Genetikk - arv Flashcards
kan beskrive forskjellen på mitose og meiose og hvor i kroppen disse prosessene foregår. kan nevne at sædceller og eggceller er haploide celler.
Mitose (vanlig celledeling)- hvert kromosompar gjør seg klar for deling ved å kopierer seg selv (92 kromosomer)—> orginalens cellekjerne deler seg ->vi får 2 nye men identiske Diploid celler (46 kromosmer)-> fotsette en celledeling med annhver på 92 og 46 kromosoner= Foregår hele livet, skjer i alle vev i kroppen utenom kjønnsceller. Utslitte celler dør og erstattes av friske. På den måten bevares vevets funksjon.Meiose (kjønnsdeling): Meiosen består av to delinger og resulteter i fire nye celler med 23 kromosomer hver. Meiose er bare mulig hvis cellen er diploid, fordi kromosomene vil plassere seg i par, for så å bli skilt av celledelingen, OG hver dattercellene får en tilfeldigt halvpart av den diploide kromosomsettet.= denne celledelingen skjer kun i testikler og eggstokker klar for å møte sin andre halvdel.Vi starte med 46 kromosoner, bli til 23 kromosomer HAPLOID CELLE
kan beskrive en diploid celle; at den består av 46 kromosomer, hvor23 kromosomer er fra mor og 23 kromosomer er fra far
kromosom; 46 kromosomer, 23 fra hver forelder, 2 er kjønnshormoner. gutter= xy , jentyer= xx
kan beskrive en haploid celle
Det trengs 46 kromosmer for å utgjøre et menneske, men siden ett befruktet barnebarn ikke kan være identisk med sin mor som ett ressultat av sine besteforeldre - ei heller fordoblet kromosomantall for hver genrasjon - men heller ett ressultat av både mor og far, skjer det under meiosen enhalvering til 23 kromosomer, slik at en får en en genutgave fra mor og en genutgave fra far som kan smelte sammen til en ny diploid celle.
kan beskrive en zygote
Zygote er når 23 kromosomer smeltes sammen, slik at en får en en genutgave fra mor og en genutgave fra far som kan smelte sammen til en ny diploid celle.
kan beskrive et kromosom og kromosompar
DNAet vårt i cellene er såpass store at dem må kveiles og snurres til ett kromosom, for å få plass i cellekjernene. Ett kromoson er derfor ett DNA-molekyl. Menneskers diplodide celler består av kromosomer i par, hvor en del kommer fra mor og del fra far.46 kromosomer som går i 23 parr, med
gener for samme egenskap område. 22 kromosompar er identiske hos kvinner og menn. eneste forskjell på menneskers kromosoner er at det siste enten består av 2 xer som betyrat du blir jente, eller 1 x og 1 y som betyr at du blir mann.
kan nevne at et allel er en variant (en utgave) av et gen
Alleler er alternative utgaver av ett og samme gen. F.eks: Genet som bestemmer hva slags blodtype vi har, har tre muligealleler: A, B og 0. Noen ganger vil det ene allelet i et genpar totalt overskygge virkningen av det andre allelet i genparet. Det kaller vi dominant arvegang. Det vikende genet er da recessivt.
kan beskrive at genotype er en særegen kombinasjon av alleler som gir opphav til en bestemt fenotype
Under zygote får vi kromosompar med allel som har hver sin genotype versjon. Men så er det jo ikke sånn at vi får et brunt og et blått øye for eksempel, og her kan vi da skille på det å være en genotype og det å være en fenotype -basert på recessive og dominante gen. Genotypen er det vi er bærer av, ogkan enten være:1. homozygot dominant (FF)som betyr at et individ har fått en dominant alleler av et gen av både mor og av far. Som for eksempel brune øyene.2. Homozygot recessiv (ff)= som betyr at et individ har en recessive alleler for en egenskap av både mor og far. Som for ekeempel at du ikke kan rulle tunge. 3. Heterozygot (Ff)= som betyr at et individ har to ulike gener av en alleler-utgave i cellene. Altså en dominant og en recessiv egenskap. Det genet i allelet som kommer til uttrykk (fenotypen) som kalles for et dominant gen, hun har genotypen Heterozygot og kan gi videre blå øyne, MEN de brune øynene var dominante, og hun har derfor dette selv og dominante gener er gener som kamuflerer virkningen av et recessivt gen. De blå øynene eller det allele som IKKE kommer til uttrykk i fenotypenkalles for et recessivt gen, og disse i kombinasjon med Homozygot dominant vil det vike tilnærmet 100% av gangene med mindre det skjer en mutasjon, eller 75% av gangene når det er med heterozygot genotype.Skal et recessiv gen greie å trenge gjennom må disse alleler være Homozygot recessiv.
kan forklare at recessiv arvegang er knyttet til fenotype som kommer til uttrykk ved homozygot genotype
Noen genotyper kommer bare til uttrykk dersom man har et homozygot recessiv allele. Altså (ff)Om en recessiv genotype skal vinne tilnærmet 100% av gangene så må begge foreldrene ha et såkalt Homozygot recessiv genotypen– altså dem er begge har recessive alleler som nå smelter sammen. Med mindredet skjer en mutasjon da.Dette fordi :-Har den 1 forelderen homozygot recessiv mens den andre har Heterozygot , vil sjansen være 50% for at den dominante genotypen vinner og 50% for den recessive genotypen vinner. -Er det 2 stykker som ikke er syke, men som likevel kan være bærere altså Heterozygot, så vil det dominante vinne frem omtrent 75% av gangene fordi det er tre løsninger som ender opp med en stor F, og bare 1 som har to små f-erMen vi kan jo ta Cystisk fribrose, som er et eksempel på en recessiv sykdom. Om vi sier at foreldrene er begge er friske selv men bærere, altså har genotypen Heterozygot. Og setter opp et skjema med 9 ruter.Så sjansen for å få et barn med Homozygot recessiv genotype og dermed fenotypen syk ca.25%, mens sjansen for at barnet er Heterozygot og arve bæreegenskapene uten selv å utvikle sykdommen er ca.50%. Og sjansen for å bli genotypen homozygot dominant og dermed ikke få sykdomsgenet verken fra mor eller far er også rundt 25%
kan forklare at dominant arvegang er knyttet til fenotype som kommer til uttrykk både ved homozygot og heterozygot genotype
F.eks vil blodtypen O kun ha mulighet til å bli fenotypen om begge foreldrene har blodtype O - da dette genet vil vike for alle andre kombinasjoner, MEN dem kan
likevel ha O i genotypen sin uansett kombinasjo; den ligger der som AO eller BO, den kommer bare ikke til syne før man har homozygot recessiv
