PSYK113: Metode Flashcards
Empirisk forskning/metode
Forskning som baserer seg på systematisk innsamling, analyse og tolkning av data fra virkeligheten.
Har høy intern og ekstern validitet - Bedre i laboratorium
Fagfellevurdering
Bedømmelse av vitenskapelige påstander før det publiseres som en “teori” (samlede påstander).
Kvalitetskontrollprosess der forskningsartikler vurderes av eksperter (fagfeller) innenfor samme fagfelt før de blir publisert i vitenskapelige tidsskrifter.
Begrepsvaliditet
I hvilken grad et måleinstrument eller manipulering av variabel faktisk reflekterer fenomenet vi ønsker å måle.
(operasjonalisering av begreper, for å kunne konstantere at det blir målt riktig)
Reliabilitet
I hvilken grad et måleinstrument viser til konsistente og stabile mål
Belmotrapporten og helsinkideklarasjonen
B: USA etiske retningslinjer
1) Nytteverdi
2) Autonomi
3) Rettferdighet
H: Etiske retningslinjer for forskning. (brukes i Norge)
(det forskningsetiske ansvaret ligger på forskeren)
Prinsippet om nytteverdi
En del av Belmontrapporten
Risiko - nytte. Gjøre det beste for samfunnet og forskningsobjektene
Å balansere den forventede nytten av en psykologisk studie mot de potensielle risikoene, og sørge for at forskning gjennomføres på en måte som maksimerer gevinstene og minimerer skadevirkningene.
Korrelasjonskoefisient
Statistisk størrelse som uttrykker styrken på sammenhengen mellom to variabler
Varierer mellom +1.00 til -1.00 (0= ingen korrelasjon)
Fusk i forskning
Fabrikere/forfalske: Oppdages av at andre ikke kan replisere
Falsifisere: Vanskelig, tar ikke i bruk prinsippet om falsifisering
Plagiering: Omskriver annet verk.
Empiriske artikler
Den beste formen for forskningsrapport, tidsskrift
Sammenfatning, introduksjon, metoder, resultat, diskusjon, referanseliste
Konnektivitetsprinsippet
Fokuserer på sammenhengen mellom nye og eksisterende teorier og funn
For at en teori skal erstatte en annen må den kunne forklare det samme som den tidligere, med mer. Nye hypoteser må bygge videre og ikke motstride allerede etablerte fakta. (må være konsistent med tidligere forskning).
Konvergeringsprinsippet
Fokuserer på sammenhengen mellom resultater fra ulike metoder eller tilnærminger.
Når flere uavhengige studier har samme konklusjon, flere tilnærminger, data og innsamlingsmetoder (øker troverdigheten til tidligere funn).
Multipplekausalitet
En bestemt hendelse eller et fenomen kan være forårsaket av flere ulike faktorer som virker sammen.
(det er sjeldent én enkelt årsak som kan forklare et komplekst fenomen)
Naturalistisk observasjon
Observasjon uten å endre noe i miljøet. Forskerne kan både være deltakende eller passive.
Målet: forstå hvordan atferd oppstår spontant og naturlig.
Systematisk observasjon
Et sett med krav for å samle inn data, en form for empirisme. Ikke kunstig miljø.
Nøye observasjon av en eller få spesifikke responser i bestemte settinger, for å sikre at data blir samlet inn på en pålitlig og objektiv måte, som kan sammenlignes over tid.
(Har en hypotese på forhånd)
Survey, hva er svakhetene?
metode for å få innsikt i deltakernes personlige liv, spørreundersøkelse eller intervju av en stor gruppe.
Måler: holdninger, personlighetstrekk, meninger, preferanser og sosiale fenomener.
Svakheter: lukkede spørsmål, lite innsikt - med spørreundersøkelse.
Vanskelig å ta det til videre kvantitative studier - med intervjuteknikk.
faking good og faking bad - responsbias, og monotone svar.
Sampling
Å ta en mindre gruppe med i et forskningsprosjekt, for å dra konklusjoner om den større gruppen. (generalisere)
Kan ha fast eller tilfeldig sampling.
Utvalgsteknikker
Metoder for å velge ut grupper til et forskningsprosjekt.
Indre validitet
I hvilken grad resultatet fra eksperimentiell metode viser tydelig konklusjoner om årsakssammenheng.
