interessen det samme. Tvl. kap 20 gir regler om fordelingen av sakskostnader blant annet ut fra vurderinger av hvem som har vunnet saken. Leieavtalens formål er å sikre at leietakeren dekker tuleirs kostnader ved finansiering og drift av Tørkeriet. Dette trakk også i retning av det var to forskjellige rettsforhold.
  • Tradisjon
    
    • Kan være relevant der det er grensetilfeller etter de 3 første momentene.
      
      • Er krav på prisavslag og krav på erstatning det samme kravet? (faller egt.
        
        • Rt. 2000 s.199 Pelsdyrhall-dommen argumenterer for at at de ikke er samme krav fordi det er ulik utmålingsmetode.
        • HR-2018-1130-A Rørleggertjeneste-saken legger til grunn at krav på prisavslag og krav på erstatning er det samme kravet. Begrunner det i prosessøkonomise hensyn, som er tungtveiende bakgrunn for rettskraftsinstituttet.
        • ^Sier likevel at det kan gjøres gjeldende dersom kravet er basert på omstendigheter som har oppstått etter at den første saken ble tatt opp til doms.

Question 23

Hva skjer dersom en part frafaller søksmålet sitt etter stevning/rettsmøte, men før det er fattet avgjørese av retten?

Answer 23

• Det er regulert av § 18-4.
  
  • Før kravet er forkynt for motparten eller satt fram rettsmøte, er det fri adgang til å trekke krave ttilbake og eventuelt fremsette det i en ny sak
    
    • Da er det ikke “oppgitt”, men etter alminnelig trukket fritt tilbake med ingen virkninger
  • Trekkes kravet tilbake etter ^, men før “rettens avgjørelse er truffet”, regnes det som “oppgitt”
    
    • “oppgitt” betyr bortfalt.
    • Da har motparten adgang til å “kreve at saken tas opp til rettslig avgjørelse etter § 9-7.
    • Rt. 2011 s. 444: Sier at frafallspartern har fri rådigeht over kravet, og når vedkommende oppgir det, vil det uten videre foreligge “enighet” etter § 9-7, og motparten kan kreve frifinnelsesdom etter § 9-7. Det er ikke noe vilkår for dom etter § 18-4, jf. § 9-7 at partene er enige om de faktiske og rettslige spørsmål.
    • Slik Rt. 2009 s. 1062 løser det: “Høyesterett bemerker at If Skadeforsikring NUF og K har frafalt sine krav på et tidspunkt som medfører at kravene regnes som oppgitt, jf. tvisteloven § 18-4 første og annet ledd. A har krevd at saken tas opp til rettslig avgjørelse, jf. tvisteloven § 18-4 første ledd annet punktum, jf. § 30-8 første ledd jf. § 9-7. Høyesterett finner at vilkårene for å avsi frifinnelsesdom er til stede, og A blir etter dette å frifinne for kravene om erstatning fra If Skadeforsikring NUF og K”

Question 24

Hvordan vurdere tilfellet der en dom er rettskraftig avgjort, men domstol eller offentlig myndiget innen ti år har truffet en endelig avgjørelse som “rokker vesentlig ved det som er lagt til grunn i en rettskraftig dom”, jf. § 19-15 (4)?

Answer 24

• Slå fast at det gjelder samme krav, slik at utgangspunktet er at retten skal avvise søksmålet etter § 19-15 (3).
• Slå fast at det har blitt truffet en ny avgjørelse av offentlig myndighet innen ti år.
• Vilkåret “ble lagt til grunn”
  
  • Den endelige avgjørelsen må i vesentlig grad berøre det som ble lagt til grunn i sak nr. 1. Det må etter dette tolkes hva som ble lagt til grunn i sak nr.1
• Vilkåret “rokker vesentlig ved”
  
