Brexit

Question 1

1. Hva er brexit?

Answer 1

Ordet «brexit» er en sammenslåing av «british» og «exit», og brukes om en mulig britisk utmeldelse fra EU.

Question 2

Ja til EU:

Answer 2

Redd økonomien
Unngå usikkerhet
Behold en hånd på rattet
Bevar verdensfreden
Behold visumfri reise

Question 3

Ja til brexit:

Answer 3

Immigrasjonskontroll
Ned med byråkratiet
Spart medlemskontingent
Drømmen om gammel storhet
Opprør mot eliten
Lavere priser

Question 4

Immigrasjonskontroll

Answer 4

Immigrasjonskontroll: Flyktningkrisen i 2015 viste at EU ikke har et godt system for å håndtere den store tilstrømningen av mennesker til Europa. Migranter tar både jobber og skoleplasser fra “vanlige” briter, i tillegg til at de legger beslag på helsetjenester.

Question 5

Ned med byråkratiet

Answer 5

Ned med byråkratiet: EU er en byråkratimaskin som kan gå langt i detaljregulering, slik som egne regler for krumningen på agurker. Tidligere London-ordfører Boris Johnsons økonomiske rådgiver, Gerhard Lyons, har blant annet sagt at økonomier som skal lykkes i fremtiden må være “fleksible, tilpasningsdyktige og med kontroll over sin egen skjebne”. Da er brexit løsningen.

Question 6

Spart medlemskontingent

Answer 6

Spart medlemskontingent: Storbritannia betaler årlig 12,9 milliarder pund til EU, tilsvarende rundt 157 milliarder norske kroner. Et vanlig brexit-argument er at disse pengene heller kan bli brukt til å bygge opp det britiske helsevesenet, NHS.

Question 7

Drømmen om gammel storhet

Answer 7

Drømmen om gammel storhet: Det begynner å bli en stund siden det britiske imperiet hadde sin storhetstid. Storbritannia kan få mer innflytelse ved å bryte ut fra EU, inngå egne handelsavtaler og selv kunne regulere britisk industri.

Question 8

Opprør mot eliten

Answer 8

Opprør mot eliten: Mange briter følger en global politisk trend; dersom de fleste politikerne og storbankene ber deg om å gjøre noe - så gjør du det stikk motsatte. Eliten i Storbritannia er i stor grad tilhengere av EU. Det har fått mange opprørske briter til å gå for det stikk motsatte.

Question 9

Lavere priser

Answer 9

Lavere priser: EU er en tollunion. Det innebærer både tollmurer, produksjonstak og subsidiering - av for eksempel bønder - noe som gjør at innbyggerne i EU må betale en høyere pris enn på verdensmarkedet.

Question 10

Redd økonomien

Answer 10

Redd økonomien: Både det britiske finansdepartementet, næringslivsorganisasjonen CBI, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har for folkeavstemningen lagt frem rapporter som viser at Storbritannia vil tape store beløp og mange arbeidsplasser på å melde seg ut av EU. Kostnadene vil i stor grad være knyttet til redusert handel og investeringer. Mange frykter spesielt for fremtiden til finanssenteret City of London. Dersom britene bryter ut av EU og må nøye seg med handelsbetingelsene som følger av WTO, vil det ifølge finansdepartementet gi et årlig tap per britiske husholdning tilsvarende over 60.000 norske kroner.

Question 11

Unngå usikkerhet

Answer 11

Unngå usikkerhet: Dette argumentet henger tett sammen med det forrige. En utmelding fra EU vil føre Storbritannia inn i nytt og ukjent farvann. Forhandlinger om en sluttavtale med EU kan også ta lang tid, noe som kan skremme investorer fra å investere på øyriket.

Question 12

Behold en hånd på rattet

Answer 12

Behold en hånd på rattet: Alternativene til EU er uklare. Men flere har trukket frem Norges EØS-løsning som en dårlig utvei - hvor man implementerer mange av EUs forordninger og direktiver, men uten å ha fått delta ved forhandlingsbordet.

Question 13

Bevar verdensfreden

Answer 13

Bevar verdensfreden: Tidsskriftet The Economist peker på at Storbritannia bruker femte mest penger i verden på forsvar. Å fjerne en slik viktig alliert fra EU, vil kunne svekke Europa og destabilisere verden. I mai signerte 37 åndelige ledere et leserbrev hvor de advarte mot at en brexit kunne true fred på jorden.

