Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

sam > sam > Flashcards

sam Flashcards

1
Q

Goder

A

Kontroll, sikkerhet, gode inntekter og lønnsomme investeringer, viktige naturressurser, territorium og et godt omdømme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Byrder

A

Høye økonomiske kostnader, tap av kontroll, svekket sikkerhet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Sentral internasjonal aktør i politikk

A

Staten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Dagens politiske kart er formet av

A

De to verdenskrigene mellom 1914 og 1945, kolonitiden til slutten av 1900-tallet og sovjetunionsoppløsningen i 1992

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Statlig suverenitet

A

kom med fredsavtalen fra vendepunktet freden i Westfalen i 1648. myndighetene har selvstyrerett eller kontroll over eget område. utenforstående makter har ikke rett til å blande seg inn i statens indre forhold.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er en stat

A

avgrenset landeområde og en befolkning styrt av offentlige myndigheter

Leibniz:
- et territorium
- en befolkning
- statlige styringsorganer
Max Weber:
staten er en organisasjon som har monopol på legitim bruk av vold og tvang innenfor et territorium
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Ytre suverenitet

A

Handler om den kontrollen staten må ha over landområdets grenser og ressurser overfor omverdenen, f.eks. andre stater. kun fullverdig stat når den er anerkjent av et visst antall andre stater.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Indre suverenitet

A

Handler om den kontrollen staten må ha og innflytelse på hva som skjer innad i samfunnet.Korrupsjon og mafiavirksomhet er med på å svekke dette.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva må staten vise

A

styringsevne og handlekraft

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Nasjoner

A

Større grupper der medlemmene har viktige kulturelle fellestrekk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Etniske minioriteter

A

mindre grupper med en felles kultur som på viktige måter skiller seg betydelig fra kulture som omgir dem. slike minioriteter springer ofte ut fra større nasjonale fellesskap i andre stater.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Forskjellen på nasjon og stat

A

Nasjon peker mot fellestrekk ved befolkningen og staten er et territorium med felles styringorganer. Nasjonalstaten er når de statlige styringorganene blir overtatt av det nasjonale fellesskapet. Bare 10% av verden stater er homogene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Multikulturelle stater

A

Ulike nasjoner og etniske grupper lever sammen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Mellomstatlig eller overnasjonal

A
  • mellomstatlig dvs. at avgjørelsene må være enstemmig for å være bindene som WTO eller Nato
  • overnasjonale organisasjoner vil si at flertallet avgjørelse er bindene som EU og sikkerhetrådet i FN
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

NGO

A

Ikke-statlige organisasjoner. Enkeltpersoner er medlemmer, ikke stater. Røde kors og amnesty.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

TNS

A

Transnasjonale selskaper. Disse er bedrifter med produksjon og eierinteresser i mange land. Slike seleskaper er ofte moderselskaper med datterselskaper i mange land.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Det internasjonale systemet

A

Omfatter - de viktigste internasjonale aktørene, stater bedrifter og organisasjoner
- handlingsmønstrene og strukturene som blir resultatet av aktørenes samhandling over tid

18
Q

Anarki

A

Et lovløst samfunn uten øverst myndighet og aksepterte lover. Det internajsonale systemet har klare anakiske trekk.

  • mangel på felles grunnverdier, normer og regler
  • ingen anerkjent overordnet beslutningsmyndighet
  • mangel på et organ med enerett til bruk av fysisk makt
19
Q

mangel på felles grunnverdier, normer og regler

A

ikke enighet om menneskerettighetene og folkeretten

20
Q

ingen anerkjent overordnet beslutningsmyndighet

A

det nærmeste vi kommer er fn, men heller ikke her gjør de flertallsvedtak som forplikter alle. det finnes ingen global myndighet som kan kreve inn skatter og avgifter for å løse fellesoppgaver for alle land. Sikkerhet- og miljøproblemer blir vanskelig å løse i det internasjonale samfunnet.

21
Q

mangel på et organ med enerett til bruk av fysisk makt

A

verden mangler en ordensmakt som både har bred internasjonal støtte og tilstrekkelig handlekraft. derfor er det vanskelig å iverksette tvangstiltak mot stater som bryter internasjonale normer.

22
Q

folkeretten

A

en samlebetegnelse på regler som gjelder for forholdet mellom selvstendige stater og mellom stater og internasjonale organisasjoner. omfatter sedvane og skrevne traktater. traktatene kan være bilaterale (mellom to stater) eller multilaterale (mellom flere stater) (kalles konvensjoner. Alle stater har statlig suverenitet.

23
Q

Ratifisert

A

Ratifisert av myndighetene i en stat (nasjonalforsamlingen) er det bindene. FNs sikkerhetsråd har i utgangspunktet mulighet til å iverksette tiltak mot stater som bryter folkeretten. Den internasjonale domstolen i Haag kan dømme, men har ingen myndighet til å tvinge statene til å etterleve domstolenes vedtak.

