Sentrale begreper COPY

Question 1

Krav

Answer 1

Gir rett til å kreve noe, særlig penger eller andre verdier. Skyldforholdet kan oppstå på bakgrunn av mange ulike stiftelsesgrunnlag. (eks. erstatningskrav, krav begrunnet i kontrakt osv.).

Question 2

m

Debitor

Answer 2

Skyldner

Question 3

kreditor

Answer 3

Den som har krav på en ytelse.

Question 4

Hva innebærer et krav for skylderen

Answer 4

Innebærer en yteplikt ovenfor kreditor (penger eller andre ytelser).

Question 5

Betinget og ubetinget krav (yteplikt)

Answer 5

Skylderens plikt er betinget dersom hans yteplikt er avhengig av visse omstendigheter eller begivenheter. (plikten inntrer bare hvis en bestemt begivenhet eller omstendighet oppstår).

Question 6

Kausjonsforpliktese (eksempel på betinget og ubetingt yteplikt).

Answer 6

Kausjonist: utgjør en garantist for at skylderen gjør opp sin gjeld. Vedkommendes betalingsforpliktelse inntrer kun dersom hovedskylderen misligholder.

Betinget krav: Kausjonistens krav er betinget av at skylderen misligholder.

Ubetinget krav: Når kravet ikke er betinget av ytre omstendigheter. (eks. datterens forpliktelse til å betale huslån tilbake til banken).

Question 7

Stiftelsestidspunktet for et krav

Answer 7

Sammenfaller med avtaletidspunktet.

Question 8

Forfalltidspunktet

Answer 8

Kravet har fofalt når skylderens ytelsesplikt har inntrådt.

Question 9

Sammeheng mellom stiftelse og forfallstidspunktet

Answer 9

Det kan gå tid fra et krav stiftes til det forfaller. (eks. stifter avtale om lån. Kan avtale at forfallstidspunktet er når man får lønn).
(forfall ligger etter stiftelsestidspunktet).

Question 10

Hva innebærer et krav for kreditors ståsted

Answer 10

1) Gir kreditor et krav på penger eller en annen ytelse.
2) Dersom skyldneren ikke frivillig oppfyller ved forfall, så kan kreditor gå til inndrivelse av kravet.
3) Utgjør et formuesgode på kreditor hånd. Av intresse her: kravet kan selges til en ny kreditor.

Question 11

Gjeldsbrev

Answer 11

• I forarbeidene, så fremgår det følgende “i tilslutning til tradisjonell oppfatning er det først og fremst skriftlige og i det ytre selvstendige løfter om å betale penger som kalles gjeldsbrev”.

1) Skriftlig

2) Det ytre selvstendig løfte= ubetinget skylderkjennelse om å betale en bestemt person (jurdisik og fysisk). 
3) Om å betale et pengekrav.

eks: “undertegende Mari Kirkerud erkjenner å skylde Peder Ås 1000kr med forfall 1. desember 2023)

Question 12

Forholdet mellom gjeldsbrevsloven og andre pengekrav.

Answer 12

Hvorvidt vilkårene for at gjeldsbrevsloven kommer til anvendelse er ikke av stor betydning, ettersom gjeldsbresloven kan anvendes i analaogisk i stor utstkrening på andre pengekrav enn det som kommer til uttrykk i gjeldsbrevsloven.

Question 13

Enkle gjeldsbrev (oppfyller vilkårene i forarbeidene). vs omsetningsgjeldsbrev.

Answer 13

Husk! Alle krav kan i utgangspuktet omsettes, omsetningsgjeldsbrev er enda lettere å omsette.

Et enkelt gjeldsbrev er altså et gjeldsbrev hvor kreditorsnavn nevnes.
Omsetningsgjeldsbrev oppfyller i tilegg tileggsvilkårene i § 11. (særregler som gjør at gjeldsbrevet er lettere å selge. eks. skylderen må betale til den som har gjeldsbrevet i hende).

Question 14

Vanlige pengekrav

Answer 14

Vanlige pengefordringer (pengekrav) som ikke er knyttet til gjeldsbrev, kalles gjerne fordringer. Denne gruppen av fordringer omfatter fordringer som faktisk er muntlige, men også fordringer som kan være kommet til uttrykk skriftlig; for eksempel en vanlig fakturafordring.