Question 14

Behold visumfri reise

Answer 14

Behold visumfri reise: Ved en brexit kan britene bli avhengig av visum for å få reise til EU-land. Britiske pensjonister i Spania og britiske utenlandsstudenter kan også på ulikt vis bli fratatt rettigheter og økonomiske fordeler.

Question 15

4. Hvem er for og mot brexit?

Answer 15

Tallene reflekterer at Storbritannia er et mangfoldig land, med viktige regionale variasjoner i holdningen til EU-medlemskap.

Spørreundersøkelser viser også at alder og sosial klasse hadde stor betydning for hvordan befolkningen stemte. Eldre velgere og velgere som oppga å være fagarbeidere, arbeiderklasse eller arbeidsledige stemte i langt større grad for å forlate EU.

Alder er den kanskje viktigste indikatoren for briters holdning til EU-medlemskap. Når man holder utenfor dem som ikke har bestemt seg – eller som neppe kommer til å stemme – er 75 prosent av 18 til 24-åringer for at Storbritannia skal forbli i EU. Til sammenligning er ja-andelen kun 33 prosent hos dem over 65 år, viser tall fra meningsmålingsselskapet YouGov.

Geografisk, har befolkningen i Nord-Irland og Skottland vært mest positiv til fortsatt EU-medlemskap, men også i London har ja til EU-siden ledet klart. Flest brexit-tilhengere finner vi i regionene East Midlands og West Midlands, viser tall fra YouGov.

Et annet interessant funn er at velgere som oppgir å være «lite interessert» i politikk i langt større grad stemte for å forlate EU. Dette synes å sammenfalle med «Leave»-kampanjens argument om at folk flest hadde fått nok av byråkratene i Brussel og av råd og analyser fra «eliten» og «ekspertene». Leave-tilhengerne oppgir da også demokratisk selvstyre – et ønske om at avgjørelser om Storbritannia skal tas i Storbritannia heller enn i Brussel – som den viktigste grunnen til at de stemte for å forlate EU. Remain-tilhengerne oppgir derimot risiko knyttet til økonomi, jobber og priser som den viktigste grunnen til at de stemte for å forbli i EU.

Question 16

5.Storbritannia og EU: It’s complicated

Answer 16

Endelig må Brexit også forstås i et historisk perspektiv. Det europeiske integrasjonsprosjektet hadde allerede eksistert i sytten år da Storbritannia i 1973 ble medlem av daværende EF. Et av argumentene for å stå utenfor henviste til britisk eksepsjonalisme – at Storbritannia, gitt sin egenart som øyrike og gammelt imperium og sitt spesielle forhold til USA – måtte velge annerledes enn landene på kontinentet.

Andre viktige faktorer var NATOs sentrale stilling i britisk sikkerhetspolitikk og skepsisen til at målet med integrasjonsprosessen var en europeisk føderasjon .

Storbritannia var isteden en av initiativtakerne til det mindre politisk ambisiøse europeiske frihandels-forbundet, EFTA, i 1960, sammen med blant annet Norge. Men i 1973 ble altså landet likevel medlem av EU, etter å ha tvilt seg fram til å søke om medlemskap. I mellomtiden var Storbritannias søknad blitt avvist to ganger etter at Frankrikes president Charles de Gaulle la ned veto mot britisk inntreden.

Storbritannia har vært medlem av EU (tidligere EF) siden 1973. EU er en økonomisk og politisk union som i dag består av 28 land.

Det er langt fra tilfeldig at Storbritannia kan bli det første landet som melder seg ut av EU. Britene har et langt, og turbulent forhold til unionen. De var ikke med blant de seks landene som etablerte forløperen til EU på 1950-tallet, men ble medlem først i 1973.

Allerede to år senere hadde britene imidlertid en avstemning om de skulle melde seg ut igjen. Den gang endte det med at 67 prosent av folket stemte for å forbli i EU (den gang EF).