  • Oppstiller et vesentlighetskriterium. Det må foretas en konkret helhetsvurdering. Den etterfølgende myndighetsbeslutningen må endre på noe som har vært av sentral betydning for sakens utfall. Det er ikke stilrekkleig å sannsynliggjøre at domsresultatet ville blitt annerledes, det må ha blitt ganske annereldes.
  • Av lovkommentar omfatter det ikke tilfeller hvor det ved ny lovgivning skjer en endring i gjeldende rett. Heller ikke dersom anleggels av ny sak begrunnes i at det er vesentlige endringe ri samfunnsforhold og nye holndninger.
  • Kommer frem av forarbeidene at unntaket er ment for der det offentlige er part i sak nr.2, men kan også skje mellom to private parter. Vil ved sistnevnte tilfelle bero på hvem part som bør bære risikoen for at en slik avgjørelse ble truffet.
• Virkningen
  
  • Når vilkårene i fjerde ledd er til stede, kan en part uten hinder av annet og tredje ledd påberope seg myndighetsbeslutningen enten i en ny sak om kravet (negativ rettskraftsvirkningen oppheves), eller prejudisuelt i en sak der avgjørelsen av kravet i sak nr. 1 ellers ville ha blitt lagt til grunn (den positive rettskraftsvirkningen oppheves)

Question 25

Hva innebærer avledet rettskraft?

Answer 25

• Hva er utgangspunktet?
  
  • At en rettskraftig avgjørelse er “bindende for partene”, jf. § 19-15 (1) 1.pkt.
    
    • Forarbeidene sier at det er den formelle partsstilling som er avgjørende, ikke hvem som reelt har interesse i saken.
    • Begrunnelse: partsautonomi. Urimelig dersom andre enn paretnes skal bindes av deres prosesshandlinger
• Avledet retstkraft
  
  • § 19-15 (1) 2.pkt. “for andre som på grunn av sitt forhold til parten ville være bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden”
    
    • Ordlyden: En rettskraftig dom binder også den suksessor som utleder sin rett fra en av partene ved avtale, arv eller på annen måte
    • Forarbeidene: de materielle rettsregler begrunner at tredjeperson er bundet av, eller kan påberopee seg, en avgjørelse som fastlegger forholdet mellom partene i saken. Typiske eksempler er overdragelse av tvistegjenstanden og øvrige former for suksesjon av denne, og regler om representasjon i selskaper eller sammenslutninger
    • Begrunnelse: Tredjemann måtte også respektert en avtale mellom partene om det samme. Uten betydning om partenes rettsforhold blir normert ved dom eller avtale for tredjemann. Noe annet ville blitt illusorisk. Også det alminnelige formuerettslige prinsippet om at ingen kan overta en større rett enn det avhenderen hadde.

Question 26

Hvordan skal en påstand ved stevning utformes?

Answer 26

• Dette reguleres av § 9-2
  
  • Første ledd
    
    • Skal være skriftlig eller muntlig etter § 12-1 (2) (generelt om prosesskriv)
  • Andre ledd
    
    • Bokstav C) “det krav som gjrøes gjeldende, og en påstand som angir det domsresultatet saksøkeren krever”
      
      • Handler om å være tydelig på hva kravet er, og hva man ønsker etter dette kravet. Kan forstås det slik at kravet skal ha et eget påstandsgrunnlag? I hvert fal er dette en fin inngang for å argumentere for at man bør dele opp påstandene sine etter ulike krav etter ulike påstandsgrunnlag.
      • Ordlyden tilsier at det må angis en egen påstand for hver av kravene.
      • Forarbeidene sier at ulike erstatnignstyper er såpass ulike at de må regnes som ulike krav. Dette kan man legge til grunn
      • Hensyn
        
        • Motparten skal vite hva han skal utøve kontradiksjon mot, herunder hva han skal kunne ta stilling til etter kravene, jf. § 9-2 (3) 2. pkt.
        • Retten må kunne skille mellom ulike krav, mtp. litispendens §18-5 og rettskraft § 19-15 og deres kompetanse etter partenes prosesshandlinger etter § 11-2 (1)
        • Effektiviserere saksbehandlingen slik at parten skal kunne vite hvordan de skal innrette seg når det blir avsagt dom og skille seg fra en tidligere sak som er rettskraftig
    • bokstav d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet
      
      • Det sentrale er å gi motpatrten grunnlag for å ta stilling tik kravet og forberede saken, jf. tredje ledd anent punktu,. Redegjørelsen trenger derfor ikke å være detaljert, og heller ikke innbære noe skriftlig prosedyre.
• Virkning
  
  • Er ikke dette tilfredsstilt, har rettens veiledningsplikt etter § 11-5 (1), og kan veilede til retting § 16-5.