Question 15

Betydningen av at et enkelt gjeldsbrev er utsendt:

Answer 15

1) Endrer IKKE det det underliggende rettsforholdet mellom kreditor og skylderen (har ugyldighetsinnsigelser i behold).

Fordelen med å utsende et gjeldsbrev for et pengekrav:
1) Bevishensyn (lettere å bevise at gjelden faktisk eksisterer). Konsekvens - lettere å rent faktisk omsette enn et allminnelig pengekrav.
2) Når det utsendes et gjeldsbrev, så er det mulig å vedta at kravet skal være eksigibelt.
- Hovedregelen: må få dom for å tvangsinndrive et krav.
- Eksegible gjeldsbrev kan tvangsinndrives uten søksmål.
- Imidlertid: ikke en automatisk konsekvens av at skylderen har utsendt et gjeldsbrev. Tale om tileggsvilkår som fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. (uttrykkelig vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål). + skylderens underskrift bekreftes av to vinter.
- Formål: lettere å inndrive kravet.
3) Foreldresesfristens lengede.
- Utgangspunkt: pengekrav foreldes ila 3 år.
- Utsendelse av et gjeldsbrev gjør at foreldesesfristen forlenges med 10 år, jf. foreldelsesloven § 5.
-

Question 16

eksigibel

Answer 16

eksigibel= tvangskraftig.

Brukes blant annet om rettsavgjørelser som gir grunnlag for å kreve tvangsfullbyrdelse. Eksigibelt gjeldsbrev, gjeldsbrev som inneholder en skriftlig vedtakelse fra debitors side om at gjelden kan inndrives uten søksmål.

Question 17

Foreldelse

Answer 17

At et krav faller bort fordi det ikke er gjort gjeldende innen utløpet av et visst tidsrom fastsatt i loven.

Question 18

Obligasjonsrett

Answer 18

Læreren om krav/fordringer sett fra kreditor ståsted. (den som har krav på en ytelse).

Question 19

Renter

Answer 19

Prosentvis pålag (pristilegg) på et pengekrav. Beregnes ofte i år. Beregnes ofte pr år.

( Kravpå 100 med 5% rente, så blir det 105kr etter et år).

Question 20

Realytelse

Answer 20

Alle andre yetelser enn vederlag

Question 21

Kontraktsforhold

Answer 21

som regel en kontraktspart som har krav på realytelse og en kontraktsmotpart som har krav på betaling.

Question 22

Hovedstolen

Answer 22

Kravet det beregnes renter av.

Question 23

Funksjonen til renter:

Answer 23

1) Vederlag for at skylderen disponerer penger (leie for kreditten).
2) Risikopremie for skylderens evne og vilje til å gjøre opp for seg. (jo mer usikret, desto høyere rente).
3) Kompetansasjon for fall i pengeverdien (inflasjon).

Question 24

Forsikelsesrenter

Answer 24

Misligholdssanksjon. Renter som påløper etter at kravet har forfalt til betaling. (dersom kravet ikke innfris ved forfall).

Question 25

Renter som løper før forfalltidspunktet

Answer 25

Kredittrente og avsansrente.

Question 26

Kredittrente

Answer 26

Renter som løper under ordinær tilsiktet kreditt.
løper i kredittiden frem til forfall

Question 27

Kredittid

Answer 27

Kredittid er den tiden en kredittkunde får låne penger frem til kravet må tilbakebetales (forfall).

Question 28

Avsansrente

Answer 28

Betegnelse på renter av utilsiktet kreditt, men hvor betingelse for forsinkelsesrenter ikke er oppfylt.

Question 29

Utilsiktet kreditt

Answer 29

Kreditt som ikke har vært tiltenkt. eks. kreditt oppstått pga feilutbetalinger.

Question 30

Særlig hjemmelskrav for renter (tradisjonell oppfatning).

Answer 30

Renter er betinget av hjemmel i lov, avtale eller etbalert sedvane.
Eksempler:
lov: kjl. § 65 (2)
Avtale: Avtaleplikt fremgår av mange låneavtaler og kredittkjøpsavtaler.
Sikker sedvane: eks. løpende mellomværende mellom næringsdrivende. (åpen konto hos foretningsforbindelsen). Kalles kontokurrantforhold.

Question 31

mellomværendet

Answer 31

Uoppgjort økonomisk forhold.

