Sirkulær Økonomi - Mat og Landbruk Flashcards
Teste deg selv
Hva er ressursgrunnlaget for Mat og Landbruk
Mat- og landbrukssektoren er sterkt avhengig av naturressurser, og de viktigste inkluderer:
Jord: Fruktbar jord er grunnlaget for matproduksjon, men overutnyttelse kan føre til erosjon og tap av organisk materiale.
Vann: Vanning står for 70 % av det globale ferskvannsforbruket.
Energi: Fossilt drivstoff og elektrisitet brukes i produksjon, transport og bearbeiding av mat.
Biologisk mangfold: Avhengig av et rikt økosystem for pollinering, skadedyrkontroll og friske avlinger.
Klima: Temperatur, nedbør og værmønstre er avgjørende for jordbrukets suksess.
Mat og landbruk industrien er estimert til å være verdt rundt 7.8 trillioner USD eller 10 % av verdens GDP.
Rundt 2 milliarder er sysselsett på global basis enten indirekte eller direkte gjennom jordbruk.
Hva er miljø utfordringene?
Miljøutfordringer
Klimagassutslipp:
Landbruket bidrar til omtrent 25 % av globale utslipp gjennom metan fra husdyr, lystgass fra gjødsel og CO₂ fra avskoging og maskinbruk.
Avskoging og arealendringer:
Skogområder konverteres til jordbruksland, noe som reduserer karbonlagring og biologisk mangfold.
Vannforurensning:
Bruk av gjødsel og plantevernmidler fører til avrenning som forurenser elver og innsjøer.
Jorderosjon og degradering:
Intensiv bruk av jord kan føre til utarming av næringsstoffer og redusert produktivitet.
Matavfall:
En tredjedel av all mat som produseres, går tapt eller kastes, noe som representerer sløsing av både ressurser og energi.
Overforbruk av ressurser:
Overdreven bruk av vann og kjemikalier fører til knapphet og langvarige miljøskader.
Monokultur og tap av biologisk mangfold:
Store monokulturfelter reduserer habitat for villdyr og pollinerende insekter.
Konsekvenser
Disse utfordringene skaper en ond sirkel av redusert produktivitet, økt kostnad for ressurser, og større press på økosystemene som matproduksjon avhenger av.
Overgangen til sirkulære løsninger er avgjørende for å sikre bærekraftig matproduksjon for fremtiden.
Design for sirkulæritet
Design for sekularitet
Dette handler om å skape systemer og produkter som er bygget for lang levetid, reparasjon og resirkulering
Eks fra mat og Landbruk:
Agroforestry: Designe jordbrukssystemer som inkluderer trør for å fremme biologisk mangfold og karbonlagring.
Lukkende kretsløp: Utvikle aquaponics eller regenerative jordbruksmodeller som naturlig gjenoppretter jordens næring.
Løsning:
Presisjonslandbruk: Bruke sensorer, droner og AI for å overvåke og optimalisere vannbruk, slik at kun nødvendige mengder brukes.
Eks: Dryppvannssytemer som gir vann direkte til planterøttene, reduserer svinn og avrenning.
Løsning: Resirkulering av vann: Implementere lukkede systemer for vannbruk, der avløpsvann renses og gjenbrukes i vanning.
Eks; Aquaponics-systemer som kombinerer fiskeoppdrett og planteproduksjon i et lukket kretsløp.
mat og landbruk - optimalisere ressursforbruket
Her fokuserer man på å bruke ressurser effektivt for å redusere avfall og miljøpåvirkning.
Eks fra mat og landbruk:
Presisjonslandbruk: Bruke teknologi for å optimalisere vann -og gjødselforbruk.
Biogass: Omgjøre organisk avfall til energi, noe so utnytter ressurser maksimalt og reduserer metanutslipp.
(Negativ side er at det gjerne er høyeksplosivt.)
Gjennom jordbruk blir det produsert nokk mat til hele verdens befolkning, likevell går over 820 millioner mennesker sultne til sengs hver kveld.
Hvordan er de Sirkulære metodene i produktdesign, prosess og avfallshåndtering?
For å oppnå sirkularitet i landbruket må vi se på hele verdikjeden – fra produksjon til avfallshåndtering:
Produktdesign: Vi må tenke på hvordan vi emballerer og leverer produkter. Emballasjen bør være komposterbar eller resirkulerbar, slik at den ikke skaper unødvendig avfall.
Prosessdesign: Presisjonsjordbruk er et nøkkelverktøy. Ved å bruke sensorer og teknologi kan bønder bruke akkurat nok vann, gjødsel og energi – noe som sparer ressurser og reduserer utslipp.
Avfallshåndtering: Vi bør samle inn matavfall og bruke det til kompostering eller biogass. Dette er et godt eksempel på process recovery & reuse, der avfall omdannes til nye ressurser.
Livssyklusanalyse (LCA) og Materialstrømsanalyse (MFA), hva er de, og hvordan er de i Mat og Landbruk sektoren?
LCA og MFA er kraftige verktøy som hjelper oss å forstå hvordan vi kan bli mer bærekraftige:
Livssyklusanalyse (LCA): LCA kan brukes til å analysere karbonavtrykket til produktene våre gjennom hele livssyklusen – fra dyrking av råvarer til avfallshåndtering. Dette hjelper oss med å identifisere hvilke deler av prosessen som har størst miljøpåvirkning.
Materialstrømsanalyse (MFA): MFA kan brukes til å kartlegge hvordan ressurser, som vann og energi, strømmer gjennom verdikjeden vår. Dette hjelper oss å finne ut hvor vi har tap eller ineffektivitet.
For eksempel kan vi bruke LCA til å sammenligne miljøpåvirkningen av forskjellige emballasjetyper, og MFA til å spore hvordan avfall fra produksjonen kan omdannes til biogass.”
Muliggjørere (Enablers) og pådrivere (Accelerators), hva er de? og hvordan er de i Mat og landbruk sektoren?
Det er flere faktorer som kan hjelpe oss med å implementere sirkulære løsninger:
Muliggjørere: Teknologi spiller en avgjørende rolle. For eksempel:
Presisjonsjordbruk gir oss muligheten til å optimalisere bruken av vann og gjødsel.
Digitale plattformer kan koble produsenter med forbrukere og redusere matsvinn.
Pådrivere: Politiske insentiver og samarbeid er også viktig:
Subsidier for regenerativt jordbruk kan motivere flere bønder til å implementere bærekraftige metoder.
Offentlige krav om innsamling og gjenbruk av matavfall kan fremskynde overgangen til sirkulær økonomi.
Politiske initiativer og reguleringer i Norge og EU
Politikk spiller en sentral rolle i overgangen til en sirkulær økonomi. To viktige eksempler er:
EU Farm to Fork-strategien: Denne strategien har som mål å redusere bruken av sprøytemidler, halvere matsvinn og fremme bærekraftig matproduksjon. Dette gir klare føringer for hvordan Cirka Grønn AS kan tilpasse seg fremtidige krav.
Norges mål for matsvinn: Regjeringen har som mål å halvere matsvinn innen 2030. Dette skaper press, men også muligheter for innovasjon. For eksempel kan vi utvikle systemer for å samle inn og gjenbruke matavfall.
