Sirkulasjonssystemet

Question 1

kan forklare blodbanens (sirkulasjonens) betydning som transportvei

Answer 1

• til å oppnå Homeostase (stabilt indre miljø)
• transporterer næringsstoffer fra tarmen og til cellene (via leveren)
• transporterer avfallsstoffer vekk fra cellene som skilles ut via nyrene
• transport av hormoner
• transporterer varme til hele kroppen
• transport av oksygen fraam og tilbake mellom lungene til vev.
• imunforsvar gjennom hvite blodceller. endocytose

Question 2

kan beskrive blodets gang gjennom det store kretsløpet og det lille kretsløpet. Beskrivelsen skal inneholde i riktig rekkefølge hvilke hovedtyper blodårer som passeres, og i hvilken rekkefølge de ulike kamrene i hjertet og hjerteklaffene passeres

Answer 2

1. nytt oksygen fra lungene pumpes inn i venstre forkammer via lungevenen
2. Forkamrene trekker seg da sammen og pumper blodet gjennom venstre AV-klaff og over i hovedkamrene
3. Hovedkamrene trekker seg da sammen.
4. Dette fører til at oksygenrike blodet i venstre hovedkammer føres over hovedpulsåren sin klaffe.5. Ut i hovedpulsåren og ut i arterier, så arterioler, så kappilærene til alle kroppens celler.
5. Den brukt oksygen i organene blir sendt ut igjen - gjennom venolene, til venene og til høgre forkammer gjennom hulvenen.
6. Forkamrene trekker seg da sammen og pumper blodet gjennom høgreAV-klaff og over i hovedkamrene.
7. Hovedkammeret vil da trekke seg sammen.
8. Dette fører til at det oksygenfattige blodet i høgre hovedkammer føres gjennom lungeklaffen og lungeartearet.
9. Ut i til lungene hvor nytt oksygen tilføres. Og den kommer over i venstre side av hjerte.

Oksygenrike og oksygenfattige blodomløpet skjer samtidig, slik at blodet passerer hjertet 2 ganger i en omgang

Question 3

Navngi de fire hjerteklaffene, og beskriv hvor hver av disse hjerteklaffene er plassert

Answer 3

1. høyre AV-klaff: mellom høyre forhammer og høyre hovedkammer
2. venstre AV-klaff: mellom venstre forkammer og venstre hovedkammer
3. lungeklaffen: på lungearteriet, utspring i høgre hovedkammer
4. Aortaklaffen: vend venstre hovedkammer og aorta/hovedpulsåren

Question 4

Tenk deg at du er en rød blodcelle som befinner deg i en av de store hulvenene. Beskriv reisevegen fra nåværende lokalasjon til du befinner deg i hovedpulsåren?

Answer 4

1. Kommer inn i høgre forkammer gjennom hulvenen.
2. Forkamrene trekker seg da sammen og pumper blodet gjennom AV-klaff og over i hovedkamrene.
3. Hovedkammeret vil da trekke seg sammen.
4. Dette fører til at det oksygenfattige blodet i høgre hovedkammer føres gjennom lungearteriet med lungeklaffe.
5. Ut i til lungene hvor nytt oksygen tilføres. Og den kommer over i venstre side av hjerte via lungevenen
6. Forkamrene trekker seg da sammen og pumper blodet gjennom venstre Av-klaff og over i hovedkamrene
7. Hovedkamrene trekker seg da sammen.
8. Dette fører til at oksygenrike blodet i venstre hovedkammer føres over hovedpulsåren sin klaffe

Question 5

Beskrive hjertets plassering og oppbygning.

Answer 5

• Hjertet ligger i Brysthulen, bak brystbeinet til venstre.
• Hjertet kan deles inn i venstre og høgre hjerteside, som deles av Septum og slutter i apex.
• Hjerte har også 4 kammere;
  1. venstre forkammer som ligger øverst til venstre
  2. Høgre hovedkammer som ligger øverst til høgre
  3. venstre hoved kammer =pomper blodet ut av hjerte, via hovedpulsårenog til alle deler av kroppen, og er den kraftigste delen av hjerte.
  4. høytre hovedkammer = pumper blod ut til lungene. Og pumpes ut via lungearteriene.-

Rundt hjertet ligger hjerteveggen, som har 3 lag:

1. Perikard ligger ytterst og er to lag med væske og gjør at hjertet kan bevege seg inni brystkassen.
2. Myokard ligger i midten og er selve hjertemusklen.
3. Endokard innerst som kler innsiden av hjertemusklen.

-Hjertet har også klaffer, som sørger for at blodet pumpes i riktig retning.; AV-klaffer mellom hovedkammrene og forkammrene, samt lungeklaffe og klaffe på hovedpulsåren

Question 6

Forklare hjertemuskulaturens blodforsyning ut fra følgende momenter:

Answer 6

Koron-ararterier er den som gir hjertemuskulaturen næring og oksygen.