Question 32

kontokurantforhold

Answer 32

Løpende mellomværende ofte mellom næringsdrivende

Question 33

Tilsiktet kreditt

Answer 33

Kreditt som har vært tiltenkt. Eks. studielån til en slektning.

Question 34

Hjemmelsproblematikken
TIlsiktet kreditt

Answer 34

tilsiktet kreditt: hvorvidt det foreligger renteplikt beror på en tolkning av avtalen. (tilstrekkelig å påvise en felles forutsetning mellom partene), fast etabelrt sedvane (eks. kontokurrantforhold),

Ved taushet: nærliggene å forstå taushet slik at det ikke sklal betales renter.

Poenget: ved frivillig kreditt, så har kreditor mulighet til å betinge seg til renter ved avtalen. GJør vedkommende ikek det, så kan ikke normalt komme senere og kreve renter.

Question 35

Gjeldsovertakelse på skylder siden (debitor).

Answer 35

Ny skyldner inngår avtale med opprinnelig skyldner om overtakelse av gjeldsansvaret.
Sentralt spørsmål: Når må kreditor godta et slikt skifte

Question 36

Samskyld

Answer 36

Flere skyldnere for samme krav ( S1, S2, S3 )
Hovedspørsmål: når kan kreditor kreve av en skyldner gjør opp hele kravet, eller om kreditor må fordele gjelden på samtlige kreditorer for å få dekning for gjelden.

Question 37

Regress

Answer 37

I forlengelsen av samskyld. Spørsmål om skylderen som har betalt gjelden til en medskyldner kan kreve at de andre utlikner byrden han er påført ved at kreditor kun rettet kravet mot han.

Question 38

Gjeldsovertakelse (på kreditorsidee)

Answer 38

Spørsmål om hvilken utstrekning og om det er adgang til å foreta kreditorskifte.

Question 39

Oppgjør av et krav.

Answer 39

Spørsmål om når skylderen har rett til å oppfylle og når skylderen har plikt til å oppfylle.

Begreper i forlengelsen av dette: frigjøringstid og forfallstid.

I tilegg spørsmål om hvor ytelsen skal preseteres og på hvilken måte ( rett til å overføre penger på kreditors konto, hvilken valuta, delbetaling, kan betaleren ta forbehold?

Question 40

Motregning

Answer 40

Motregning utgjør en spesiell måte å gjøre opp krav på.

Situasjon: både kreditor og skylderen har to motstående krav mot hverander. Motregning innebærer at kravene avregnes mot hverandre.

Sentralt spørsmål: når har skylderen rett til å motregne, og når kan kreditor motsette seg dette.

Question 41

Oppgjørskorreksjon (condictio indebiti)

Answer 41

Hva skjer hvis det skjer en feil ved oppgjøret av et krav.
eks. Skylderen oppdager at han har betalt for mye, eventuelt betalt et krav at han ikke skulle. Eventuelt kreditor oppdager at han har fått for lite penger.

Question 42

Rettsvirkninger av at pengekrav ikke gjøres opp til rett tid (eller rett måte)

Answer 42

Hvis kravet ikke er gjort opp på rett tid eller måte, så foreligger normalt mislighold, jf. K2.
Hovedfokus: Betalingsmislighold.
Sentrale spørsmål: når foreligger det betalingsmislighold, og hva er retstvirkningene av at pengekrav er misligholdt.

Question 43

Bortfall av krav uten oppgjør

Answer 43

Innebærer at krav faller bort utelukkede pga tiden som har gått
(passivitet og foreldelse)

Question 44

Gjeldsbrevloven analogi

Answer 44

Pengekrav som ikke er enkle gjeldsbrev.
Utgjør i stor utstrekning en kodifisering av allminnelig ulovfestede regler om pengekrav. (kun kap 1 og 3), jf. RT. 1992 s. 504 s. 507

Ande krav enn krav som gå rut på penger.
Lilleholt s. 559 “ langt på vei, gir gjeldsbrevsloven rettleing og på krav på annet enn penger, men her kan det likevel være grunn til større varsomhet”.
Avgjørende vurderingstema: om det forholdet at kravet ikke knytter seg til penger skal tilsi en annen løsning.

Question 45

Finansavtaleloven kap 2

Answer 45

I utgangspunktet regulerer finansavtaler: avtaler mellom en profesjonell kredittyter og en motpart.

Lovens kap 2 inneholder imidlertid en del regler som også utgjør en del allminnelige pengekravsrettslige regler