Prøve - Kapittel 3

Question 1

Hva er felles for alle organiske stoffer?

Answer 1

Alle organiske stoffer inneholder karbon. Unntak: karbondioksid, karbonsyre og rent karbon (f.eks. diamant).

Question 2

Hvilke kjemiske stoffer regnes ikke som organiske, selv om de inneholder grunnstoffet karbon?

Answer 2

Karbondioksid, karbonsyre og rent karbon (f.eks. diamant) inneholder karbon, men blir ikke regnet som organiske stoffer.

Question 3

Hva menes med karbonkretsløpet?

Answer 3

Karbonkretsløpet er et kretsløp som viser hvordan karbonatomene går i et kretsløp i naturen. Atomene kan følge lange eller korte runder i kretsløpet. Karbonkretsløpet beskriver kretsløpet til karbonatomene gjennom ulike veier i luft, vann, levende organismer, jorda og tilbake til lufte igjen.

Question 4

Gi tre eksempler på karbonforbindelser i karbonkretsløpet.

Answer 4

Olje og gass -> Bensin til bil -> CO2 i lufta

CO2 i lufta -> planter-> fotosyntese (sukker)

Planter og dyr -> celleånding -> CO2 i lufta

Question 5

Hvilken egenskap ved karbon gjør at dette atomet kan inngå i millioner av ulike molekyler?

Answer 5

Karbon har en egenskap som heter elektronparbinding. Alle atom ønsker helst å ha åtte elektron i det ytterste skallet, og karbon har bare fire. For å få til åtte elektroner kan karbonet binde seg sammen med andre atomer som også mangler elektron i det ytterste skallet for at det skal bli fullt. Det er dette som kalles elektronparbinding. Siden karbonatomet kan danne fire elektronparbindinger, kan det binde seg til andre atom på mange ulike måter. Det kan både binde seg til andre karbonatom og til andre typer atom.

Question 6

Nevn fire hovedgrupper av organiske stoffer.

Answer 6

Hydrokarboner, alkoholer, karbohydrater og organiske syrer.

Question 7

Hvilke grunnstoffer består hydrokarboner av?

Answer 7

Karbonatomer og hydrogenatomer.

Question 8

Hvor kan vi finne hydrokarboner i naturen?

Answer 8

Blant annet råolje og naturgass inneholder nesten bare hydrokarboner. Ulike typer plast inneholder også ulike hydrokarboner.

Question 9

Hvilke tre undergrupper deler vi hydrokarbonene inn i, og hva kjennetegner hver av dem?

Answer 9

Vi deler hydrokarbonene inn i tre grupper. Disse heter alkaner, alkener og alkyner. Hydrokarbonene blir delt inn etter hvilken type binding det er mellom karbonatomene i molekylene. Det kan enten være enkeltbindinger mellom karbonatomene, dobbeltbindinger mellom karbonatomene eller trippelbindinger mellom karbonatomene.

Question 10

Hvilket hydrokarbon blir det produsert mest av i verden, og hva blir det brukt til?

Answer 10

Eten er det hydrokarbonet det blir produsert mest av i verden, og det kan brukes som råstoff både for plast og mange andre kjemiske forbindelser.

Question 11

Hvordan kan vi framstille plast av naturgass? Nevn to plasttyper.

Answer 11

Vi kan framstille plast ved å varme alkaner opp under høyt trykk. Store alkanmolekyler blir brutt ned til mindre alkenmolekyler. Dette blir kalt krakking, og er en viktig prosess i plastindustrien. Av naturgassene etan, propan og butan kan vi ved krakking danne eten og propen. Av disse to alkenene kan vi lage plasttypene polyeten og polypropen.

Question 12

Hva er felles for alle alkoholer?

Answer 12

Felles for alle alkoholer er at de inneholder minst en OH-gruppe i molekylet. Alle alkoholer har navn som ender på -ol.

Question 13

Hva heter den alkoholen som fins i øl og vin?

Answer 13

Den heter etanol.

Question 14

Hva er navnet for den giftige alkoholen som tidligere ble kalt tresprit?

Answer 14

Den heter metanol.