• Denne kommer fra hovedpulsåren og kan deles i høgre og venstre koronar-arterier.
• I prinsippet forsyner den høgre koron-arterie den høgre hjertesiden, mens venstre koron
• arterie forsyner den venstre hjertesiden.
• Når det oksygenrike blodet strømmer ut av aorta, så er koronararteriene en av de nærmeste avgangene blodet kan strømme til.
• Og koronararteriene mottar mest blod i diastole fordi det blir enklere forblodet å strømme inn i disse da hjertemusklene er i ro.

Question 7

Nevn og plasser hjertets tilknyttede blodårer

Answer 7

se eget ark

Question 8

kan beskrive plassering til hjertets ulike pacemakerceller og det elektriske ledningssystem :

Answer 8

se eget ark

Question 9

Forklare hjertes syklus

Answer 9

?

Question 10

Beskrive hva et elektrokardiogram (EKG) er, hva den registrer og betyr?

Answer 10

EKG registrerer den elektriske aktiviteten i hjertet. Med tre ulike faser: en P-takk, et QRS-kompleks og det har en T- takk.

1. P-takken viser de elektriske aktivitet i forkammeret.
2. QRS-komplekset viser de elektriske aktivitetene i hovedkamrenes.
3. T-takken viser at hovedkammrene hviletilstand

Question 11

Forklare hva minuttvolum (MV), slagvolum (SV) og hjertefrekvens (HF) er

Answer 11

• slagvolum: er mengden blod som pumpes ut per slag. F.eks ca 80ml blod per hjerteslag
• Hjertefrekvens: er hvor mange ganger hjertet slår per minutt. F.eks ca 65 ganger i minuttet
• Minuttvolum: er hvor mye blod som kommer ut av hjertet per minutt. Og vi finner det slik: MV= SV x HF F.eks: 80ml x 65 ganger= 5200ml per minutt i minuttvolum.

Question 12

Definere og forklare begrepene blodtrykk (BT), minuttvolum (MV) og total perifer motstand (TPM) og forklare forholdet mellom begrepene.

Answer 12

• Minuttvolum: er mengden blod fra hjertet per minutt. Og vi finner det ved å gange slagvolum med hjertefrekvens. (slagvolum er blod per slag, hjertefrekvens er slag per minutt)
• Total perifer motstand er mengden blod organene tilføres gjennomalle kroppens arterioler. (da det er disse som kan endre størrelse og regulere mottak)
• blodtrykk er hvor hardt blodet trykker på åreveggene, og er ett ressultatav hjertets minuttvolum ganget med den totale perifere motstand. Altså kan man si (blodtrykk)BT = MV(Sv x HF) x TPM

Question 13

Hvilke faktorer bestemmer det arterielle blodtrykket?

Answer 13

• Blodtrykket regnes ut fra minuttvolum(sv x hf) ganger med den totale perifere motstand.
• Minuttvolum er mengden blod fra hjertet per minutt.Og påvirkes av detden består av; slagvolum og hjertefrekvens.Dette påvirkes av sinusknutenog det autonome nervesystemet.

F.eks fører sympatisk til høgere hjertefrekvens. Hjertefrekvens påvirker blodtrykket.

-Det totale perifer motstand er mengden blod gjennom organger. Dette påvirkes av hormoner og det autonome nervesystemet.F.eks vil stress og krisere føre til at det sympatiske nervesystemete trekker arteriolene sammen. Derav påvirker det også blodtrykket i dem.

Question 14

Hva gjør; endotel, glatt musklatur, elastisk vev med årene våre?

Answer 14

• endotel er innerst mot blodet, er ett tynt encellet lag.
• glatt musklatur gjør at blodåren kan endre størrelse.
• elastisk vev gir styrke.

Question 15

beskrive oppbygningen og funksjon av: arterier, arterioler, kapillærer, venoler og vener ut fra følgende momenter:

Answer 15

1. Arterier: Er de første blodårene fra hjertet og hovedpulsåren. Disse må derfor tåle høyt trykk, og har dermed mye elastitet. Samt en del glatt musklatur. + med endotel ( ett lag med celler kler innsiden).
2. Arterioler: vokser ut fra arteriene, og er små arterier som fører blodettil organer. Siden noen organger trenger mer blod enn andre, og i perioder mer eller mindre, har disse mye glatt musklatur som gjør at den kan regulere størrelse og dermed mengde som kommer gjennom. + endotel ( ett lag med celler kler innsiden).MEN har ikke like mye elastitetsom arteriene.
3. Kapillærer: forgreiner seg ut fra arteriolene. Disse har som jobb å utveksle næringstoffer og avfallsstoffer mellom blod og vev - når blodet går gjennom- , derfor har dem ikke elastisk vev eller glatt muskaltur, MEN kun endotel (Ett lag med celler kler innsiden).
4. Venoler; tar imot det oksygenfattige blodet fra kappilærer , og siden det nå er lite trykk fra hjertet, er det lite elastisk vev og ingen glatt musklatur.
5. Vener: er større og kommer fra venolene, og frakter oksygenfattigblod tilbake til hjertet. Siden dem har klaffer som hjelper påtrykket, gar dem litt elasitisk vev og glatt musklatur.

Question 16

Navngi og plasser arterier og vener i hodet:

Answer 16

1. A. Cerebri Media - i hjernen
2. A Carotis communis - i hals til aorta
3. A. Carotis interna - i halsen
4. V. Jugularis inerna - i halsen
5. V. Subclavia - i kragebene

Question 17

Navngi arterier og vener i hjerteområdet

Answer 17

1. aorta -er hovedpulsåren fra hjertet
2. aortabuen - er der hovedpulsåren bøyer seg,
3. aorta descendens - går videre fra aourtabuen.
4. aorta abdominalis - fra aorta descendes i buken
5. V. cava superior - det er øvre hulevenen
6. V. cava inferior - det er nedre hulevene
7. A. pulmonalis - Lungearteriet
8. VV. pulmonales - de fire lungevenene.

Question 18

Navngi arterier og vener mageområdet.

Answer 18

1. A. hepatica -fra leveren
2. A. renalis - nyrene
3. A. iliaca communis - i bekken
4. V. portae - fra tarmen

Question 19

Navngi arterier og vener i underkroppen:

Answer 19

1. V. femoralis - i lysken
2. A. femoralis - i låret

3 A.tibialis posterior - i leggen

4 A. dorsalis pedis - i foten

Question 20

Navngi arterier og vener i armer.

Answer 20

1. A. brachialis - overarmen

2. A. radialis - i underarmen

Question 21

Forklare arteriolenes betydning for regulering av blodtrykk gjennom å påvirke total perifer motstand (TPM)

Answer 21

• Blodtrykket påvirkes av det den består av; Minuttvolum og det totale perifer motstanden.
• Det total perifer motstanden vil si mengden blod som organene får. Dette påvirkes igjen av arteriolene som reguleerer mengden blod hvert organ får
• Ved arteriole sammentrekning vil den totale perifer motstanden øke, ogdermed også blodtrykket

Question 22

Forklare hva systolisk og diastolisk blodtrykk er, og nevne normale verdier for disse:

Answer 22

Blodtrykket er det trykket som blodet lager når det går gjennom dem. Når man måler blodtrykket får man ett overtrykk og ett undertrykk.

1. Overtrykket er det samme som det systoliske trykket. Dette finner man når man slipper opp trykket man har skapt, og du hører det første slaget, har du funnet det systoliske trykket. Altså i hjertets arbeidsfase.
2. Undertrykket er det samme som det diastolisk blodtrykk. Dette finner du når du hører den siste lyden ved trykklettelse.Altså når hjertet er tilbake i hvilefase. Ideelt er blodtrykk for en frisk voksen person være 120/80

Question 23

Forklare arteriolenes betydning for regulering av blodstrøm til ulike organer og mekanismene for reguleringen

Answer 23

• De ulike organene har forskjellig tilgang på arterioler og størrelse av dem.
• Arteriolene kan i tilegg trekke seg sammen og utvide seg ettersom behovet for blodtilførsel i organene og signaler dem mottar, som hormoner og autonomisk. nervesystemer.
• Når Arteriolene trkeker seg sammen gir det høgerer blodtrykk. Dette skjer blanr annet i stress/kreise situasjoner hvor sympatisk fører til sammentrekninger.

MEN:
- noen organer - som hjerne, hjerte og nyrer

• har ett behov for ett konstant trykk og her derfor en autoregulering, hvor det er lokale signalstoffer som gjør at dem unngår påvirkning av blodtilførsel ved f.ekssympatisk nervesignaler.
• mens hjertemusklaturen, skjellettmusklaturen og lunger har egne reguleringer som sørger for mer blod ved sympatisk nervesignaler.

Question 24

Hva er puls?

Answer 24

Puls er de trykkbølgene som forplanter seg gjennom arteriene når hjertet pumper .

Question 25

Nevn tre arterier der det er mulig å palpere puls, og nevn hvor disse er plassert på kroppen.

Answer 25

1. A. Radialis - på håndroten/underarmen.
2. A. Carotis Communis - på halsen
3. A. Femoralis - mot V. Femoralis

Question 26

Gjøre rede for hvordan nervesystemet bidrar til å regulere kroppens blodtrykk ?

Answer 26

-Vi har sanseceller som er spesialiserte til å måle blodtrykket konstant.-Denne blodtrykksinformasjonen sendes så til sirkulasjonssenteret i hjernestammen, hvor den vurderes.