Ytre validitet
I hvilken grad resultat fra eksperimentet kan generaliseres på tvers av tid, personer og situasjoner
Avhengig variabel og Uavhengig variabel
AV: Den avhengige variabelen representerer det resultatet eller fenomenet som forskeren ønsker å undersøke. (for å se effekten av UV)
(Den/det du ønsker å måle, eks deprisjon)
UV: Den variabelen som forskeren bevisst manipulerer eller endrer i et eksperiment. (den antatte årsaken)
(Den/det du manipulerer eks, fysiskaktivitet)
Posttest design
Måler effekten av en behandling eller manipulasjon ved å teste deltakerne etter at manipulasjonen har blitt utført.
(Designet gir en enkel måte å vurdere om en uavhengig variabel har påvirket en avhengig variabel)
Pretest-posttest design
En forskningsdesign som måler deltakernes prestasjoner både før og etter en intervensjon.
(Dette gjør det mulig å undersøke hvordan intervensjonen har påvirket den avhengige variabelen ved å sammenligne endringer fra pretest til posttest.)
Solomon 4-gruppe design
En eksperimentell forskningsdesign som kombinerer elementer av både et pretest-posttest design og et posttest-only design.
Deler deltakerne inn i fire grupper:
Gruppe 1:Eksperimentgruppe med pretest.
Gruppe 2: Kontrollgruppe med pretest
Gruppe 3: Eksperimentgruppe uten pretest
Gruppe 4: Kontrollgruppe uten pretest
Uavhengig gruppedesign
Forsøkspersonenen randomiseres til bare
- et nivå/en betingelse av den uavhengige variablen -
Målet er da å kunne konkludere med at den eneste grunnen for at deltakeren har blitt bedre er ved betingelsen som ble vedtatt.
Repetert målingsdesign
Forsøkspersonene eksponeres for alle nivå av den uavhengige variabelen. Mer kausalitet, mindre korrelasjon
Fordeler:
- Trenger færre forsøkspersoner for å konkludere
- Fjerner tilfeldig feil, lettere å påvise statistiske forskjeller
Ulemper: Rekkefølgeffekter (kan påvirke resultatene av eksperimenter der deltakerne opplever flere betingelser eller behandlinger.
Sannsynlighetsutvalg
rent tilfeldig utvalg
stratiffiserte tilfeldige utvalg
klynge utvalg
Alle i populasjonen har lik mulighet til å bli tatt med i studien
Rent tilfeldig utvalg: alle har lik sannsynlighet for å bli med
Stratiffiserte tilfeldige utvalg: forskjellige grupper som skal forskes på, f.eks. kvinner studenter osv. tilfeldig hvem som blir valgt innenfor den spesifikke gruppen.
Klynge utvalg: tar ut tilfeldige grupper, tar ut en etablert gruppe f.eks. skoleklasse osv.
Ikke-sannsynlghetsutvalg
Bekvemlighets utvalg
Proposive sampling
kvote utvalg
Bruker metoder som ikke er representativ, mer aktive valg for hvem som blir valgt ut.
Bekvemlighets utvalg: velger lette tilgjengelige individer, f.eks. dine egne barn
Proposive sampling: trekker ut individer som utfyller et forhåndsstemt kriterie, eks. en kvinne i en gruppe som har en spesiell sykdom, et utvalg som er gunstig for deg og hypotesen din
Kvote utvalg: undergrupper i samfunnet, ikke representativt for samfunnet, fyller opp kvoten din for utvalget av kandidater
Gambler fallacy
Vi har en tendens til å tro at tilfeldige hendelser er påvirket av tidligere tilfeldige hendelser
(hvordan spillavhengighet kan utvikle seg) eks. sannsynligheten er stor for at du kan vinne fordi du ikke vant forrige gang
Fordeler og ulemper med pretest-posttest design
Fordeler:
forsikrer at gruppene er like i utgangspunktet
kan bruke pretest til å inkludere og ekskludere deltakere
kan se på individuelle forløp
kan kontrollere for moralitet/frafall (frafall av deltakerne skaper forskjeller mellom betingelsene
Ulemper:
pretesten kan være tids- og ressurskrevende
pretesten kan gi forsøkspersonene hint om forskningshypotesen (kan endre atferd) (kravkarakteristika)
- kan forhindre det ved å: kan skjule pretesten
- kan kontrollere for effekten av pretesten