Opp gjennom årene har britene likevel ikke vært redde for å vise sin motstand mot unionen. Den daværende presidenten i EF-kommisjonen, Jacques Delors, ble i 1990 møtt av følgende forside etter å ha forsøkt å “påtvinge britene europeisk føderalisme” gjennom lanseringen av euroen: Mens land som Tyskland og Frankrike stort sett har kjempet for en stadig tettere union, har britene holdt tilbake. Som turist på øyriket bruker du ikke euro, men pund – ettersom britene har sagt nei til eurosamarbeidet.

Andre nøkkelområder hvor Storbritannia har fått unntak, er Schengen-avtalen, området for frihet, sikkerhet og rettferdighet, samt EUs charter om grunnleggende rettigheter.

Ingen andre EU-land har fått like mange unntak som britene.

Question 17

Hva Brexit betyr for oss

Answer 17

Mange Leave-velgere vil trolig føle seg skuffet når de innser at Brexit ikke gir den selvråderetten de håpet på. De må også belage seg på å betale nesten like mye for den samme markedsadgangen. Goves tro på adgang uten betaling, er selvsagt nonsense.

Brexit kan bety tilbakeskritt på områder hvor EU er mer progressiv enn Storbritannia. Det gjelder blant annet klimapolitikk. Trolig må Paris-avtalen justeres. GK spår at EU-landene vil måtte revurdere sine utslippsmål, og at usikkerheten vil føre til mindre satsing på fornybar energi. Brexit kan også få betydning for konkurransevilkårene for petroleumsnæringen og offshoresektoren.

Selv om EØS ikke omfatter landbruk og fisk, er avtalen trolig den beste løsningen for norske fiskeriinteresser, både i og utenfor UK, og det eneste alternativet som sikrer fortsatt adgang til et av næringens største markeder. Andre modeller vil kreve nye handelsavtaler. På dette punktet tipper jeg enkelte på nei-siden i Norge har en annen vurdering.

Et hovedargument for Leave-kampanjen var å stanse fri flyt av arbeidskraft. Innstramninger kan det bli, om ikke full stans. Michael Gove er en av mange som liker det australske poengsystemet, som slipper inn høyt utdannet arbeidskraft med jobb, mens andre raskt siles ut.

Det kan britene bare glemme, ifølge EU; hvis de vil ha full markedstilgang, må de også akseptere fri flyt av arbeidskraft fra EU og EØS.

Finansmarkedet reagerte i sjokk på Brexit, og finansfolket i City har fortsatt grunn til å være urolig for posisjonen som Europas finanssentrum. Allerede har store banker varslet at de vil flytte arbeidsplasser ut av London til kontinentet. En EØS-avtale er den eneste som sikrer «business as usual».

Question 18

Før brexit

Answer 18

Selv om ikke folkeavstemningen er juridisk bindende for statsminister Cameron, har regjeringen slått fast at de har en «demokratisk forpliktelse» til å følge folkets vilje. Ved et nei til EU, har Storbritannia i utgangspunktet to år på seg til å forhandle en «utmeldingsavtale» med EU.

Meningsmålingene har vist nærmest dødt løp, men med jevnt over en liten ledelse for EU-tilhengerne. I begynnelsen av juni tok imidlertid brexit-forkjemperne på ny ledelsen i meningsmålingene.

I valgkampen forut for fjorårets britiske valg lovet David Cameron å holde en folkeavstemning om EU dersom han ble gjenvalgt som statsminister. Cameron ønsker selv at Storbritannia fortsatt skal være en del av EU, men ble presset av EU-motstandere i eget parti til å gi en folkeavstemning.

Det konservative partiet har mistet velgere til det innvandringsfiendtlige og EU-skeptiske partiet United Kingdom Independence Party (Ukip).

Question 19

Etter brexit

Answer 19

Det britiske avstemningsresultatet fikk umiddelbare følger i britisk politikk. Bare få timer etter at utfallet ble kjent kunngjorde statsminister David Cameron sin avgang. Cameron, som hadde kjempet for fortsatt britisk EU-medlemskap i valgkampen, måtte erkjenne at folket hadde valgt annerledes. «Landet trenger friskt lederskap for å ta det i den retningen,» fastslo han. Få uker senere, etter en kortvarig lederkamp i Det konservative partiet, ble Theresa May valgt som ny partileder og statsminister.

