Røvik

Question 1

Reformideer

Answer 1

1. Utdannings- og læreplaner er politisk initierte reformer som handler om skolens organisering, skolens struktur og innhold, slik som læringsmål og læringsreformer. Reformene gjenspeiler politisk legitimitet.

Question 2

Lokale skoleutviklingstiltak

Answer 2

1. Skoleutvikling er en samlebetegnelse på organisatorisk, ledelsesmessig og pedagogisk reformarbeid som foregår i de enkelte skolene, og ofte i nært samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, som er skoleeiere. Klar satsing på sterk og tydelig ledelse og forbedring av resultater gjennom tester.
2. To konkurrerende doktriner:
   Bottom-up - initiering fra det lokale planet
   Top.-Down - initiering fra sentrale nasjonale myndigheter

Question 3

Seks grunner til høy reformaktivitet i skolefeltet

Answer 3

1. Den modernistiske og reformpolitiske forklaring
2. Den politiske forklaring
3. Internasjonaliseringsforklaringen
4. Tilbudsforklaringen
5. Den ideologiske forklaringen
6. Organisasjonsforklaringen

Question 4

Reformenes tilbudsside og etterspørselsside

Answer 4

1. Tilbudssiden er en fellesbetegnelsep å alle aktører og ressurser involvert i utvikling, bearbeiding, autorisering og spredning av reformideer på det norske skolefeltet. Viktigste er nasjonale politiske og administrative myndigheter. UDIR setter preg på tilbudssiden.
2. Tre scenariorer om hva som vil skje når man forsøker å implementere reformideer i skolen:
   Det optimistiske scenarioet
   Det pessimistiske scenarioet
   Det artistiske scenarioet

De tre scenarioene gjenspeiler tre skjebner: rask tilkobling, frastøting, frikopling.

Question 5

Et Translasjonsteoretisk perspektiv på reformaktivitet i skolefeltet

Answer 5

1. Translasjonsteoretisk perspektiv gir en teoretisk ramme for å tolke ulike observasjoner av hvordan reformideer sirkulerer på det norske skolefeltet.
2. Oversettelsesmodus referer til hensikten bak et forsøk på kunnskapsoverføring, tre moduser:
   Reproduserende modus - Kopiering
   Modifiserende modus - Addering
   Radikale modus - Nyskaping

Question 6

Masterideer

Answer 6

1. Vår tid preges av stor tilgang på ideer som moderne organisasjoner må forholde seg til, altså hvordan organisasjonsstrukturen bør utformes og hvordan virksomheter bør styres. Ideer som skiller seg kraftig ut kalles for masterideer. De har stor legitimitet og utbredelse, og gir legitimitet og utløser andre reformer lokalt.

2. Masterideer har fire typiske kjennetegn:
Utbredelse
Uklare opphav
Selvbegrunnede ideer
Reformutløsende ideer
Eklektiske ideer

Question 7

Spredningskraft

Answer 7

1. Det er to overordnede teoretiske posisjoner som prøver å forklare masterideenes enorme spredningskraft og utbredelse:
   Den rasjonelle-instrumentelle posisjon
   Det symbolsk-institusjonelle perspektivet

Masterideenes store spredningskraft kan forkalres ved at de sees på som universalisert. De autoriseres også fra OECD og EU.

Question 8

Fire typiske masterideer

Answer 8

1. Kvalitet - TKL, BPE, LEAN
2. Ledelse - folk som kan ledelse, egen lederstil
3. Accountability - ansvarlige er forpliktet til å gi innsyn
4. Evidensbasert praksis - kunnskapsproduksjon på ulike områder.

Question 9

Masterideer og skolereformer

Answer 9

1. Koplingene mellom de fire masterideene kan ofte være komplekse og vanskelige å identifisere. Ofte utydeliggjøres forbindelsene når de kommer til uttrykk i lokale reformversjoner. Man er avhengig av et godt kunnskapsgrunnlag for utviklingen av praksis, politikkutforming og forvaltning.
2. Kunnskapssenteret for utdanning (2011): Eleveundersøkelsen 2006 og Nasjonale prøver

Question 10

Masterideer og de-legitimering

Answer 10

1. En periodes masterideer kan indirekte bidra med å hindre andre reformideers oppslutning og implementering.
2. Masterideer fanger opp samtidens globale standarder for god organisering og den gode organisasjon. NPM

Question 11

Utdanningsdirektoratet

Answer 11

1. Innhenter
2. Oversetter
3. Iverksetter
4. UDIRS sektor beskrives som et felt. Bourdieu beskriver felt som arenaer for makt og innflytelse, der det finnes sentrale og viktige aktører.
5. Innadrettede forskningsbaserte læringssystemer og Innaddrettede praksisorienterte læringssystemer

Question 12

Ledelse som masteride

Answer 12

1. Stor utbredelse i norsk skole og gjenfinnes i læreplanreformer og i stortingsmeldinger om skolens kvalitet og styring.
2. Tett kobling til NPM.
3. Rankinglister, Konkurransestaten, Kunnskapsløftet, kunnskap, kompetanse og utdanning.

Question 13

Lokale læreplaner

Answer 13

1. I 2006 ble Innholdsorienterte læreplaner erstattet av en kompetansebasert læreplan, som mer vektlegger hva som skal gjøres, enn læres/ Type 1 og Type 2.
2. Diffuse nasjonale læreplaner
3. Relativt mange frihetsgrader for lokale tolkninger og oversettelser av nye læreplaner.
4. En læreplan er et dokument for sentral styring av lokal praksis. Curriculum har en videre betydning og betegner i tillegg det som finner sted i undervisningen.
5. Læreplaner er en del av utdanningsreformer, og tar for seg de didaktiske endringene. Utdanningsreformer tar i tillegg for seg organisatoriske endringer.
6. Læreplanene har stått mellom nasjonale føringer og lokal autonomi/differensiering og fellesskole/visjonen om tilpasset opplæring.
7. Kunnskaper (innhold) og ferdigheter (handling) i et komplementært forhold til hverandre.
8. Hodgsen - lokale læreplaner er preget av variasjoner

Kompetansemålene er kopiert
Spesifikke angivelser av mål
Lærebokpreferanser

9. Lokale aktørers oversettelsesprosess til lokale læreplaner reproduserer tidligere læreplanreformer og modifiserer den gjeldende.

Question 14

Translasjon

Answer 14

1. Aktører i utdanningsfeltet oversetter reformideer når reformene forsøkes implementert i skolen. Oversettelsesmetoden er avgjørende/Translatørkompetanse

Reproduserende modus - Kopiering
Modifiserende modus - Addering
Radikale modus - omvandling

2. Reformideer blir oversatt når de blir forsøkt overført eller implementert.
3. Tre viktige elementer for oversettelsens kvalitet:

Presise begrepsverktøy
Kontekstkunnskap
Kunnskap om bruk av oversettelsesregler

4. Tre forhold som bidrar til økende behov for translatørkompetanse:

Sammenligningsindustriens ekspansjon - flere internasjonale studier.
Praksisdreiningen - etterligning av modeller
Evidensbevegelsens fremmarsj - kunnskap er frembrakt av systematiske gjennomganger av eksisterende forskning på et felt.

5. Røvik sin translasjonsteoretiske tilnærming - kan bidra til bedre forståelse av håndtering av kunnskapsoverførings- og implementeringsprosesser i utdanningsfeltet.
6. Nettverksdoktrinen - synergier