Sinologi Flashcards
Gi en kort beskrivelse av Xia-dynastiet!
Xia-dynastiet (ca. 2033–1562 f.Kr.) er det første dynasti beskrevet i kinesiske historieskrifter, som gir fortegnelser over 17 konger gjennom 14 generasjoner. Den epoke som beskrives i Sanhuangwudi-legendene går forut for Xia-dynastiet, og den epoke som følger etter Xia-dynastiet kalles Shang-dynastiet.
Gi en kort beskrivelse av Shang-dynastiet!
Shang-dynastiet (ca. 1550-1045 f.Kr.), er det første solid belagte kinesiske dynastiet. Forut for Shang-dynastiet var det legendariske Xia-dynastiet. Shangdynastiets annen halvdel er knyttet til hovedstaden Yin, som lå tett opptil det som nå er storbyen Anyang nord i Henan-provinsen. Det er denne state perioden som av og til kalles Yin-dynastiet. Shang-dynastiet ble avløst av Zhou-dynastiet som har som sitt startpunkt fra byen Yins erobring ca. 1045.
Gi en kort beskrivelse av Qin-dynastiet!
Qin-dynastiet fulgte (221 – 207 f.Kr.) etter Zhou-dynastiet og ble etterfulgt av Han-dynastiet i Kina. Den sentrale skikkelsen under dette dynastiet var herskeren Qín Shǐ Huángdì (259-210 f.Kr.). Qin-dynastiets ideologiske ledetråd var det filosofiske systemet legalismen, som med innbitt glød forsøkte å utrydde de andre ledende filosofiske systemer. En omfattende standardisering fant sted under Qing-dynastiet, av blant annet skrifttegn, mynt, rom-, lengde- og vektmål.
Gi en kort beskrivelse av Zhou-dynastiet!
Zhou-dynastiet (1046-256 f.Kr.) fulgte etter Shang-dynastiet og ble etterfulgt av Qin-dynastiet i Kina. Selv om Zhou-dynastiet varte lenger enn noen annen dynastiet i kinesisk historie, varte selve politisk og militær kontroll av Kina av Ji familien bare til 771 f.Kr., en periode kjent som den vestlige Zhou.
Under Zhou-dynastiet, ble bruken av jern introdusert til Kina, selv om denne perioden av kinesisk historie produserte hva mange anser som senit av den kinesisk bronse-vare lagingen. Dynastiet spenner også over den perioden hvor skriftlig manus utviklet seg til sin moderne form med bruk av en arkaisk geistlige skript som oppstod sent i de stridende staters tid.
Gi en kort beskrivelse av Han-dynastiet!
Han-dynastiet (202 f.Kr.–220 e.Kr.) etterfulgte Qin-dynastiet og ble fulgt av De tre kongedømmers epoke i Kina. Dynastiet ble grunnlagt av Liu-familien.
Kineserne betrakter Han-dynastiet som en de stolteste perioder i landets historie. Av den grunn kaller den etnisk-kinesiske flertallsbefolkningen seg den dag i dag for Han-folket, til ære for Liufamilien og det dynasti de grunnla.
Under Han-dynastiet ble Kina offisielt en konfuciansk stat, og hadde en gullalder på en rekke områder: landbruk, håndverk og handel blomstret, og befolkningen nådde opp i 50 millioner. Riket tiltok i geografisk omfang og kontrollerte eller dominerte naboområder som Vietnam, Sentralasia, Mongolia og Korea, før det til slutt falt sammen på grunn av indre og ytre press.
Gi en kort beskrivelse av De tre rikers tid!
De tre rikers tid (ca. 220–280 e.Kr.) kan ansees som en del av lengre perioden som blir kalt de seks dynastier (Liu Chao, 200-589) i Kinas historie. De tre rikers tid var en meget blodig periode i Kinas historie, med enorme tap av menneskeliv. De tre kongerikene i denne perioden var Wei (også kjent som Cao Wei), Shu (også kjent som Shu Han) og Wu (også kjent som Dong Wu). Den første, «uoffisielle», delen av perioden (184-220), var preget av kamper mellom krigsherrer i forskjellige deler av Kina.
Den mellomste perioden (220–263) er preget av stadig mellom Wei, Shu og Wu.
Den siste delen av perioden (263–280) er preget av ødeleggelsen av de tre rikene; først ødeleggelsen av Shu av Wei i 263, så ødeleggelsen av Wei av Jin-dynastiet i 265 og til slutt ødeleggelsen av Wu av Jin i 280.
Gi en kort beskrivelse av De seks dynastiene!
De seks dynastiene (220 eller 222-589) er en samlet betegnelse for de seks kinesiske dynastiene under perioder av De tre rikers tid (220-280 e.Kr.), Jin-dynastiet (265-420), og Sør-og Nord-dynastiene (420-589).
Denne perioden ble umiddelbart etterfulgt av fallet til Han-dynastiet i 220 e.Kr., og var en periode med splittelse, ustabilitet og krig. Perioden endte da keiser Wen av Sui gjenforente Sør-og Nord-Kina og Sui-dynastiet begynte.