Question 15

a) Nevn to alkoholer som har mer enn en OH-gruppe i hvert molekyl.

Answer 15

Disse alkoholene er etandiol (di betyr to) og propantriol (tri betyr tre).

Question 16

b) Hva kan disse to alkoholene brukes til?

Answer 16

Etandiol (kalles også glykol) er er en giftig væske som senker frysepunktet til vann, slik at vannet ikke blir til is selv om temperaturen er under 0C. En blanding av like deler vann og glykol fryser ikke før det er -35C.
Propantriol (kalles også glyserol eller glyserin) er en seig væske. Den er ikke giftig og den smaker søtt. Glyserol blir brukt i sukkertøy, såpe, hudkrem og medisiner.

Question 17

Hva er et annet navn for organiske syrer?

Answer 17

De kalles også karboksylsyrer.

Question 18

Hva er felles for alle organiske syrer?

Answer 18

Felles for alle organiske syrer er at de inneholder minst en karboksylgruppe -COOH.

Question 19

Skriv kjemisk formel for en karboksylgruppe.

Answer 19

Den kjemiske formelen er -COOH.

Question 20

Hva er grunnen til at alle organiske syrer er sure?

Answer 20

Organiske syrer er svake syrer, fordi bare noen få av syremolekylene gir fra seg hydrogen-ioner. Når de organiske syrene gir fra seg et hydrogen-ion, er det hydrogen-ionet i karboksylgruppa som blir avgitt.

Question 21

Skriv reaksjonslikningen for det som skjer når etansyre blandes med vann.

Answer 21

CH3COOH -> CH3COO-+H+

H++H2O -> H3O+

Question 22

Gi tre eksempler på organiske syrer.

Answer 22

Metansyre, Etansyre og Butansyre.

Question 23

Skriv kjemisk formel for en organisk syre.

Answer 23

Etansyre: CH3COOH

Question 24

Nevn to eksempler på fettsyrer.

Answer 24

Stearinsyre og Linolsyre.

Question 25

Hva vil det si at en fettsyre er mettet? Gi et eksempel.

Answer 25

At en fettsyre er mettet vil si at den bare har enkeltbindinger mellom C-atomene i karbonkjeden. Et eksempel på en mettet fettsyre er stearinsyre.

Question 26

Hva vil det si at en fettsyre er umettet? Gi et eksempel.

Answer 26

At en fettsyre er umettet vil si vil at den har en eller flere dobbeltbindinger mellom C-atomene i karbonkjeden. Et eksempel på en umettet fettsyre er linolensyre.
En umettet fettsyre som har dobbeltbinding mellom det tredje og fjerde karbonatomet fra venstre, kalles en omega-3-syre. Dersom den har flere dobbeltbindinger i tillegg, kalles den flerumettet.

Question 27

Hva er forskjellen på enumettete og flerumettete fettsyrer?

Answer 27

Enumettete fettsyrer har bare en dobbeltbinding mellom to av atomene. Flerumettete fettsyrer har flere dobbeltbindinger mellom atomene.

Question 28

Hvilke tre grunnstoffer består alle karbohydrater av?

Answer 28

Karbon-, hydrogen - og oksygenatomer.

Question 29

Hvilke tre undergrupper kan vi dele karbohydrater inn i?

Answer 29

Vi kan dele de inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider. Sakkarid betyr sukker, og mono betyr en, di betyr to og poly betyr mange. Monosakkaridene består av et sukkermolekyl, disakkaridene av to, og polysakkaridene har mange sukkermolekyler.

Question 30

Nevn to eksempler på karbohydrater fra hver av de tre undergruppene.

Answer 30

Monosakkarid: fruktose (fruktsukker) og glukose (druesukker). Disakkarid: sukrose (vanlig rørsukker) og laktose (melkesukker). Polysakkarid: stivelse og glykogen. Eksempel på stivelse: poteter, hvete, ris og mais.

Question 31

Hva bruker kroppen karbohydrater til?

Answer 31

Kroppen bruker blant annet karbohydrat som “drivstoff” for kroppen. Det betyr at de inneholder kjemisk energi.

Question 32

Hvilke polysakkarider kan fordøyes av oss mennesker?