Question 27

Hva må en part oppfylle ved bevistilbud?

Answer 27

• Dette fremgår av § 21-6
  
  • Første ledd
    
    • Angi hvilke bevis de vil føre
      
      • Skal altså gi en oversikt til motparten
    • Andre ledd
      
      • “angi hva beviset skal godtgjøre”
        
        • Slik at motparten skal være i stand til å forberede eventuell imøtegåelse av beviset og forberede egen bevisførsel
        • Må vurderes etter de konkrete forhold, herunder forhold som stevning og bevisoppgaven i saken generelt
          *

Question 28

Hvilke krav gjelder det for å føre skriftlige erklæringer?

Answer 28

• Utgangspunktet for muntlige saker er at bevisøene skal føres “direkte for den dømmende rett”, jf. § 21-9.
  
  • Kan imidlertid unntas etter § 21-10 Fjernavhør, § 21-11 Bevisopptak, og § 21-12 Skriftlige forklaringer som bevis
• • § 21-12 første ledd
    
    • “skriftlig erklæring i saken fra sakkyndig etter § 25-5 kan føres som bevis”
      
      • Gjelder kun rettsoppnevnte sakkyndige. Andre sakkyndige regnes som vitner.
• § 21-12 andre ledd
  
  • “skriftlig forklaring i saken”
    
    • “i saken”
      
      • Ordlyden “i saken” tilsier at alle skriftlige forklaringer som skal bruke i saken gjelder
      • Forarbeidene presiser at det ikke var ment å endre rettstilstanden ved endring av formuleringen “i anledning saken” av tvistemålsloven.
      • I rettspraksis er det lagt til grunn at den aktuelle forklaringen må være avgitt eller innhentet med formål om å bruk ved den rettslige behandlingen av tvisten. Vanlige forståelsen etter rettspraksis er at dersom den er innhentet for å være gjenstand for bevisføring i anledning saken, vil det oppfylle vilkåret “i saken”
      • Det er en presumsjon for at bevis er avgitt i saken hvis det er innhentet etter at forliksklage eller stevning er innsendt, jf. Rt. 1997 s. 2043. Er den innhentet tidlgiere, må det foretas en konkret vurdering
      • Rt. 2007 s. 920 Scancem. Det er ikke tilstrekkelig at den er utarbeidet eller innhentet i anledning av den tvisten som er brakt inn for retten, dersom det dominerende formålet med utarbeidelsen ikke har vært at den skulle brukes i forberedelsen av en rettssak.
    • “forklaring” i saken
      
      • I rettspraksis har bestemmelsen blitt tolket innskrenkde ved at den ikke kommer til anvendelse på hjelpedokumenter med kurante opplysinger som det vanskelig kan stilles tvil til, og ikke inneholder vurderinger.
        
        • Vil ofte være offentlige e registre, bekreftelse fra bank om saldoen fra en konto eller fra arbeidsgiver om en tilsatt persons årslønn
        • Begrunnelsen for dette er at det ikke er grunn til å tvile på opplysningene, og da kommer ikke kontradiksjonsbetraktninger like sterkt frem her.
      • Ettersom tvl. kap 21 bare gjelder det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken, vil juridiske utrednigner og forklaringer som redegjør for rettspørsmål falle utenfor bestemmelsens anvendelsesområde.
  • enighet i saken
    
    • Ordlyden tilseri at det må skje etter uttrykkelig enighet.
      
      • Kan skje gjennom konkludent atferd eller passivitet, jf. forarbeidene.
        