De seks dynastiene var en viktig periode i historien til kinesisk poesi, spesielt bemerkelsesverdig for sine oppriktige (for klassisk kinesisk poesi) beskrivelser av kjærlighet og skjønnhet.
Som første gang i historien at store politiske sentrum i Kina er lokalisert i sør, med økning i folketall og kontinuerlig utvikling av økonomi og kultur, dette forvandlet sørlige Kina fra å være eksterne territorier det økonomiske sentrum som kan konkurrere mot nord fra Tang-dynastiet videre.
Buddhisme, som først nådde Kina i Øst Han-dynastiet, blomstret i De seks dynastiene (og samtidig i de nordlige dynastiene) og ble en stor religion i Kina siden da.
Hvem var Qín Shǐ Huángdì?
Den sentrale skikkelsen under Qín dynastiet var herskeren Qín Shǐ Huángdì (秦始皇帝, 259-210 f.Kr.). Han var Qin-rikets fjerde hersker, og kronet seg selv til Kinas første keiser i 221 f.Kr. og var den første som forente det meste av Kina til ett rike. Han innførte den legalistiske lære og begynte raskt med arbeidet med å knytte sammen de murene som de forskjellige statene hadde bygget opp som forsvarsverk mot hverandre på en slik måte at man skulle få en mest mulig sammenhengende mur til beskyttelse mot folkeslagene i nord. Det er denne muren som etter en rekke utbygninger i dag er kjent som den store kinesiske mur. Det var også Shi Huangdi som fikk laget terracottahæren som ble satt til å «bevokte» hans grav ved Xianyang.
Hva er legalisme?
Legalismen var et filosofisk system som vokste frem på 200-tallet f.Kr. i antikkens Kina mot slutten av Zhou-dynastiets tid.
Denne filosofiske skoleretning la bak seg den eldre kinesiske filosofis funderinger rundt mennesket, himmelen og naturen, og konsentrerte seg utelukkende om herskerens makt. Forskjellige filosofer gikk inn for at maktutøvelse burde understøttes ved hjelp av rundhåndede belønninger på den ene side og ved strenge avstraffelser på den annen. Man utviklet systemer for statsmannskapets og maktutøvelsens virkemidler. Filosofen Han Feizi (død 233 f.Kr.) laget en syntese av de tre fremherskende retninger i legalismen så langt, og ble skoleretningens fremste eksponent.
Skoleretningen hadde enkelte elementer til felles med andre skoler, som alle menneskers likeverd, og behovet for at navn og aktualitet overensstemmer med hverandre. Men den fant ingen plass for taoismens vektlegging av den rette vei – tao, konfucianismens moralske rettesnor jen, eller mohistenes religiøse rettesnor «himmelen».
Hvorfor ble den kinesiske muren bygget?
Den kinesiske muren er etterfølgeren til flere andre murer som ble påbegynt på 200-tallet f.Kr. av Shi Huangdi, den første keiseren av hele Kina (Qin Shi Huangdis store mur). Kina har gjennom historien vært utsatt for utallige angrep fra nomadiske befolkningsgrupper i nord. Keiseren beordret bygging av en sammenhengende mur fra øst til vest. Under ledelse av general Meng Tian ble 300 000 bønder, soldater og kriminelle satt i arbeid. Titusener døde i løpet av de ti årene byggingen pågikk.
På begynnelsen av 1200-tallet rykket mongolene sørover under ledelse av Djengis Khan. I løpet av noen få år mistet mellom 35 og 50 millioner kinesiske bønder livet, og mongolene ble herskere over det veldige riket.
Gi en kort beskrivelse av Ming-dynastiet!
Ming-dynastiet (kinesisk: 明朝, pinyin: Míng cháo) var det regjerende dynasti i Kina fra 1368 til 1644. Det var det siste etnisk han-kinesiske dynastiet i landet. Det overtok etter det mongolske Yuan-dynastiet, og ble avløst av mandsjuiske Qing-dynastiet.
Ming-dynastiet ble også kalt «Det store Mingriket». Det etablerte sine ordninger og sin storhet under sine første keisere, særlig under Hongwu- og Yongle-keiserne. De innledet en tid preget av kulturell oppblomstring og økonomisk vekst. Kinesiske handelsfolk gjorde seg gjeldende i hele Øst- og Sørøst-Asia, og trengte frem til alle kystene rundt Det indiske hav. Kinesisk kunst, og særlig porselenskunsten, nådde nye høyder. En kjempemessig flåte og hær ble bygget opp. Det ble produsert over 100 000 tonn jern i året i det nordlige Kina, og boktrykkerkunsten ble utviklet. Kina under det tidlige Ming-dynasti var verdens mest utviklede rike i sin tid.