Hvis den ikke er opptimal vil:
-Ved lavt blodtrykk vil Sympatiske nerveimpulser øker blodtryket gjennom BT= MV+TPM. samt utskillelse av adrenalin.

• Mens ved høyt blodtrykk vil Parasympatiske nerveimpulser senker blodtrykket.
• Hjertets frekvens er på 100 slag i minuttet om vi ikke hadde hatt det autonome nervesystemet som påvirker den til å være nede i omlag 60 slag i minuttet gjennom det parasympatiske nervesystemets påvirkning av sinusknuten.
• MEN det autonome nervesystemet kan også påvirke på andre måter:
• F.eks fører sympatisk til både økt hjertefrekvens og kraft. Som igjen påvirker mengden blod gjennom systemet. Hjertefrekvens påvirker blodtrykket.

-Mens Minuttvolum er mengden blod fra hjertet per minutt.Og påvirkes av det den består av; slagvolum og hjertefrekvens. Altså er dette også blittpåvirket av det sympatiske signalet.

Question 27

Gjøre rede for hvordan det endokrine systemet regulerer kroppens blodtrykk?

Answer 27

adrenalin fører til:

• øker hjertets slagvolum og frekvens.- øker økerblodtrykket
• stimulerer til sammentrekning av blodårer i hud.

ADH fører til:- høyere blodtrykk

Question 28

Beskriv muskelvenepumpen sin funksjon

Answer 28

• Siden siste del av sirkulasjonssystemet består av vener med oksygenfattig blod og lite trykk fra hjertet.
• Derfor har vi muskelvenepumpa som gjør det mulig å få det oksygenfattige blodet tilbake til hjertet, så hjertet kan ta det videre ut til lungene hvor det fornyes.
• Dette går ut på at: musklene rundt venene lager trykk, slik at veneveggene klemmes sammen og tvinger blodet til å flytte seg. Samtidig som det da er klaffer som sørger or at blodet tvinges riktig veg.

Question 29

Beskrive væskestrømmen gjennom kapillærveggen og de faktorene som bestemmer væskestrømmen gjennom kapillærveggen?

Answer 29

• I kapilærene foregår det en utvekslingen mellom årene og vevsvæsken
• Blodet vil da fortsatt ha ett høyt trykk fra arteriolene, når dem når kapillærene
• det trykkkraften som er igjen i kapillærene kalles for hydrostatisk trykk.Og skjer ved at væske og enkelte stoffer presses ut gjennom kapillærveggen og til vevet omkring.
• Samtidig vil det skje osmolaritet ved at vann diffunderer mot høyere konsentrasjon, slik at konsentrasjonen av stoffer vil dermed etter hvert bli lik på begge sider.
• Dette slik at avfallstoffene den hydrostatiske trykkets transporterer ut, vil kunne kommet tilbake fra vevet til blodet.

Question 30

Beskriv lymfeårenes anatomi og funksjon ?

Answer 30

• Lymfesystemet består først og fremst av lymfekappilærer - Disse går over i å bli mange lymfeårer.
• På lymfeårene har vi lymfeknuter, hvor vi har immunceller.
• Lymfeårene samles til slutt samles i 2 hovedlymfeårer, disse har en overgang til vener i halsen.

Funksjonen til lymfesystemet er :

• å frakter overskuddet av vevsvæske tilbake til hjertet
• å fange opp større partikler som ikke kommer seg tilbake til blodet f.eksfra tarmen.
• å sørger for at proteiner ikke hoper seg opp i vevsvæske ved å frakte det tilbake i blodet.
• det meste av imunforsvaret vårt finnes faktisk i lymfesystemet, som i lymfeknutene.

Question 31

Gjøre rede for hvordan nervesystemet bidrar til å regulere kroppens blodtrykk ?

Answer 31

-Vi har sanseceller som er spesialiserte til å måle blodtrykket konstant.-Denne blodtrykksinformasjonen sendes så til sirkulasjonssenteret i hjernestammen, hvor den vurderes.

Hvis den ikke er opptimal vil:

• Ved lavt blodtrykk vil Sympatiske nerveimpulser øker blodtryket gjennom BT= MV+TPM. Ved å gi økt hjertefrekvens og kra’. Som igjen påvirker mengden blod gjennom systemet. Hjertefrekvens påvirker blodtrykket. Samt utskillelse av adrenalin.
• Mens ved høyt blodtrykk vil Parasympatiske nerveimpulser senker blodtrykket.-Hjertets frekvens er på 100 slag i minu+et om vi ikke hadde ha+ det autonomenervesystemet som påvirker den til å være nede i omlag 60 slag i minu+et gjennom det parasympatiske nervesystemets påvirkning av sinusknuten.