        • Rt. 2007 s.920 Sancem: Et av spørslmålene i saken var om bevis kunne nektes lest opp fordi de var blitt til i anledning saken. Høyesterett uttalte her at samtykke kunne gis også ved konkludent atferd. Men når det omtvistede bevistilbudet allerede var gitt i stevningen, og partenes prosesfullmektig ikke hadde protesert mot bevisføring før under hovedforhandlingen i ankeinstans, måtte han anses å ha samtykket fremleggelsen.
• Hensyn
  
  • Bevisumiddelbarhet
  • Trekker opp grensen mellom vitnebevis og dokumentbevis
• Virkning
  
  • Hvis man kommer til at beviset ikke er angitt “i saken”, så kan det føres skriftlig.
  • Men ved skriftlig forklaring av subbjekt i § 22-5, som psykolog i seminaroppgave 22, så innehar vedkommende taushetsplikt
  • Da kan ikke motparten imøtegå beviset, i henhold til kontradiksjon etter § 1-1 (2) andre strekpunkt.
  • Her kommer § 21-7 (c) inn, om at retten kan føre finne det nødvendig å føre bevis på en annen måte
    
    • Her er det nødvendig ettersom kontradiksjon ikke etterleves.
    • Retten kan finne det nødvendig å fremsette betingelse om at psykologen må kunne stilles som vtine og oppheve taushetsplikt. Hvis ikke, avskjærer retten beviset.
    • Kan se til HR-2017-2262-A som handlet om at HR ikke godtok erklæring fordi det ikke var mulighet for kontradiksjon.

Question 29

Fremlegging av juridiske utredninger

Answer 29

• “Juridiske utredninger foranlediget av saken”
  
  • Når den er skrevet som en konsekvens av saken eller med henblikk på den og omfatter utrednigner som er avgitt med tanke på å skulle i det aktuelle søksmålet, jf. HR-2019-841-U. Dette er med hensyn til å ivareta kontradiksjon for motparten.
  • Det er uten betydning om utredningen tar stilling til det konkrete rettsforhold, eller bare uttaler seg om generelle rettsspørsmål, se rettspraksis.
  • Juridiske utredninger partene/prosessfullmektigene inngir om rettsspørsmålene i saken er ikke omfattet - altså tradisjonell rettskildemateriale

Question 30

Fraværsdom

Answer 30

• Utgangspunktet er at partene har møteplikt etter § 6-6 (1)
• Etter § 6-6 (3) avsises “fraværsdom hvis vilkårene er oppfylt” dersom “klagemotparten” uteblir.
  
  • Er ikke vilkårene for fraværsdom oppfylt, utsettes saken
    
    • Hvis ikke den møtende part krever behandlignen innstilt.
• § 6-10 (3) ?

Question 31

Oppfriskning

Answer 31

• Virkeområdet
  
  • En avvisningskjennelse etter § 16-9 eller en fraværsdom etter § 16-10 kan angripes “ved begjæring om oppfriskning”, jf. § 16-11.
  • Tre typetilfeller
    
    • 1. Et alternativ til fraværsavgjørelse, se tvl. § 16-6 (1) og (2). Saken fortsetter da uten at det treffes noen fraværsavgjørelse.
    • 2. Kan tenkes at oppfriskning er blitt begjært, men at retten ikke finner vilkårene for oppfriskning oppfylt, og isteden avsier fraværsavgjørelse. Da er oppfriskningsspørsmålet allerede vurdert, og det riktige rettsmiddelet blir at fraværsavgjørelsen ankes, se § 16-11 (2), med påstand om oppfriskning. Da blir det opp til ankedomstole å avgjøre om oppfriskning skal gis, eller om anken skal forkastes
    • 3. Der retten har avsagt fraværsavgjørelse uten å vurdere spørsmålet om oppfriskning, fordi det ikke har blitt begjært. Da er det å begjære om oppfriskning etter § 16-11 (1) som er det riktige rettsmiddelet. Da må denne domstolen avgjøre oppfriskningsspørsmålet.
• Vilkårene for oppfriskning, jf. § 16-12
  
