Samfunnsmedisin og epidemiologi Flashcards

1
Q

Hva menes med positiv prediktiv verdi?

A

Gitt positiv prøve, hva er sannsynligheten for man faktisk har tilstanden. PPV = TP / (TP+FP), der ppv=pos.pred.verdi, tp=true positive, fp=false positive)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er risikodifferanse?

A

RD = insidensrate i eksponert gruppe - insidensrate i ueksponert gruppe. RD = ie - iu.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er insidensrate?

A

Insidens av en tilstand pr personår. Feks følge en gruppe mennesker over 10 år og se hvor mange som får en tilstand. Dele antallet på antall år menneskene gikk uten å få tilstanden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva menes med primordialforebygging?

A

Forebygging av underliggende faktorer som kan lede til at man blir utsatt for risiko (befolkningstilnærming)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva menes med primærforebygging?

A

Spesifikke årsaker (befolkningstilnærming, grupper)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er sekundærforebygging?

A

Tidlige stadier av sykdom (pasienter)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er tertiærforebygging?

A

Sene stadier av sykdom, behandling/rehabilitering (pasienter)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kan du gi et eksempel på en instans som bedriver multifasisk screening?

A

Helsestasjoner m.m

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kan du gi et eksempel på massescreeningstiltak i befolkningen?

A

Fenylketonuri hos nyfødte, hoftedysplasi osv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Nevn noen kritiske spm du vil reise før du evt velger å gå i gang med screening…

A
  • Finnes det effektiv behandling?
  • Vil tidlig behandling gi bedre helse?
  • Finnes det effektive screeningtester som vil oppdage sykdom tidligere enn uten screening?
  • Er testen tilgjengelig og akseptabel for målgruppen?
  • Bør sykdommen prioriteres?
  • Vil fordelen være større enn kostnadene?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Eksempler på horisontal og vertikal smitte?

A

Hhv kontaktsmitte mellom mennesker i samme område e og smitte fra mor-barn under fødsel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva menes med vehikkelsmitte?

A

Smitte via en fysisk gjenstand (produkt, vann, legemidler, gjenstander). Står i kontrast til f.eks vektorsmitte, som er smitte via et insekt eller annen organisme som er bærer av smitten, og via sin kontakt med mennesker overfører smittestoffet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva menes med et reservoar i forbindelse med smittevern?

A

Reservoar er en kilde til smittestoff. Kan være f.eks aper, fugler, eller deler av økosystemer som ikke nødvendigvis selv utvikler sykdom ved å være reservoar for smittestoffet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva menes med latenstid i forb. med smittevern?

A

Tiden fra smittetidspunkt til man selv kan smitte andre. (Altså kan latenstiden være kortere enn inkubasjonstiden)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva menes med inkubasjonstid i forb. med smittevern?

A

Tid fra smittetidspunkt til man utvikler sykdomstegn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med nominativt meldepliktige sykdommer?

A

Meldepliktige sykdommer der pasientens personalia inkluderes. Ca 70 sykdommer.

17
Q

Hvilke tre typer overbehandling skiller man mellom?

A
  1. Uunngåelig overbehandling pga kunnskapsmessig usikkerhet om enten utbytte av behandling eller falskt positive testsvar.
  2. Overbehandling pga overdiagnostikk (pasienten ville i noen tilfeller aldri fått sykdom)
  3. Overbehandling pga andre drivkrefter enn utbytte for pasienten (medikalisering, faglige standarder/interesser)
18
Q

3 årsaker til underbehandling

A
  1. Uunngåelig underbehandling, på grunn av kunnskapsmessig usikkerhet om
    a) Virkning: selv om gruppen som helhet ikke har noen nytte, kan enkelte (ukjente) ha nytte av behandlingen
    b) Falsk negative testsvar
  2. Underbehandling som følge av underdiagnostikk, altså manglende
    behandling fordi pasienten får symptomer eller sykdom selv om testen korrekt er negativ.
  3. Underbehandling som følge av andre drivkrefter enn utbytte for pasient
    (eksempelvis tilstander med lav status eller liten oppmerksomhet (genital schistosomiasis).
19
Q

Gi noen eksempler på sykdommer/tilstander gjenstand for over- og underbehandling

A
  • Behandling av høyt kolesterol
  • Smertebehandling
  • Behandling av høyt blodtrykk
  • Antibiotikabehandling
  • Osteoporose
  • Hypotyreose
  • Cancer tyreoidea
20
Q

Nevn noen sykdommer som globalt sett underbehandles i stor grad (hint: inf.)

A
  • Malaria
  • Lungebetennelse
  • Diaré
  • Feilernæring
  • Mental helse
  • Epilepsi (47% av personer med epilepsi i India behandles)
  • HIV/AIDS
  • Diabetes
21
Q

Hvem i samfunnet underforbruker helsetjenester?

A
  • Barn som er utsatt for omsorgssvikt.
  • Personer med psykisk utviklingshemming og som gjerne har et bredt spektrum av både somatiske og psykiske lidelser.
  • Rusmisbrukere som ofte har en sammensatt tilstand.
  • Innvandrere/fremmedkulturelle, hvor kultur og språk byr på utfordringer
  • Pasienter med alvorlig psykiatriske lidelser.
22
Q

Nevn noen konsekvenser av over - og underbehandling

A
• Dårligere helse
– Manglende måloppnåelse
– Manglende behandling
– Unødvendig behandling og skade
- Helsetjenestenes fordeling blir ujevn
- Økt psykisk belastning?
• Redusert tillit til helsetjenesten
• Utvidet sykdomsbegrep (overdiagnostikk)
23
Q

Nevn noen etiske utfordringer ved hhv over - og underbehandling

A
Overbehandling
• Man gjør og behandler folk som syke (som ikke er det)
• Medfører unødvendig – Skade(mulig)
– Bivirkninger
• Kostbart (trekker ressurser
fra trengende)
• Rettferdighet
• Faglig integritet
• Tillitstap
Underbehandling
• Gir ikke hjelp til de som trenger det (og som kunne hjelpes)
• Prognosetap
• Rettferdighet
• Faglig renomme 
• Tillitstap
24
Q

Hva menes med risikostratifisering, og hvordan kan dette brukes for å hindre over- og underbehandling?

A

Man gjør tilleggsanalyser på pasienter man vet er i risikogruppen for sykdom, eller allerede er syke. Dermed får man en måte å stratifisere sykdomsgruppen inn i høyere og lavere risiko. Eks; biomarkører ved tarmkreft, kalsiumskår ved hjerte- karsykdom, billeddiagnostisk stadieinndeling ved småcellet lungekreft.