May, som kom fra posten som innenriksminister i Camerons regjering, har en partipolitisk forankring som minner om Camerons. I likhet med ham drev hun valgkamp for at Storbritannia skulle bli værende i EU, men holdt en relativt beskjeden profil med få offentlige opptredener. Da utfallet var et faktum, framsto hun derfor som den mest opplagte kompromisskandidaten – en erfaren og sindig politiker som kunne samle en splittet befolkning, og lose Storbritannia gjennom utmeldingsprosessen.

Storbritannia har foreløpig ikke startet den formelle utmeldingsprosessen, men statsminister Theresa May har forsikret om at «Brexit betyr Brexit» og at prosessen ikke skal trekke ut unødig lenge. Isteden vil Storbritannia jobbe for å få på plass en best mulig avtale med EU.

En annen viktig forklaringsfaktor handler om britisk partipolitikk. Da Cameron først lanserte ideen om en EU-folkeavstemning i januar 2013, mente mange at utspillet først og fremst var å anse som en intern partipolitisk øvelse: Hvis de konservative vant neste valg, og hvis de fikk gjennomslag for reformønsker i EU – så ville man avholde en folkeavstemning om EU-medlemskapet.

Talen ble holdt mens de konservative fortsatt satt i regjering med de EU-vennlige Liberaldemokratene samtidig som EU-skeptiske UKIP vokste ifølge meningsmålingene. EU-motstanderne i Camerons egne partirekker hadde dessuten begynt å rope stadig høyere.

Question 20

partiene

Answer 20

Videre var det en klar kopling mellom partitilhørighet og holdning til EU-medlemskap. Et overveldende flertall av Det britiske uavhengighetspartiet, UKIPs, velgere stemte for å forlate EU (96 prosent). Også et klart flertall av velgerne til Det konservative partiet stemte «Leave» (58 prosent), mens Labours velgere i større grad stemte «Remain» (63 prosent). Liberaldemokratenes velgere var klart mest positive til fortsatt britisk EU-medlemskap – 70 prosent av dem oppgir å ha stemt «Remain».
Valgkampen som fulgte splittet Det konservative partiet. Både Cameron selv og flertallet av statsrådene drev kampanje for «Remain»-siden. På den andre siden sto sentrale partiprofiler som justisminister Michael Gove og nevnte Boris Johnson som toneangivende på «Leave»-siden. Cameron, som før reformavtalen med EU forelå, hadde brukt mye tid på å kritisere EU, skulle nå forsvare britisk medlemskap. Det viste seg å bli en krevende snuoperasjon.

Heller ikke Labour-leder Jeremy Corbyn virket komfortabel som frontfigur for «Remain»-siden. Corbyn, selv langvarig EU-skeptiker, ble kritisert både i egne rekker og av kommentatorer for å ikke framstå tilstrekkelig overbevisende i sine argumenter for fortsatt medlemskap. «Leave»-resultatet førte Labour ut i en bitter intern strid, som fortsatt pågår.

Question 21

Årsaker

Answer 21

Hjemlige forklaringer er altså viktige for å forstå utfallet av den britiske folkeavstemningen. Men resultatet kan også forstås i et større perspektiv – som en respons på hendelser i internasjonal politikk. Da Cameron først lanserte ideen om en folkeavstemning i januar 2013, var det den internasjonale finanskrisen som preget debatten i Storbritannia, med usikkerhet knyttet til Hellas’ gjeldssituasjon, og til Storbritannias egen økonomi.

Fra 2015 hadde imidlertid flyktningspørsmålet kommet øverst på dagsordenen, samtidig som debatten rundt arbeidsmigrasjon fra EU var i ferd med å blusse opp i Storbritannia som følge av økt arbeidsledighet. Spørsmålet om nasjonal sikkerhet og grenser ble også viktig, ikke minst i kjølvannet av flere terrorangrep i europeiske storbyer.

Også den institusjonelle utviklingen i EU er en viktig del av bakteppet for å forstå utfallet av den britiske EU-avstemningen. Kritikken av EU som et udemokratisk prosjekt, med for stor avstand mellom befolkning og beslutningstakere og byråkrater i Brussel, er verken ny eller unik for Storbritannia. Spørsmålet om demokrati og selvstyre var for eksempel en av flere viktige faktorer da franske og nederlandske velgere stemte nei til EUs foreslåtte grunnlov i 2005. Etter at utfallet av den britiske folkeavstemningen ble klart, har høyrepopulistiske partier i EU-land som Frankrike, Italia og Nederland vært ute og foreslått lignende avstemninger i sine egne land.