  • Ved fraværstilfeller
    
    • Første ledd: en past som hadde “gyldig fravær etter annet ledd og ikke kan bebreiredes for å ha unnlatt å søke forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide
  • “når avgjørelsen er avsagt med urette”
    
    • Går ut på at domstolens avgjørelse om avgjørelse etter § 16-9 eller § 16-10 er feil.
  • tredje ledd “vil være uriemlig å nekte parten videre behandling på grunn av forsømmelsen
    
    • Dette er domstolens skjønnsmessige adgang til å gi oppfriskning.
    • Det må foretas en interesseavviening
    • Momente er ikke uttømmende
      
      • “Forsømmelsens karakter”
        
        • Hvor langt var oversittelsen?
        • Var forsømmelsen fullmektigens feil? De identifiseres med parten etter tvl. § 3-5, men er likevel et lite moment
        • Var det sentrale og tydelige regler, f.eks. ankeregler?
      • “partenes interesse i å foreta prosesshandlingen”
        
        • Saken art og verdier som står på still
        • Er det åpenbart hva sakens utfall ville blitt? Eller er det tvilsomt?
        • Har saken blitt realitetsbehandlet i en tidligere instans?
        • Dersom en oppfriskning neppe vil føre til medhold i realiteten, taler prosessøkonomiske hensyn for å nekte oppfriskning
      • “hensynet til motparten”
        
        • Hvor lang var fristoversittelsen?
        • Har han innrettet seg?
      • Generelt sett:
        
        • Lavere terskel for å tillate oppfriskning av en fraværsdom enn en vanlig dom. Dette er fordi avgjørelsen ikke har blitt fullstendig realitetsbehandlet med hensyn til motpartens kontradiksjon. ​
      • Rt. 2013 s. 1672 U
        
        • Anke over avgjørelse i Trygderetten. Lagt vekt på saken var av særlig velferdsmesig betydning på et område der forvaltningen bør være forberedt på at motparten ikke alltid er i stand til å ivareta sine egne interesser innen utløpet av frister. Saksøker hadde ME-lidelser, og dette var bakgrunnen for at oppfriskningen ble tillat, til tross for ti måneders ovresittelse.
• Fristen for å begjære oppfriskning. jf. § 16-13
  
  • Første ledd
    
    • Kan begjæres før avvisning etter § 16-9 eller fraværsdom etter § 16-10
  • Andre ledd
    
    • Fristen er 1 måned
  • Tredje ledd
    
    • For saken utenom avvisning etter § 16-9 og fraværsdom § 16-10, løper fristen fra forsømmelsen
  • Fjerde ledd
    
    • For § 16-9 og § 16-10, “løper fristen fra avgjørelsen er forkynt”
      *

Question 32

Spørsmål om inhabilitet

Answer 32

• Utgangspunktet er at en dommer er nromalt ikke inhabil dersom han tidligere har behandlet saken i samme instans, jf domstolloven § 106 nr. 8
  
  • Men etter rettspraksis kan inhabilitet foreligge dersom det spørsmålet som skal avgjøres foreligger i nøyaktig samme form da det ble behandelt første gang.
• domstolloven § 108 “når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans [habilitet]
  
  • EMK har åpnet for at det er både rom for subjektiv og objetkiv svekkelse av tillit
  • Men det er lite praksis på subjektiv svekkelse av tillit
  • Det er de ytre forholdene som vurderes ved objektivitet.
  • Rt. 2013 s. 1570 Objektivitet har større betydning i praksis.
  • etter andre punktum kan det vektlegges at en part krever at dommeren skal vike sete
    
    • Kontekstuell tolkning i lys av § 111 kan tilsi at partens krav skal vektlegges mindre i de tilfeller det er reist sent i saken.
• 111 (2) om preklusjons av inhabilitetskrav
  
  • Må forstås strengt, og som hovedregel vil ikke dette medføre at § 108 utelukkes.
  • Dette fordi domstolen av eget tiltak må vurdere sin habilitetet, jf. rettspraksis.
  • Bestemmselen innebærer i praksis at dersom det er reist for sent, så skal det ikke legges vekt på etter § 108 2. pkt.