Answer 32

Stivelse og glykogen.

Question 33

Hvilke polysakkarider er ufordøyelige for mennesker, men fordøyelige for drøvtyggende dyr?

Answer 33

Cellulose. For eksempel gress, halm og papir.

Question 34

Hva kan vi bruke olje og gass til?

Answer 34

Vi bruker olje til veldig mye forskjellig. Biler, båter og fly har motorer som drives av bensin, diesel eller andre drivstoffer laget av olje. Hus og store bygninger blir varmet opp ved å brenne olje eller gass. Plast, kosmetikk, medisiner og andre produkter blir også framstilt av olje.

Question 35

Hva er plankton?

Answer 35

Alger og smådyr som driver fritt med vannmassene i hav og innsjøer. Eksempel: encellede alger, små krepsdyr og larvene til større dyr.

Question 36

Hva betyr petroleum?

Answer 36

En fellesbetegnelse for olje og gass.

Question 37

Hvordan er petroleum blitt dannet?

Answer 37

Ved at plankton er blitt liggende under havbunnen og omdannet under høy temperatur og høyt trykk. Petroleum inneholder mye kjemisk energi.

Question 38

Hva ble petroleum brukt til i oldtiden?

Answer 38

Til veidekke og som tettemiddel mot vanninntrengning på tak og i båter.

Question 39

Når startet det vi ofte kaller oljealderen?

Answer 39

1860-årene da amerikanerne begynte å hente opp olje og gass i større mengder fra borehull i jorda.

Question 40

Hva kaller vi oljeleting og oljeproduksjon når det foregår til havs?

Answer 40

Offshorevirksomhet.

Question 41

Hva er en olje - og gassfelle?

Answer 41

Lommer i tett fjell som stenger olje og gass inne. Blir dannet ved at petroleum blir presset oppover gjennom porøse bergarter til de treffer på tettere bergarter som fungerer som et tak slik at petroleumen ikke kan komme seg videre oppover.

Question 42

Hva er seismikk (seismisk undersøkelse)?

Answer 42

En metode for å kartlegge geologiske strukturer under sjøbunnen ved hjelp av lydbølger. Slike undersøkelser er ikke helt problemfrie, for smellene kan forstyrre fisk og andre dyr i området.

Question 43

Hva er fraksjoner?

Answer 43

Ulike grupper av hydrokarboner som blir skilt fra hverandre under destillasjon av råolje.

Question 44

Hva skjer i et oljeraffineri?

Answer 44

I et oljeraffineri skjer en prosess kalt oljeraffinering eller oljeforedling. Det betyr at olja blir brent. Vi bruker en prosess som heter destillasjon for å få til dette. Råolja blir varmet opp så den fordamper, deretter blir dampen sakte avkjølt. Dermed er det mulig å skille hydrokarboner med forskjellige kokepunkter fra hverandre.

Question 45

Beskriv prosessen der ulike hydrokarboner blir skilt fra hverandre.

Answer 45

Råolja blir først varmet opp til 400 grader, så nesten all olja går over til gass (“oljedamp”). Gassblandingen blir ledet inn i bunnen av et destillasjonstårn. Temperaturen er høyest nederst i tårnet, slik at gassblandingen blir avkjølt etter hvert som den stiger i tårnet.
Når hydrokarbonene i gassblandingen får en temperatur som er lavere enn kokepunktet sitt, går de over i væskeform. Væsken samles opp og renner gjennom rør ut av tårnet. Men fordi noen av hydrokarbonene i råolja har nesten samme kokepunkt, klarer vi ikke å skille absolutt alle hydrokarbonene fra hverandre i denne prosessen. Vi får ut grupper av hydrokarboner, som vi kaller fraksjoner. Senere kan vi destillere (skille) hver enkelt fraksjon.
Øverst i tårnet kommer hydrokarbonene med lavest kokepunkt ut. Dette er en blanding av gasser, som er hydrokarboner med få karbonatomer i hvert molekyl. Lenger nedover er hydrokarbonene større og tyngre. Nederst finner vi hydrokarboner med mange karbonatomer i hvert molekyl. Dette er tunge fyringsoljer, smøreoljer og asfalt.