Question 22

Konsekvenser

Answer 22

Fram mot folkeavstemningen var det mange som hadde meninger om hvordan en eventuell Brexit ville påvirke den britiske og den internasjonale økonomien, og hva det ville bety for EU som politisk prosjekt dersom Storbritannia meldte seg ut. Fremdeles er det for tidlig å si hva de langsiktige økonomiske konsekvensene av Brexit vil være.

Kort tid etter at avstemningsresultatet forelå, falt det britiske pundet. Nylig slo statsminister May fast at den britiske økonomien vil svekkes av Brexit, men hun sa også at utslagene hittil har vært mindre dramatiske enn mange spådde. Flere tall antyder det samme: resultatet av folkeavstemningen har foreløpig ikke skapt noen vesentlig økonomisk tilbakegang i Storbritannia.

Det har også vært en del spenning knyttet til hva det vil bety for EU at Storbritannia, unionens nest største økonomi, går ut. Dette er imidlertid fortsatt et åpent spørsmål - de langsiktige konsekvensene for britisk økonomivil i stor grad avhenge av hva slagsframtidig tilknytningsavtale Storbritannia får med EU.

De politiske ringvirkningene av Brexit er det også for tidlig å si noe bastant om. De umiddelbare signalene fra Brussel, og fra toneangivende EU-land som Tyskland og Frankrike, var at man hadde håpet på et annet resultat, men at man nå måtte gjøre det beste ut av situasjonen. Det er etablert en felles posisjon blant EU-landene om at man verken vil ha samtaler eller uformelle «sonderinger» på politisk toppnivå før Storbritannia formelt har startet utmeldingsprosessen.

Storbritannia vil ikke ta del i EU-diskusjoner hvor Brexit er et tema, og har også frasagt seg det roterende formannskapet i EU – som landet etter planen skulle hatt våren 2017. Men selv om Brexit preger den politiske dagsordenen og nyhetsdekningen både i Storbritannia og EU, ser mye ut til å være «business as usual». USAs president Barack Obama har forsikret om at «det spesielle forholdet» til Storbritannia vil vedvare også etter Brexit. Da May nylig deltok på G20-møtet i Kina, var det likevel en del usikkerhet knyttet til Storbritannias relasjoner med andre land etter Brexit, ikke minst på handelsfeltet.

Question 23

Hvor stor var valgdeltakelsen ved den britiske folkeavstemningen?
Hvorfor var det uventet for de fleste at flertallet stemte Leave?
Hva skal til for at selve utmeldingsprosessen kan settes i gang?
Hva menes med en føderasjon?
Gjør greie for faktorer som sterkt bidro til at folk stemte som de gjorde.
Hvordan var det høyt spill av Cameron å love en folkeavstemning om britisk EU-medlemskap?
Hvilken av de fire frihetene i EUs indre marked er det Storbritannia særlig ønsker fritak fra?
Hvorfor trenger det ikke være noen stor ulempe for integrasjonsprosessen i EU at Storbritannia trekker seg ut?
Gjør greie for ytre – internasjonale – faktorer som kan ha bidratt til avstemningsresultatet.
Gruppearbeid: Noen smågrupper skriver ned mye brukte Leave-argumenter, andre Remain-argumenter. Suppler gjerne med stoff fra internett. Samtidig må dere vektlegge hvordan sentrale argumenter fra den andre siden skal imøtegås. Deretter: debatt i plenum, og lat som om det er 20. juni.
Diskuter påstanden «May-regjeringen må etterkomme kravet fra de mange som mener at avstemningsresultatet bør reverseres.»
Diskuter mulige konsekvenser for EU av en britisk utmelding, men også for samholdet mellom de fire delene av Det forente kongeriket.
Diskuter hvordan Brexit kan påvirke Norge og norsk utenrikspolitikk.

Answer 23

x

Question 24

2. Hva skjer 23. juni?

Answer 24

Spørsmålet britiske velgere skal stemme over 23. juni er: «Should the United Kingdom remain a member of the European Union or leave the European Union?».