Mot slutten av Ming-tiden var regimet svekket av offentlig korrupsjon, evnukkenes maktstilling, intellektuell tilstivnethet, og kostbare forsvarskriger mot japanerne under Toyotomi Hideyoshi om herredømmet over Korea. Landet ble drevet til bankerott. En hungersnød i Shaanxi-provinsen kombinert av regjeringens ineffektivitet ble gnisten som utløste et bondeopprør under Li Zicheng som skulle styrte Ming-dynastiet og straks etter føre til mansjuenes maktovertakelse.
Etter at Ming-hovedstaden Beijing falt i 1644, overlevde en siste rest av Mingveldets trone og makt frem til 1662 i Sør-Kina. Det er dette som menes med betegnelsen det sørlige Ming.
Hva er terrakottahæren?
Terrakottahæren (kinesisk: 兵马俑; pinyin: Bīngmǎ yǒng; ordrett «soldat og hest begravelsesstatuer») er en slags hær på circa på 8 000 soldater som alle er laget av terrakotta. Hæren er en del av et mausoleum, og befinner seg i nærheten av byen Xi’an sør i provinsen Shaanxi i det sentrale Kina. Hæren ble laget på oppdrag av keiseren Qin Shi Huangdi (regjerte 221 til 210 f.Kr.) for å vokte hans egen grav.
Hvem var Sima Qian?
Sima Qian (145-86 f.Kr.) var den første som nedtegnet Kinas historie fra skapelsen av. Han var en prefekt for storskriverne (太史公, taishigong) under Handynastiet. Med sitt historiearbeid regnes han som den kinesiske historieskrivnings far.
Hvem var Djengis Khan?
Djengis Khan (født ca 1167, død 25. august 1227) var mongolsk høvding (Khan), hersker og erobrer av det mongolske rike. Ved Djengis Khans død strakte imperiet seg fra det Kaspiske hav i vest til Stillehavet og det nordlige Kina i øst. Under hans etterkommere ble imperiet ytterligere utvidet.
Gi en kort beskrivelse av Vår- og høstannalenes tid?
Vår- og høstannalenes tid (forenklet kinesisk: 春秋时代; tradisjonell kinesisk: 春秋時代; pinyin: Chūnqiū Shídài) er en periode i Kinas historie fra 722 til 481 f.Kr.. Perioden innordnes i begynnelsen av Det østlige Zhou-dynasti.
Epokenavnet kommer fra Vår- og høstannalene, en historiekrønike for perioden som ble ført i pennen av Konfucius.
Under Vår- og høstannalenes tid ble makten desentralisert i Zhou-riket. Det var en urolig tid med stadig større og mindre kriger, og omkring 170 mindre stater ble annektert av de større. Adelsstandens gradvise sammenbrudd førte med seg at lesekunsten bredte om seg. Og som stadig flere kunne lese, fremmet det tankens frihet og de tekniske landevinninger. Perioden ble avløst av det historikerne kaller De stridende staters tid.
Hvem var Konfucius?
Konfucius (551-479 f.Kr.) var en kinesisk lærer, samfunnsaktivist og filosof av Vår- og høstannalenes tid i Kinesisk historie. Filosofien til Konfucius understreket personlig og statlig moral, riktigheten av sosiale relasjoner, rettferdighet og oppriktighet. Konfucius sine tanker mottok offisiell godkjenning og ble videreutviklet til et system som kalles konfucianismen. Konfucius’ prinsipper hadde et fundament i elementer som allerede lå latent i kinesisk tradisjon og folketro. Han gikk inn for sterk slektslojalitet, forfedredyrkelse, respekt for foresatte og ektemenn og foreldre, og familien som et idealbilde for lydigheten i samfunnet for øvrigheten.
Hva er konfucianisme?
Konfucianismen (kinesisk: 儒學, Rúxué (hjelp·info)) regnes som en kinesisk religion, skjønt mange ser på den som en filosofi. Konfucianismen er også i høyeste grad en statsideologi, og sterkt hierarkisk (til forskjell fra taoismen og buddhismen), de to andre av de kinesiske «tre lærer». Konfucianismen legger framfor alt stor vekt på de gamle tradisjonelle kinesiske sedene, som anses som viktige for et godt samfunn, en god moral, og et godt liv. Konfucianismen vil vise menneskene veien til en høyverdig livsførsel og en harmonisk verdensorden. Ifølge konfutsianismen skal de yngre ha respekt for de eldre; kvinnen skal ha respekt for mannen, og alle skal respektere keiseren, som har himmelens mandat til å styre. Til gjengjeld må keiseren og hans embetsmenn (mandariner) handle til folkets beste. Gjør de ikke det, er keiseren ikke verdig å respektere. Da har folket rett til å gjøre opprør og innsette en ny keiser.
Veien til rettskaffenhet og verdighet går ifølge konfutcanismen gjennom studier og utdanning. Fram til slutten av 1800-tallet nedvurderte konfucianerne mye av det som hadde bidratt til europeisk makt og rikdom, nemlig handel og jakten på profitt. «Det høyerestående menneske forstår hva som er rett; det laverestående menneske forstår hva som er lønnsomt», sa Konfucius.