24
Q

Hegemoni

A

vil si at en stat eller gruppe av stater har så stor makt at de kan begrense en annen stats handlefrihet. Fører gjerne til undertrykking og ufrihet. Maktbalsen øker gjensidig mistro, opprustning og økt krigsfare over tid.

25
Q

Idealistene/liberalistene

A

påstår at statene og innbyggerne deres stort sett har felles innteresser og mål uavhengig av landgrenser. Samarbeid og dialog.

26
Q

Marxismen

A

Ifølge avhengighetsteroien er det et tydelig mønster av industrialiserte stater som utnytter fattige stater. Et nyere fjerde perspektiv sier at vi er et internajonalt system basert på gjensidig avhengighet. Vi er vevd sammen i politiske og økonomiske bånd.

27
Q

Globalisering

A

Når nesten hele verdenen er involvert i en utvikling eller prosess

28
Q

Nasjonalisering

A

En prosess som ikke er global, men knytter sammen enkeltland

29
Q

Regionalisering

A

Hvis statene ligger innenfor det samme området av verdenen

30
Q

Transnasjonale

A

Opererer som om landegrensene ikke lengere har betydning

31
Q

3 former for globalisering

A
  • økonomisk: statene fjerne reguleringer som toll, kvoter og subsidier og åpner for mer handel
  • kulturell: moderne medier og markedsføring fører til at flere ser samme tv-serier, går i de samme klærne, hører på den samme musikken og lever etter de samme idealene
  • politisk: statene går sammen om forpliktende politisk samarbeid f.eks. fn
    global sikkerhet er også internasjonale problemer som knytter oss sammen
32
Q

Utenrikspolitikk

A

den delen av en stats politikk som har å gjøre med forholdet til omverdenen, f.eks. andre stater og bedrifter. Tradisjonelt har statens fremste mål vært å opprettholde og forsterke sin egen suverenitet og kontroll over egen skjebne.

  • Sikkerhet vil si at staten opprettholder suverenitet og kontroll over eget område.
  • Økonomi
  • Presitsje i dag er det enda viktiger å vise at man ligger i forkant på teknologi og forskning.
  • Idealpolitikk å spre budskap om miljøvern, bekjempe fattigdom, spre fred og menneskerettigheter.Altruisme eller hindre spredning.
33
Q

Interessekonflikt

A

partene er enige om hva som er et gode, men uenigheten går på hvor mye den enkelte staten skal ha av dette godet

34
Q

Verdikonflikt

A

går på religiøse og moralske vurderinger

35
Q

sektormakt

A

skipsfart eller olje og gass

36
Q

generell makt

A

både militær, økonomisk og kulturell

37
Q

kilder til makt

A
  • militære ressurser, tilgang til høyteknologiske våpen
  • økonomiske ressurser,
  • ideologiske ressurser, troverdighet knyttet til ideer og ideologier. paven.
38
Q

virkemidler i internasjonal politikk

A
  • diplomati, forhandlingsdilomati dvs. bilaterale og multiratelae forhandlinger
  • alliansebygging, sikkerhet mot ytre trusler og gjennomslagskraft i forhandlinger
  • propaganda som målrettede radio og tv-sendinger
  • økonomisk press og belønninger, trusler eller straffetoll, boikott, embargo (hindre eksport)
39
Q

fordekte aksjoner

A

hemmelig operasjon med mål om å undergrave myndighetene i en stat, ofte ved å støtte opposisjonen. ofte benytter propaganda. kan være hemmelig våpenfosyning, våpentrening, attentater osv.

40
Q

bruk av militær makt

A

ofte er trusselen like virkningsfull som selve utdøvelsen av militær makt

41
Q

indre og ytre faktorer i utenrisk politikken

A 
i:
- territorium og befolkning
- økonomiske forhold
- styreform (hvilken form, demokrati)
- nasjonale aktører som byråkratiet
y:
- nære fobindelser gjennom handelsavtaler og millitære allianser
- det internasjonale systemest anakiske sider
- verdensopinionen
- ikke-statlige organisasjoner
- maktfohold i handel 
- avtaler, folkeretten og avtaleverk
- supermakten og stormaktene
- miljøproblemer
- TNS
- andre int. politsike og militære aktører og deres mål
- konflikter i naboland
42
Q

norsk utenrikspolitikk

A
  • Saksområder som sysselsetting landbruk og miljø har blitt viktige deler av utenrikspolitikken. Skille mellom innenrikspolitikk og utenrikspolitikk er gradvis utvisket UD er ikke lenger alene om å drive norsk utenrikspolitikk også miljøverndepartementet og landbruksdepartementet har fått mer ansvar for å få forvalte norske interesser på den internasjonale arenaen.
  • Mer oppmerksomme på borgerkriger, overgrep og urettferdighet som kan true internasjonal stabilitet.
  • Bygge bedre verdenssamfunn basert på folkeretten, verne om grunnleggende menneskerettigheter og bidra til global og bærekraftig utvikling.

sam (2 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions